Angst og depresjon rundt abort

[AnonymDiskusjon]

Hei

 

Prøver å finne frem til noe som kan hjelpe senere

 

jeg og samboer har et barn fra før, som såvidt har kommet til verden for 6 mnd siden

 

Vi har vært så forsiktige som vi kan og brukt kondom men nå viser det seg at min samboer er gravid igjen.

Vi er begge klar over at dette ikke er tidspunktet for å få et barn til, selv om vi senere ønsker flere barn. Men med alle sparepenger brukt opp i renovering og flyttet. Så stiller økonomien en stor rolle, hun vil også ikke får opparbeidet seg retten til permisjons penger og bare en liten engangsstønad som ikke vil holde overhode.

 

Samtidig som for oss personlig blir veldig tett mellom barna og vi har akkurat vendt oss til babyen nå.

 

Så slik rettferdiggjør vi en abort som vi tenker på. Samboer sliter skikkelig med dette valget og jeg gjør det litt selv, det er så mye som spiller inn i senere tid også

 

Samboer hadde en liten fødsels-depresjon og ble litt deprimert en periode, samtidig som hun er litt skjør og veldig følelsesladd når det gjelder det meste.

 

Så jeg er både redd for at hvis vi evt skulle beholdt barnet så hadde det kommet en kraftigere depresjon pga hun må være hjemme enda 1 år, og samtidig som hvis hun tar abort så vil hun angre og føle seg enda verre og dermed utvikle angst eller depresjon da også

 

Jeg aner ikke hvordan vi kan forberede oss på den ene eller det andre og lurte egentlig på om noen har vært i samme sko og hva/hvor fikk de hjelp evt?

 

Det er synd at penger skal være den største roten til dette. Samboer er også uten jobb og har aktivt søkt jobb slik at hun ville ha noe å komme tilbake til når hennes permisjon er over, men ingen vil ansette en gravid dame heller. Og alt dette setter mer press på henne hver dag og jeg er redd det vil ende i noe som vil være litt psykisk skadelig for henne

 

Anonymous poster hash: 1d96d...258

[AnonymDiskusjon]

Å innse sine begrensninger og erkjenne at man ikke har kapasitet til å ta seg av et barn på tilstrekkelig god måte er et hedersmerke og noe dere skal være stolte av. Hvem som helst kan pumpe ut barn og så la dem seile sin egen sjø, det krever voksne mennesker å komme til den erkjennelsen dere har gjort.

 

Dessverre finnes det bare to løsninger her: den ene er abort, den andre er å adoptere bort. Begge deler er uendelig vanskelig på hver sin måte. Har dere prøvd å ta kontakt med Familievernkontoret i deres kommune og spurt om dere kan få hjelp og råd der?

Anonymous poster hash: 74ac4...26b

[BuffyAnneSummers]

Du må forsikre henne om at det er hennes valg, og gjør økonomi ett ikke problem, for det burde det ikke være når det gjelder barn og om du skal beholde dem eller ei, hun blir da på en måte emosjonelt presset til å ta en abort basert på det og det tror jeg vil gjøre mer skade enn noe annet. Det virker som om du setter hennes velvære over god plass i økonomien, så jeg håper du kan bare støtte henne fult ut i hva enn hun ønsker å gjøre. Prøv å ikke overbevise henne om noe heller.. du har ikke lyst til at hun skal få tanker om at hun ble overbevist av noen andre om at det var det rette å gjøre hvis hun tar abort. Det må være hennes valg.

Om noe burde dere nesten vurdere om dette er riktige tidspunkt å få barn nr to istedet, for så å sørge for at slike uhell aldri skjer igjen (sett inn spiral feks + kondom, da er du jævla sikker). Det var veldig kos å vokse opp med søsken i nær alder, er ca 1,5 år mellom oss alle. Selv om foreldrene mine var lutfattige og eide nada når de kom til norge med to barn på armen og en i magen så klarte vi oss veldig fint økonomisk. 

Går hun til psykolog? Hvis ikke så burde hun nok starte så fort som mulig. Det er helt klart at hun sliter veldig med denne graviditeten og etter hennes forrige. 

[AnonymDiskusjon]

...og gjør økonomi ett ikke problem, for det burde det ikke være når det gjelder barn og om du skal beholde dem eller ei,...

 

Jeg er helt enig i alt du skriver, bortsett fra akkurat dette her. Hvis økonomi faktisk er et problem er det dummeste du gjør å late som om det ikke er det. Barn er dritdyrt, og det krever en viss mengde økonomiske muskler å klare å ta skikkelig vare på barnet.

 

Ha et realistisk forhold til det, og hvis det økonomiske rent faktisk er et problem så må det tas på alvor det også.

 

Anonymous poster hash: 74ac4...26b

[BuffyAnneSummers]

Jeg har også ett personlig forhold til det, faktisk levd verre enn gjennomsnittsnordmannen da vi bodde på asylmottak når vi først kom hit. Det var tøft, men hadde nok vært tøffere for spesielt min mor hvis hun hadde bestemt seg for å ta abort for å gjøre det enklere for seg selv og mannen sin. Hun er bare den type person som hadde bært på det resten av livet, hun har mistet 3 stk (ingen av de var levedyktige) og jeg husker at da jeg var i mine tidligere tenår så hadde moren min sånne svarte avtalebøker, som jeg gjerne leste fordi jeg likte å snoke, hvor hun skrev ned navnene til barna sine om og om igjen, hun hadde på det tidspunktet 3 levende barn, men hun inkluderte alltid den hun mistet aller først. Det ville alltid være hennes første barn. Det setter spor som er så dype at det er dumt å tenke økonomi over det, spesielt dumt er det å presse en gravid kvinne til å ta abort pga det.

Penger er ikke verdt alt, hvor lykkelig en er og hvilke valg man faktisk kan leve med er langt viktigere, spesielt når vi bor i ett land som norge hvor økonomi er ett mindre problem og småbarnsfamilier får en del hjelp. 

Edit: Bare så det er klart, jeg er ikke no pro-lifer, jeg er bare pro-choice, uansett hva valget hennes er. 

Endret 9. mai 2018 av BuffyAnneSummers

[Kakofoni]

Det er faktisk mulig å klare seg selv om det blir trangere økonomisk. Det er uansett ikke slik at mor ikke er i stand til å ta stilling til økonomi heller, så det har lite å si.