Rapport: Aircondition blir en av de store energisynderne

[Redaksjonen.]

Strømforbruket tredobles fram mot 2050, sier anslaget.

Rapport: Aircondition blir en av de store energisynderne

[Simen1]

1. I tempererte land (behov for oppvarming om vinteren og nedkjøling om sommeren) bør varmen tas vare på i et bergvarmelager slik at varmen som fjernes fra bygget om sommeren i hvert fall delvis kommer til nytte om vinteren.

 

2. I permanent varme land (ikke behov for oppvarming) er løsningen å isolere husene bedre. I land som har stor ubalanse mellom varmebehov om vinteren og kjølebehov om sommeren bør man også isolere byggene bedre.

[Gjest Slettet+5132]

Har man gjort noen studie på hvor mye oppvarming det gir utendørs å ha en storby full av klimaanlegg? Altså si du essensielt har en betongjungel med kun skyskrapere, og "naturlig" temperatur er si 35 grader Celsius, hvor stor er da temperaturøkningen, i beste fall (forutsatt at klimaanleggene er 100% effektive), hvis det inne i bygningene skal være 21 grader Celsius? Jeg tenker nå ikke i første omgang på klimaenderinger som følge av CO2-utslipp, kun oppvarming fra den varmen som blir fjernet fra innsiden av byggene.

 

Det har vel blitt gjort litt studier på hva bygningmasser i seg selv utgjør,men kun klimaanlegg?

 

(du får åpenbart i beste fall et volum av luft med energi lik temperaturdifferasen utendørs, spørsmålet er da hvor stor effekt gir det på området rundt, for det blir blandet med luften utendørs som er kaldere.)

 

EDIT: For paris anslår forskerne rundt 0.5 grader, og opptil 2 grader ved full effekt ( https://rmets.onlinelibrary.wiley.com/doi/pdf/10.1002/joc.3415 https://www.nasa.gov/pdf/505252main_demunck.pdf ), dog effekten blir større om natten. Liknende beregninger er gjort for Phoenix https://www.popsci.com/ask-us-anything-does-using-ac-make-it-hotter-outside

Endret 16. mai 2018 av Slettet+5132

[Inge K]

Har man gjort noen studie på hvor mye oppvarming det gir utendørs å ha en storby full av klimaanlegg? Altså si du essensielt har en betongjungel med kun skyskrapere, og "naturlig" temperatur er si 35 grader Celsius, hvor stor er da temperaturøkningen, i beste fall (forutsatt at klimaanleggene er 100% effektive), hvis det inne i bygningene skal være 21 grader Celsius? Jeg tenker nå ikke i første omgang på klimaenderinger som følge av CO2-utslipp, kun oppvarming fra den varmen som blir fjernet fra innsiden av byggene.

 

Det har vel blitt gjort litt studier på hva bygningmasser i seg selv utgjør,men kun klimaanlegg?

 

(du får åpenbart i beste fall et volum av luft med energi lik temperaturdifferasen utendørs, spørsmålet er da hvor stor effekt gir det på området rundt, for det blir blandet med luften utendørs som er kaldere.)

 

EDIT: For paris anslår forskerne rundt 0.5 grader, og opptil 2 grader ved full effekt ( https://rmets.onlinelibrary.wiley.com/doi/pdf/10.1002/joc.3415 https://www.nasa.gov/pdf/505252main_demunck.pdf ), dog effekten blir større om natten. Liknende beregninger er gjort for Phoenix https://www.popsci.com/ask-us-anything-does-using-ac-make-it-hotter-outside

 

Det kort svaret er: helt ubetydelig

 

Om man tar energien fra all fossilt brensel som er brent og vil brennes er det fremdeles helt ubetydelig. Klimagassene påvirkning på temperaturen er mye større en energien som ble omdannet ved forbrenning.

[OlaML]

Høres ut som en flott jobb for solceller.

[N8591NB4]

«Synder»??... nå må vi slutte å sette strøm og nettselskapene forrest. Det er da flott at folk får kjølt ned boligene sine? Dessuten så passer kjøling og utbredelse av solceller som hånd i hanske som Ola Leier også påpeker.. Lokal produksjon og lokalt forbruk på samme tid..

 

Enig med Simen1 kan være fornuftig å se på hvordan man lager energieffektive strukturelle systemer for varme og kjøling. At man transporterer det ut av byen /lagrer det på en fornuftig måte... kansje ett fornuftigere bruk av fjernvarmenettverket? Sirkulasjon av fornybar energi fra brønner og luft vann VP istedenfor forbrenningsbasert oppvarming med massive utslipp til luft...

[Simen1]

<..>

Varmen som fjernes fra byggene og varmer opp utelufta lekker inn gjennom vegger/vinduer osv. Klimaanleggene bare opprettholder en temperaturdifferanse som gjør at varmen sirkulerer fra inne til ute og inn igjen. Aggregatene er selvsagt ikke 100% effektive og det er denne energien som blir tilført byen utenfra. Du kan altså regne med at all elkraft inn til byen omdannes til varme. Elkraften må produseres et eller annet sted og i mange tilfeller (globalt) involverer det CO2-utslipp med betydelig større global oppvarmingseffekt.

 

Jeg regnet en gang på det motsatte, hvor mye man varmer opp utelufta i et eneboligstrøk der alle har varmepumper og resultatet ble neglisjerbart. Erfaringsmessig vet jeg at varmepumper som har utedel som byggeier finner på å bygge inne for eksempel under veranda eller når han bygger igjen carporten så blir det innebygde området et kjølerom, men så lenge det står åpent er det neglisjerbar temperaturforskjell fra nært pumpa til et stykke unna.

[Simen1]

Enig med Simen1 kan være fornuftig å se på hvordan man lager energieffektive strukturelle systemer for varme og kjøling. At man transporterer det ut av byen /lagrer det på en fornuftig måte... kansje ett fornuftigere bruk av fjernvarmenettverket? Sirkulasjon av fornybar energi fra brønner og luft vann VP istedenfor forbrenningsbasert oppvarming med massive utslipp til luft...

Fjernvarmenettet er ikke spesielt godt egnet for å ta unna overskuddsvarme siden driftstemperaturen er for høy. Det fordyrer varmepumper veldig og reduserer virkningsgraden. Man kan jo også spørre seg hvorfor varmen skal transporteres over lange avstander. De fleste har et flott lokalt varmelagringsmedie under bygget sitt. Men akkurat som med bankkontoen, man bør sørge for å ha god balanse mellom hva man setter inn og hva man tar ut.

[trikola]

Varmen som fjernes fra byggene og varmer opp utelufta lekker inn gjennom vegger/vinduer osv.

 

Varm luft stiger opp

[N8591NB4]

 

Enig med Simen1 kan være fornuftig å se på hvordan man lager energieffektive strukturelle systemer for varme og kjøling. At man transporterer det ut av byen /lagrer det på en fornuftig måte... kansje ett fornuftigere bruk av fjernvarmenettverket? Sirkulasjon av fornybar energi fra brønner og luft vann VP istedenfor forbrenningsbasert oppvarming med massive utslipp til luft...

Fjernvarmenettet er ikke spesielt godt egnet for å ta unna overskuddsvarme siden driftstemperaturen er for høy. Det fordyrer varmepumper veldig og reduserer virkningsgraden. Man kan jo også spørre seg hvorfor varmen skal transporteres over lange avstander. De fleste har et flott lokalt varmelagringsmedie under bygget sitt. Men akkurat som med bankkontoen, man bør sørge for å ha god balanse mellom hva man setter inn og hva man tar ut.

Det er nettopp denne innlåsingen mot forbrenningsbasert varme vi må bort fra. Senker man temperaturen i fjernvarmekreteen inviterer man til å kunner sirkulerere overskuddsvarme fra kjøpesenter og energibrønnparker. At dette ikke gjøres er fordi man vil tvinge abonnenter til fjernvarmen å kjøpe all energi fra dem. Pliktig anleggsbidrag tvinger private og næringsnybygg bort fra miljøvennlige og utslippsfrie energibrønner med billig energi (som også er billige å etablere i en allerede dyp byggegrop), til forurensende fjernvarme med massive utslipp til luft. En skikkelig bremsekloss for miljøvennlig storbyutvikling.

 

De høye prisøkningene på renovasjonsavgiften i Oslo er svar på de siste årene med billig strøm, iom at fjernvarme er pliktig til å ligge omtrent likt med strømpriser, har kommunen vært nødt til å ta igjen tapte inntekter fra fjernvarmen på renovasjonsavgiften. Trist at kommuneøkonomien er blitt avhengig av å forurense lufta i byen.

 

Fjenvarmermens viktigste bud:

«Du skal ikke ha andre energikilder enn fra oss»

 

Brobekk (nå Haraldrud) fjernvarmesentral har søppelforbrenning som kun 10% av effekten. Årsaken til at det ble anlagt forbrenningsbasert fjenvarme var forbud mot deponering av søppel, og søppelfyllinga på Grønnmo ble derfor stengt.

 

Med kun 10 % av effekt fra søppelforbrenning er formålet og tillatelsen til forurensende forbrenning midt i byens dalbunn fullstendig satt til side og overdreven utbygging av fjernvarme ødelegger for miljøvennlige og mye mer lønnsomme energibrønner. Det er en skandale egentlig.

 

Nå er Hafslund fjernvarme solgt til Fortum, så nå er stafettpinnen sendt over til et Finsk energifirma som skal profittere på å rævkjøre luftkvaliteten i byen.

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Fortum

Endret 16. mai 2018 av N8591NB4

[kremt]

 

Enig med Simen1 kan være fornuftig å se på hvordan man lager energieffektive strukturelle systemer for varme og kjøling. At man transporterer det ut av byen /lagrer det på en fornuftig måte... kansje ett fornuftigere bruk av fjernvarmenettverket? Sirkulasjon av fornybar energi fra brønner og luft vann VP istedenfor forbrenningsbasert oppvarming med massive utslipp til luft...

Fjernvarmenettet er ikke spesielt godt egnet for å ta unna overskuddsvarme siden driftstemperaturen er for høy. Det fordyrer varmepumper veldig og reduserer virkningsgraden. Man kan jo også spørre seg hvorfor varmen skal transporteres over lange avstander. De fleste har et flott lokalt varmelagringsmedie under bygget sitt. Men akkurat som med bankkontoen, man bør sørge for å ha god balanse mellom hva man setter inn og hva man tar ut.

 

Tvungen innlegging av fjernvarme i nye boligbygg er omtrent utelukkende en uting. Man får et monopol på salg av varme i statlig regi, der beboerne heller kunne hatt et eget privat varme/kjøleanlegg med borehull og VP vann/vann med virkningsgrad på ca 3 kw ut ved 1 kw inn, hele året rundt. Jeg har selv sett de enorme grave og sveise jobbene for å få lagt inn denne fjernvarmen, og jeg vet at dette er det beboerne som betaler hver eneste krone av. Det kan nesten garanteres at denne prisen er høyere enn det koster å få et lokalt varmeanlegg. Og derfra er det bare vinn/vinn for hver kilowatt med varme som brukes. Nå er det bare vinn/vinn for Statkraft i de fleste tilfeller.

[Simen1]

 

Varmen som fjernes fra byggene og varmer opp utelufta lekker inn gjennom vegger/vinduer osv.

 

Varm luft stiger opp

 

Ja, men det er innlekkasje av varme som er hovedårsaken til at bygg uten AC blir gradvis varmere. Hadde alle yttervegger/tak hatt teoretisk perfekt isolasjon, ville AC-behovet vært mye lavere.

 

Det blir det samme som et kjøleskap. Hvis kompressoren trekker ut i gjennomsnitt 30 watt varme fra innsiden så lekker det også inn i gjennomsnitt 30 watt varme gjennom ytterskallet på kjøleskapet. Blri det plutselig kjøligere i rommet den står i så synker lekkasjen, la oss si til 15 watt. Da vil også termostaten inni kjøleskapet regulere ned kompressorens gangtid slik at den trekker i gjennomsnitt 15 watt ut.

[Simen1]

Enig med Simen1 kan være fornuftig å se på hvordan man lager energieffektive strukturelle systemer for varme og kjøling. At man transporterer det ut av byen /lagrer det på en fornuftig måte... kansje ett fornuftigere bruk av fjernvarmenettverket? Sirkulasjon av fornybar energi fra brønner og luft vann VP istedenfor forbrenningsbasert oppvarming med massive utslipp til luft...

Fjernvarmenettet er ikke spesielt godt egnet for å ta unna overskuddsvarme siden driftstemperaturen er for høy. Det fordyrer varmepumper veldig og reduserer virkningsgraden. Man kan jo også spørre seg hvorfor varmen skal transporteres over lange avstander. De fleste har et flott lokalt varmelagringsmedie under bygget sitt. Men akkurat som med bankkontoen, man bør sørge for å ha god balanse mellom hva man setter inn og hva man tar ut.

Tvungen innlegging av fjernvarme i nye boligbygg er omtrent utelukkende en uting. Man får et monopol på salg av varme i statlig regi, der beboerne heller kunne hatt et eget privat varme/kjøleanlegg med borehull og VP vann/vann med virkningsgrad på ca 3 kw ut ved 1 kw inn, hele året rundt. Jeg har selv sett de enorme grave og sveise jobbene for å få lagt inn denne fjernvarmen, og jeg vet at dette er det beboerne som betaler hver eneste krone av. Det kan nesten garanteres at denne prisen er høyere enn det koster å få et lokalt varmeanlegg. Og derfra er det bare vinn/vinn for hver kilowatt med varme som brukes. Nå er det bare vinn/vinn for Statkraft i de fleste tilfeller.

Noen leser ikke lengre enn overskriften "tilkoblingsplikt", og det ordet understrekes og selges inn med store fonter av fjernvarmeutbyggeren. Men "plikten" er ikke uten fritak. Det krever riktignok at man leser lengre enn salgsbrosjyren fra fjernvarmeselskapet og sender inn en søknad, men så lenge man har en bedre løsning skal det ikke være spesielt vanskelig å få fritak. Hva som regnes som bedre løsning er også lett å finne ut av.

 

Fritakene satt dessverre langt inne en periode når forskriftene var strengere. Mellom TEK10 og TEK14 om jeg husker rett. Avfallselskapene, rørleggerbransjen og graveentreprenørene lobbyet voldsomt for tilkoblingsplikt før denne perioden og lobbyet mye også for å beholde den, men fornuften seiret til slutt.

Endret 16. mai 2018 av Simen1

[kremt]

Utbyggere og entreprenører sitter på store midler og mye makt, de kan lett overkjøre nesten hvem som helst. Det er her pengene og marginene ligger, de stakkarene som kommer på plassen og faktisk gjør jobben sitter ikke igjen med stort, da alt er planlagt og ribbet inn til miinste skrue, alt som ikke er totalt nødvendig blir tatt bort for å spare så de kan sitte igjen med store overskudd og betale sine utbytter.

For å si det sånn, hadde det ikke vært lønnsomt å bygge boligblokker så  hadde det ikke kommet opp en eneste en, det bygges ikke fordi de skal være snille. Det bygges billig og enkelt så utbygger kan tjene mest mulig, og etter 5 år sitter kjøperne igjen med noe av tvilsom kvalitet både bo og konstruksjonsmessig. Reklamasjoner drar ut i det lengste og bedriftene finner på de rareste unnskyldninger for å unnslippe ansvar. Jeg ser ofte de mange tvilsomme løsningene og snarveiene som taes for å spare tid og penger, og tenker, stakkars de folkene som har betalt 5-6 millioner for dette, noen klatter betong, en pakke gipsplater og 3 bøtter maling. Huff og huff, jeg antar det er en grunn til at folk kjøper eget hus, da får man det som man vil på egen hånd og kan gjøre akkurat det man vil uten å involvere andre på noe som helst måte.

[Jan Kjetil Andersen]

Har man gjort noen studie på hvor mye oppvarming det gir utendørs å ha en storby full av klimaanlegg? Altså si du essensielt har en betongjungel med kun skyskrapere, og "naturlig" temperatur er si 35 grader Celsius, hvor stor er da temperaturøkningen, i beste fall (forutsatt at klimaanleggene er 100% effektive), hvis det inne i bygningene skal være 21 grader Celsius? Jeg tenker nå ikke i første omgang på klimaenderinger som følge av CO2-utslipp, kun oppvarming fra den varmen som blir fjernet fra innsiden av byggene.

 

Det har vel blitt gjort litt studier på hva bygningmasser i seg selv utgjør,men kun klimaanlegg?

 

(du får åpenbart i beste fall et volum av luft med energi lik temperaturdifferasen utendørs, spørsmålet er da hvor stor effekt gir det på området rundt, for det blir blandet med luften utendørs som er kaldere.)

 

Såkalte "urban heat islands" eller varmeøyer er et velkjent fenomen. Det er byområder med betydelig høyere temperatur enn omgivelsene på grunn av at energibruken i byområdet hever lufttemperaturen for hele området.

 

Det spiller ingen rolle om engrien benyttes til aicondition eller andre formål, det er kun total forbrukt energi som teller.

[Matthias Kolberg]

Ordet «aircondition» gir ikke mening her, og finnes ikke i noen norsk ordbok. Hvordan kan «lufttilstand» være en energisynder? Det må hete «airconditioning» som man sier på engelsk, altså prosessen å endre lufttilstanden, eller det helt kurante norske ordet «klimaanlegg».

[G]

1. I tempererte land (behov for oppvarming om vinteren og nedkjøling om sommeren) bør varmen tas vare på i et bergvarmelager slik at varmen som fjernes fra bygget om sommeren i hvert fall delvis kommer til nytte om vinteren.

 

2. I permanent varme land (ikke behov for oppvarming) er løsningen å isolere husene bedre. I land som har stor ubalanse mellom varmebehov om vinteren og kjølebehov om sommeren bør man også isolere byggene bedre.

 

Du kan klare det passivt også på andre vis. Oldtids-folket i Shibam klarte det i varmen fra Yemen, ved å bygge ganske høye byggninger av leire:

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Shibam

 

 

 

Her er nok et gammelt system, kan kanskje kalle det litt mer aktivt, selv om energiregnestykket tilhører den passive typen?

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Qanat

 

Bruken:

https://en.wikipedia.org/wiki/Qanat#Applications_of_qanats

Endret 21. mai 2018 av G

[Simen1]

Genialt system. Helt klart en mulighet noen steder.