[Løst] Hvordan slippe å måtte snakke med sin roomie?

[Mr.Duklain]

Jeg vile aldri bodd på et kollektiv der jeg ikke kunne låse døren! Det eneste du kan gjøre er nok å flytte siden du ikke klarer å bo med denne personen. Hun klarer tydligvis å bo med deg og prøver å bli kjent. Har du prøvd å fortelle henne at hun ikke skal åpne døra før hun banker på?

Begynn med dette, i en høflig tone.

Endret 5. mai 2018 av Mr.Duklain

[BuffyAnneSummers]

 

 

 

 

 

 

Jeg vil IKKE bli hennes venn og jeg vil ikke ha flere venner. Hun er IKKE min type person, og hun går veldig, veldig mye på nervene akkurat nå. 

Så vær brutal ærlig. Si at dere er to forskjellige mennesker med forskjellige sosialiseringbehov, at du helst ikke vil prate i det store og brede, at du ønsker mer privatliv også ber du henne om å GI FAEN i å noensinne buse inn uten forvarsel, forklar henne at alt hun gjør er dårlig folkeskikk. Jeg er ganske sikker på at hun er klar over at det plager deg, hun er utenlending, ikke en idiot, ikke la henne late som om hun er en heller for å komme unna med shit. 

 

Er du brutalt ærlig vil du mest sannsynlig ødelegge noe sjangs for vennskap (en ordentlig venn hadde respektert dine grenser), men det virker ikke som om du er interessert i det overhode uansett. Vær ærlig. Do not sugarcoat. 

[Mr.Duklain]

Er jo mye mulig hun ikke er den skarpeste kniven i skuffen da ? Man kan være utlending og ikke være smart også. Tror ikke personen gjør det med vilje og for å være slem men har nok litt dårlige sosiale antenner. Litt som folk som snakker høyt under filmkvelder.

[fo2re]

 

Det har gått 19 timer, og dette er enda ikke løst.

 

Burde være et stort marked for blåse opp ballene til folk så de klarer å løse små dagligdagse problemer, uten at man må ha hjelp fra det offentlige.

 

Det DU synes er små dagligdagse problemer, er lett, uten å være i situasjonen selv. Jeg ber om gode tips til å formulere meg på en fin måte. Og ja, jeg har fått det fra andre, så at jeg ikke har markert saken som "løst" skyldes at jeg er åpen for KONSTRUKTIVE INNSPILL. Derimot, å forholde seg til et en jente som ikke har særlig mye venner og et (fysisk) handicap. Ja, jeg synes litt vondt i henne. Det er derfor ikke bare rett fram og buse ut og være aggressiv mot henne. Jeg har bodd med folk som eksploderer av raserianfall, og jeg har ikke lyst til å være en slik person. Heller ikke en dumsnill person. 

Heh, jeg spør ikke om hjelp fra det offentlige nei, jeg spør om hjelp på et forum, fordi jeg mener at det beste er å rådføre seg med noen som kanskje kan sitte på god idé. 

 

Ikke kommenter her dersom du ikke har noe konstruktivt å bidra med. 

 

Det er ingen andre som løser dette for deg, det er det koker ned til.

 

Får unnskylde siden jeg er Ekstra De Luxe tøff i trynet nå om dagen, etter å ha vært i Uganda 10 dager i forrige måned, flydd rundt og dokumentert hvordan kvinner i Norge har hjulpet kvinner ute på landsbygda i de fattigste områdene, møtt mange hundre mennesker, sett hvordan de bor, lever og jobber, så er det en stor overgang når man ser hvilke små problemer man har i vår del av verden.

 

Var bla inne i en 20 år gammel flyktningleir fra en borgerkrig, traff kvinner som lager smykker og skåler av papir, hvor alle har en ting til felles, og det er HIV smitte og et brutalt herja nabolag.

 

Det som slo meg mest var at 99,9% av menneskene jeg traff var hyggelige, hilste og smilte, noe man kanskje ikke skulle forvente ut fra hvilken verden de lever i, men de gjør det beste ut av ting og hjalp hverandre.

[Gaea]

Er jo mye mulig hun ikke er den skarpeste kniven i skuffen da Man kan være utlending og ikke være smart også. Tror ikke personen gjør det med vilje og for å være slem men har nok litt dårlige sosiale antenner. Litt som folk som snakker høyt under filmkvelder.

haha! Silence is golden under film. Må jo få med seg handlingen.  

Jada, det er nettopp det, hun gjør det ikke med vilje, og det er det som kompliserer ;p jeg har så lett for å si ifra til folk som gjør ting med vilje og som jeg tror tåler å høre det. 

[Isbilen]

Tror hun prøver å gjøre det beste ut av situasjonen, men trenger å få beskjed. Du må sette grenser, men husk at dere er to, det må bli et kompromiss. Greit nok at du ikke liker at hun er på kjøkkenet samtidig med deg, men det må ikke bli sånn at hun føler hun ikke får være på kjøkkenet samtidig med deg, noe som kan skje hvis du går for hardt ut. Det er ikke galt å si hvor landet ligger, men ikke be henne gi faen og den slags, bortsett fra når hun går klart over streken, så klart. Nå vet ikke jeg hvor hun er fra, men det er ganske store forskjeller på hva folk finner naturlig, og vi nordmenn er blant de mest reserverte. Kanskje det dere trenger paradoksalt nok er å bli bedre kjent, så dere forstår hverandre bedre.

[Gaea]

 

 

Det har gått 19 timer, og dette er enda ikke løst.

 

Burde være et stort marked for blåse opp ballene til folk så de klarer å løse små dagligdagse problemer, uten at man må ha hjelp fra det offentlige.

 

Det DU synes er små dagligdagse problemer, er lett, uten å være i situasjonen selv. Jeg ber om gode tips til å formulere meg på en fin måte. Og ja, jeg har fått det fra andre, så at jeg ikke har markert saken som "løst" skyldes at jeg er åpen for KONSTRUKTIVE INNSPILL. Derimot, å forholde seg til et en jente som ikke har særlig mye venner og et (fysisk) handicap. Ja, jeg synes litt vondt i henne. Det er derfor ikke bare rett fram og buse ut og være aggressiv mot henne. Jeg har bodd med folk som eksploderer av raserianfall, og jeg har ikke lyst til å være en slik person. Heller ikke en dumsnill person. 

Heh, jeg spør ikke om hjelp fra det offentlige nei, jeg spør om hjelp på et forum, fordi jeg mener at det beste er å rådføre seg med noen som kanskje kan sitte på god idé. 

 

Ikke kommenter her dersom du ikke har noe konstruktivt å bidra med. 

 

Det er ingen andre som løser dette for deg, det er det koker ned til.

 

Får unnskylde siden jeg er Ekstra De Luxe tøff i trynet nå om dagen, etter å ha vært i Uganda 10 dager i forrige måned, flydd rundt og dokumentert hvordan kvinner i Norge har hjulpet kvinner ute på landsbygda i de fattigste områdene, møtt mange hundre mennesker, sett hvordan de bor, lever og jobber, så er det en stor overgang når man ser hvilke små problemer man har i vår del av verden.

 

Var bla inne i en 20 år gammel flyktningleir fra en borgerkrig, traff kvinner som lager smykker og skåler av papir, hvor alle har en ting til felles, og det er HIV smitte og et brutalt herja nabolag.

 

Det som slo meg mest var at 99,9% av menneskene jeg traff var hyggelige, hilste og smilte, noe man kanskje ikke skulle forvente ut fra hvilken verden de lever i, men de gjør det beste ut av ting og hjalp hverandre.

 

Jeg forventer ikke at noen løser dette for meg... Jeg forventer ikke en gang svar, jeg vet at folk er travle. Om folk velger å gi meg gode svar fordi JEG innser at JEG ikke sitter på alle svarene. Å diskutere med andre er fruktbart for å få belyst andre sier av en og samme sak, som jeg kanskje ikke tenkte over.  

 

Jeg synes det er ganske umodent å trekke frem kortet; "tenk på de i fattige, krigsherjende land".  Det er klassisk hersketeknikk å nedgradere andres problemer, selvfølgelig vil det alltid være noe som er mer kjip i alle situasjoner....At jeg mistet min unge far min til lungeemboli er kanskje det kjipeste jeg har opplevd i livet mitt,  men det heller ikke OK at noen invaderer privatsfæren min. 

Jeg søker IKKE sympati. Jeg søker råd. Konstruktive råd.  Jeg sier IKKE at dette her er det største problemet i livet mitt. Jeg spør om råd. Er det plutselig ikke lov? Uten å bli snakket til på en sånn nedlatende måte... 

 

Jeg synes heller ikke at det er greit at du inuiserer i ditt innlegg her at jeg egoistisk og ikke bryr meg om andre og at jeg bare har "luksusproblemer". Du skriver det ikke direkte, men ved frasen" Det som slo meg mest var at 99,9% av menneskene jeg traff var hyggelige, hilste og smilte, noe man kanskje ikke skulle forvente ut fra hvilken verden de lever i, men de gjør det beste ut av ting og hjalp hverandre. "   

 

Vet du hva, kjære deg? Jeg har faktisk hjulpet denne damen her veldig mye. Jeg har hjulpet henne med å korrekturlese jobbsøknader, fordi hun er arbeidsledig, og jeg vil ha henne ut i jobb, sånn at hun heller kan være sosial med dem.. . Jeg spør om råd, fordi jeg ikke vil møte henne med RESPEKT. 

 

Give me a break, please

[Gaea]

Tror hun prøver å gjøre det beste ut av situasjonen, men trenger å få beskjed. Du må sette grenser, men husk at dere er to, det må bli et kompromiss. Greit nok at du ikke liker at hun er på kjøkkenet samtidig med deg, men det må ikke bli sånn at hun føler hun ikke får være på kjøkkenet samtidig med deg, noe som kan skje hvis du går for hardt ut. Det er ikke galt å si hvor landet ligger, men ikke be henne gi faen og den slags, bortsett fra når hun går klart over streken, så klart. Nå vet ikke jeg hvor hun er fra, men det er ganske store forskjeller på hva folk finner naturlig, og vi nordmenn er blant de mest reserverte. Kanskje det dere trenger paradoksalt nok er å bli bedre kjent, så dere forstår hverandre bedre.

Takk for et konstruktivt innspill. Altså, hun må bare være på kjøkkenet, herregud, stakkars hun må jo få lov til å lage mat når hun er sulten,  men det har nok ikke sin hensikt å snakke med noen som ikke er så interessert i å bli snakket til/med. 

Neida, tenkt ikke å bli grov i språket eller noe, kan sikkert virke som jeg er litt hissig person haha bedømt på alle de innleggene mine på irritasjonstråden her på diskusjon.no, men skal prøve å ikke gå få hardt ut. Kanskje nøkkelen er å ha et vennlig toneleie. Jeg må kanskje bare øve på å si budskapet uten å være for hard eller for unnskyldende. Det er jo ikke særlig behagelig å bli snakket til når noen hever stemmen og høres drittsure ut. Samtidig blir jeg også irritert når folk er sånn: "unnskyld at jeg lever", "og unnskyld at jeg sier ifra" haha. Må ikke bli min egen irritasjon, haha. 

[fo2re]

 

 

 

Det har gått 19 timer, og dette er enda ikke løst.

 

Burde være et stort marked for blåse opp ballene til folk så de klarer å løse små dagligdagse problemer, uten at man må ha hjelp fra det offentlige.

 

Det DU synes er små dagligdagse problemer, er lett, uten å være i situasjonen selv. Jeg ber om gode tips til å formulere meg på en fin måte. Og ja, jeg har fått det fra andre, så at jeg ikke har markert saken som "løst" skyldes at jeg er åpen for KONSTRUKTIVE INNSPILL. Derimot, å forholde seg til et en jente som ikke har særlig mye venner og et (fysisk) handicap. Ja, jeg synes litt vondt i henne. Det er derfor ikke bare rett fram og buse ut og være aggressiv mot henne. Jeg har bodd med folk som eksploderer av raserianfall, og jeg har ikke lyst til å være en slik person. Heller ikke en dumsnill person. 

Heh, jeg spør ikke om hjelp fra det offentlige nei, jeg spør om hjelp på et forum, fordi jeg mener at det beste er å rådføre seg med noen som kanskje kan sitte på god idé. 

 

Ikke kommenter her dersom du ikke har noe konstruktivt å bidra med. 

 

Det er ingen andre som løser dette for deg, det er det koker ned til.

 

Får unnskylde siden jeg er Ekstra De Luxe tøff i trynet nå om dagen, etter å ha vært i Uganda 10 dager i forrige måned, flydd rundt og dokumentert hvordan kvinner i Norge har hjulpet kvinner ute på landsbygda i de fattigste områdene, møtt mange hundre mennesker, sett hvordan de bor, lever og jobber, så er det en stor overgang når man ser hvilke små problemer man har i vår del av verden.

 

Var bla inne i en 20 år gammel flyktningleir fra en borgerkrig, traff kvinner som lager smykker og skåler av papir, hvor alle har en ting til felles, og det er HIV smitte og et brutalt herja nabolag.

 

Det som slo meg mest var at 99,9% av menneskene jeg traff var hyggelige, hilste og smilte, noe man kanskje ikke skulle forvente ut fra hvilken verden de lever i, men de gjør det beste ut av ting og hjalp hverandre.

 

Jeg forventer ikke at noen løser dette for meg... Jeg forventer ikke en gang svar, jeg vet at folk er travle. Om folk velger å gi meg gode svar fordi JEG innser at JEG ikke sitter på alle svarene. Å diskutere med andre er fruktbart for å få belyst andre sier av en og samme sak, som jeg kanskje ikke tenkte over.  

 

Jeg synes det er ganske umodent å trekke frem kortet; "tenk på de i fattige, krigsherjende land".  Det er klassisk hersketeknikk å nedgradere andres problemer, selvfølgelig vil det alltid være noe som er mer kjip i alle situasjoner....At jeg mistet min unge far min til lungeemboli er kanskje det kjipeste jeg har opplevd i livet mitt,  men det heller ikke OK at noen invaderer privatsfæren min. 

Jeg søker IKKE sympati. Jeg søker råd. Konstruktive råd.  Jeg sier IKKE at dette her er det største problemet i livet mitt. Jeg spør om råd. Er det plutselig ikke lov? Uten å bli snakket til på en sånn nedlatende måte... 

 

Jeg synes heller ikke at det er greit at du inuiserer i ditt innlegg her at jeg egoistisk og ikke bryr meg om andre og at jeg bare har "luksusproblemer". Du skriver det ikke direkte, men ved frasen" Det som slo meg mest var at 99,9% av menneskene jeg traff var hyggelige, hilste og smilte, noe man kanskje ikke skulle forvente ut fra hvilken verden de lever i, men de gjør det beste ut av ting og hjalp hverandre. "   

 

Vet du hva, kjære deg? Jeg har faktisk hjulpet denne damen her veldig mye. Jeg har hjulpet henne med å korrekturlese jobbsøknader, fordi hun er arbeidsledig, og jeg vil ha henne ut i jobb, sånn at hun heller kan være sosial med dem.. . Jeg spør om råd, fordi jeg ikke vil møte henne med RESPEKT. 

 

Give me a break, please

 

Fortsatt så er det EN setning som kan løse problemet ditt, og du gjør det bare værre med å utsette dette i all evighet.

 

Mange liker jo å gå kverne på ting inntil det rabler for de, og det er iallefall ingen løsning.

 

Klarer du ikke si det, skriv en lapp og legg på kjøkkenbordet.

[Gaea]

 

 

 

 

 

 

 

Jeg vil IKKE bli hennes venn og jeg vil ikke ha flere venner. Hun er IKKE min type person, og hun går veldig, veldig mye på nervene akkurat nå. 

Så vær brutal ærlig. Si at dere er to forskjellige mennesker med forskjellige sosialiseringbehov, at du helst ikke vil prate i det store og brede, at du ønsker mer privatliv også ber du henne om å GI FAEN i å noensinne buse inn uten forvarsel, forklar henne at alt hun gjør er dårlig folkeskikk. Jeg er ganske sikker på at hun er klar over at det plager deg, hun er utenlending, ikke en idiot, ikke la henne late som om hun er en heller for å komme unna med shit. 

 

Er du brutalt ærlig vil du mest sannsynlig ødelegge noe sjangs for vennskap (en ordentlig venn hadde respektert dine grenser), men det virker ikke som om du er interessert i det overhode uansett. Vær ærlig. Do not sugarcoat. 

 

Tar til etteretning det du sier, og det andre her har skrevet, og så finner jeg ut i situasjonen hva som føles riktig å gjøre. Tusen takk for svar alle sammen  

[Emancipate]

Det som slo meg mest var at 99,9% av menneskene jeg traff var hyggelige, hilste og smilte, noe man kanskje ikke skulle forvente ut fra hvilken verden de lever i, men de gjør det beste ut av ting og hjalp hverandre.

Og likevel klarer ikke du det. Du er stadig vekk frekk mot folk.

[Gaea]

 

 

 

 

Det har gått 19 timer, og dette er enda ikke løst.

 

Burde være et stort marked for blåse opp ballene til folk så de klarer å løse små dagligdagse problemer, uten at man må ha hjelp fra det offentlige.

 

Det DU synes er små dagligdagse problemer, er lett, uten å være i situasjonen selv. Jeg ber om gode tips til å formulere meg på en fin måte. Og ja, jeg har fått det fra andre, så at jeg ikke har markert saken som "løst" skyldes at jeg er åpen for KONSTRUKTIVE INNSPILL. Derimot, å forholde seg til et en jente som ikke har særlig mye venner og et (fysisk) handicap. Ja, jeg synes litt vondt i henne. Det er derfor ikke bare rett fram og buse ut og være aggressiv mot henne. Jeg har bodd med folk som eksploderer av raserianfall, og jeg har ikke lyst til å være en slik person. Heller ikke en dumsnill person. 

Heh, jeg spør ikke om hjelp fra det offentlige nei, jeg spør om hjelp på et forum, fordi jeg mener at det beste er å rådføre seg med noen som kanskje kan sitte på god idé. 

 

Ikke kommenter her dersom du ikke har noe konstruktivt å bidra med. 

 

Det er ingen andre som løser dette for deg, det er det koker ned til.

 

Får unnskylde siden jeg er Ekstra De Luxe tøff i trynet nå om dagen, etter å ha vært i Uganda 10 dager i forrige måned, flydd rundt og dokumentert hvordan kvinner i Norge har hjulpet kvinner ute på landsbygda i de fattigste områdene, møtt mange hundre mennesker, sett hvordan de bor, lever og jobber, så er det en stor overgang når man ser hvilke små problemer man har i vår del av verden.

 

Var bla inne i en 20 år gammel flyktningleir fra en borgerkrig, traff kvinner som lager smykker og skåler av papir, hvor alle har en ting til felles, og det er HIV smitte og et brutalt herja nabolag.

 

Det som slo meg mest var at 99,9% av menneskene jeg traff var hyggelige, hilste og smilte, noe man kanskje ikke skulle forvente ut fra hvilken verden de lever i, men de gjør det beste ut av ting og hjalp hverandre.

 

Jeg forventer ikke at noen løser dette for meg... Jeg forventer ikke en gang svar, jeg vet at folk er travle. Om folk velger å gi meg gode svar fordi JEG innser at JEG ikke sitter på alle svarene. Å diskutere med andre er fruktbart for å få belyst andre sier av en og samme sak, som jeg kanskje ikke tenkte over.  

 

Jeg synes det er ganske umodent å trekke frem kortet; "tenk på de i fattige, krigsherjende land".  Det er klassisk hersketeknikk å nedgradere andres problemer, selvfølgelig vil det alltid være noe som er mer kjip i alle situasjoner....At jeg mistet min unge far min til lungeemboli er kanskje det kjipeste jeg har opplevd i livet mitt,  men det heller ikke OK at noen invaderer privatsfæren min. 

Jeg søker IKKE sympati. Jeg søker råd. Konstruktive råd.  Jeg sier IKKE at dette her er det største problemet i livet mitt. Jeg spør om råd. Er det plutselig ikke lov? Uten å bli snakket til på en sånn nedlatende måte... 

 

Jeg synes heller ikke at det er greit at du inuiserer i ditt innlegg her at jeg egoistisk og ikke bryr meg om andre og at jeg bare har "luksusproblemer". Du skriver det ikke direkte, men ved frasen" Det som slo meg mest var at 99,9% av menneskene jeg traff var hyggelige, hilste og smilte, noe man kanskje ikke skulle forvente ut fra hvilken verden de lever i, men de gjør det beste ut av ting og hjalp hverandre. "   

 

Vet du hva, kjære deg? Jeg har faktisk hjulpet denne damen her veldig mye. Jeg har hjulpet henne med å korrekturlese jobbsøknader, fordi hun er arbeidsledig, og jeg vil ha henne ut i jobb, sånn at hun heller kan være sosial med dem.. . Jeg spør om råd, fordi jeg ikke vil møte henne med RESPEKT. 

 

Give me a break, please

 

Fortsatt så er det EN setning som kan løse problemet ditt, og du gjør det bare værre med å utsette dette i all evighet.

 

Mange liker jo å gå kverne på ting inntil det rabler for de, og det er iallefall ingen løsning.

 

Klarer du ikke si det, skriv en lapp og legg på kjøkkenbordet.

 

Jeg diskuterte med en kompis i tlf om dette nå, om denne setningen som muligens kan løse issuet. 

Kom vel fram til at "litt", og "beklager, men", og "jeg setter pris på at du" ikke bør være i den setningen fordi det ikke ble tydelig nok og at det impliserer at hun har et valg. Det kan være lite hensiktmessig ift. tydelighet i budskapet.  Han kompisen kjenner jo ikke henne, og mente vel litt som en ovenfor her at ved å kjenne en person litt bedre, vet man hvor "hard one can go". Faren med å bli for kjent med henne er at jeg gir henne falske forhåpning for et vennskap. Falske forhåpninger skal jeg ikke gi. 

 

Tja. Jeg har ikke tenkt så lenge på dette her, altså.  Jeg er bare tilhenger av den gode dialogen, hvor man møter andre med respekt, men får fram det man har behov for å si.. Litt som vi lærer på universitet, man trenger ikke alltid å få fasiten, men å ledes på mulige veier til å ta de gode, velinformerte beslutningene. Lære andres feil, og andres gode erfaringer på det samme er også en fin ting. 

Det kan hende min bakgrunn som helsepersonell gjør at jeg tenker litt mer og vurderer forskjellige alternativer opp mot hverandre. Kanskje.   

 

Evt kunne jeg sagt: "Hennes navn*, jeg er travelt opptatt med studier og har dermed behov for alenetid og jeg liker å være i eget selskap. det må respekteres. 

 

Jeg kommer ikke til å skrive en lapp og legge på kjøkkenbordet. Bedre å ta det muntlig. Klart mindre ubehagelig alternativ, men for meg et også feil alternativ. 

 

Takk for noen mye bedre innspill fra også deg:) 

Endret 5. mai 2018 av Calluna

[Gaea]

 

Det som slo meg mest var at 99,9% av menneskene jeg traff var hyggelige, hilste og smilte, noe man kanskje ikke skulle forvente ut fra hvilken verden de lever i, men de gjør det beste ut av ting og hjalp hverandre.

Og likevel klarer ikke du det. Du er stadig vekk frekk mot folk.

 

Kom i alle fall en konstruktivt svar til slutt fra han her i det minste Han kan hvis vil Jeg tar meg ikke nær av det selv, jeg kjenner bare en indre trang til å sette han litt på plass, og han tåler i alle fall å høre det, så det skal han ha  

 

Forøvrig i Norge er man også ganske flink til å være hyggelige mot hverandre. Og kanskje er det jeg ville med min tråd opprinnelig, altså, hvordan snu budskapet til å være hyggelig, men også tydelig. Et filosofisk spørsmål man kan stille; er det mulig? Eller man må velge?

 

Jeg tror forresten et såpass kort opphold i et annet land umuligens hjelper å se alle nyansene.  Bor man lenge nok i et land, vil man alltid møte på alle slags typer folk. Jeg mener at alle mennesketyper finnes over alt. Men det er en debatt som kanskje heller bør tas videre i en ny, tråd på samfunns-kategorien  

[Gaea]

Jeg vile aldri bodd på et kollektiv der jeg ikke kunne låse døren! Det eneste du kan gjøre er nok å flytte siden du ikke klarer å bo med denne personen. Hun klarer tydligvis å bo med deg og prøver å bli kjent. Har du prøvd å fortelle henne at hun ikke skal åpne døra før hun banker på?

Begynn med dette, i en høflig tone. 

Oi, jeg så ikke denne kommentaren før nå. Jeg ønsket meg gjerne lås på døren, men da jeg bodde med kompisen min var det ikke nødvendig å låse døren. De fleste stedene jeg har bodd er det ikke lås, og det har vært veldig ønskelig fra min side.. æsj..jeg bodde en gang i "narkoreir",og da jeg våknet 1. dag i ny jobb så fant jeg en helt fremmed, bakfull, ekkel, feit og skallet mann runkende på vår fellessofa... der var det ikke lås på mitt soverom..jeg ville jo aldri bo der men måtte det fordi det var så sykt vanskelig å få tak i leilighet. også nå før nåværende bodde jeg et i kollektiv med to travle gutter i 30 årene og som også trivdes med alenetid.. de var perfekte roomates og jeg gikk flere runder med meg selv for å vurdere om jeg virkelig skulle flytte fra de.. men det hadde vært en brann i leiligheten så jeg betvilte litt på at eierne av blokka tok sikkerheten vår på alvor og det var veldig mye festing fra naboer i tilstøtende blokker. Nattesøvn og trygghet må jo prioriteres, så jeg flyttet til delvis uvillig på meg, fra et godt fungerende kollektiv. Sykt deilig at jeg og han ene kunne sitte i stua/kjøkken og bare ikke si noe til hverandre og at det ikke blir kleint. Han andre var kunstner og filmprodusent og ute av huset kl. 6 om morgenen og hjemme midt på natten, og når vi en sjelden gang så hverandre, var det bare veldig hyggelig og uanstrengt. 

 

Yes, jeg flytter selv ut. Hun trenger ikke å finne et nytt kollektiv, vi er begge helt feil for hverandre og jeg er også litt bekymret for at det kan bli litt byggestøy her etter hvert så jeg er veldig keen på å flytte av flere grunner. Hun er veldig hyggelig, men grenseoverskridende.  Haha, ja hun skal ha for at hun klarer å bo med meg. 

 

Rart at man må fortelle folk at de ikke trenger å åpne døra uten tillatelse.. Alt man tror er common sense. Vel, jeg har intet annet valg enn å si det, as it is. 

[BuffyAnneSummers]

Husk at det ikke er slemt av deg å være tydelig på hva du trenger og forventer av henne som romkamerat. Føler at veldig ofte så tar folk på seg sorgene og bekymringene til andre når det er absolutt ingen behov for at du skal føle deg skyldig for å ha vært tydelig med hvordan du vil ha ting. Om hun tar det veldig hardt eller på en annen umoden måte hadde jeg vurdert å sette en lås på døra. Du må lære deg å sette grenser og opprettholde dem ellers vil slike mennesker alltid gå rett over deg. 

[fo2re]

 

Det som slo meg mest var at 99,9% av menneskene jeg traff var hyggelige, hilste og smilte, noe man kanskje ikke skulle forvente ut fra hvilken verden de lever i, men de gjør det beste ut av ting og hjalp hverandre.

Og likevel klarer ikke du det. Du er stadig vekk frekk mot folk.

 

Forskjell på å komme til å poenget og det å være frekk, eneste du gjør med din setning er akkurat det samme du beskylder meg for å være.

 

Selvinnsikt er litt som en ubåt, enten har man en, eller så har man den ei.

[Gaea]

Husk at det ikke er slemt av deg å være tydelig på hva du trenger og forventer av henne som romkamerat. Føler at veldig ofte så tar folk på seg sorgene og bekymringene til andre når det er absolutt ingen behov for at du skal føle deg skyldig for å ha vært tydelig med hvordan du vil ha ting. Om hun tar det veldig hardt eller på en annen umoden måte hadde jeg vurdert å sette en lås på døra. Du må lære deg å sette grenser og opprettholde dem ellers vil slike mennesker alltid gå rett over deg. 

Haha, idag var ungen til utleier (ei på 4 år og hennes venn) på besøk i leiligheten. Første gangen uten å banke på, bare åpnet døra. Heldigvis bare midt i støvsugingen, puh. Jeg var streng og sa at hun ikke har lov til å komme uten å ha spurt om det er greit (som foreldrene har bedt meg om å være om hun kommer inn hit uten å banke på og uten oss som leietakeres godkjennelse) Det tok ungen greit, "okey" også lekte hun bare videre. Hehe, så kommer hun opp igjen. Denne gangen banker hun på og spør om hun kan komme inn. Ungen vurderer å åpne døren til min roomie, men da er jeg tydelig på at du må banke på først og høre om det er greit. Så står vi oppe på kjøkkenet, alle 4, jeg, 4-åringen meg, roomie og vennen til 4-åringen. Bor jo en liten pedagog i meg som har jobbet som konstituert ped.leder tidligere, så jeg bare med en hyggelig, men bestemt stemme; Ja, og hva har vi lært i dag? Vi banker på, for når døren er lukket vil man være i fred og man må kun komme inn hvis man har fått tillatelse for dette. Ikke sant, "Lise"? (fiktivt navn på roomie). Haha, der fikk jeg i alle fall sagt ting tydelig, både til roomie og kids. 

Blir ikke så sur for at ungene kommer inn, de er midt i den "teste grenser"-fasen, og jeg elsker barn. Og akkurat nå digget jeg de enda mer fordi timingen var heelt fantastisk.

 

Dog, det at hun vil prate.. Altså, hehe, ja, jeg er litt mer interesssert i å prate med f.eks. utleier og barna deres. Jeg elsker barn og kommer godt overens med utleier og kona. Har litt mer til felles med de. Det gjør det kanskje det å ta opp det prate-greiene litt rart. "Jeg vil prate med andre, men ikke med deg" er jo på en måte det jeg sier. Og når jeg tenker over det, jeg prater og prater mye med kjæresten min, og igår hadde jeg en 3-timers lang samtale med en kompis. Det jeg sier blir så rart, fordi jeg prater jo egentlig ganske mye med mine venner og kjæreste. Så det føles rart å si ifra om det.. men jeg vil veldig ikke prate med henne.

 

Når jeg tenker meg tilbake på arbeidslivet, så er vel jeg kjent som en person faktisk tørr å si ifra, og jeg har fått høre at det er kult fra pasienter og fra kollegaer. Det er enklere å si ifra "oppover" til ressurssterke mennesker enn "nedover", på mindre ressurssterke mennesker. Du har rett i dette med at man tar sorgene på forskudd. Jeg ser jo på min roomie som en ganske svak person (type følsom og lav selvtillit) pga hun ser litt annerledes ut...  men det kan jo godt tenkes at hun tåler å høre det. 

Endret 7. mai 2018 av Calluna

[AnonymDiskusjon]

Jeg ser jo på min roomie som en ganske svak person (type følsom og lav selvtillit) pga hun ser litt annerledes ut...  men det kan jo godt tenkes at hun tåler å høre det. 

 

 

Hvorfor er man en svak person om en er følsom?

 

Anonymous poster hash: 61ee4...5b1

[Gaea]

 

Jeg ser jo på min roomie som en ganske svak person (type følsom og lav selvtillit) pga hun ser litt annerledes ut...  men det kan jo godt tenkes at hun tåler å høre det. 

 

 

Hvorfor er man en svak person om en er følsom?

 

Anonymous poster hash: 61ee4...5b1  

Å være tykkhudet eller ikke tykkhudet er vel det begrepet jeg egentlig mener. Noen kan man si alt til, og de gir enten blaffen eller tar det konstruktivt, mens andre bare knekker helt sammen bare du gir dem en konstruktivt beskjed.

[Gaea]

Vel, jeg vil si at denne saken på et sett og vis er løst. 

Jeg har fått meg et nytt sted å bo, og flytter i juni i lag med 2 personer som er i full jobb. Deilig. Det betyr mer alenetid. I mellomtiden får jeg benytte disse fine dagene med sol, og finne min alenetid der 

Hun jeg bor sammen med, har sluttet å åpne døren min, etter vi hadde barna til utleier besøk oppe her, og det falt seg så naturlig inn å prate om lukkede dører og hva man bør gjøre. 

Det har ikke blitt så mye mer snakking, utenom god morgen, hei osv., lykke til med eksamen. De små hyggelighetsfrasene får jeg nok bare akseptere   Det virker som hun forsto hintingen min til slutt, så jeg har ikke behøvd å prate med henne om pratingen (hehe, for et parodoks). Jeg lurer jo litt på om det noen gang vil komme noen spørsmål på "er det noe galt?", men jeg får bare ta det som kommer, hvis det kommer.