LESERINNLEGG: Fikk aha-opplevelse da hun endret holdning til sønnens spillinteresse

[Spillredaksjonen]

– Det var som å stoppe filmen 10 minutter før slutt. Hvor dum kan man være?

LESERINNLEGG: Fikk aha-opplevelse da hun endret holdning til sønnens spillinteresse

[Limbeck]

Heldig gutt. Tenk om mora mi hadde vert sånn når jeg var ung.

[E7ite]

Vanskelig å vera uenig her, og viktig å bygge opp under barns interesser. Problemet med speling som interesse er at det er så forferdelig usunt. Det er så passivt, og det er så mykje lettare å sette seg ned på sofaen og spele, enn å gjera noko meir "fornuftig".
Eg er 28 år, far til gut på 8 og 5. Og begge 2 elsker minecraft.Var det opp til dei kunne de spelt minecraft døgnet rundt. Eldstemann gjer det supert på skulen, har mange gode venner, og huset vårt er alltid fullt i folk som besøker han. Allikavel er eg kjempestreng på speling, og speletid. Me må lære barna våre og dyrke andre interesser, me har eit ansvar å få dei interessert i annet enn spel. Gjerne idrett, speider, kva som helst. Bare det involvere noko anna enn skjerm. Også må ein ikkje tru at resten kjem av seg sjølv. Eg har barn på fotballaget eg trener, som spør når treninga er ferdig med eingong dei kjem(ikkje min gut), for dei lurer på når de kan gå heim og spele igjen. Det er så oppslukande, og derfor endo viktigere og hjelpe å bygge opp andre interesser. (Dette er typisk dei barna kor foreldra leverer og henter på trening, som ikkje er der undervegs og hjelper oss som trener å bygge opp interessen)

Endret 26. april 2018 av E7ite

[Erlink]

Vanskelig å vera uenig her, og viktig å bygge opp under barns interesser. Problemet med speling som interesse er at det er så forferdelig usunt. Det er så passivt, og det er så mykje lettare å sette seg ned på sofaen og spele, enn å gjera noko meir "fornuftig".

Eg er 28 år, far til gut på 8 og 5. Og begge 2 elsker minecraft.Var det opp til dei kunne de spelt minecraft døgnet rundt. Eldstemann gjer det supert på skulen, har mange gode venner, og huset vårt er alltid fullt i folk som besøker han. Allikavel er eg kjempestreng på speling, og speletid. Me må lære barna våre og dyrke andre interesser, me har eit ansvar å få dei interessert i annet enn spel. Gjerne idrett, speider, kva som helst. Bare det involvere noko anna enn skjerm. Også må ein ikkje tru at resten kjem av seg sjølv. Eg har barn på fotballaget eg trener, som spør når treninga er ferdig med eingong dei kjem, for dei lurer på når de kan gå heim og spele igjen. Det er så oppslukande, og derfor endo viktigere og hjelpe å bygge opp andre interesser.

 

Artikkelforfatteren er også tydelig på at hun sikrer at det foregår andre aktiviteter ved siden av.

[E7ite]

 

Vanskelig å vera uenig her, og viktig å bygge opp under barns interesser.

Artikkelforfatteren er også tydelig på at hun sikrer at det foregår andre aktiviteter ved siden av.

Jepp. Eg oppsummerer litt egne erfaringer, både frå sjølv å ha spelt sidan 10 års alderen, og no har eigne barn i den alderen som speler. Eg forstår veldig godt interessen då eg sjølv har den. Men veit og kor utrulig viktig det er å ikkje la den dominere. Ingen barn kjeder seg idag, dei har underholdning og stimuli på alle fronter. Og då må ein kunne sei nei, idag har me pause frå skjermen. Og bruke den tida til å bygge opp andre interesser.

Endret 26. april 2018 av E7ite

[acornia]

Vanskelig å vera uenig her, og viktig å bygge opp under barns interesser. Problemet med speling som interesse er at det er så forferdelig usunt. Det er så passivt, og det er så mykje lettare å sette seg ned på sofaen og spele, enn å gjera noko meir "fornuftig".

Eg er 28 år, far til gut på 8 og 5. Og begge 2 elsker minecraft.Var det opp til dei kunne de spelt minecraft døgnet rundt. Eldstemann gjer det supert på skulen, har mange gode venner, og huset vårt er alltid fullt i folk som besøker han. Allikavel er eg kjempestreng på speling, og speletid. Me må lære barna våre og dyrke andre interesser, me har eit ansvar å få dei interessert i annet enn spel. Gjerne idrett, speider, kva som helst. Bare det involvere noko anna enn skjerm. Også må ein ikkje tru at resten kjem av seg sjølv. Eg har barn på fotballaget eg trener, som spør når treninga er ferdig med eingong dei kjem, for dei lurer på når de kan gå heim og spele igjen. Det er så oppslukande, og derfor endo viktigere og hjelpe å bygge opp andre interesser.

 

Litt usikker om hva jeg skal synes om en forelder som tvinger ungene til en aktivitet de ikke vil være med på....Det er jo tydelig at ikke fotball er den store interessen og muligens de ikke tør å si ifra siden far er trener selv.

En klok mann sa en gang, at fordelen med å bli voksen er at man slipper å gå på ski

 

Nå er jeg både far og bestefar (og gamer) selv, og i hvert fall da ungene ble eldre hadde jeg gjerne sett at ungene var gamere enn at de kommer godt beruset hjem fra fest.

[E7ite]

 

Vanskelig å vera uenig her, og viktig å bygge opp

 

Litt usikker om hva jeg skal synes om en forelder som tvinger ungene til en aktivitet de ikke vil være med på....Det er jo tydelig at ikke fotball er den store interessen og muligens de ikke tør å si ifra siden far er trener selv.

En klok mann sa en gang, at fordelen med å bli voksen er at man slipper å gå på ski

 

Nå er jeg både far og bestefar (og gamer) selv, og i hvert fall da ungene ble eldre hadde jeg gjerne sett at ungene var gamere enn at de kommer godt beruset hjem fra fest.

Gjelder ikkje mitt barn, er fullstendig frivillig å spele fotball, og det er han klar over. De som er typisk det gjeld er de som foreldrene leverer og henter. Som ikkje er der underveis i treninga, og hjelper og bygge opp interessen.

 

Men å kome beruset heim fra fest er jo ein viktig del av lausrivelsen frå mor og far. Og då er det ikkje snakk om barn lenger, men ungdom i 17-18 års alderen.

[CWH]

 

Vanskelig å vera uenig her, og viktig å bygge opp under barns interesser. Problemet med speling som interesse er at det er så forferdelig usunt. Det er så passivt, og det er så mykje lettare å sette seg ned på sofaen og spele, enn å gjera noko meir "fornuftig".

Eg er 28 år, far til gut på 8 og 5. Og begge 2 elsker minecraft.Var det opp til dei kunne de spelt minecraft døgnet rundt. Eldstemann gjer det supert på skulen, har mange gode venner, og huset vårt er alltid fullt i folk som besøker han. Allikavel er eg kjempestreng på speling, og speletid. Me må lære barna våre og dyrke andre interesser, me har eit ansvar å få dei interessert i annet enn spel. Gjerne idrett, speider, kva som helst. Bare det involvere noko anna enn skjerm. Også må ein ikkje tru at resten kjem av seg sjølv. Eg har barn på fotballaget eg trener, som spør når treninga er ferdig med eingong dei kjem, for dei lurer på når de kan gå heim og spele igjen. Det er så oppslukande, og derfor endo viktigere og hjelpe å bygge opp andre interesser.

Litt usikker om hva jeg skal synes om en forelder som tvinger ungene til en aktivitet de ikke vil være med på....Det er jo tydelig at ikke fotball er den store interessen og muligens de ikke tør å si ifra siden far er trener selv.

En klok mann sa en gang, at fordelen med å bli voksen er at man slipper å gå på ski

 

Nå er jeg både far og bestefar (og gamer) selv, og i hvert fall da ungene ble eldre hadde jeg gjerne sett at ungene var gamere enn at de kommer godt beruset hjem fra fest.

 

Bestefar 

Rå-tøft at du stiller som fotballtrener E7ite!

 

Barn skal gjerne prøve mange sporter før de finner sin, så at engasjementet er lavt for en sport betyr ikke at det er dataspillingen som tar overhånd. Mine 3 eldste har hver sin iPad, men jeg opplever heldigvis ikke at de heller vil hjem og spille enn å gjøre noe sammen ute. Men vi måtte innføre iPad fri i hverdagen.

Men med spilling som lekser handler det vel om å trene på selvdisiplin og gode rutiner. Og her er barn forskjellige, derfor finnes det ingen fasit.

Dette var et ekstremt innsiktsfullt innlegg fra Camilla Lynne Bakkeng. Det er gøy å se hvordan kompetansen og forståelsen rundt spill øker i samfunnet. Og at dette kommer fra en som til daglig jobber med avhengighetsproblematikk og med-avhengighet gjør det bare enda mer troverdig.

[Snurreleif]

 

Vanskelig å vera uenig her, og viktig å bygge opp under barns interesser. Problemet med speling som interesse er at det er så forferdelig usunt. Det er så passivt, og det er så mykje lettare å sette seg ned på sofaen og spele, enn å gjera noko meir "fornuftig".

Eg er 28 år, far til gut på 8 og 5. Og begge 2 elsker minecraft.Var det opp til dei kunne de spelt minecraft døgnet rundt. Eldstemann gjer det supert på skulen, har mange gode venner, og huset vårt er alltid fullt i folk som besøker han. Allikavel er eg kjempestreng på speling, og speletid. Me må lære barna våre og dyrke andre interesser, me har eit ansvar å få dei interessert i annet enn spel. Gjerne idrett, speider, kva som helst. Bare det involvere noko anna enn skjerm. Også må ein ikkje tru at resten kjem av seg sjølv. Eg har barn på fotballaget eg trener, som spør når treninga er ferdig med eingong dei kjem, for dei lurer på når de kan gå heim og spele igjen. Det er så oppslukande, og derfor endo viktigere og hjelpe å bygge opp andre interesser.

 

Litt usikker om hva jeg skal synes om en forelder som tvinger ungene til en aktivitet de ikke vil være med på....Det er jo tydelig at ikke fotball er den store interessen og muligens de ikke tør å si ifra siden far er trener selv.

En klok mann sa en gang, at fordelen med å bli voksen er at man slipper å gå på ski

 

Nå er jeg både far og bestefar (og gamer) selv, og i hvert fall da ungene ble eldre hadde jeg gjerne sett at ungene var gamere enn at de kommer godt beruset hjem fra fest.

Jeg var selv en av de som, etterhvert, som følte seg "tvunget" til å delta i organisert idrett da jeg var yngre, men det var mer en konsekvens av at jeg spilte på et lag med de samme personene som (på den tiden) bidro til å fryse meg ut fra resten av samholdet på skolen etc., samt at jeg opplevde "press" fra min mor som i realiteten ikke viste seg å stemme. Hun var dog klar på at jeg måtte befri meg fra skjermen og være utendørs hver dag for å få meg frisk luft og fysisk aktivitet. Spill har sørget for noen av de mest spennende minnene mine på lik måte som inntrykkene fra en god bok eller film sitter igjen flere år etterpå, men jeg ville ha vært fattigere om jeg ikke hadde mange flotte minner fra å være ute sammen med familie og venner.

 

Poenget var nok ikke at man skulle tvinge noen til en aktivitet de ikke likte, men ihvertfall sørge for at man finner andre aktiviteter i tillegg til spilling slik at barn som er i en emosjonell og fysisk utvikling får smake på mer enn bare å spille eller sitte foran en skjerm. Og noen ganger må foreldre bruke litt "tvang" for barnets beste, da barn jo ikke har langsiktig konsekvenstenkning. Spørsmålet er bare hvordan man utfører denne "tvangen", og da er metoden til artikkelforfatter mye mer effektiv enn å se på spill som roten til moralsk og fysisk fordervelse.

[Aspiranten]

Jag unga ut! Online-spill er horribelt ødeleggende. Det fører ikke noe særlig positivt med seg å sitte å skyte amerikanere dagen lang. De fleste som gjør dette utvikler etterhvert en del problemer sosialt og knyttet til arbeidsliv. Stikker man hodet inn i en klasse så er det dessverre ofte enkelt å se forskjell på gamere og normal ungdom.

[E7ite]

 

 

Vanskelig å vera uenig her, 

Poenget var nok ikke at man skulle tvinge noen til en aktivitet de ikke likte, men ihvertfall sørge for at man finner andre aktiviteter i tillegg til spilling slik at barn som er i en emosjonell og fysisk utvikling får smake på mer enn bare å spille eller sitte foran en skjerm. Og noen ganger må foreldre bruke litt "tvang" for barnets beste, da barn jo ikke har langsiktig konsekvenstenkning. Spørsmålet er bare hvordan man utfører denne "tvangen", og da er metoden til artikkelforfatter mye mer effektiv enn å se på spill som roten til moralsk og fysisk fordervelse.

 

 

Ja, er enig med deg det, at me treng ikkje å kalle spel for det slemme her. Viktig at speling er positivt og at me får fram alle dei bra sidene ved det. Men det er så lett for at det tar all tida om me ikkje passer på. 

Endret 26. april 2018 av E7ite

[E7ite]

 

 

Vanskelig å vera uenig her, 

 

Nå er jeg både far og bestefar (og gamer) selv, og i hvert fall da ungene ble eldre hadde jeg gjerne sett at ungene var gamere enn at de kommer godt beruset hjem fra fest.

 

Bestefar 

Rå-tøft at du stiller som fotballtrener E7ite!

 

Barn skal gjerne prøve mange sporter før de finner sin, så at engasjementet er lavt for en sport betyr ikke at det er dataspillingen som tar overhånd. Mine 3 eldste har hver sin iPad, men jeg opplever heldigvis ikke at de heller vil hjem og spille enn å gjøre noe sammen ute. Men vi måtte innføre iPad fri i hverdagen.

Men med spilling som lekser handler det vel om å trene på selvdisiplin og gode rutiner. Og her er barn forskjellige, derfor finnes det ingen fasit.

Dette var et ekstremt innsiktsfullt innlegg fra Camilla Lynne Bakkeng. Det er gøy å se hvordan kompetansen og forståelsen rundt spill øker i samfunnet. Og at dette kommer fra en som til daglig jobber med avhengighetsproblematikk og med-avhengighet gjør det bare enda mer troverdig.

 

Ja, det er viktig. Og derfor er det så viktig at foreldre/voksne rundt barnet er med og hjelper de å finne det som passar. Hjå oss om de får valg er det lett for at det blir playstation/ipad. No har eg jo den "fordelen" med at eg kjenner minecraft som er favoritten, og kan bli litt med, hjelpe til og forstår sjargongen. Og det er veldig kjekt å kunne "dele interessen". Målet med å vera trener er jo å få "delt" den interessen og. Og eg trur det hjelper, no kan me ikkje ha 18 gutar og 18 trenere  på fotball, men bare det å vera med, og sjå på og oppmuntre er ofte nok til at de holder på den interessen. 

[LarZen]

Fin lesning. Og jeg ser frem til at sønnen min vokser opp og forhåpentligvis går i pappa sine fotspor å blir glad i spill også. Han er 2 år nå og er allerede en racer på iPad. Utrolig å raskt han tok det til seg. Dem starter jo allerede i barnehagen med nettbrett for å forberede seg på en digital hverdag.

[XmasB]

Jag unga ut! Online-spill er horribelt ødeleggende. Det fører ikke noe særlig positivt med seg å sitte å skyte amerikanere dagen lang. De fleste som gjør dette utvikler etterhvert en del problemer sosialt og knyttet til arbeidsliv. Stikker man hodet inn i en klasse så er det dessverre ofte enkelt å se forskjell på gamere og normal ungdom.

 

Det ironiske er jo at det i dag kan gi ungene sosiale problemer om de ikke får lov å spille online med vennene sine. Så selv om du sikkert mener det godt kan du ende opp med motsatt effekt av hva du forsøke rå oppnå med en slik tilnærming.

 

Da er det langt bedre å vise interesse og forståelse for hva ungene interesser seg for. Når jeg vokste opp var det verste vi kunne bruke tiden på rollespill med penn og papir, og noen foreldre trodde vi satt i mørke kjellere og ofret jomfruer til selveste Belsebub og co. Men noen foreldre forsto at nøkkelen til å finne ut hva som egentlig foregikk var å ha et åpent sinn og vise interesse. Før rollespill var det musikk, og før det igjen bøker. Mange frykter det de ikke forstår, og da er løsningen åpenbar for noen; prøv å forstå.

[Brede_Skapstroppen]

forfatteren er nok over gjennomsnitlig informert hva avhengihet angår da hun jobber i AKAN, og har oppdaget noe meget viktig tror jeg.

Spill kan på enkelte områder sammenliknes med alkohol, tobakk, medikamenter og andre rusmidler da de gir oss en kunstig stimuli av viktige og grunnleggende funksjoner i hjernen. Dersom man holder bruken på et balansert nivå, vil det for de fleste ikke være et problem, men det kan være vanskelig å regulere dette selv, og kanskje spesielt for barn. Spillene idag er blitt så ekstremt effektive på å trigge belønningsmekanismer, ønsker om å fortsette, skaffe seg fordeler osv ved videre spill, at man er nødt til å være bevisst på det.

Jeg tror forfatteren gjør utrolig lurt i å være bevisst på å holde åpne kommunikasjonslinjer ved kunnskap og felles forståelse. Barna MÅ lære seg å forholde seg til verden rundt seg, ikke bare ute på løkka, i trafikken eller i skolesammenheng, men også i spill, sosiale medier og på internett.

Det handler om å gi barna en så god verktøykasse som mulig for at de skal gjøre gode valg når problemene dukker opp. Dette gjør vi ikke ved å ignorere det vi syntes er vanskelig, men ved å tenke mer som forfatteren av artikkelen så får vi mulighet til å være "tilstede" på arenaer hvor barna ellers ville følt seg alene og potensielt utrygge.

[Robinvi]

Heldig gutt. Tenk om mora mi hadde vert sånn når jeg var ung.

 

Akkurat det jeg tenkte når jeg leste dette. Vurderte faktisk å linke det til min Mor, men så kom jeg på at det mest sannsynlig ville falle for døve ører Etter å ha bikket 30 har jeg heller ikke det samme behovet for forståelse og aksept for at jeg spiller.

[siimsy]

Wow! Veldig godt skrevet!

[Hardingfellah]

 

Vanskelig å vera uenig her, og viktig å bygge opp under barns interesser. Problemet med speling som interesse er at det er så forferdelig usunt. Det er så passivt, og det er så mykje lettare å sette seg ned på sofaen og spele, enn å gjera noko meir "fornuftig".

Eg er 28 år, far til gut på 8 og 5. Og begge 2 elsker minecraft.Var det opp til dei kunne de spelt minecraft døgnet rundt. Eldstemann gjer det supert på skulen, har mange gode venner, og huset vårt er alltid fullt i folk som besøker han. Allikavel er eg kjempestreng på speling, og speletid. Me må lære barna våre og dyrke andre interesser, me har eit ansvar å få dei interessert i annet enn spel. Gjerne idrett, speider, kva som helst. Bare det involvere noko anna enn skjerm. Også må ein ikkje tru at resten kjem av seg sjølv. Eg har barn på fotballaget eg trener, som spør når treninga er ferdig med eingong dei kjem, for dei lurer på når de kan gå heim og spele igjen. Det er så oppslukande, og derfor endo viktigere og hjelpe å bygge opp andre interesser.

 

Litt usikker om hva jeg skal synes om en forelder som tvinger ungene til en aktivitet de ikke vil være med på....Det er jo tydelig at ikke fotball er den store interessen og muligens de ikke tør å si ifra siden far er trener selv.

En klok mann sa en gang, at fordelen med å bli voksen er at man slipper å gå på ski

 

Nå er jeg både far og bestefar (og gamer) selv, og i hvert fall da ungene ble eldre hadde jeg gjerne sett at ungene var gamere enn at de kommer godt beruset hjem fra fest.

Er ikke tilhenger å presse barn inn i aktiviteter eller tvinge dem til å leve ut de voksnes drømmer, men det er på ingen måte det samme som at unga skal få bestemme alt de tar seg til.

 

En ting er at barn suger på å vurdere konsekvens (den delen av hjernen er ferdig når de er 21) og ville spist godteri døgnet rundt om de fikk muligheten. En annen ting er at ganske mange dataspill er designet etter spesifikke prinsipper som trigger endorfinproduksjon i hjernen. Ingenting kan konkurrere med dette, med mindre man faktisk får øvelse i å av og til ikke gå til den korteste veien til tilfredsstillelse. Den øvelsen må til en viss grad påtvinges, i alle fall i tidlig alder.

 

Verd

[Radford]

 

Heldig gutt. Tenk om mora mi hadde vert sånn når jeg var ung.

 

Akkurat det jeg tenkte når jeg leste dette. Vurderte faktisk å linke det til min Mor, men så kom jeg på at det mest sannsynlig ville falle for døve ører Etter å ha bikket 30 har jeg heller ikke det samme behovet for forståelse og aksept for at jeg spiller.

 

 

Må si meg enig der. 

 

Hadde bare foreldrene mine brukt mindre tid på å fokusere på alt det de så på som negativt med min spillinteresse da jeg vokste opp så tror jeg vi hadde hatt en mye bedre relasjon den dag i dag (jeg har veldig begrenset kontakt med mine foreldre grunnet dette).

 

Men sånn er det, flott å se at tidene endrer seg. Jeg unner ingen barn foreldre som ikke ønsker/ser viktigheten av å sette seg inn i deres interesser og ukritisk projiserer sine egne tanker om hva som er viktig på dem i form av avstraffelse.

Endret 28. april 2018 av Radford

[Aiven]

Ser bra ut, tommel opp til en våken og reflektert mor.