Gå til innhold

Nissan dumper dieselmotoren


Anbefalte innlegg

Heldigvis har vi nå Hydrogen-el som rekkevidde/tyngde-forlenger, så all transport kan bli elektrisk etterhvert.

 

F. eks.  https://www.dinside.no/motor/elbilen-som-lager-strommen-selv-er-klar-for-norge/69770402

"Vi" har ikke det nei. Vi har en hydrogenbil med marginalt bedre rekkevidde, og mye dyrere og mer vanskelig påfyll av drivstoff.

 

Du virker som en som har låst seg fast i noe.

Nei, det er det du som har. Du har låst deg fast i blindveien hydrogen.

Endret av hekomo
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Dette var så mye ( underlig fanatisk ?)   Sturle, så jeg kommenterer kun ett svar. Så får vi se om 5 år (? ) og om verden har blitt transport-elektrisk, om batteri-el har greid det alene, og om f.eks. Tesla har flere trucker på veien enn Nikola.

Eg tvilar på at Nikola har ein einaste bil på vegen om fem år. I alle fall ikkje som går på hydrogen. Nikola har 7000 reservasjonar, men det kostar ingenting og forpliktar lite å reservere ein. For det eg veit har du reservert fem. Det kostar 160.000 kroner å reservere ein Tesla Semi, som har 2000 reservasjonar til no. Tesla Semi kjem i produksjon i 2020. Daimler kjem nok før det. Det spørs om nokon framleis står i kø for å kjøpe hydrogen-lastebil når batteribilane køyrer på alle vegar allereie.

 

Men:  Hydrogen-drift slipper ut kun vann. Om du mener Hydrogen-produksjon, slipper produksjonen ut  etter hva du produserer det av. Akkurat som batteri-el.

Nettopp mitt poeng. Kraftproduksjon er mykje reinare enn hydrogenproduksjon, og slik må det alltid vere, fordi ein hydrogenbil krev so mykje meir energi. Det beste du kan få til å konstruere er tenkte tilfelle der ein elbil og ein hydrogenbil vil ha same utslepp, men det er spesielle unntakstilfelle som ikkje finst i praksis i relevant skala.

 

Ein elbil slepp ut ingenting. Heller ikkje vatn. Ein klår fordel om vinteren.

 

 

Hydrogen konkurrerer mot forbrenningsbiler, fordi de kan driftes på samme måte- men ikke forurenser, er mer effektive, og vil ha lavere driftskostnader.

Nei, dei er ikkje meir effektive og driftskostnadane er ca dei same. Kva du meiner med "driftes på sammme måte" veit eg ikkje. Dei har nokre av dei same ulempene, som at du må innom ein spesialstasjon for å fylle dyrt drivstoff (berre mykje oftare enn med andre bilar), men er på same tid veldig ulike.

 

 

Hydrogen- el  er nødvendig, i sammen med batteri-el, for å greie det totale grønne skifte, med fjerning av spesielt lokal forurensning. Ellers blir det lett kun en lek for spesielt interesserte.

Nei, hydrogen-el står i vegen for det grøne skiftet. Hydrogen er ein utspekulert måte å grønvaske og forlenge oljealderen på. Hydrogen har ingen plass i det grøne skiftet, utover at ein bør snu utviklinga med at hydrogenproduksjon medfører stadig større CO2-utslepp. Høge utslepp i samband med hydrogenproduksjon er eit problem vi må løyse i det grøne skiftet. Vi treng ikkje meir av det.

 

 

Men vi får se om 5 (?) år. Det er ingen av oss to som kommer til å styre den utviklingen uansett.

Om 5 år har elbilar 20% av marknaden på verdsbasis, hydrogenbilar er endå mindre relevante enn no og du kjem framleis til å piske den same daue hesten.

Endret av Sturle S
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Så får vi se om 5 år (? ) og om verden har blitt transport-elektrisk, om batteri-el har greid det alene, og om f.eks. Tesla har flere trucker på veien enn Nikola.

Nikola er på vei til å gå konkurs. De klarer ikke å få til et produkt som faktisk er bedre enn det som er der fra før. Tvert imot, det blir dyrt og vanskelig (spesielt siden det ikke finnes steder å fylle hydrogen).

Lenke til kommentar

 

 

Det er flytrafikk da. Der vekten til et batteri gjør det uaktuelt. Bortsett fra små lette personfly

Hydrogen er ikkje betre. Pga det store volumet hydrogenet tek, og den upraktiske forma om du skal ha ein tank som toler høgt trykk, gjer at halve flykabinen ville gå med til hydrogentank i eit vanleg passasjerfly med middels rekkjevidde. Du har òg ein del tryggleiksmessige utfordringar. Luftfarten har ikkje vore speiselt entusiastiske ovanfor hydrogen etter Hindenburg.
 

Stort sett enig, men i teorien kunne man gjøre det som man gjorde/gjør det med rakettene som går på H2 og O2:

 

Man fyller cryo-H2 rett før start og isolerer tankene om bord ikke mer enn at flyet bruker opp det som fordamper. Da veier det ikke mye. Og så har man ved landing typisk en god del til overs som enten er tap eller må tømmes fra flyet - mye styr.

Det vert fint når flyet styrtar. Flytande hydrogen brenn ikkje. Det er for kaldt og krev for mykje varme for å fordampe. Når dråpane derimot spreier seg over eit stort område før dei treff varme flater, då går det kjapt over i gassform. Hydrogen i høveleg blanding med luft over eit stort område. Pang!

 

Sjølv flytande hydrogen tek stor plass, ikkje minst fordi tankane må isolerast godt. Du vil ikkje ha vengjene fulle av is heller.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Så får vi se om 5 år (? ) og om verden har blitt transport-elektrisk, om batteri-el har greid det alene, og om f.eks. Tesla har flere trucker på veien enn Nikola.

Nikola er på vei til å gå konkurs. De klarer ikke å få til et produkt som faktisk er bedre enn det som er der fra før. Tvert imot, det blir dyrt og vanskelig (spesielt siden det ikke finnes steder å fylle hydrogen).

 

Feil.  Det blir UMULIG å fylle Hydrogen hvis det ikke finnes fyllestasjoner. :dremel:

 

Dessuten vil det være et lite problem i forhold til havstigningen som blir resultat av vannmengdene fra Hydrogen-bilene.

For ikke å glemme eksplosjonene; du husker sikker Hindenburg.

Endret av Fri diskusjon og kunnskap
Lenke til kommentar

 

 

 

 

 

 

 

 

Nei, hydrogen-el står i vegen for det grøne skiftet. Hydrogen er ein utspekulert måte å grønvaske og forlenge oljealderen på. Hydrogen har ingen plass i det grøne skiftet, utover at ein bør snu utviklinga med at hydrogenproduksjon medfører stadig større CO2-utslepp. Høge utslepp i samband med hydrogenproduksjon er eit problem vi må løyse i det grøne skiftet. Vi treng ikkje meir av det.

 

 

 

Jeg vil heller si at det er de som er Hydrogen-motstandere  som forlenger oljealderen.  Men, men.

Batteri-el og Hydrogen-el kan greie det nye skiftet innen transport sammen.   Med  kun batterier for mindre persontransport-biler, vil den gode elektriske transportløsningen vi kan se nå bare bli for spesiet interesserte. Og  bilprodusenter vil fortsette å komme med nye "løsninger" for å produsere forbrenningsbiler.

Heldigvis er det ikke dette som kommer til å skje. Hydrogen fra sol, vind og vann i de enkelte land vil bli produsert, og dekke de fleste nasjoners transportbehov. Og null utslipp lokalt ved bruk.  Ved bruk av fossil-gass i produksjon av Hydrogen, vil CO2 lett fanges og deponeres hvis nødvendig.

Så det grønne skiftet kommer nok.

 

Endret av Fri diskusjon og kunnskap
Lenke til kommentar

> De har også hybridteknologien E-Power, som er en seriehybridteknologi. Denne skal introduseres på en rekke nye biler i Europa.

 

Herlig. Tradisjonal (parallel) hybrid er i mine øyne et veldig dårlig kompromiss. Den er drevet av at bilbransjen vil ha avkastning på investeringen de har gjort i forbrenningsmotoror som er gode til å drive hjulene direkte (via girkasse).

 

Men hvis man starter fra scratch er det ganske åpenbart at seriehybrid er en bedre løsning. Da kan du virkelig optimalisere forbrenningsmotoren for lave utslipp og kompakthet uten kompromisser. Det burde også gjøre det lettere/billigere å sette sammen bilen. Og lettere å dele platform med rene batteribiler.

 

Jeg håper vi snart ser Free Piston Engine i slike seriehybrider.. jeg har stor tro på at det vil gi veldig gode hybridbiler.

 

Til slutt vil nok rene elbiler ta over, men jeg tror plug-in seriehybrider vil ha en viktig rolle i et tiår eller to.

 

Problemet med seriehybrid er at de høres helt idiotiske ut, omtrent som på 70-tallet med choken helt ute.. :p Fisker Karma ble ikke akkurat en suksess heller?

Lenke til kommentar

 

 

Elbiler er fremtiden. Både pga. at bilene og vedlikeholdet, etterhvert, vil bli enklere/rimligere. Og fordi hver nasjon kan produsere energien selv fra vann, vind og sol, og bli mindre avhengig av olje-kartellene.

I tillegg til forurensning selvsagt, og all den tid vi bruker på å kontrollere forbrenningsmotor-produsentene  og deres stadige løgnaktige krumspring.

Alle, og alt, kan selvfølgelig ikke kjøre (kun)batteri-elektrisk. Og da  er vi bare halvveis og knapt nok det.

Heldigvis har vi nå Hydrogen-el som rekkevidde/tyngde-forlenger, så all transport kan bli elektrisk etterhvert.

 

F. eks.  https://www.dinside.no/motor/elbilen-som-lager-strommen-selv-er-klar-for-norge/69770402

 

Men allermest på tyngre materiell, der  kun batteri kommer til kort.

1. Hydrogen vert hovudsakleg produsert av olje eller gass, og er dermed like avhengig av oljekartella som bensin og diesel. Jadå, hydrogen, bensin og diesel kan òg produserast av straum og vatn (+ CO2 for bensin og diesel), men det utgjer berre ein knøttliten del av hydrogen-, bensin- og dieselproduksjonen både i Noreg og resten av verda.

 

2. Det finst ikkje etterspurnad etter hydrogen som rekkjeviddeforlengar. Null. Det er billigare å lesse inn eit litt større batteri, enn å fjerne alle restar av bagasjeplass med brenselceller og hydrogentankar i tillegg til batteri. Ville du kjøpt ein slik bil?

 

3. Hydrogen er i dag berre brukt som drivstoff i gaffeltruckar og nokre få bilar. Under 1000 totalt i heile Europa. Det er heilt ueigna i tyngre materiell. Noreg skal få ei hydrogen-ferje, men den går i kortare rute enn alle dei elektriske ferjene. (Ho er dessutan ladbar og skal kunne gå heile ruta på batteri, for dei stolar ikkje helt på hydrogen-greiene.)

 

4. Hydrogen er katastrofalt for miljøet. Verknadsgrad samanlikna med batteri er elendig. Vi må redusere energibruken, ikkje tredoble han.

 

1.  Dette minner om tidligere angrep på elektriske biler : Elektrisitet blir produsert av brunkull, og da er det bedre med olje.

2.  Er du alvorlig?  Det var vel heller ikke etterspørsel etter elektriske biler generelt en gang? Og med 1/8 del av batteristørrelsen skal det mye til før brenselcellene og tankene tar større plass eller veier mere. Og ellers har jeg hatt elektrisk bil et år, og det passet ikke mitt kjøremønster/arbeide, jeg måtte gå tilbake til forbrenningsbil.

3. Er du alvorlig? Hva med Japan og Sør-Korea? Bilproduserende land som satser stort på Hydrogen-el innen transport. Hva med Calefornia, verdens 5 største økonomi.? 

4.Katastrofalt for miljøet?  Hydrogen-el  er mer effektivt enn forbrenningsmotorer, og forurenser altså ikke nærmiljøet eller slipper ut CO2.  Da reduserer vi altså energibruken og  skadelige utslipp  Og vi må ikke redusere energibruken  hvis vi produsererer og lagrer mer, som vi kan gjøre med Hydrogen-lagring der batteri-lagring kommer til kort.  Og batteri-el er bra til mye. Men da bør du også se at  kun batteri har sine begrensninger i størrelse/tyngde og i resursbruk.

 

Du virker som en som har låst seg fast i noe. Hadde det vært sko, fordi du hadde kjøpt deg nye sko, hadde du ment at alt utenom sko var galt og mindre effektivt.

Det er totalt ulogisk å bruke så mye strøm for igjen lage ny strøm med alt tapet det medfører.

 

Det er med logisk og effektivt å benytte strømmen til en pumpe som pumper vann tilbake i vannreservoaret i et vannkraftverk...

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Dieselmotoren vert neppe djupt sakna. På registreringsstatistikken for i fjor, må vi heilt ned på 14. plass for å finne ein dieselmotor. Det er ein Volvo V90, og Volvo seier dei vil elektrifisere alle modellar. Alle over er anten elektriske eller hybridar. Med elmotor får både elbilar og bensin-hybridar både det høge dreiemomentet og det låge forbruket til dieselmotoren.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

 

 

Det er flytrafikk da. Der vekten til et batteri gjør det uaktuelt. Bortsett fra små lette personfly

Hydrogen er ikkje betre. Pga det store volumet hydrogenet tek, og den upraktiske forma om du skal ha ein tank som toler høgt trykk, gjer at halve flykabinen ville gå med til hydrogentank i eit vanleg passasjerfly med middels rekkjevidde. Du har òg ein del tryggleiksmessige utfordringar. Luftfarten har ikkje vore speiselt entusiastiske ovanfor hydrogen etter Hindenburg.
 

Stort sett enig, men i teorien kunne man gjøre det som man gjorde/gjør det med rakettene som går på H2 og O2:

 

Man fyller cryo-H2 rett før start og isolerer tankene om bord ikke mer enn at flyet bruker opp det som fordamper. Da veier det ikke mye. Og så har man ved landing typisk en god del til overs som enten er tap eller må tømmes fra flyet - mye styr.

Det vert fint når flyet styrtar. Flytande hydrogen brenn ikkje. Det er for kaldt og krev for mykje varme for å fordampe. Når dråpane derimot spreier seg over eit stort område før dei treff varme flater, då går det kjapt over i gassform. Hydrogen i høveleg blanding med luft over eit stort område. Pang!

 

Sjølv flytande hydrogen tek stor plass, ikkje minst fordi tankane må isolerast godt. Du vil ikkje ha vengjene fulle av is heller.

Hydrogen i trykkbeholdere (700 bar) i fly er neppe veien å gå. Dersom et 737 MAX 8-fly skal kunne fly minimum to timer (mot 8 timer nå inklusive reserver), må flyet laste ca 2,7 tonn hydrogen. Gitt att forholdet mellom vekt av hydrogen og beholder er som for som Toyota Mirai (5 kg hydrogen, to beholdere hver ca 40 kg og 60 liter), så vil beholderne for 2,7 tonn hydrogen veie 43,2 tonn. Dette flyet kan i dag laste 22 tonn med jetfuel. I tillegg vil disse beholderne utgjøre et innvendig volum på 65.000 liter, mot ca 26.000 liter jetfuel i dag. Samlet sett (vekt og volum) så er komprimert hydrogen (700 bar) en umulig vei å gå for passasjerfly med unntak for skolefly og småfly med kort rekkevidde.

 

Fly med flytende hydrogen er en vei å gå. Maksimal avgangsvekt for et langdistansefly vil være lavere enn for dagens fly, selv om flykroppen må være større for å gi plass til tanker (fire ganger større volum enn dagens fly). Tanker må plasseres øverst i flykroppen (og bakre del av flykroppen). Sikkerheten med slike fly regnes å være på høyde med dagens fly (som bruker vingene til tanker slik at hull i vingen gir momentan lekkasje). Fly som krasjer på grunn av mangel på drivstoff har høy grad av overlevelse!

Lenke til kommentar

 

En ting som er temmelig sikkert er at el bil ikke er fremtiden. Hvor skal vi ta strømmen fra vist alle skulle bruke el bil.Kanskje Kull kraft eller atomkraft. Dette er bare ønsketenkning for miljø friker. Derimot kommer Hydrogen til å ta denne plassen om noen år.

 

Og det siste er nå at Bosch påstår at dem har funnet løsningen på NOx problemet. Det er nok ikke uten grunn at Tysk bilindustri ikke faser ut dieselmotoren. Fungerer løsningen til Bosch som dem sier så kommer Diesel bilen for fult tilbake.

Hvis det et et problem å framstille energi til å lade batterier, hvordan kan da hydrogen være løsningen? Begge to er jo bare bærere av energi.

 

-k

Er det noe det er nok av på Jorden og Universet sjenerelt er jo Hydrogen. Problemet med å utvinne Hydrogen fra feks. havet er at teknologien ikke er på plass enda for lønnsom drift. Den dag kommer da Hydrogen blir fremtidens drivstoff. Problemene med lading av batterier til bil er det enorme strømforbruket som tas ut over en kort periode. Strømnette er ikke dimensjonert for slik bruk. Allerede nå er det mange som merker at nettet  er overbelastet. Lyset blinker i perioder med store strømuttak på det lokale nettet. Skal el bil være et alternativ så må vi jo kunne lade bilen hjemme uten at strømnettet skal bryte sammen. 

 

Vi får se, men jeg tror dette blir et stort problem når el bil andelen vokser så fort som den gjør i dag.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Dieselmotoren vert neppe djupt sakna. På registreringsstatistikken for i fjor, må vi heilt ned på 14. plass for å finne ein dieselmotor. Det er ein Volvo V90, og Volvo seier dei vil elektrifisere alle modellar. Alle over er anten elektriske eller hybridar. Med elmotor får både elbilar og bensin-hybridar både det høge dreiemomentet og det låge forbruket til dieselmotoren.

Jo tror nok Diesel bilen blir savnet mer en du tror. Husk at Diesel bil andelen har vert oppe i 75% og det er det mange gode grunner til. Diesel motoren er fantastisk som forbrenningsmotor. Økonomisk driftsikker og kraft pakke. Lykkes Bosch med det nye rensesystemet så kommer Dieselbilen sterkt tilbake. Tysk bilindustri er verdens størst produsent av personbiler og disse har ingen planer om å fase ut Diesel motoren. 

Lenke til kommentar

 

 

 

 

Det er flytrafikk da. Der vekten til et batteri gjør det uaktuelt. Bortsett fra små lette personfly

Hydrogen er ikkje betre. Pga det store volumet hydrogenet tek, og den upraktiske forma om du skal ha ein tank som toler høgt trykk, gjer at halve flykabinen ville gå med til hydrogentank i eit vanleg passasjerfly med middels rekkjevidde. Du har òg ein del tryggleiksmessige utfordringar. Luftfarten har ikkje vore speiselt entusiastiske ovanfor hydrogen etter Hindenburg.
 

Stort sett enig, men i teorien kunne man gjøre det som man gjorde/gjør det med rakettene som går på H2 og O2:

 

Man fyller cryo-H2 rett før start og isolerer tankene om bord ikke mer enn at flyet bruker opp det som fordamper. Da veier det ikke mye. Og så har man ved landing typisk en god del til overs som enten er tap eller må tømmes fra flyet - mye styr.

Det vert fint når flyet styrtar. Flytande hydrogen brenn ikkje. Det er for kaldt og krev for mykje varme for å fordampe. Når dråpane derimot spreier seg over eit stort område før dei treff varme flater, då går det kjapt over i gassform. Hydrogen i høveleg blanding med luft over eit stort område. Pang!

Sjølv flytande hydrogen tek stor plass, ikkje minst fordi tankane må isolerast godt. Du vil ikkje ha vengjene fulle av is heller.

Hydrogen i trykkbeholdere (700 bar) i fly er neppe veien å gå. Dersom et 737 MAX 8-fly skal kunne fly minimum to timer (mot 8 timer nå inklusive reserver), må flyet laste ca 2,7 tonn hydrogen. Gitt att forholdet mellom vekt av hydrogen og beholder er som for som Toyota Mirai (5 kg hydrogen, to beholdere hver ca 40 kg og 60 liter), så vil beholderne for 2,7 tonn hydrogen veie 43,2 tonn. Dette flyet kan i dag laste 22 tonn med jetfuel. I tillegg vil disse beholderne utgjøre et innvendig volum på 65.000 liter, mot ca 26.000 liter jetfuel i dag. Samlet sett (vekt og volum) så er komprimert hydrogen (700 bar) en umulig vei å gå for passasjerfly med unntak for skolefly og småfly med kort rekkevidde.

Fly med flytende hydrogen er en vei å gå. Maksimal avgangsvekt for et langdistansefly vil være lavere enn for dagens fly, selv om flykroppen må være større for å gi plass til tanker (fire ganger større volum enn dagens fly). Tanker må plasseres øverst i flykroppen (og bakre del av flykroppen). Sikkerheten med slike fly regnes å være på høyde med dagens fly (som bruker vingene til tanker slik at hull i vingen gir momentan lekkasje). Fly som krasjer på grunn av mangel på drivstoff har høy grad av overlevelse!

Har du rekna med volumet til isolasjon av tankane og system/energibruk til kjøling? En del pes å holde energibæreren på -253.

Lenke til kommentar

Lykkes Bosch med det nye rensesystemet så kommer Dieselbilen sterkt tilbake. Tysk bilindustri er verdens størst produsent av personbiler og disse har ingen planer om å fase ut Diesel motoren.

Da vil tysk bilindustri gå samme vei som Netscape, Nokia og utallige andre som nektet å følge med på utviklingen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Dieselmotoren vert neppe djupt sakna. På registreringsstatistikken for i fjor, må vi heilt ned på 14. plass for å finne ein dieselmotor. Det er ein Volvo V90, og Volvo seier dei vil elektrifisere alle modellar. Alle over er anten elektriske eller hybridar. Med elmotor får både elbilar og bensin-hybridar både det høge dreiemomentet og det låge forbruket til dieselmotoren.

Jo tror nok Diesel bilen blir savnet mer en du tror. Husk at Diesel bil andelen har vert oppe i 75% og det er det mange gode grunner til. Diesel motoren er fantastisk som forbrenningsmotor. Økonomisk driftsikker og kraft pakke. Lykkes Bosch med det nye rensesystemet så kommer Dieselbilen sterkt tilbake. Tysk bilindustri er verdens størst produsent av personbiler og disse har ingen planer om å fase ut Diesel motoren.
Hovedgrunnen til at dieselandelen var så høy var jo dieselinsentivene som staten gav i form av avgiftslettelser både på engangsavgiften og på drivstoffet. Diesel subsidieres, som mange liker å kalle det, med ca 1,50 kr pr liter i forhold til bensin. Hadde diesel og dieselbiler hatt samme avgifter så ville de aldri fått samme markedsdominans. Selv om disse fordelene fremdeles består av en eller annen merkelig grunn så velger stadig flere elbiler eller hybrider nå pga disse gis bedre fordeler.
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

 

Dieselmotoren vert neppe djupt sakna. På registreringsstatistikken for i fjor, må vi heilt ned på 14. plass for å finne ein dieselmotor. Det er ein Volvo V90, og Volvo seier dei vil elektrifisere alle modellar. Alle over er anten elektriske eller hybridar. Med elmotor får både elbilar og bensin-hybridar både det høge dreiemomentet og det låge forbruket til dieselmotoren.

Jo tror nok Diesel bilen blir savnet mer en du tror. Husk at Diesel bil andelen har vert oppe i 75% og det er det mange gode grunner til. Diesel motoren er fantastisk som forbrenningsmotor. Økonomisk driftsikker og kraft pakke. Lykkes Bosch med det nye rensesystemet så kommer Dieselbilen sterkt tilbake. Tysk bilindustri er verdens størst produsent av personbiler og disse har ingen planer om å fase ut Diesel motoren.
Hovedgrunnen til at dieselandelen var så høy var jo dieselinsentivene som staten gav i form av avgiftslettelser både på engangsavgiften og på drivstoffet. Diesel subsidieres, som mange liker å kalle det, med ca 1,50 kr pr liter i forhold til bensin. Hadde diesel og dieselbiler hatt samme avgifter så ville de aldri fått samme markedsdominans. Selv om disse fordelene fremdeles består av en eller annen merkelig grunn så velger stadig flere elbiler eller hybrider nå pga disse gis bedre fordeler.

Er ikkje det tilbud og etterspørsel som gjer at diesel er billigere enn bensin?

Lenke til kommentar

 

 

 

Dieselmotoren vert neppe djupt sakna. På registreringsstatistikken for i fjor, må vi heilt ned på 14. plass for å finne ein dieselmotor. Det er ein Volvo V90, og Volvo seier dei vil elektrifisere alle modellar. Alle over er anten elektriske eller hybridar. Med elmotor får både elbilar og bensin-hybridar både det høge dreiemomentet og det låge forbruket til dieselmotoren.

Jo tror nok Diesel bilen blir savnet mer en du tror. Husk at Diesel bil andelen har vert oppe i 75% og det er det mange gode grunner til. Diesel motoren er fantastisk som forbrenningsmotor. Økonomisk driftsikker og kraft pakke. Lykkes Bosch med det nye rensesystemet så kommer Dieselbilen sterkt tilbake. Tysk bilindustri er verdens størst produsent av personbiler og disse har ingen planer om å fase ut Diesel motoren.
Hovedgrunnen til at dieselandelen var så høy var jo dieselinsentivene som staten gav i form av avgiftslettelser både på engangsavgiften og på drivstoffet. Diesel subsidieres, som mange liker å kalle det, med ca 1,50 kr pr liter i forhold til bensin. Hadde diesel og dieselbiler hatt samme avgifter så ville de aldri fått samme markedsdominans. Selv om disse fordelene fremdeles består av en eller annen merkelig grunn så velger stadig flere elbiler eller hybrider nå pga disse gis bedre fordeler.

Er ikkje det tilbud og etterspørsel som gjer at diesel er billigere enn bensin?

 

 

Nei, det er avgiftslettelser som gjør diesel billigere. Men en periode da dieselsalget økte mye og produksjonen ikke var tilpasset var dieselprisene høyere enn bensin pga tilbud og etterspørsel, selv om avgiftene er lavere.

 

Her er et oppsett hentet fra statsbudsjettet og smartepenger. 

 

https://www.statsbudsjettet.no/Statsbudsjettet-2018/Artikler/Avgiftssatser-2018/

https://www.smartepenger.no/bilokonomi/358-drivstoffavgifter

 

 

Bensinpris       13,00   15,00

Veiavgift bensin 5,17   5,17

co2-avgift           1,16   1,16

Mva                    2,60   3,00

Sum avgifter       8,93   9,33

Avgifter i prosent 69%   62%

 

Dieselpris      13,00   15,00

Veiavgift diesel 3,75   3,75

co2-avgift          1,33   1,33

Mva                  2,60   3,00

Sum avgifter     7,68   8,08

Avgifter i prosent 59%   54%

 

Strømpris    60,00   90,00

Elavgift         16,58   16,58

Mva              12,00   18,00

Sum avgifter 28,58    34,58

Avgifter i prosent 48%   38%

Endret av RJohannesen
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Hvis det et et problem å framstille energi til å lade batterier, hvordan kan da hydrogen være løsningen? Begge to er jo bare bærere av energi.

Er det noe det er nok av på Jorden og Universet sjenerelt er jo Hydrogen. Problemet med å utvinne Hydrogen...

 

Verden har masse elektroner også, men vi ser normalt på batterier som en energi-bærer, ikke en energi-kilde.

 

-k

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...