Inn i et forhold rett før motparten skal studere til høsten

[AnonymDiskusjon]

Jeg har falt for noen og hun har vel falt for meg også...

Hun skal studere nå til høsten og jeg er redd jeg går inn i en felle her.

Vil jo at hun skal fokusere på studie og sånn å ikke behøve å ta seg tid til meg.

Det går helt fint, jeg har jo veldig mye å bedrive tiden min med.

 

Men jeg er redd vi kan skli fra hverandre like fort som vi bestemmer oss for å slå følge...

 

Har noen erfaringer på det punktet?

 

Jeg er veldig stødig og tåler det meste, men jeg har virkelig falt helt pladask her.

 

 

Jeg vet ikke helt hva problemet mitt er. Men det er en slags vag bekymring.

Selv om hun skal studere i samme by som vi bor i. Når folk skal studere så er det så mye som forandres... Vil hun vokse fra meg og se seg om etter alt som finnes der ute? Faen nå føler jeg at jeg har en ganske udugelig tankegang...

 

 

Vil nesten heller ha en sommer-romanse, og tenke tilbake på "det som kunne ha vært..." enn noe som dør ut sakte fordi livet bare sender oss forskjellige veier. Jeg er vel bare en håpløs romantiker.

Anonymous poster hash: 39766...fe6

[Atib Azzad]

Slapp av.
Dette vet man ikke, ikke du, ikke vi.

Det eneste konkrete her er vel at du har en følelse av at hun vil vokse fra deg.
La oss anta at dette er en reell problemstilling.
Da har du vel muligheten til å vokse litt mer som person? Finne noe givende å gjøre som bidrar til personlig vekst?
Det er bare deg du kan kontrollere, om du føler du er en man vokser fra, så er vel dagen moden for å vokse litt selv?

[AnonymDiskusjon]

Slapp av.

Dette vet man ikke, ikke du, ikke vi.

 

Det eneste konkrete her er vel at du har en følelse av at hun vil vokse fra deg.

La oss anta at dette er en reell problemstilling.

Da har du vel muligheten til å vokse litt mer som person? Finne noe givende å gjøre som bidrar til personlig vekst?

Det er bare deg du kan kontrollere, om du føler du er en man vokser fra, så er vel dagen moden for å vokse litt selv?

 

Takk for svar!

 

Jeg forsøker å vokse enda, og jeg gjør mitt beste å ha noe å tilby.

Kanskje jeg bare føler at hun er siste holdeplass for meg, men at hun har kanskje noen steder hun føler at hun må dra. Hadde egentlig gitt opp kjærligheten og trodde ikke jeg skulle føle alt det her noensinne.

 

Men ja. Jeg skal slappe av nå.

 

Anonymous poster hash: 39766...fe6

[henrikwl]

Hvor gammel er du?

 

Og, hva tror du at du kommer til å angre på på dødsleiet: at du lot denne her glippe fra deg uten en gang å prøve, eller at du gjorde det du kunne for å få det til?