Ta fag igjen som privatist for å forbedre vitnemålskarakter?

[melach]

Jeg vet ikke helt om det er verdt å ta opp noen fag som privatist for å forbedre karakterene. Hadde jeg gjort det, ville det trolig ha vært for ganske mange fag. Jeg har lyst å ta opp alle fag jeg fikk 3 i, noen fra vg1 og vg2. Jeg går i vg2 nå, og det har ikke gått så veldig bra hittil. Fra vg1 har jeg lyst å forbedre karakterene mine i naturfag og geografi. Siden dette er mitt siste år med spansk i vg2 nå, bør jeg sikkert ta det opp igjen, også kanskje geofag og rettslære. Så har vi den verste, S1, der får jeg helt sikkert 2 mot sommeren. Så langt har jeg 6 fag med svake karakterer, er det egentlig mulig å ta alle opp igjen for å forbedre vitnemålet mitt? Hvordan fungerer dette egentlig? Og ville det tatt lang tid med tanke på alle fagene jeg har lyst å ta opp igjen? Er det noen regler for dette jeg burde vite eller noe sånt? Beklager, jeg har nesten ingen kontroll over hvordan disse tingene fungerer. takk på forhånd.

[Vardark]

Du kan ta så mange fag du vil som privatist, men det koster 2 170 kroner per fag du har bestått fra før (og halvparten om du ikke har bestått).

[Seen]

Mitt tips til deg er å droppe ut og så søke deg inn på VG1 igjen på den samme eller en annen skole. De fagene du fullfører blir det dyrt å ta opp igjen hos privatist, og fullfører du videregående har du ikke rett til voksenopplæring senere.

 

Det viktigste er kanskje at du ikke får brukt førstegangsvitnemålet ditt om du tar opp fag etter at du har fullført videregående. Privatisteksamener legges til i førstegangsvitnemålet om du tar eksamenen samtidig som du går på vgs.

[herbiwere]

Slik utdanningssystemet er så er man bundet opp til visse regler, uansett grunn til at du fikk lave karakterer. Dette medfører selvsagt mer stress når disse karakterene blir med deg omtrent resten av livet ditt, og avgjør veldig valgmulighetene dine videre. Det er og store forskjeller på de enkelte vgs skolene og.

 

Du er ikke alene om å stå i den situasjonen og mange har sliter på vgs av ymse grunner.

 

Men, slik jeg ser det så har du 4 valg:

 

1. Fortsette så godt du kan. Du har ungdomsretten til 24, men kun 3 fullførte år på vgs. Velger du et utdanningsløp på 3 + 1 år med spes.stud så får du det. Etter det har du ingen rett lenger til å ha elevstatus.

 

Å ta opp fag mens man allerede er på vgs blir veldig mye å gjøre, i tillegg til å koste utrolig mye. Lang tid? Det kommer helt an på hvor lett du tar fagene. Liker du det så pleier det å gå lettere. Men, tar du opp ekstra så kan du risikere at du biter over for mye og du ender opp med enda dårligere karakterer totalt sett.

 

2. Droppe ut for så å komme inn på en annen skole evt annen linje neste år, og bruker en stund (evt sommeren) på å tenke om hva som er grunnen til lave karakteren, og om det kan fungere bedre på en annen skole eller andre løsninger.

 

3. Ta et friår eller to. Bruk dem godt på folkehøgskole, jobbing, militæret, backpacking jorden rundt, studier som privatist, frivillig arbeid, eller til annet som interesser deg. Deretter søk deg inn på en annen skole/linje og gjør så godt du kan her. Tar du opp fag som privatist mens du har ""pause"" så skal du kunne få dette på førstegangsvitnemålet.

 

Mener å huske at du har rett til å bytte løp i hvert fall en gang, og så får du mulighet til å kjøre det nye løpet HELT ut før du er 24 år, men undersøk det med studierådgiver.

 

4. Droppe helt ut. Det er egentlig ingen vits i å stresse med å forbedre de fagene på vgs, spesielt på vg1, når kravet til studiekompetansen for de som er over 23 år er 6 fag med egne time antall.

 

Dropper du ut så vil du jo selvsagt ikke kunne konkurrere med dette såkalte førstegangsvitnemålet, men i sum så spiller ikke det så veldig mye dersom du har veldig lave karakterer uansett. Litt avhengig av hva du tenker/ønsker å gå videre på så kan du faktisk prøve å jobbe mens du tar studiekompetansen som privatist. Venter du til du er 23 år så kommer du inn under voksenretten og kan ta vgs enten på dagtid eller kveldstid, og da har du vanlig "elev-status" og trenger ingen avsluttende eksamen i alle fag (unntatt Norsk, og eventuelle trekkfag men dette rammer sjeldent voksenopplæringen).

 

Dersom skolen har plass og læreren er grei så kan du få mulighet til å hospitere (privatist) eller få elevestatus som voksen og utenom voksenopplæringen, men dette varierer stort mellom vgs skolene og lærerne. Flere jeg kjenner har gjort det spesielt med fag som voksenopplæringen ikke tilbyr.

 

Fagene inn under studiekompetansen (under 23/5 regelen) som du må ha (enkelte er avsluttende allerede på vg1 slik som naturfag) er:

Norsk. Skriftlig + muntlig (+ sidemål om du ikke har fritak der. Litt usikker om høgskolene bryr seg så mye om sidemålet.)

Matematikk (vg1 + vg2)

Naturfag

Historie

Samfunnsfag

 

Disse fagene er normert til ca 2 år som voksen (anbefalt i hvert fall). Kortere dersom du ikke trenger å ta alle, eller du tar noen av dem enkelt. Du kan sjekke udir.no for antallet timer mot det du allerede går på nå.

 

Hva du enn velger, ikke stress deg ut på å forbedre hvert fag på vgs. I sum så betyr disse ingenting når du allikevel skal på høgskole/universitet. Fag som geografi, spansk, rettslære, geofag har ingen verdi videre sånn innholdsmessig, det er kun karakterer som gjelder, dessverre. Dog, du kan og komme inn på realfaggrunnlag, der høgskolen vurderer det du har jobbet + gått på skole, og om du kvalifiserer inn på den linjen du søker på.

 

Om du velger å forbedre noe så vent til du i hvert fall er helt sikkert på at du kan klare det og har tid/motivasjon til det, eller til du er ferdig med vgs.

 

Snakk evt med studierådgiver. Hva tenker du du selv på vgs situasjonen din og dine tanker om videre utdanning/interesser? Kanskje R1 hadde vært bedre å ta? Personlig så hatet jeg P og S fagene men det har mest med økonomi biten å gjøre. T og R fagene synes jeg er langt bedre, men det er smak og behag.

 

Lykke til!

Endret 2. mai 2018 av herbiwere

[The Avatar]

Kva er det du vil studere etterpå?

 

Det er i utgangspunktet lite å hente på å bruke tid på å forbetre karakterane frå vidaregåande dersom det kun tjener til st du kjem inn på høgskule/universitet med høgare margin.

Men dersom du har eit sterkt ynskje om å få studieplass på ei bestemt linje eller studieplass so kan det være aktuelt å vurdere dette dersom du frykter for å ikkje få studieplass med dei karakterane du har.

 

Det å ta oppigjen 6 fag er mykje arbeid.

Kor lang tid det tek er avhengig av kor mykje arbeid du må legge i det. Samt når det er satt opp eksamen i dei forskjellige faga.

Det er for eksempel ikkje gitt at du kan lese intensivt i eit halvt år og ta alle eksamenane til jul, det kan være at du uansett må vente til hausten uansett.

 

Då spørs det også kor stor læringskapasitet du har i forhold til kor lett det er å få betre karakter på neste forsøk. Dersom du fikk dårlig karakter i fleire av faga fordi du var ukonsentrert på eksamenen medan du eigentleg kunne mykje meir, so er det ikkje nødvendigvis so mykje arbeid å ta ny eksamen. Men dersom karakteren du fikk var rettferdig so er det enormt mykje arbeid å skulle lese seg opp på heile pensumet igjen.

Husk at sidan du ikkje fikk med deg alt når du hadde klasseromsundervisning der du blei fortalt heile pensum og hadde folk du kunne spørre i tillegg til å lese skulebøkene, so krever det desto meir å lære seg faget dersom du kun skal sitte heime på kveldstid å lese på faget utan særleg med lærarstøtte.

 

Særleg i fag som det er lenge sidan du har hatt undervisning i kan det være veldig arbeidskrevande å forbetre karakteren i, det er langt lettare å forbetre karakteren dersom du kan konte med ny eksamen forholdsvis kort tid etterpå medan du fortsatt huskar mesteparten av pensum.

 

 

Det du må spørre deg om er:

-Kva snitt er det du får på fyrstegongsvitnemålet ditt?

-Kva snitt må og bør du ha for å få den studieplassen du vil ha?

-Kor mykje betre karakter er det realistisk at du klarer å oppnå i dei forskjellige faga?

-Er det verdt tids- og energibruken? Held det å forbetre karakteren i berre eit par fag?

 

 

 

So lenge du kjem inn på den utdanninga som du vil, so er det lite poeng i å ha veldig godt snitt frå vidaregåande. Etter at du har komt inn på høgskule/universitet so er det nesten ingen arbeidsgjevarar som vil sjå på vitnemålet ditt, og om dei vil sjå vitnemålet ditt frå vidaregåande so er det for å sjå på fråværet ditt. Det skal veldig mykje til for at draumejobben ryk fordi du hadde 3 i to fag frå vidaregåande.

Sannsynlegheita er langt større for at du tapar mykje økonomisk på å ta oppigjen fag ved at du må leve som student ei stund lenger før du får skikkelig jobb, og ved at du då tapar lønnsmessig ved at du mister eit år med arbeidsinntekt og lønnsauke.

 

Ein anna fare med å ta opp for mange fag er at du vil kunne ende opp med å bli so skule-lei at du ikkje orkar å fullføre høgare utdanning i det heile tatt.

 

 

So vurder nødvendigheita før du brukar all energi og mykje pengar på å ta oppigjen alt. Vitnemålet frå vidaregåande treng ikkje å være betre enn at det opner dei rette dørene for deg på høgskule eller universitet. Når du kjem ut i arbeidslivet og jobbar som dataingeniør eller sjukepleiar so er det ingen som bryr seg om at du "berre" fikk 3 i geografi. Og utdannar du deg til geolog so er det kun geografifaga som du nettopp har tatt på universitetet som betyr noko, ikkje om du ikkje klarte å navngi alle landa i Afrika i 2 klasse på vidaregåande.