Påklage henleggesle etter bevisets stilling

[Tysseladd]

"Henleggelse på grunn av «bevisets stilling» skjer når påtalemyndigheten har mer eller mindre mistanke mot en bestemt person, men hvor bevisene ikke er sterke nok til domfellelse. Ved henleggelse på grunn av bevisets stilling slår straffeprosessloven § 74 fast at saken kan tas opp på ny dersom det senere blir oppdaget bevis av vekt."

 

Er det noen frist for å påklage dette? Eller iom. at den kan startes på ny hvis det fremkommer nye bevis antar jeg at det ikke er mye poeng i å påklage? 

Endret 5. mai 2018 av Tysseladd

[krikkert]

Det er mulig å sende det som noen ganger kalles "statusklage", altså at man er misfornøyd med hvorfor saken ble henlagt (man mener kanskje at den burde vært henlagt som intet straffbart forhold).

 

Henleggelsesvedtak kan påklages til statsadvokaten/Riksadvokaten (avhengig av om det var politiet eller statsadvokaten som henla), klagefristen er tre uker.

[Bytex]

Går det an å be om innsyn i hvorfor en sak man selv var vitne i blir henlagt forresten? Det skjedde med meg for noen år siden (id-tyveri) men skulle gjerne visst hvorfor.

[krikkert]

Det gis ikke begrunnelser ut over en kort setning, det er påtalemyndighetens policy.

[AnonymDiskusjon]

Når man mottar brev hvor det står "saken er henlagt på bevisets stilling" men det ikke er signert, hva betyr det, i forhold til et som er signert. 

Anonymous poster hash: 36ad2...7cf

[Bytex]

Det gis ikke begrunnelser ut over en kort setning, det er påtalemyndighetens policy.

 

ok, da glemmer jeg det. Er så mange år siden men hadde vært moro å vite grunnen egentlig. Fyren satt inne i 9 mnd uansett før rettsaken kom opp så jeg regna med det var fordi han hadde allerede sonet så lenge

[krikkert]

 

Når man mottar brev hvor det står "saken er henlagt på bevisets stilling" men det ikke er signert, hva betyr det, i forhold til et som er signert.

 

Anonymous poster hash: 36ad2...7cf

Ingenting.

[Tysseladd]

Takk for svar. Utfordingen min er at en part i et sameie har ramponert et fellesbygg. Ingen har sett han gjøre det, men vi vet han har vært på plassen da det skjedde. Politiet henlegger saken etter bevisets stilling så lenge ingen har sett han gjøre ugjeringen, selv om han har løyet til poitiet om at han ikke har vært der.Politiet anbefaler videre forliksrådet, noe vi ikke har lyst til.

Om han blir straffet betyr ikke så mye, men vi vil gjerne ha dekket det reperasjon koster, men han nekter jo for å ha gjort det.

Kan vi legge et krav gjennom sameie og nekte han tilgang til han hart gjort opp for seg?

Eller må vi ta dette gjennom rettsapparatet?

Endret 6. mai 2018 av Tysseladd

[krikkert]

Dette er i utgangspunktet et sivilt krav, og forliksrådet (eller tingretten) er da rett instans.

 

Jeg vet ikke hva du legger i "legge et krav gjennom sameie og nekte han tilgang til han har gjort opp for seg".

 

Generelt sett kan man ikke håndheve en sameiers/seksjonseiers bruksrett til egen eiendom ved å kreve erstatning og nekte tilgang til erstatningskravet er gjort opp.

 

I et sameie/seksjonert sameie vil det være styret (eller de øvrige sameierne) som retter et erstatningskrav mot skadevolder. Et erstatningskrav er ingen felleskostnad, så man kan ikke bruke legalpanteretten og tvangssalg den veien - man må gå veien om forliksråd/tingrett, dom, og så utlegg.

[Tysseladd]

Å kjøre dette via retten kan kreve at alle de andre andelseierene saksøker mistenkte, og det gidder de ikke, det er snakk om 5000,-. pr andelseier. Retten kan avise saken om styret saksøker en enkelt part på vegne av de andre.

[krikkert]

Styret kan aldri saksøke. I seksjonerte sameier er det styrets leder som saksøker på vegne av fellesskapet, og han/hun kan saksøke i følgende tilfeller:

 

1) Seksjonseiernes felles rettigheter og plikter

2) Beslutninger truffet av årsmøtet eller styret

3) Rettigheter og plikter som angår fellesareal og fast eiendom

 

Erstatning for skade på fellesareal er en rettighet som styret kan håndheve, og som styreleder derfor kan håndheve ved søksmål.

[Tysseladd]

Grunnen til at jeg spurte som jeg gjorde var denne: "Hvis kravet bare retter seg mot én eller flere bestemte sameiere, gjelder det ikke felles rettigheter og plikter og da har ikke sameiet partsevne.

Hvis styret anlegger sak på vegne av sameiet og ikke har partsevne, skal saken avvises av domstolen. Sameiets partsevne er heller ikke eksklusiv. Det betyr at også de enkelte sameierne samtidig har partsevne og kan saksøke og saksøkes. Er man i tvil kan man derfor for å være på

den sikre siden la alle sameierne stå som saksøkere, i stedet for eller i tillegg til sameiet ved styreleder."

 

http://eiendomsadvokat.no/adgangen-til-a-reise-soksmal-for-eiere-i-ulike-boligformer/

 

I mitt tilfelle er kravet kun mot en sameier.

[Tysseladd]

Sikkert ein håpløs affere, så tilbake til trådens tema; forliksrådet er vel neste instans etter henleggelse etter bevisets stilling.

Iom. den mistenkte nekter for skyld i saken hos politiet, er det vel ingen grunn til at han vil endre oppfatning i forliksrådet.

Men forliksrådet kan vel dømme han til erstatning uansett, men hvordan vektlegger de da de ulike "bevis" i saken?

Eller må de ha innrømmeløse av skyld for å idømme erstatning?

[krikkert]

Se sitatet lenger ned:

 

I saker mellom sameiere, er det i praksis lagt til grunn at sameiet kan ha partsevne – søksmål mot en enkelt sameier er altså et fellesanliggende. Det kan for eksempel dreie seg om gjennomføring av et styrevedtak.

Sitatet ditt dreier seg om når en tredjeperson retter krav mot én eller flere bestemte sameiere (eller når én eller flere bestemte sameiere retter krav mot tredjeperson).

[krikkert]

Forliksrådet kan idømme erstatningsansvar hvis de finner sannsynliggjort de tre elementene av erstatningsansvar, 1) ansvarsgrunnlag, 2) økonomisk tap, og 3) årsakssammenheng mellom 1 og 2.

[Tysseladd]

Takk igjen for svar.

 

 

Forliksrådet har begrensinger når det gjelder å kunne avsi dom. Er tvistesummen over 125 000 kr kan forliksrådet avsi dom bare når begge parter er enige om at forliksrådet kan avsi dom, er tvistesummen under 125 000 kr, kan forliksrådet avsi dom når en av partene ber om det. 

 

http://www.forliksraadet.no/index.php?page_id=30

 

Er det andre begrensninger jeg bør vite om?

Endret 8. mai 2018 av Tysseladd

[krikkert]

Ja - det er en absolutt forutsetning for å avsi dom at forliksrådets medlemmer er tilstrekkelig sikre på avgjørelsen. Hvis ikke vil saken bli innstilt og må tas inn for retten.