God grunn til å holde kjæledyr i leid bolig

[Darkbill]

En står fritt til å takke nei til barnefamilier, men så er det svært få av de som leier små leiligheter/hybler med 1 soverom

Selvfølgelig kan en takke nei, men en kan ikke skrive direkte forbud mot dette, ei heller kaste dem ut dersom det dukker opp unger plutselig.

[Dubious]

 

En står fritt til å takke nei til barnefamilier, men så er det svært få av de som leier små leiligheter/hybler med 1 soverom

Selvfølgelig kan en takke nei, men en kan ikke skrive direkte forbud mot dette, ei heller kaste dem ut dersom det dukker opp unger plutselig.

 

Både ja og nei

En kan ta mer i leie om det skal bo flere der og så spørs det på brannforskriftene

[krikkert]

En kan ta mer i leie om det skal bo flere der

Som oftest ikke.

[Dragen]

Norge anerkjenner kun førerhund for blinde som servicedyr. Dyr eid for å behandle angst eller andre psykiske lidelser er derfor vanlige kjæledyr. Å påberope seg servicedyr for å få seg kjæledyr uten at du er blind, er derfor mindre lurt.

[Sportsidiot]

 

Emeline dommen gjelder borettslagsleilighet. Er usikker på om den vil gjelde for en bolig du leier. Det er tross alt ikke du som eier leiligheten du bor i.

Du eier ikke leiligheten du bor i i et borettslag heller, for så vidt.

 

På tidspunktet da Emmeline-dommen ble avsagt var det husleieloven som regulerte forholdet mellom borettslaget og andelseierne - du eide en andel i borettslaget som ga deg rett til å bo en av borettslagets leiligheter, mot plikt til å betale husleie. Den dag i dag er det fortsatt mange borettslag som kaller felleskostnadene for husleie. Emmeline-dommen referer også direkte til den gamle husleieloven § 22, nettopp av denne grunn.

 

Terminologien ble endret da de nye borettslovene kom i 2003 (nå heter det at man har en borett, og ikke en leierett). Dagens regler om rett til å overstyre utleiers dyreforbud ble innført med boliglovreformene på slutten av 90-tallet med ny eierseksjonslov (1997), husleielov (1999) og borettslagslov (2003, men i praksis 1999 fordi reglene da sto i husleieloven).

 

Her er ikke lovgiver enig med deg. Man har lovlig adgang til å avtale at det ikke skal holdes husdyr. Denne retten kan riktig nok overstyres av leietakers rettighet til å holde husdyr. Men denne rettigheten er ikke betingelsesløs. Leietaker kan kun "holde dyr dersom gode grunner taler for det, og dyreholdet ikke er til ulempe for utleieren eller de øvrige brukerne av eiendommen." (husleielovens [/size]§ 5-2.Ro og orden)

 

Dersom utleier selv planlegger å benytte husværet senere og utleier eller noen i hans familie er allergiske, kan ikke kravet om at dyreholdet ikke skal være til ulempe sies å være oppfylt. En huseier som har hundeskrekk kan på samme måte hevde at det å måtte passere en hund med ujevne mellomrom har såpass dyptgripende negative konsekvenser for trivselen at det man hun kunne reservere seg mot. [/size]

 

Hva "gode grunner" innebærer er ikke godt å si. Men en rimelig tolkning må være at god grunn må være mer enn å "ha lyst på". I så fall er kravet om "gode grunner" innholdsløst.[/size]

 

Lovgiver har ikke gitt leietaker en ubetinget rett til å holde husdyr, men har foretatt en balansering av dels motstridende hensyn. [/size]

Wyller skriver i Boligrett (2009) s. 293:

 

Men utleiers rett til å innføre forbud er begrunnet med hensynet til andre brukere av eiendommen, og det kan derfor ikke håndheves så strengt at det rammer ethvert dyrehold uansett om dette hensynet gjør seg gjeldende eller ikke. Loven angir ikke når dyrehold er tillatt, men legger opp til en interesseavveining: Leieren må ha gode grunner for sitt ønske om dyrehold og det må ikke være til ulempe for de øvrige. Gode grunner vil leieren utvilsomt ha om han trenger førerhund eller har bruk for hund i jobben. Men også andre behov kan være relevante, f.eks. at dyrehold er anbefalt av psykososiale grunner. Har leieren en slik grunn til sitt dyrehold, må den veies mot utleiers (og de andre leieres) interesse i å motsette seg dyreholdet fordi det medfører ulemper. Her vil det være relevant om, og i hvilken utstrekning, dyreholdet sjenerer de øvrige brukere. Er det ikke til sjenanse for noen, kan forbudet ikke kreves respektert. Er det visse ulemper for de øvrige, må deres interesse veies mot leiers: Jo sterkere grunn det er for dyreholdet, dess større ulemper må de andre tåle.

Det skal ikke mye til for å ha en god grunn, når terskelen er såpass lav som "anbefalt av psykososiale grunner" - en slik anbefaling fra fagperson kan nærmest enhver få. Den reelle betydningen av regelen er derfor interesseavveiningen.

 

Takk skal du ha

[Darkbill]

 

 

En står fritt til å takke nei til barnefamilier, men så er det svært få av de som leier små leiligheter/hybler med 1 soverom

Selvfølgelig kan en takke nei, men en kan ikke skrive direkte forbud mot dette, ei heller kaste dem ut dersom det dukker opp unger plutselig.

Både ja og nei

En kan ta mer i leie om det skal bo flere der og så spørs det på brannforskriftene

Huseier har ingenting å gjøre med om det blir tatt opp flere I husstanden så lenge det ikke er til ulempe eller fare iht brannforskrifter. Det vil si du kan fint ta opp 3-5 til I en liten bolig eller ålreit leilighet, men å ta inn 20 stykker blir vanskeligere feks. Huseier kan sikkert prøve å kreve mer før kontrakt, men om jeg skriver kontrakt trenger jeg ikke en gang opplyse huseier om det flytter inn flere etterhvert.

[Pusher 50]

 

Wyller skriver i Boligrett (2009) s. 293:

 

Men utleiers rett til å innføre forbud er begrunnet med hensynet til andre brukere av eiendommen, og det kan derfor ikke håndheves så strengt at det rammer ethvert dyrehold uansett om dette hensynet gjør seg gjeldende eller ikke. Loven angir ikke når dyrehold er tillatt, men legger opp til en interesseavveining: Leieren må ha gode grunner for sitt ønske om dyrehold og det må ikke være til ulempe for de øvrige. Gode grunner vil leieren utvilsomt ha om han trenger førerhund eller har bruk for hund i jobben. Men også andre behov kan være relevante, f.eks. at dyrehold er anbefalt av psykososiale grunner. Har leieren en slik grunn til sitt dyrehold, må den veies mot utleiers (og de andre leieres) interesse i å motsette seg dyreholdet fordi det medfører ulemper. Her vil det være relevant om, og i hvilken utstrekning, dyreholdet sjenerer de øvrige brukere. Er det ikke til sjenanse for noen, kan forbudet ikke kreves respektert. Er det visse ulemper for de øvrige, må deres interesse veies mot leiers: Jo sterkere grunn det er for dyreholdet, dess større ulemper må de andre tåle.

Det skal ikke mye til for å ha en god grunn, når terskelen er såpass lav som "anbefalt av psykososiale grunner" - en slik anbefaling fra fagperson kan nærmest enhver få. Den reelle betydningen av regelen er derfor interesseavveiningen.

 

 

Så terskelen er i følge Wyller lav. Dette framgår kanskje av forarbeider eller lignende som ikke er tilgjengelig for vanlig dødelige?

 

Loven krever "gode grunner" for dyrehold. Slik jeg tolker dette er dette marginalt sterkere enn bare "grunner". Om kravet til "ulempe for utleieren eller de øvrige brukerne av eiendommen" er det ingen kvalifisering over hodet. Alt annet likt ville jeg tolket dette som at lovgiver har tenkt at grunnene for dyrehold må være noe sterkerere enn ulempen. Men her er jeg på syltynn is og det er sikkert grunner fro å tro mer på Wyller enn på meg.

 

Uansett, konklusjonen er at det er snakk om interesseavveining som kanskje er forspent i den ene eller den andre retningen.

 

Det å nekte røyking innendørs er slik jeg har forstått det, en begrensning av leietakers råderett som er innafor selv om det etter mitt syn er et dyptgripende inngrep i leietakerens private sfære. Og ulempene kan være gjenværende allergener og røyklukt etter utvask samt "lekkasje av røyklukt til andre deler av boligen". Foruten "lekkasje av røyklukt til andre deler av boligen", er dette det samme argumenter som kan brukes mot husdyrhold. Jeg kan ikke skjønne at leietakers velferd knyttet til røyking skal være no mindre enn velferden knyttet til husdyr. Kan det tenkes at røykeforbud også kan settes til side dersom ulempene er begrensede?

[krikkert]

Nja, dels har Wyller støtte i lovens forarbeider (Ot.prp.nr. 82 (1997-1998) s. 180), dels følger det av den språklige sammenhengen i systemet. Lovgiver bruker forskjellige adjektiver på "grunner" - gode, saklige, sterke, særlige. "Gode grunner" er den laveste terskelen, under saklig grunn.

[Pusher 50]

Nja, dels har Wyller støtte i lovens forarbeider (Ot.prp.nr. 82 (1997-1998) s. 180), dels følger det av den språklige sammenhengen i systemet. Lovgiver bruker forskjellige adjektiver på "grunner" - gode, saklige, sterke, særlige. "Gode grunner" er den laveste terskelen, under saklig grunn.

 

Meget oppklarende. Takk.

[Janbanan123]

Er det noen som kan svare på hva gode grunner til å "søke" om å få ha kjæledyr i leiebolig kan være? Hvordan legger man frem "saken" sin, og hvem skal man henvende seg til?

 

Hadde hatt lyst til å ha to innekatter.

 

Innekatter er det så si umulig å nekte noen å ha da det ikke er til sjenanse for andre enn eventuelt deg. 

 

Det du må finne ut av er om dyrehold er lov i kontrakten for det blir en helt annen sak.

 

Hvis borettslaget eller sameiet ikke tillated dyr og du vil ha to innekatter så er det så si umulig for borettslaget å nekte deg, men som jeg sa, hvis det står i kontrakten at det ikke er lov så blir det en annen sak.

 

Jeg er ikke kjent med husleieloven, men jeg er rimelig sikker på at det er lav terskel for dyrehold i den og husleieloven vil jeg tro kommer før selve kontrakten.