Dataprogram kan nå fatte UDI-vedtak uten menneskers innblanding (Ekstra)

[Gjest Marius B. Jørgenrud]

Roboter kan overta flere oppgaver fra saksbehandlere i tiden som kommer. – Dette er starten på en liten revolusjon.

Dataprogram kan nå fatte UDI-vedtak uten menneskers innblanding (Ekstra)

[morten7]

Kan først virke bra, men det at man ikke plukker klare avslag er faktisk et problem.

For å skjønne hvorfor kan man se til radiografer som går igjennom rutinescreening for kreft, her er muligheten for menneskelige feil mye høyere enn ved større sannsynlighet for kreft (eks henvist grunnet klump i brystet og lignende). Grunnen til dette kommer av at man etter en tid forventer å ikke finne noe. Samme hvor mye man konsentrerer seg og vet hvor store konsekvensene av feil er, så fungerer evnen vår til å lete etter «nålen i høystakken» annerledes.

 

Tilbake til artikkelen skjønner man med utgangspunkt i radiograferen at dette vil øke faren for avslag, som skulle vært positivt vedtak, fordi man har plukket de enkle sakene som man er avhengig for å kunne holde fokuset oppe og ikke komme inn i «overvekt avslag» modus.

 

(For den som tenker løsning for radiografen har jeg tenkt at man kunne brukt kunstig intelligens til å «drømme» opp endringer i bildene som ser ut som kreft, og på denne måten økt den menneskelige nøyaktigheten ved at man vet om det mulig ekte eller ganske sikkert fake)

Endret 7. mai 2018 av morten7

[Bolson]

Kan først virke bra, men det at man ikke plukker klare avslag er faktisk et problem.

For å skjønne hvorfor kan man se til radiografer som går igjennom rutinescreening for kreft, her er muligheten for menneskelige feil mye høyere enn ved større sannsynlighet for kreft (eks henvist grunnet klump i brystet og lignende). Grunnen til dette kommer av at man etter en tid forventer å ikke finne noe. Samme hvor mye man konsentrerer seg og vet hvor store konsekvensene av feil er, så fungerer evnen vår til å lete etter «nålen i høystakken» annerledes.

 

Tilbake til artikkelen skjønner man med utgangspunkt i radiograferen at dette vil øke faren for avslag, som skulle vært positivt vedtak, fordi man har plukket de enkle sakene som man er avhengig for å kunne holde fokuset oppe og ikke komme inn i «overvekt avslag» modus.

 

(For den som tenker løsning for radiografen har jeg tenkt at man kunne brukt kunstig intelligens til å «drømme» opp endringer i bildene som ser ut som kreft, og på denne måten økt den menneskelige nøyaktigheten ved at man vet om det mulig ekte eller ganske sikkert fake)

 

Kan ikke sammenlignes, selv om de psykologiske mekanismene er der. Blant annet er selve arbeidsprosessene helt forskjellige - noe som gir ulike mekanismer.

 

Det er heller ingen risiko knyttet til for mange avslag - faktisk skjer det allerede i dag. Det er generell policy (restiktiv tolkning) at man skal vedta avslag i saker hvor man kunne falt ned på begge sider. Dette fordi det er enkel ankemulighet fra UDI til UNE.

 

Og selv etter automatiseringen vil trolig saksbehandler i overvekt behandle seker hvor man innvilger. Når det gjelder asyl - som ikke vil automatiseres ligger innvilgelsesandel på ca 50 - 60%. For familiegjenforening og andre vedtak som automatiseres ligger innvilgelsesandelen mye høyere, avslag er sjeldne. Selv når kurrante saker bli automatisert vil det man ha overvekt av innvilgelser hos saksbehandlere.

 

Et annet moment er at all saksbehandling i UDI og UNE i utgangspunktet er regelstyrt - men det er en del skjønnsvurderinger opp mot reglene. Radiografene driver med bildetolkning, et område som er særdeles komplisert i utgangspunktet og hvor markører kan være marginale.

 

PS! Synes det er bra at man peker på slike forhold som du gjør. Men da er det også viktig å kjenne systemene godt nok til ikke å sammenligne jordbær og stangselleri.