Frustert og usikker

[AnonymDiskusjon]

Må bare få ut litt frustrasjon... Jeg har blitt voldtatt, og tror jeg har " gått forbi det", men veldig oppmerksomhet syk.. Blir fortalt at det er normalt, men ville trodd at reaksjonen var mer å "gjemme meg".. 

Anonymous poster hash: 81f5d...5a3

Anonymous poster hash: 6fe60...508

[Buckzie]

Fra Helsetelefonen.no:

 

"Det er veldig viktig å få råd og veiledning etter en voldtekt. Kontakt voldtekstmottaket nærmest deg. For en oversikt, se www.dixi.no eller ring DIXI Ressurssenter på telefon 22 44 40 50."

 

Du kan også f.eks ringe Mental Helses Hjelpetelefon på 116 123 (det er gratis).

 

-B

Endret 17. mai 2018 av Buckzie

[Smultring77]

Jeg tenker dette er veldig vanskelig for oss å svare på om ikke det kommer noen i samme situasjon på banen. Jeg ville tatt rådet over her, og ringt ( gjerne anonym ) et av numrene, for å starte en dialog. 

 

Du kan også snakke med fastlegen, som kan henvise deg videre til noen andre å snakke med. 

 

Lykke til. 

 

Ps alle mennesker reagerer forskjellig. Uansett hvordan du reagerer, så er ikke det mindre feil eller rett enn noe annet.

Endret 21. mai 2018 av Smultring77

[Gjest Slettet-lYlo5C]

Jeg har hørt om flere som har blitt veldig oppmerksomhetssyke og overseksuelle etter voldtekt. Du er nok helt normal. Råder deg alikevel å snakke med noen om det! Håper det går bedre med deg etterhvert<3

[Aiven]

Støtter de andre her.

 

Diskusjon.no har blitt mer rimelig, deilig å ikke ha noen å være sur på for dårlige råd.

[Korben]

 

Må bare få ut litt frustrasjon... Jeg har blitt voldtatt, og tror jeg har " gått forbi det", men veldig oppmerksomhet syk.. Blir fortalt at det er normalt, men ville trodd at reaksjonen var mer å "gjemme meg".. 

Er du kvinne eller mann?

De fleste får selvsagt reaksjoner og problemer i ettertid da det vekker masse følelser og tanker for den som blir utsatt for noe så brutalt.

Du sier du har 'gått forbi,' hva mener du med det? Mulig jeg tar feil men slike ting går man ikke bare forbi, det må bearbeides på en eller annen måte. Gjør det gjerne med en profesjonell psykolog eller psykiater men noen får også god hjelp fra venner eller andre som kan litt om slikt og som kan være der for deg hele tiden, det kan jo ikke de profesjonelle.

Jeg kjenner faktisk flere som har opplevd omtrent som deg og jeg har vært der for de i flere år hvor vi har jobbet med dette og bearbeidet det på den rette måten for den det gjelder. Det som fungerer for den ene fungerer neppe for den andre så det må tilrettelegges for hver enkelt og bearbeides ut i fra hvordan vedkommende takler og klarer å gjøre det som skal til. Tidsmessig kan det også være veldig forskjellig men målet er alltid det samme, nemlig det å akseptere at en må leve med det og gjøre det så ufarlig som mulig å leve livet som en lykkelig person som er verdt minst like mye som alle andre!.

For uansett hvor mye en prøver så vil det å bare glemme det som har skjedd aldri fungere! De fleste finner bare måter å overleve på, gå videre og leve livet så godt de kan, men det vil i de aller fleste tilfellene være måter/rutiner/tankesett med utspring i en sjokktilstand hvor kroppen er i overlevelses modus, det å holde hodet over vannet og ikke synke. Så lærer man seg å flyte litt høyere i vannet etter hvert og få kontroll å både bølger og stille vann og slik fortsetter det og blir en måte å ta steg for steg videre. Men det blir totalt feil og kun en redningsvest. Det må bli en båt og så får den motor og så finne rett kurs og så komme seg til land før en kan begynne å se lys i tunellen.

 

Dette var billedlig sett og det jeg mener er at en må åpne seg og bearbeide alt på et følelsesmessig plan slik at en føler alt riktig ut i fra valg en selv har tatt for hvordan du ønsker å komme ut av en slik hendelse og leve MED det som har skjedd på dine premisser.

Du må komme ut av den tilstanden jeg føler du er i nå, at du er usikker på deg selv og hvem du er. Det er vanlig å føle seg liten, skyldig, skitten, mindre verdt og ikke god nok for noen av de rundt seg osv. En slik tilstand fører ofte med seg et søk for å finne ett eller annet, hva som helst bare det får en til å føle seg mer verdt, at noen ser deg og trenger deg, at du gjør en forskjell. Slike søk fører nesten alltid til valg man ikke ville gjort ellers og som man angrer på i ettertid. De gir nesten ingen eller kanskje bare kortvarig følelse av noe godt og ikke verdt det i det hele tatt. Det er da man må ta tak og gjøre riktige valg, bearbeide og gå dypt i seg selv og helst med en man stoler på som kan støtte dag og natt. En VENN!

 

Men det krever en god del av deg selv og det er veldig tøft å vondt, men verdt det når det er gjort, det kan jeg love deg. Men det er alt for mye å komme inn på mer detaljer her nå, jeg har sagt mer enn nok og kanskje mye mer enn hva du egentlig ville ha som svar, hva vet jeg? Men jeg ville bare gi et vink om at det er mulig, håper du har noen som kan hjelpe deg og støtte deg 24/7 for det kan trengs om du gjør det riktig.

Men nå skal ikke jeg mase mer.

 

Håper du får den hjelp du trenger hvis du har behov for det, noe jeg synes å tolke at du har. Da må du (og en venn?) og finne din måte å 'vinne' på.

 

Du må selvsagt bare spørre om du lurer på noe, jeg svarer så godt jeg kan.

 

Lykke til!

[Aiven]

 

 

Må bare få ut litt frustrasjon... Jeg har blitt voldtatt, og tror jeg har " gått forbi det", men veldig oppmerksomhet syk.. Blir fortalt at det er normalt, men ville trodd at reaksjonen var mer å "gjemme meg".. 

Er du kvinne eller mann?

De fleste får selvsagt reaksjoner og problemer i ettertid da det vekker masse følelser og tanker for den som blir utsatt for noe så brutalt.

Du sier du har 'gått forbi,' hva mener du med det? Mulig jeg tar feil men slike ting går man ikke bare forbi, det må bearbeides på en eller annen måte. Gjør det gjerne med en profesjonell psykolog eller psykiater men noen får også god hjelp fra venner eller andre som kan litt om slikt og som kan være der for deg hele tiden, det kan jo ikke de profesjonelle.

Jeg kjenner faktisk flere som har opplevd omtrent som deg og jeg har vært der for de i flere år hvor vi har jobbet med dette og bearbeidet det på den rette måten for den det gjelder. Det som fungerer for den ene fungerer neppe for den andre så det må tilrettelegges for hver enkelt og bearbeides ut i fra hvordan vedkommende takler og klarer å gjøre det som skal til. Tidsmessig kan det også være veldig forskjellig men målet er alltid det samme, nemlig det å akseptere at en må leve med det og gjøre det så ufarlig som mulig å leve livet som en lykkelig person som er verdt minst like mye som alle andre!.

For uansett hvor mye en prøver så vil det å bare glemme det som har skjedd aldri fungere! De fleste finner bare måter å overleve på, gå videre og leve livet så godt de kan, men det vil i de aller fleste tilfellene være måter/rutiner/tankesett med utspring i en sjokktilstand hvor kroppen er i overlevelses modus, det å holde hodet over vannet og ikke synke. Så lærer man seg å flyte litt høyere i vannet etter hvert og få kontroll å både bølger og stille vann og slik fortsetter det og blir en måte å ta steg for steg videre. Men det blir totalt feil og kun en redningsvest. Det må bli en båt og så får den motor og så finne rett kurs og så komme seg til land før en kan begynne å se lys i tunellen.

 

Dette var billedlig sett og det jeg mener er at en må åpne seg og bearbeide alt på et følelsesmessig plan slik at en føler alt riktig ut i fra valg en selv har tatt for hvordan du ønsker å komme ut av en slik hendelse og leve MED det som har skjedd på dine premisser.

Du må komme ut av den tilstanden jeg føler du er i nå, at du er usikker på deg selv og hvem du er. Det er vanlig å føle seg liten, skyldig, skitten, mindre verdt og ikke god nok for noen av de rundt seg osv. En slik tilstand fører ofte med seg et søk for å finne ett eller annet, hva som helst bare det får en til å føle seg mer verdt, at noen ser deg og trenger deg, at du gjør en forskjell. Slike søk fører nesten alltid til valg man ikke ville gjort ellers og som man angrer på i ettertid. De gir nesten ingen eller kanskje bare kortvarig følelse av noe godt og ikke verdt det i det hele tatt. Det er da man må ta tak og gjøre riktige valg, bearbeide og gå dypt i seg selv og helst med en man stoler på som kan støtte dag og natt. En VENN!

 

Men det krever en god del av deg selv og det er veldig tøft å vondt, men verdt det når det er gjort, det kan jeg love deg. Men det er alt for mye å komme inn på mer detaljer her nå, jeg har sagt mer enn nok og kanskje mye mer enn hva du egentlig ville ha som svar, hva vet jeg? Men jeg ville bare gi et vink om at det er mulig, håper du har noen som kan hjelpe deg og støtte deg 24/7 for det kan trengs om du gjør det riktig.

Men nå skal ikke jeg mase mer.

 

Håper du får den hjelp du trenger hvis du har behov for det, noe jeg synes å tolke at du har. Da må du (og en venn?) og finne din måte å 'vinne' på.

 

Du må selvsagt bare spørre om du lurer på noe, jeg svarer så godt jeg kan.

 

Lykke til!

 

 

Vil absolutt advare mot å ta kontakt med han her. Han spør ikke for din skyld, men pga egne psykiske problemer. 

Endret 23. juni 2018 av Aiven

[Smultring77]

Ringte en bjelle er eller annet sted i periferien ...

[Korben]

Vil absolutt advare mot å ta kontakt med han her. Han spør ikke for din skyld, men pga egne psykiske problemer. 

Å? Er det en kjent gjenganger eller noe slikt? Men jeg lar det ligge heretter jeg da