Når testen er positiv og kvinnen er gravid, plutselig

[AnonymDiskusjon]

Skal man da si "hvis du vil beholde så gjør du det, hvis du vil ta abort er det også greit..."

 

Eller det som å si "samma for meg as..."

 

Kan man være mer til hjelp her eller, på noe vis?

 

Anonymous poster hash: 408a9...255

[Windoge]

Er du 14 år?

[FranZe]

Kvinnen blir ikke bare gravid slik plutselig, helt av seg selv (høres i alle fall ut at det menes slik ut)

 

Ja, det går faktisk an å prate om det i stedet for å bare drite i kvinnen, og deg selv for den saks skyld? Selv om du allerede har tatt avgjørelsen for din egen del (i det du valgte å ikke brukte beskyttelse) så har du vel noen meninger? Det er jo to vidt forskjellige ting, å ha barn eller ikke. Å bruke "samma for meg kortet" blir veldig merkelig i mine øyne og vil kanskje i andres øyne virke litt følelseløst selv om det kanskje ikke er ment akkurat slik.

 

Er det så vanskelig å spørre henne om ting, og høre hva hun vil/tenker? Bonusen av dette kan jo faktisk være at det kommer en åpning hvor du kan fortelle hva du selv tenker angående barn/situasjonen. Nå er det jo slik at hvis begge vil ha barn så er det jo bare å buse ut med det å juble med en gang. Hvis kvinnen vil ha barnet og mannen ikke, krever dette at mannen bruker litt lenger tid og omhu på "saken". Har selv vært i begge nevnte situasjoner og har da fått frem meningene mine alle gangene.

 

Etter barn nummer 2 og nummer 3 var på vei sa jeg at jeg synes 2 barn var greit. Argumenterte litt for 2 her. Nå sitter vi her med 3 barn    Hun hadde aldri noen alternativ uansett. Det er vel noe eget med ei kvinne og noe som er en del av henne. At en ikke klarer å gå å ta livet av dette kan jeg godt forstå, men litt vanskelig for en mann og sette seg inn i akkurat den situasjonen. Tror ikke hun hadde klart å leve med seg selv i ettertid, i alle fall ikke så veldig verdig liv. Dette uten å skape en voldsom diskusjon om/rundt abort...  

 

Hele poenget jeg skulle ha frem er at en kan fint få frem det en mener og ikke bare det en tror kvinnen vil høre. Selv om det er 2 versjoner som er forskjellige så betyr ikke det at en ikke skal støtte kvinnen under prosessen. Selv om den kanskje ikke ble helt som en hadde forestilt seg.

 

Hun tålte å høre min mening. I ettertid har hun spurt om 2 vs 3 barn og jeg sier som sant at det hadde vært enklere med 2. Det hun er fullstendig klar over er at jeg ikke ønsker en av de vekk, for det har hun også spurt om. Hvis du måtte velge en av de som ikke skulle vært her... Eller skulle du ønske om den siste ikke var her... Da ble jeg litt irritert og sa som sant var at jeg er jo like glad i alle sammen og elsker de av hele mitt hjerte. Er ikke slik at jeg ønsker en av de vekk selv om det er mer lettvint med 2 barn vs 3?

 

Igjen så tålte hun både å ha min støtte og å høre min mening. En blir nesten nødt til å dukke litt ned i seg selv. Finne ut litt hva en selv vil også. En er vel ikke noe særlig til hjelp på noen vis hvis en kun sier det en tror andre vil høre? Igjen så er det greit å vise omtanke til den gravide som sikkert har tusen tanker og følelser for tiden.  

 

 

 

 

 

[tom waits for alice]

Kan man være mer til hjelp her eller, på noe vis?

 

 

Du kan være til litt mer hjelp for deg selv her i hvert fall, ved å gi oss litt mer detaljer:

 

Er "kvinnen" din kone, din kjæreste eller et tilfeldig treff?

Hva har hun sagt så langt om alternativene?

Hvor gamle er dere? Hva slags livssituasjon befinner dere dere i?

 

Hvis hun er din kone eller kjæreste over mer enn et par uker, bør du vite hva hun føler om dette alt, og formulere deg deretter. Hun bør vite hva du føler også. Ikke dermed sagt at man ikke kan forandre mening når det faktisk skjer. Jeg ville startet med "Gratulerer!", og så tatt det fra der.

 

Hvis dere ikke kjenner hverandre så godt ville jeg startet med noe annet enn at "hvis du vil beholde så gjør du det, hvis du vil ta abort er det også greit..." Det er ikke sikkert hun har tenkt så langt ennå, og hun bør ikke føle at det er hennes hodepine, selv om det til syvende og sist er hennes valg. Hun kan jo i verste fall ignorere din mening om saken, men du bør la henne føle at du bryr deg, og det gjør du ved faktisk å ha en mening.

 

Det "rette" svaret er et som viser at du ikke er likegyldig, men er der for å støtte henne uansett.

 

Et barn er ikke en katastrofe i våre dager, nesten uansett omstendigheter. En abort er et helt greit valg også, om man ikke tilhører spesielle menigheter. Det viktige for barnet er ikke om det blir født, men hva slags liv det får dersom det blir født. Det bør være en faktor i diskusjonen.

 

Geir

[BuffyAnneSummers]

Det viktigste er at du støtter henne uansett hva hun velger å gjøre.