Være sosial

[AnonymDiskusjon]

Hvorfor er det noen som får ha det hyggelig sammen med andre, og noen som ikke får det? Jeg er ensom.

 

Anonymous poster hash: 5b866...32e

[AnonymDiskusjon]

Skulle tro det gikk an å få terapi. Men det er forbeholdt de med sosiale ferdigheter. Det er rart.

 

Anonymous poster hash: 5b866...32e

[Tåkefyrste]

Noen ganger må man utenfor sin komfortsone for å få ting til å skje. Gjør noe du aldri trodde du skulle gjort, som f.eks å melde deg på noe der du må være sosial.

[tigerdyr]

Skulle tro det gikk an å få terapi. Men det er forbeholdt de med sosiale ferdigheter. Det er rart.

 

Hvorfor er det rart?  I mine øyne er det de det er noe galt med :-)

[AnonymDiskusjon]

Noen ganger må man utenfor sin komfortsone for å få ting til å skje. Gjør noe du aldri trodde du skulle gjort, som f.eks å melde deg på noe der du må være sosial.

Hva er vitsen? Når ingen uansett vil ha noe med en å gjøre. Skrives mye om å utfordre angsten og det der, men det virker da som at fremmede liksom sitter og venter på en. Blir som med tidligere straffedømte regner jeg med. Ran, narkotika, vold.

 

Anonymous poster hash: 5b866...32e

[Tåkefyrste]

Nei med en slik holdning så er det ikke stort noen kan hjelpe deg med.

[AnonymDiskusjon]

Nei med en slik holdning så er det ikke stort noen kan hjelpe deg med.

Det er fakta.

 

Anonymous poster hash: 5b866...32e

[Gjest Slettet-g1MbxCW2]

Så leit å høre at du er ensom. Det er dessverre mer vanlig enn mange tror. Det er et samfunnsproblem, som heldigvis nå kommer mer fram i lyset, og er mindre skam- og tabu belagt.

 

Jeg tenker noe handler om tilfeldigheter. Som hvilket miljø du har havnet i. Da tenker eg på familie, nærmiljø, jobb/skole.

Hvilke mennesker som sammen skaper dynamikken og former de ulike miljøene og kulturene, hvilke mennesker som får høy status og i stor grad påvirker hvem og hva som er "inn" og "ut".

 

Hver og en av oss er med å påvirke de ulike miljøene vi er en del av, enten vi vil eller ikke. Vi kan ikke kontrollere de andre, det eneste vi kan styre, er hvordan vi velger å forholde oss til omgivelsene våre. (Jeg påstår ikke at det nødvendigvis er lett å se at vi alltid har et valg, og at vi selv har ansvar for livet vårt).

 

Å bli utestengt fra det gode selskap, ekskludert eller ignorert, er vondt for alle mennesker, da dette instinktivt handler om å overleve.

 

Jeg tenker det kan være nyttig for deg å bli klar over hvordan du velger å forholde deg til det at du blir utestengt.

Velger du å tro på at det er de som har definisjonsmakten på om du er god nok eller ikke?

Velger du å bli "værende" i miljø hvor du ikke får eller finner din plass, eller oppsøker du andre miljøer og mennesker som ser deg og respekterer deg som du er?

Velger du å bli et offer eller kan du finne kraft til å skape deg det livet du ønsker?

 

Det er tøft, det du står i! Det kreves mot og styrke til å ikke tro på de som ikke liker deg, eller som du tenker ikke liker deg (for det er også en mulighet her, at du tillegger andre tanker og følelser som de ikke har).

Eg vil oppfordre deg til å søke støtte, hos mennesker som du kan være deg selv med og som du stoler på.

Med nok støtte har eg tro på at vi kan flytte fjell.

Ingen av oss skal måtte stå alene.

 

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til med å finne dine folk.

[AnonymDiskusjon]

Takk. Men jeg får ikke til det sosiale. Og samfunnet er imot meg da de tror jeg er slem, eller andre negative ting. Jeg har ingenting å prate med andre om heller. Jeg ser ingen løsning, på noe. Får bare prøve å gjøre dagene best mulig.

 

Anonymous poster hash: 5b866...32e