Hjelp! for høye krav til meg selv. Hva gjør jeg?

[AnonymDiskusjon]

God kveld.

Anonymous poster hash: 6e390...313

[Pliscin]

Skaff deg en meningsfull syssel.

[AnonymDiskusjon]

Oi, innlegget kom ikke med. 

 

Jeg starter på nytt

 

Jeg er en mann i 20-årene , snart ny utdannet. Jeg har for høye krav til meg selv, sier bekjente, venner familie og til å med fremmede. Jeg aner ikke hvor disse kravene kommer fra, men jeg skal alltid prestere best. Kravene har blitt såpass ille at de egentlig er umenneskelige. Jeg klarer heller ikke å skille kravene fra det som er realistisk oppnåelig, derfor får jeg stadig en opplevelse av å ikke mestre jobb og studie. Jeg vet at jeg kan mye, men når jeg ikke kan noe preger det selvtilliten min. 

 

Alle er fornøyd med å ha levert bachelor, for meg har prosessen vært helt jævlig. Jeg har levert, men jeg aner ikke hva jeg synes om arbeidet mitt, blitt helt blindt. Pga dette blir jeg stresset når andre prater eller så vidt nevner ordet bachelor oppgave. Siste månede har vært et reint helvete. 

 

Jeg har mange venner, mange som liker meg og jeg får stadig høre at jeg er så snill og flink. Selv ser jeg på meg selv som helt vanlig snill, noe som kanskje er greit da man ikke burde bli for høy på seg selv. Jeg har ikke noen stor tro på mine evner, og regner med det samsvarer med de høye kravene. 

 

I løpet av det siste året har tanker som " hvorfor liker folk meg så godt? "  og " hva ser egentlig andre i meg? hvorfor regner de meg som flink? " plaget meg. Jeg klarer ikke å se alle de gode posiitve sidene andre setter så pris på hos meg, og synes egentlig at de overvurderer meg som menneske.

Kanskje har jeg mistet grepet om hva egentlig et menneske er.? Jeg har ikke de høye kravene til andre, bare til meg selv. 

 

Jeg ser nå at dette problemet ikke går bort, det blir egentlig bare større. Hva kan jeg gjøre?

Anonymous poster hash: 6e390...313

[Carpe Dam]

Profesjonell hjelp

[Visum]

Du trenger virkelig profesjonell hjelp før det virkelig går galt!!!

[InfectedExo]

Herregud, svarene over meg gir et inntrykk av overdrivelse.

 

Det er nok normalt for noen i perioder å tenke slik, sette spørsmålstegn ved noe man kanskje ikke tenkte så mye på før. For noen kan dette også gå litt over styr, noe du gir inntrykk av her. Først og fremst, vil jeg bare si at du ikke trenger å vise deg for andre, du er perfekt som du er, og du setter dine egne grenser og mål. Det er viktig, selv om du har noe jeg vil si er tvangstanker, å aktivt tenke på om du gir deg selv oppnåelige mål. Det er absolutt en vanskelig sak, og har noe med psyken å gjøre. Derfor vil jeg anbefale deg å ta kontakt med fastlege, som kan henvise deg videre til en psykolog, slik at du kan dele tanker og problemene dine, med en fagkyndig.

 

Lykke til!

[Gaea]

Be om psykolog, det høres hensiktmessig ut for deg. Bodde i medisinkollektiv tidligere, og en av mannlige legestudentene der gikk til psykolog for å takle stress og høye krav til seg selv. Si ifra til legen, be om legetime og hold legen din oppdatert om hvordan du har det. Man trenger ikke å alvorlig syk før man ber om hjelp, det er veldig fin ting å være føre-var og forebygge psykisk sykdom. Psykomotorisk fysioterapi er også et godt tilbud. 

 

ABC-terapi er bra, i tillegg til bok som heter: "Tenk deg glad". Engelsk bok av en amerikansk psykiater, men finnes med norsk oversettelse. Veldig konkret og fin bok. Vet tittelen høres veldig klisjé ut, men den ER sykt bra, tittelen på boken er vel det eneste å utsette på den, hehe. Vet tittelen gir inntrykk av det kun snakk om kognitiv terapi i forhold  depresjon, men den går også på kognitive terapi i forhold til sinnemestring, angst (har appåtil et eget kapittel om dødsangst, veldig bra kapittel). Mange psykologer vil anbefale denne til sine pasienter. Jeg hadde den boken selv, og brukte den ofte i jobb når jeg skulle blant annet gi råd og utvikle informasjonshefter om angst- og depresjonsmestring eller holde kurs innen emnene. Det finnes skjemaer i boken og opplegg du kan følge for å endre et uhensiktmessig tankemønster. En svært konkret og praktisk bok. Det er absolutt ikke dyr heller, selv mener jeg at burde være en "must have" i alles hjem, som et fint oppslagsverk til de kapitler som er aktuelle  

[Gaea]

Herregud, svarene over meg gir et inntrykk av overdrivelse.

 

Det er nok normalt for noen i perioder å tenke slik, sette spørsmålstegn ved noe man kanskje ikke tenkte så mye på før. For noen kan dette også gå litt over styr, noe du gir inntrykk av her. Først og fremst, vil jeg bare si at du ikke trenger å vise deg for andre, du er perfekt som du er, og du setter dine egne grenser og mål. Det er viktig, selv om du har noe jeg vil si er tvangstanker, å aktivt tenke på om du gir deg selv oppnåelige mål. Det er absolutt en vanskelig sak, og har noe med psyken å gjøre. Derfor vil jeg anbefale deg å ta kontakt med fastlege, som kan henvise deg videre til en psykolog, slik at du kan dele tanker og problemene dine, med en fagkyndig.

 

Lykke til!

Signerer her. Jeg ville ikke vært alvorlig bekymret, heller bare før-var 

[Gaea]

Skaff deg en meningsfull syssel.

Ikke så dumt råd det, heller. Spesielt om man greier å fokusere på selve aktiviteten enn prestasjonene i seg selv. Gjelder å finne de aktivitetene som setter en i litt flow tilstand, at man glemmer tid og sted, nesten. For meg selv er disse aktivitetene å gå tur i nærmarka, det er føde for min sjel, så det anbefaler jeg til TS om vedkommende har interesse for det.  Det er fint å reflektere, men blir det mye grubling trenger man litt pause fra grublingen, og en meningsfyll syssel kan gi en denne gode pausen. 

[Pliscin]

 

Skaff deg en meningsfull syssel.

Ikke så dumt råd det, heller. Spesielt om man greier å fokusere på selve aktiviteten enn prestasjonene i seg selv. Gjelder å finne de aktivitetene som setter en i litt flow tilstand, at man glemmer tid og sted, nesten. For meg selv er disse aktivitetene å gå tur i nærmarka, det er føde for min sjel, så det anbefaler jeg til TS om vedkommende har interesse for det.  Det er fint å reflektere, men blir det mye grubling trenger man litt pause fra grublingen, og en meningsfyll syssel kan gi en denne gode pausen. 

 

Jeg tror at jo mer man tenker på at man ikke er god nok og har tvil til seg selv, jo værre blir det. Det ligger og murrer i bevisstheten og i bakhodet hele tiden. Man kan rett og slett ikke tenke seg til at man ikke skal tenke på det, men man må få inn andre tanker som overstyrer disse tankene i stedet. Om man blir helt oppslukt i noe som du sier, så rettes fokuset mot det man holder på med, og slik slipper man disse tankene. Det er jo i grunn egoistiske tanker, og de kommer som regel når man har tid til å sitte og tenke og stille spørsmål ved seg selv. Det kan komme av kritikk mot en selv også, eller av manglende bekreftelse, men da må man bare bli mer trygg på sin sak, og lene seg på den, heller enn å tvile på at personen bak ikke er god nok. En hver person er representert i form av sine handlinger i bevisstheten til andre, så tenk på handlingene fremfor å tenke på personen bak, det er høyst usannsynlig at folk vil kritisere deg for egoet ditt, så lenge handlingene er gode. Et ad-hominem angrep er det lett å bli vippet av pinnen av, men personer som begår slike er det bare å forkaste fra livet ditt.