KOMMENTAR: Markedet for IKT-løsninger til helsesektoren fungerer ikke

[Arild Haraldsen]

Norge står overfor et veiskille.

KOMMENTAR: Markedet for IKT-løsninger til helsesektoren fungerer ikke

[8086]

Godt innlegg som peker på mange av problemene innovatører i helseteknologisektoren møter på. IT-løsningene som lages i dag kan ikke basere seg på best practices, for det finnes som regel ikke noe alternativ til "testing i produksjon". Det er noe av et paradoks, gitt hvor kritisk det kan være om noe går galt, at helse er en av de vanskeligste domenene å lage ting som man vet fungerer godt før de tas i bruk.

 

Det må nasjonale føringer på plass som kan sikre gründerbedrifter innen helse tilgang på testmiljøer av god kvalitet! Man må kunne herje og forsøke å rive ned "sandkassene" uten risiko eller bekymring for hendelser i produksjonssystemer. Det finnes paradoksalt ikke (ennå?).

Endret 2. mai 2018 av 8086

[tommyb]

Til syvende og sist ønsker man at helsevesenet skal være bygget for å tjene penger, ikke for å tjene mennesker.

[jostorp]

Fin artikkel, Arild! En viktig erkjennelse: For offentlige ansatte og mange politikere er det viktigste: Sørg for å ha ryggen fri!

Dette er en viktig hindring for norsk innovasjon mot off. sektor.

[Bolson]

Fin artikkel, Arild! En viktig erkjennelse: For offentlige ansatte og mange politikere er det viktigste: Sørg for å ha ryggen fri!

Dette er en viktig hindring for norsk innovasjon mot off. sektor.

 

Når konsekvensen av å blitt tatt for f.eks en feil i anbudsprosessen er slik den er - så har man ikke annet valg enn å følge reglene slavisk. Det har intet med å ha ryggen fri.

 

Flere aktører innen offentlig sektor har ønsket endringer i reglene slik at det skal bli lettere med innovasjon samt bruke aktører som tenker nytt. Største hinder viser seg å være eksisterende private aktører (f.eks i IKT-Norge) som slavisk har gått i mot nødvendige endringer for å få til dette. I tillegg f.eks true med KOFA om man prøver.

 

Realiteten er at dagens situasjon gir tunge aktører reelt sett har sugerør inn i statskassa (eller kommunekassa) pga av et rigid regelverk. Derfor er det feil at det er offentlige ansatte og mange politikere som er hindringen for innovasjon mot offentlig sektor. Gjelde regelverk er en hindring, og her kan politikere gjøre noe (regjeringen). Men eksisterende næringsliv er en like stor hindring etter min mening.

[Scott Johansen]

Norge er et land som til tross for sin størrelse og befolkning har få private bedrifter, og hvor folk flest ikke lengre jobber i industrien, men i kommunen. Dsv. folk flest er offentlig ansatte.

Da spørs det hvor populært det er med inovasjon og ny teknologi i offentlig sektor, da meningen med denne nye teknologien er å effektivisere og gjøre behovet for menneskelig arb.kraft mindre ?

[Bolson]

Norge er et land som til tross for sin størrelse og befolkning har få private bedrifter, og hvor folk flest ikke lengre jobber i industrien, men i kommunen. Dsv. folk flest er offentlig ansatte.

Da spørs det hvor populært det er med inovasjon og ny teknologi i offentlig sektor, da meningen med denne nye teknologien er å effektivisere og gjøre behovet for menneskelig arb.kraft mindre ?

 

Ikke nødvendigvis. F.eks kan meningen være å øke kvalitet på tjenester med samme antall ansatte. Når det gjelder helseteknologi er faktisk dette i stor grad løsning på en framtidssituasjon hvor vi vil ha for får personer i forhold til behov. Faktisk er størstedelen av offentlig sektor, dvs skole, helse, eldreomsorg og andre tjenester knyttet til omsorg og helse tjenester som er 100 % avhengig av medmenneskelig interaksjon for å ha høy kvalitet. Men kvaliteten kan økes dersom vi kan bruke teknologi på en komplementær måte i disse sektorene. F.eks er det i realiteten umulig å redusere bemanning på et "sykehjem" - den er i dag på et minimum og nøkkeloppgavene kan ikke erstattes av teknologi. Men teknologi kan erstatte rapportskriving, trygghetssystemer og bistå.

 

For andre sektorer inne det offentlige - så kan teknologi redusere behovet for arbeidskraft. Men det er nødvendigvis ikke et problem når det er udekket behov andre steder.

 

Folk flest jobber heller ikke i kommunen. Ca 31 % av sysselsatte i Norge arbeider i offentlig forvaltning totalt sett, dvs nesten 70 % jobber i det private. Tallet har faktisk vært forholdsvis stabilt de siste 10 - 15 årene, fra 29,63 i år 2000 til 31,78 i 2017. Den største endringen i andel har kommet under sittende regjering, og den laveste andelen offentlige ansatte har vi hatt under den rødgrønne regjeringen. Men variasjonen i andel skylde i hovedsak betydelige svingninger i privat sektor. Uten disse svingningene, dvs om vi hadde "brukt" prognoselinje på privat sektor så hadde forholdet privat/offentlig vært ca 70/30 (med ca +-0,2) for hele perioden.

 

Det er helt korrekt at vi har høyere andel offentlig ansatte enn de fleste andre land, kun Sverige og Danmark er på samme nivå. Men vi har faktisk mindre kommunal sektor enn en god del land - der hvor vi virkelig skiller oss ut negativt er sentral statsadministrasjon og direktorater. Der har vi omtrent dobbelt størrelse av land vi kan sammenligne oss med.

[8086]

Til syvende og sist ønsker man at helsevesenet skal være bygget for å tjene penger, ikke for å tjene mennesker.

 

Helsevesenet kan aldri være annet enn et gigantisk pengesluk, men det kan likevel være lønnsomt for samfunnet som en helhet. Det viktigste folk må innse i dag er at pga endringene i alderssammensetning i befolkningen (mye større andel pensjonister) så vil vi ikke kunne opprettholde helsevesenet vi har i dag. Det er det ingen som tør å snakke om av politikerne, men det vil framtvinge seg som en sannhet etterhvert.

 

Da er spørsmålet: skal man stikke hodet i sanden og sakte gå ned med skipet, eller skal vi gjøre det vi kan for å få mest mulig helse ut av hver krone? Det siste skjer ikke uten masse innovasjon, for vi har verken penger eller folk til noe annet.

Endret 4. mai 2018 av 8086