Burde jeg gå til psykolog? lege? eller bare leve livet?

[AnonymDiskusjon]

Hei! Jeg har ganske lenge (ca. 10 år vil jeg anslå, er 20) slitt med "depresjon". Gåsetegn da jeg ikke har noen offisiell diagnose, men det kommer i svingninger. Jeg tror ikke egentlig jeg har sett på meg selv som deprimert.. Eller.. Jeg vet ikke hva jeg ser på meg selv som. Jeg kan i lengre perioder gå og føle meg helt tom. Eller veldig nede/lei meg uten noe grunn. Ingen energi. Har hatt, muligens, vet egentlig ikke helt, vage selvmordstanker, vet jeg aldri ville handlet på det, da. Unntatt en gang jeg var på hytta med familien min. Tror egentlig ikke det var meningen, men forsynte meg med litt/en del av hyttas beholdning av brennevin, og av en eller annen gang skulle jeg gå en tur. Faren min fant meg ute i skogen neste morgen, kunne kanskje ha død sa han... Er vel ca 6 år siden, utenom det har jeg aldri drukket, altså. Klarer egentlig ikke tenke på noe i de "depressive/tomme" periodene, bare en summende skurring inne i hodet. Samtidig tenker jeg alt for mye på de mest ubetydelige ting. Og det er så slitsomt. Har isolert meg fra mange (mistet de fleste vennene mine i 14-16 års alderen). Har iblant hatt perioder hvor jeg sliter med å gå ut døra.  Sliter med søvn. Så har vi også de periodene hvor jeg føler meg nesten litt 'gal', i mangel på et bedre ord. Jeg føler at jeg kan gjøre/få til alt. Og jeg prøver også. Er jo egentlig litt deilig å ha ubegrenset energi haha. Men også dét blir nok slitsomt for de rundt meg. Men jeg kan også være utrolig følsom til tider (tårene kommer mens jeg skriver denne posten haha). Vet ikke helt hva jeg spør om. Jeg er bare lei av å føle det slik, lei av å være slik. Jeg har jo ingen grunn til det... Kanskje jeg bare burde ta meg sammen? Om jeg bare visste hvordan haha... Hittil har det ofte fungert å ta på meg mye arbeid, men nå føler jeg at jeg ikke får gjort noe.. For mye som kverner i hodet...

Anonymous poster hash: bb1ea...638

[AnonymDiskusjon]

Det du beskriver høres veldig ut som slik jeg hadde det i mange år (minus alkoholen). Det viste seg å ha en veldig konkret medisinsk årsak, bare legene fikk tatt nødvendige tester (blodprøver og MR). Gå til legen!

Anonymous poster hash: 44f64...676

[Carpe Dam]

Som han over sier, dersom du ikke kan komme på noen grunn til at du skulle ha psykiske problemer så kan det veldig fort være en relativt enkel forklaring. Og for den del, selv om du skulle ha grunn til å ha en skadd psyke så er det ikke akkurat enklere å bli bedre om du må sloss mot biologien i tillegg. Stikk til legen, forklar symptomer, svar på spørsmålene og få tatt noen tester.

[AnonymDiskusjon]

 

Det du beskriver høres veldig ut som slik jeg hadde det i mange år (minus alkoholen). Det viste seg å ha en veldig konkret medisinsk årsak, bare legene fikk tatt nødvendige tester (blodprøver og MR). Gå til legen!

 

Anonymous poster hash: 44f64...676

Kan jeg få spørre om hva det viste seg å være? Vet jeg har/hadde D-vitaminmangel, men tar tilskudd...

 

Anonymous poster hash: bb1ea...638

[AnonymDiskusjon]

 

 

Det du beskriver høres veldig ut som slik jeg hadde det i mange år (minus alkoholen). Det viste seg å ha en veldig konkret medisinsk årsak, bare legene fikk tatt nødvendige tester (blodprøver og MR). Gå til legen!

 

Anonymous poster hash: 44f64...676

Kan jeg få spørre om hva det viste seg å være? Vet jeg har/hadde D-vitaminmangel, men tar tilskudd...

 

Anonymous poster hash: bb1ea...638

 

 

Akutt d-vitaminmangel ble avdekket ved bloprøve. MR viste kreft.

 

Anonymous poster hash: 44f64...676

[sånn er det!]

Også er det noen som bare er tenkere. Det er ingen diagnose og det er ikke noe spesielt som har skjedd i livet som har ført til det. Grubler du mye over det meste, og kanskje særlig eksistensielle temaer så vil det føre til en dyster tilværelse. Har man først funnet ut hvor lite mening det meste gir så er det vanskelig å finne tilbake til den lille bobla der små hverdagslige ting gir mening igjen. Men det er vel mulig. Man må bare lære seg at å gruble over alt mulig er like meningsløst som alt annet. Slutter man å gruble så blir man sakte men sikkert "dum" og det meningsløse gir plutselig mening igjen.

Endret 6. mai 2018 av sånn er det!

[Vulpes Vulpes]

Også er det noen som bare er tenkere. Det er ingen diagnose og det er ikke noe spesielt som har skjedd i livet som har ført til det. Grubler du mye over det meste, og kanskje særlig eksistensielle temaer så vil det føre til en dyster tilværelse. Har man først funnet ut hvor lite mening det meste gir så er det vanskelig å finne tilbake til den lille bobla der små hverdagslige ting gir mening igjen. Men det er vel mulig. Man må bare lære seg at å gruble over alt mulig er like meningsløst som alt annet. Slutter man å gruble så blir man sakte men sikkert "dum" og det meningsløse gir plutselig mening igjen.

sant