Å elske noen, elsker ikke, elsker...

[AnonymDiskusjon]

Forholdet med min partner har vært overskygget av så mye negativt over flere år at følelsene mine for han etterhvert ble sterkt redusert. Jeg kunne ikke lenger med hånden på hjertet si at jeg elsker han, så jeg lot være å si det på en lang stund. Ting er annerledes mellom oss nå, vi har kommet oss ut av den negative skyen. Ting er lettere. Tid, samtaler og innsats fra begge. Jeg føler at jeg elsker han igjen. Det er først nå det føles riktig å si det igjen.

 

Er det vanlig å slutte å elske en person over en lengre periode, eller er det mitt hode som er rart når det gjelder denne elske-følelsen?

 

Anonymous poster hash: 2ff8d...77b

[Gjest Slettet-g1MbxCW2]

Jeg tenker at det ikke er noe rart med det du beskriver. Følelser er flytende og endrer seg i forhold til situasjonen vi står i. Når det var mye negativt mellom dere, er det klart at både dine tanker og følelser for han ble påvirket av det. Og at disse tankene/følelsene kom i forgrunnen av din bevissthet.

 

Varme følelser i et parforhold må pleies og næres for å bli holdt i live. Begge trenger å føle seg sett og elsket av den andre, for kjærligheten og begjæret er en gjensidig påvirkning mellom oss.

 

 

Jeg blir glad på deres vegne, for at dere stod i det gjennom stormen, og kan høste fruktene av det arbeidet nå. Gratulerer!

[sånn er det!]

Er det forelskelsen du mener gikk over da du følte at du ikke kunne si at du elsket han? Også ble du forelsket igjen? Eller sluttet du å være glad i han den perioden? Eller hvordan definerer du å ikke elske. Skjønner ikke det med at forhold skal være så komplisert for noen. Enten er man vel glad i partneren eller så er man ikke det. Forelskelse går over for alle. Men det betyr ikke at man slutter å elske.

Dette er ikke negativt ment til deg. Jeg lurer faktisk på hva folk mener med at de elsker noen eller ikke elsker noen. For meg er å elske noen det å være veldig glad i noen. Og for at den følelsen skal gå over må vel den jeg har vært glad i gjøre noe ordentlig slemt mot meg. Selv da ville det vært vanskelig å slutte å være glad i personen.

Så for meg så høres det ut som dette med å elske noen er mye mer komplisert for mange enn det er for meg.

Endret 6. mai 2018 av sånn er det!

[AnonymDiskusjon]

Takk for tilbakemelding begge to

 

Vi har vært sammen i en årrekke, så forelska har jeg ikke vært på årevis. Det er ikke den følelsen jeg mener. Det er den sterke følelsen av å være uendelig glad i noen, det tette båndet, tilhørigheten, følelsen av at vi to hører sammen og er riktig, den følelsen. Jeg har alltid vært glad i han og brydd meg om han, men de sterke følelsene som nevnt over var ikke tilstede i en lengre periode.

 

Anonymous poster hash: 2ff8d...77b