Elbil-salget bråbremset da Danmark innførte registreringsavgift - nå kan de igjen åpne pengesekken

[sverreb]

Pølsestasjoner over hele landet står nærmest i kø for å få ladere. Mange dagligvarebutikker også. Arealet gis bort til gratis parkering i dag for å tekkes kunder. 7 ladere a 100 kW plassert ut f.eks hver 50 km gir mye mer brukervennlighet enn to 350 kW plassert ut hver 175 km.

Fint det, men de koster også mer. En 350kW lader koster neppe veldig mye mer enn en 100kW lader, når den er ute av prototype stadiet. Forskjellen ligger stort sett i noen tusenlapper ekstra i kraftelektronikk, en vannpumpe og en radiator. (Pluss forsyningstransformator, men her må man bygge nær høyspentforyning uansett)

 

Problemet med tankegangen din er at det skalerer så dårlig. Tenk deg utfartshelg med 50% middels langrekkevidde elbiler fremfor bare en liten håndfull teslaer slik det er i dag. Da begynner oppstillingsplassen til alle de langsomme laderne å bli dramatisk.

[Simen1]

Det er antall kW som bestemmer hvor mange km rekkevidde laderne klarer å levere fra seg. 2*350 kW = 7*100 kW = ca 3500 km levert hver time. Antall biler er også likt dersom vi antar alle lader like mange kWh og alle klarer å svelge unna 350 kW. Men det er ikke alle som skal samme vei eller langs europaveiene. Mange skal også mindre plasser sånn at det blir en omvei å dra 175 km for å finne en lader. Hvis laderne står med 50 km avstand blir det lettere å finne ruter med mindre omvei.

 

Den andre tingen er rekkevidde ved start vs lengden på turen. Hvis rekkevidden er kort må man hurtiglade en stor andel av årlig kjørelengde. Hvis rekkevidden er lang så klarer man seg med saktelading i mange flere situasjoner og dermed en større andel av årlig kjørelengde. Mye tyder på at bilene med 20-24 kWh fases ut til fordel for 30-40 kWh, mens de langtrekkende som tidligere var 60-85 kWh nå erstattes og får konkurranse av biler med 75-100 kWh og noen få med ennå mer. Økende batterikapasitet reduserer trykket på ladestasjonene.

[Kahuna]

...

7 ladere a 100 kW plassert ut f.eks hver 50 km gir mye mer brukervennlighet enn to 350 kW plassert ut hver 175 km.

Der er jeg uenig. Enkeltladere er en uting. De er altfor sårbare overfor teknisk feil, kø, blokkering..

 

 

Hvis vi fullelektrifiserer den norske bilparken trenger vi omtrent* 1,3GW med hurtigladeeffekt. 26000 ladepunkter på 50kW, eller 3500 ladepunkter a 350kW. Eller hvorfor ikke 1300** *ladeparker* a 1MW med antall ladeuttak som er tilpasset ladeeffekt på bilene og trafikken på stedet.

 

 

*2500000 biler, 2500kWh i året, 20% av energien fra hurtiglading samt spissbelasting på 3 ganger snittbelastningen.

**Legg merke til at antall ladeparker er i nærheten av antall bensinstasjoner.

[Simen1]

Jeg skjønner at den kunne misforstås. 2*350 vs 7*100 var for regneeksemplets simpelhet. La meg presisere: Det kan være et reelt scenarie for et sted med middels lite trafikk. En eller annen fylkesvei. På veier med mer trafikk må antallet skaleres opp uansett valg av ladeeffekt. F.eks 10*350 vs 35*100.

 

Pølsestasjonene er nok ikke særlig interessert i 5 minutter ladepauser. De ønsker at folk skal ha tid til både å gå på do, kjøpe og spise en pølse og drikke, men ikke lenge nok til at de blir stående og henge i butikken uten å kjøpe noe. 20-30 minutter bør holde greit avhengig av om man kjører alene eller har bilen full av unger. Kaféer vil nok holde folk over 30 minutter så de rekker å servere dem både middag og desert.

 

Angående regnestykket så kjørte norske personbiler 35,3 milliarder km i 2017. Hvis 100% av disse var elektriske og forbruket var 0,2 kWh/km i gjennomsnitt ville de forbrukt ca 7 TWh/år, eller årsgjennomsnittlig effekt 805 MW. Hvis effekttoppene er 3 ganger høyere enn gjennomsnittet snakker vi om ca 2,4 GW topper. Norge har en installert kapasitet på 33,2 lett regulerbare GW.

 

Dvs. en 100% elektrifisert bilpark vil ta 5% av normal årsproduksjon av kraft (139 TWh), gjennomsnittseffekten vil ligge på 2,4% av installert kapasitet, mens toppene er oppe i 7,2% av installert kapasitet.

Endret 3. mai 2018 av Simen1

[Kahuna]

Jeg ser jeg har tullet litt med tallene, jeg har kompensert for spissbelastning *2* ganger så da får vi 430MW Hurtigladeeffekt, som gir 8500 * 50kW, eller 1200 * 350kW, eller 430 'megastasjoner'.

 

Tesla kom i går for øvrig med litt utfyllende informasjon angående utvikling av raskere ladere. De har tidligere snakket om 'supercharger v3' og snakket nå om effekter på 200-250kW. Noen som *kan* bringe typisk ladetid ned til 15 minutter og da nærmer vi oss den tiden det uansett tar å fylle diesel, gå på do, kjøpe kaffe+pølse..

[Simen1]

Takk for info, jeg fant følgende sitat:
 

Musk added:
“The thing about a 350 kW charger is it doesn’t actually make a ton a sense – unless you’ve got a monster battery pack or have like a crazy high C-rate, in which case your energy density is going to be poor.”

 

Dette stemmer jo godt med det jeg har skrevet her tidligere. Små elbiler har liten nytte av 350 kW ladere før batterier med faststoffelektrolytt blir klare for markedet (ca 2025+). Det er meningsløst å bygge ut 350 kW ladere allerede nå. Dette er også noe av forklaringen på hvorfor Tesla (foreløpig de eneste med store batterier) takler 100+ kW. Teslas SC v3 med 200-250 kW vil nok kun gjelde nye biler med større batteripakker (Roadster 2020 med 200 kWh i første omgang).

 

I tillegg får nok Tesla semi et eget MW-lader nettverk fordi batteripakken er stor nok til å svelge unna den effekten uten å få sinnsyk C-rate.

[sverreb]

Dette stemmer jo godt med det jeg har skrevet her tidligere. Små elbiler har liten nytte av 350 kW ladere før batterier med faststoffelektrolytt blir klare for markedet (ca 2025+).

Små elbiler har liten nytte av hurtigladere overhode. Småbiler blir i hovedsak brukt til småkjøring i by. Disse kommer i det store og hele til å bli sakteladet.

 

Det er for å få faset inn elbiler utenfor småbilsegmentet man trenger hurtiglading, og nei alle kan ikke utnytte 350kW, ikke med en gang. Men det gir en masse mening å sørge for at nyinstallerte hurtigladere har muligheten.

 

Likeretterkapasiteten kan man bygge ut etter hvert, men selve ladestasjonene bør kunne overholde 350kW spesifikasjonen (Så justeres samtidighetsfaktoren opp etter som det blir flere som bruker mer kapasitet)

 

Selve ladestasjonene bør bygges med en planlagt levetid på godt over 20år så det blir tøvete å ikke forholde seg til hva som kommer.

 

Ladestasjoner som eksisterende infrastruktur er også viktig for å sikre at fremtidige elbiler blir salgbare. Det kommer til å være lite attraktivt å kjøpe en elbil og bli begrenset til 50-100kW p.g.a. manglende ladeinfrastruktur, hvis bilen er i stand til å ta lading på 150-200kW.

 

 

I tillegg får nok Tesla semi et eget MW-lader nettverk fordi batteripakken er stor nok til å svelge unna den effekten uten å få sinnsyk C-rate.

Problemet med teslas ladere er at de er proprietære for tesla. De kan derfor ikke danne noe grunnlag for en bredere innfasing av ladeinfrastruktur som må være basert på standarder. Etter mitt syn burde stat/kommunene kjenne sin besøkelsestid og ikke gi byggetillatelse til hurtigladestasjoner som bare støtter proprietære ladesystemer.

 

Det er ikke usannsynlig at teslas bygging av proprietære løsninger kommer til å forsinke innfasing av elbiler siden de har gjort det lite attraktivt å bygge uavhengige hurtigladere.

Endret 4. mai 2018 av sverreb

[Trestein]

BMW sin nye e modell støtter 150kw lader. Utviklingen kommer til å fortsette og er en nødvendighet for en elektrifisering av bilparken. Kan man lade hurtig blir el bil mere attraktivt mere praktisk og reduserer samfunnsmessige tap på at folk er uvirksomme på ladestasjoner. Å binde framtidige ladestasjoner opp i dagens teknologi er feil. Se på utviklingen fra 2010 til i dag and do the math.

[Snowleopard]

 

Dette stemmer jo godt med det jeg har skrevet her tidligere. Små elbiler har liten nytte av 350 kW ladere før batterier med faststoffelektrolytt blir klare for markedet (ca 2025+).

Små elbiler har liten nytte av hurtigladere overhode. Småbiler blir i hovedsak brukt til småkjøring i by. Disse kommer i det store og hele til å bli sakteladet.

 

Det er for å få faset inn elbiler utenfor småbilsegmentet man trenger hurtiglading, og nei alle kan ikke utnytte 350kW, ikke med en gang. Men det gir en masse mening å sørge for at nyinstallerte hurtigladere har muligheten.

 

Likeretterkapasiteten kan man bygge ut etter hvert, men selve ladestasjonene bør kunne overholde 350kW spesifikasjonen (Så justeres samtidighetsfaktoren opp etter som det blir flere som bruker mer kapasitet)

 

Selve ladestasjonene bør bygges med en planlagt levetid på godt over 20år så det blir tøvete å ikke forholde seg til hva som kommer.

 

Ladestasjoner som eksisterende infrastruktur er også viktig for å sikre at fremtidige elbiler blir salgbare. Det kommer til å være lite attraktivt å kjøpe en elbil og bli begrenset til 50-100kW p.g.a. manglende ladeinfrastruktur, hvis bilen er i stand til å ta lading på 150-200kW.

 

 

I tillegg får nok Tesla semi et eget MW-lader nettverk fordi batteripakken er stor nok til å svelge unna den effekten uten å få sinnsyk C-rate.

Problemet med teslas ladere er at de er proprietære for tesla. De kan derfor ikke danne noe grunnlag for en bredere innfasing av ladeinfrastruktur som må være basert på standarder. Etter mitt syn burde stat/kommunene kjenne sin besøkelsestid og ikke gi byggetillatelse til hurtigladestasjoner som bare støtter proprietære ladesystemer.

 

Det er ikke usannsynlig at teslas bygging av proprietære løsninger kommer til å forsinke innfasing av elbiler siden de har gjort det lite attraktivt å bygge uavhengige hurtigladere.

 

 

Det har vel vært mer normalen nå at der Tesla bygger sine SC-stasjoner i Norge, så har det blitt bygget ladestasjon for andre biler samtidig. Dog ikke mange laderne, men likevel. Kanskje ikke Tesla sitt valg, men greit at det er en viss form av samlokalisering.