Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Hvor mye er for mye?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Jeg vet jo at jeg kan snu det når jeg vil, men jeg er ikke interessert i å gjøre det før om en stund (kanskje til høsten).

Sommeren er jo tiden for å drikke øl. Det smaker godt, og følelsen av å være brisen trumfer som sagt det å sitte å være klin edru og være trist.

 

 

Anonymous poster hash: ccc93...f24

 

 

 

Røde flagg og alarmklokker anmass.

 

Dette må du ta tak i nå før du virkelig detter utfor.

Lenke til kommentar

 

Jeg vet jo at jeg kan snu det når jeg vil, men jeg er ikke interessert i å gjøre det før om en stund (kanskje til høsten).

Sommeren er jo tiden for å drikke øl. Det smaker godt, og følelsen av å være brisen trumfer som sagt det å sitte å være klin edru og være trist.

 

 

Anonymous poster hash: ccc93...f24

 

 

 

Røde flagg og alarmklokker anmass.

 

Dette må du ta tak i nå før du virkelig detter utfor.

 

Jeg skal det. Bare ikke helt enda.

 

Tror jenta i kassa begynner å bli småbekymret over at jeg handler en sekser der hver dag nå. Egentlig ganske søtt og sjarmerende.

 

Anonymous poster hash: ccc93...f24

Lenke til kommentar

Du kan jo fortelle hvordan søndag gikk uten alkohol hvis det skjer - det gir jo et vist svar på det du spør om egentlig.

Det skal jeg gjøre. Antar det blir hardt, mtp på at jeg nå må innta dobbelt så mye alkohol for å få samme effekt som da jeg startet.

 

Anonymous poster hash: ccc93...f24

Lenke til kommentar

TS, du er sytete og selvmedlidende. De aller fleste mennesker opplever brudd med en eller flere kjærester. Slik er livet. Alkohol hjelper ingenting. Det er et ord som sier "gå til glasset med din glede, ikke til flasken med din sorg". Jeg tror ikke jeg tar feil om jeg sier at det var kjæresten som dumpet deg. Forestill deg at hun er død. Ville du drikke bort livet ditt da?

Lenke til kommentar

Jeg brukte alkohol som en krykke i et års tid. Jeg satt mye alene i leiligheten og drakk. Det begynte med at jeg festet mye etter at det ble slutt med ungdomskjæresten og jeg fant ut at det var lettere å håndtere sorgen brisen. Det eskalerte sakte men sikkert og før jeg ante det så følte jeg behov for alkohol nesten på linje med røyk og jeg stoppet alltid innom butikken for å kjøpe en sekspakning.

 

En nær venn satte et ultimatum og sa at ingen i gjengen var interessert i å komme på besøk mer om jeg ikke sluttet å drikke hele tiden.

 

Når jeg ser tilbake på det så føler jeg på et vis at det hjalp, men jeg må si at den perioden er litt diffus og det er helt klart at jeg var i en farlig situasjon.

 

Jeg sluttet uansett å drikke og innså ikle før etterpå hvor ille det var på vei til å bli.

 

Vær forsiktig. Avhengighet sniker seg innpå deg. Det er ikke sånn at du merker når det bikker over. Prøv å tenk på at du ydmyker deg selv. Du risikerer å la en person kjøre deg helt i grøften. Det beste du kan gjøre for seg selv og mot eksen din er å gå videre med hevet hode.

 

Det som plager meg mest nå som jeg er fodt voksen er nettopp at jeg i lang tid lå på bakken ydmyket over en person som i det store og hele ikke betyr noenting. Etterhvert som tiden går vil du innse hvor tragikomisk det er å bli helt knekt bare fordi du mistet en kjæreste. Det er mange av dem der ute om du bare vil.

Det er kun du som stopper deg fra å gå videre.

Lenke til kommentar

TS, du er sytete og selvmedlidende. De aller fleste mennesker opplever brudd med en eller flere kjærester. Slik er livet. Alkohol hjelper ingenting. Det er et ord som sier "gå til glasset med din glede, ikke til flasken med din sorg". Jeg tror ikke jeg tar feil om jeg sier at det var kjæresten som dumpet deg. Forestill deg at hun er død. Ville du drikke bort livet ditt da?

Fremstår kanskje som sytende og selvmedlidende, det har jeg ikke noe godt tilsvar til.

 

Ble ikke dumpet, vi fant sammen ut at vi ikke funket bra i lag. Men jeg er nå i en situasjon der jeg tviler sterkt på at jeg kommer til å møte noen andre så er forberedt på resten av livet i sølibat.

 

Hadde hun vært død hadde jeg i hvert fall drukket. Hun er min beste venn.

 

Jeg brukte alkohol som en krykke i et års tid. Jeg satt mye alene i leiligheten og drakk. Det begynte med at jeg festet mye etter at det ble slutt med ungdomskjæresten og jeg fant ut at det var lettere å håndtere sorgen brisen. Det eskalerte sakte men sikkert og før jeg ante det så følte jeg behov for alkohol nesten på linje med røyk og jeg stoppet alltid innom butikken for å kjøpe en sekspakning.

 

En nær venn satte et ultimatum og sa at ingen i gjengen var interessert i å komme på besøk mer om jeg ikke sluttet å drikke hele tiden.

 

Når jeg ser tilbake på det så føler jeg på et vis at det hjalp, men jeg må si at den perioden er litt diffus og det er helt klart at jeg var i en farlig situasjon.

 

Jeg sluttet uansett å drikke og innså ikle før etterpå hvor ille det var på vei til å bli.

 

Vær forsiktig. Avhengighet sniker seg innpå deg. Det er ikke sånn at du merker når det bikker over. Prøv å tenk på at du ydmyker deg selv. Du risikerer å la en person kjøre deg helt i grøften. Det beste du kan gjøre for seg selv og mot eksen din er å gå videre med hevet hode.

 

Det som plager meg mest nå som jeg er fodt voksen er nettopp at jeg i lang tid lå på bakken ydmyket over en person som i det store og hele ikke betyr noenting. Etterhvert som tiden går vil du innse hvor tragikomisk det er å bli helt knekt bare fordi du mistet en kjæreste. Det er mange av dem der ute om du bare vil.

Det er kun du som stopper deg fra å gå videre.

 

Har hatt plenty med kjærester (6 ulike de siste 20 årene pluss en del andre eskapader som varte en måned eller mindre). Men dette var the one. Og jeg er ikke interessert i å møte andre heller - de fleste på min alder har allerede et barn eller to og er alene eller så er det en grunn til at ingen gubbe har villet satt barn på de.

 

Tror kanskje jeg er avhengig. Gikk tom for øl og småløp tilbake til butikken like før stengetid fordi jeg kom på at det er tullete helligdag i morgen og jeg sikkert ikke når ølsalget før 15:00 i morgen.

 

Jeg setter pris på at du forteller. Håper å dra meg ut av det om en stund selv, men som du sier; det er lettere å håndtere sorgen brisen.

 

Oppsøk kirken, eller helst BlåKors. Si det som det er: "Du er bekymret".

Blåkors er satan reinkarnert. Har hatt med de å gjøre i jobbsammenheng og verre folk finnes ikke. Kirken er også uaktuelt, er tross alt hedning og tror ikke på eventyr.

 

Men ellers takk.

 

Anonymous poster hash: ccc93...f24

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Mandag er også fridag (om man jobber). Hva gjør du da? Du får ikke kjøpt noe, samtidig drakk du ingenting eller mindre på søndag.

 

Anonymous poster hash: 0e08d...285

Det tenkte jeg ikke på. Men i morgen blir det sikkert en tur ut for å ta en pils eller to med noen venner.

 

Anonymous poster hash: ccc93...f24

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...