Jobbe vs ikke jobbe

[AnonymDiskusjon]

Hei! Er en nitten årig student som for tiden jobber deltid i en dagligvarebutikk.

 

Sitter litt på kanten og vurderer om jeg skal si opp. På den ene siden, ja, det er godt å ikke måtte vurdere kjøpet av et eple like mye som før, men samtidig så føler jeg ikke at de positive sidene veier ut de negative. Kort sagt: jeg føler ikke at mine ønsker blir respektert. Sier at jeg ikke KAN jobbe da og da, men hva skjer? Jo jeg blir satt opp (sa når jeg startet at jeg egentlig Max kan jobbe 1-2 ganger i uka. Gikk greit i starten men de siste månedene har en del sluttet så er kort på folk). Jeg er redd for å si at jeg ikke kan komme på jobb (aldri gjort det), så føler jeg må dra selv om jeg har feber og føler meg dårlig. Og dessuten er jeg redd jeg ikke skal få ta ferie i sommer..

 

Jeg «trenger» ikke pengene (så klart er det fint å ha litt ekstra å rutte med og å kunne spare), men jeg kjøper ca aldri noe unntatt mat, og har spart mye gjennom livet. Men så sier jo alle at man burde spare, og da må jeg ha jobb?

 

Så, jeg trenger egentlig bare et objektiv blikk. Føler jeg ikke har noe fritid mellom skole og jobb. Og hva skal man med penger om en ikke har tid til å finne på noe? Ikke at jeg trenger mye penger til det, er glad i lavkostnadsaktiviteter som å jogge, sykle, lese... og kan godt leve sparsommelig frem til jeg er ferdig å studere og havner i en annen jobb. Kommer uansett mest sannsynlig til å flytte til høsten (bor hjemme, kanskje bytte studiested), og må jo slutte da, kan jo eventuelt få en deltidsjobb der i stedet..

 

Så ja. Kan noen vær så snill å hjelpe meg med dette? Vet ikke om det ble i riktig tråd.... og mest klaging.. beklager det. Burde jo sikkert bare være glad jeg har en jobb

 

Anonymous poster hash: 403be...89a

[AnonymDiskusjon]

Jeg bare sliter med å se vitsen/meningen

 

Anonymous poster hash: 403be...89a

[Tåketrollet]

Hvis de har få ansatte og mye å gjøre, må de ansette flere. Det er ikke ditt problem. Jeg ville bedt om et møte med sjefen og forklart ståa. Si at du har vært ærlig mht hvor mye du har anledning til å jobbe og at du dessverre ikke kan påta deg ekstra vakter. Du ønsker at det skal bli respektert at du jobber i den stillingsprosenten du er ansatt i, evt sette deg opp som ekstravakt og la noen andre få overta stillingen din, hvis det er det du vil, da.

[blured]

Det er flere ting som er uklart her, og som du bør finne ut av. Som:

• Hvor lang oppsigelsestid har du? Og flytter du til høsten? Mange har 3 mnd oppsigelsestid, har du jobbet der under 6 mnd er det typisk 2 uker, står det ikke noe om det i kontrakten og du har jobbet der over 6 mnd så er det typisk 1 mnd.
• Har du noen faste vakter hver uke, eller blir du bare satt opp (og da egentlig når det passer sjefen din?)
• Hvor viktig er det for deg med en god referanse fra denne sjefen?
• Klarer du deg uten inntekten? (Dette har du vel egentlig skrevet at, ja det gjør du)

Videre så må du bare være tydelig ovenfor sjefen din. Du må si til han/henne det du skriver her. At du opplever å bli presset til å jobbe mye mer enn det dere ble enige om, og at dette over tid går så mye utover studiene at du ikke lenger vil kunne jobbe der. Du kan sikkert legge til - blablabla, jeg forstår ditt behov for å alltid ha fullt opp med bemanning - også stille et lite spørsmål ved hvorfor ikke det ansettes flere folk.

 

Ang jobbing i sommer. Finn ut når du vil ha fri/ferie. Du kan ikke forvente at du får 8 uker uten jobbing (selv om du ikke har faste vakter). Men du kan forvente at du får ferie tilsvarende det en vanlig arbeidstaker får, og må derfor tydeliggjøre når du vil ta ferie. Det samme gjelder det med at du kanskje skal flytte.

[herzeleid]

Vanskelig å uttale seg veldig spesifikt om din siutasjon, men for min egen del jobbet jeg første halvannet året av studiene,1-3 dager i uken. Det gikk egentlig greit så lenge det ikke koliderte med forelesninger, men det kolliderte dessverre såpass ofte at jeg gikk glipp av i overkant mye. For min del resulterte det at jeg gikk opp en drøy karakter da jeg sluttet å jobbe, og i tillegg fikk tid til å ta opp fagene jeg hadde gjort det dårlig i. Om jobb rammer studiene, og du tror du kan gjøre det bedre med mer tid, ville jeg satset på studiene. 

[Kovalevskaja]

Er bare ansatt som deltidsansatt, ingen prosent. Tror faktisk det står i kontrakten at vaktene ikke er gyldige med mindre de er godkjent av meg, noe som ikke er tilfellet de siste ukene/månedene. Har også ingen oppsigelsestid ifh. kontrakten. Jobbet der i snart et år.

 

Vet jeg ikke kan forvente å få så mye fri jeg vil eller når jeg vil.. men vil gjerne ha fri da kjæresten min har ferie, men mange har allerede blitt satt opp på ferie da... men er bare noen uker/en månede før jeg eventuelt skal flytte uansett, så sånn sett vil jo ikke det å ha sagt opp da ha så mye å si...

 

Blir bare satt opp hver uke. Når det passer han ja.

[Kovalevskaja]

Tror det jeg egentlig spør om; 

- er det noen annen grunn til å jobbe (kommer jo til å jobbe frem til 10-15. juli ca uansett, så vil ca ha 3-4 uker fri før jeg flytter/starter på skole), enn samfunnets forventninger? og eventuelt å kunne ha en bedre levestandard (spørs jo litt hvordan en definerer dette).

Er jo mange andre som også ikke har sommerjobb... Men vil vel stille sterkere senere hvis en velger å ha det, dog. Har tjent 85k hittil i år. Så ca. 30-40 mer enn jeg tror jeg ville tjent om jeg kun hadde jobbet sommer. men litt vanskelig å si da solmmerbehovet jo vil variere.

 

Tror ikke det ville ha gått så mye utover studiene dersom det bare hadde vært 1-2 dager i uka slik som jeg har uttrykt klart at var makskapasiteten min. Likevel har jeg ofte blitt satt opp mellom 3-5 ganger i uka (ca 24-40t. alt mellom 6-11t-vakter), og når en i tillegg gjerne må bruke 35-45t i uka på skolearbeid så blir jo det en del timer i uka. En (jeg i hvertfall) vil jo gjerne ha muligheten til å kunne gjøre litt andre ting ila dagen enn å bare arbeide.

 

Dette står forresten i kontrakten min, "Arbeidstakeren kan tilkalles etter behov, og har full anledning til å takke nei til tilbudt arbeid.". Noe som aldri er tilfellet, blir bare satt opp uten at det er avtalt noe. Kunne jeg eventuelt prøvd å forhandle til en høyere lønn? Siden jeg føler arbeidet mitt ikke reflekteres ut etter det som står i kontrakten. Eller kanskje det er dumt, står sikkert mange nye i køen til å få jobben min (eller ikke? siden vi er så kort på ansatte. er en liten by). 

 

dette står det om oppsigelsestid: "Det enkelte arbeidsforhold avsluttes uten forutgående oppsigelse og uten oppsigelsesfrist etter endt oppdrag / tilkalling, jf. Arbeidstidsskjema."

 

Edit: Hvis jeg ender med å si opp vil jeg nok ha fri fra ca 10-15. juli. Planen da vil i så fall nok være å gå en tur gjennom en/flere nasjonalparker (noe jeg har drømt om lenge), mellom 150-300km, ca 10-20dager, har ikke helt bestemt rute enda... Føler dette vil være en fin oppladning/pause før jeg forplikter meg til et 3-5 års studie, og da vil jeg nok ha sommerjobber ila. den tiden. Får låne telt, har annet nødvendig utstyr. Mat er jo ikke SÅ dyrt (hvis en holder seg til havregryn). Også må jeg jo kjøpe bussbillett tur/retur. Eller så kan jeg jo bruke den tiden på å jobbe. Må vel bare spørre meg selv hva som betyr mest for meg? 

Endret 12. mai 2018 av Kovalevskaja

[Emancipate]

Hvis du skal flytte til høsten, kan du si opp nå og ta en periode uten jobbing. Da er det også sikkert at jobben ikke interfererer med ferien i år. Å si opp nå, betyr ikke at du ikke skal jobbe resten av livet.

[Taurean]

For å være positiv, så bor du hjemme. Du står i en unik posisjon til å spare deg opp cash, så du kan kjøpe leilighet eller hus tidlig i livet, bli selvstendig og fri mye tidligere enn andre i livet.

 

Med tanke på at du er redd for å si fra når du ikke kan jobbe og trenger en fridag, så er dette en treningssak du burde ta innover deg nå, med én gang. Det vil jo ikke forsvinne når du skal få deg jobb med det du studérer til? Dette er en personlig utviklings-treningssak, å lære seg å si fra, sette grenser, respektére seg selv. Det er viktig å sette av tid til seg selv, så man får sjans til å hente seg inn og lande på beina, psykologisk sett.

 

Hvis du ikke lærer dette nå, så vil problemet bare vokse seg større.

 

Det er en annen side ved dette da, og det er at lederskapet på arbeidsplassen -kan- jo være ignorant, ikke respektére dine grenser, og si deg opp. Det er noe du må føle ut. Du må ta en prat med en leder, noen i en posisjon til å avgjøre sånne saker, og spørre hvordan policyen deres er. Si at du er solid arbeidskraft, men at du føler du strekker deg litt langt noen ganger, og trenger en dag av og til.

 

Hvis du er upfront and honest, så -burde- ledelsen sette pris på det! Hvis de ikke gjør det, og kjører hardball, noe sånt som "Hvis du er sliten, så ansetter jeg bare noen andre!" - så må du vurdére ditt neste trekk. Om dét er å holde ut med slikt tyrannisk lederskap, om det er å finne en annen jobb/føle ut lederskapet på andre arbeidsplasser, eller om det er å ikke jobbe i det hele tatt siden du er så sparsommelig og nøysommelig, må du finne ut av selv.

 

Bare så lenge du reflektérer over det her, så vil det lede til økt bevissthet og sterkere avgjørelser. Skriv ned tankene som du gjorde i originalposten her, skriv dem ned for din egen del, ta vare på dialogen med deg selv. Bli din egen psykolog, det er, eller kan i hvert fall være, utrolig virkningsfullt.

 

Å ikke jobbe kan være en løsning, det også. Å være nøysommelig som du skriver du er, er en fin verdi, så lenge man ikke sparer seg til "fant", psykologisk. Man kan føle at livet blir litt tomt og meningsløst når man aldri har, eller om man har råd, men ikke tar seg råd til noen aktiviteter eller ferier. Det kan være et tegn på at man ikke bryr seg om seg selv (KAN være). Så lenge du føler livet er i balanse, at du har en langtidsplan i alle arenaer i livet (personlig, hobby, jobb, økonomisk/livsbudsjett, osv), så kan det absolutt være en løsning å ikke jobbe. Det éneste det kan resultére i siden du trives som du gjør, er at du kjøper ditt eget hjem når du er 30 i stedet for når du er 26-27, og du har betalt all gjeld kanskje 2 år senere, 55 i stedet for 52-53.

 

En interessant problemstilling du har der. Tenk nøye over alt før du bestemmer deg, skriv ned alt, bruk tid. Dette er verdier du kan snakke med barn om når det blir aktuelt også.

[Kovalevskaja]

Tror jeg har konkludert med å jobbe ut sommeren. Selv om det frister veldig å slutte. Har utelukkende fått meget positive tilbakemeldinger, redd for å ødelegge en mulig god attest....

 

Får sove på det en stund.