Gå til innhold

Hvorfor er ikke mat gratis?


Anbefalte innlegg

Det er lett å se seg blind på enkelttilfeller og jo, smørkrisen kan få flere til å trekke på smilebåndene, men er også en advarsel for hva som kan skje når egenproduksjonen ikke er nok. Jeg antar du sikter til verpehøner, og det spm stilte jeg til en av produksjonsjefene under en lukket seminar ifjor høst. Som hun påpekte, så er det vanskelig å bruke kjøttet "riktig". Det går an å lage en fin suppe ut av det, men forbrukerne per dags dato ønsker rett og slett ikke. Dermed så brukes de til alt fra lim til gjødsel.  

MatPrat er bøndenes interesseorganisasjon og regulerer markedet ved å gi oppskrifter, kampanjer etc. I disse dager er det først og fremst overproduksjon av sau som er utfordringene (sett lammekjøttdeig i butikkene i det siste?). Det samme gjelder som du påpeker også for svin, hvor engrossalget har sunket (forbrukerne ønsker mindre svin) og har allerede ført til at bønder slakter grisene tidligere enn før (eksportkvoten er snart "sprengt). 

Dette er ikke annet enn eksempler på hvor utrolig vanskelig det er å drive med jordbruk. Hva med å trekke fram at  Norge anses for å verdens friskeste husdyr, høy og effektiv produksjon med lavere klimagasser, ubegrenset tilgang på vann og moderne husdyravl, og trygg tilgang til mat? Uten den tunge subsidieringen så ville situasjonen vært noe helt annet. 

Endret av Dukien
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Dette har jeg aldri tenkt over, men er helt enig med trådstarter! Det blir argumentert med at helse og utdanning er nødvendig, men det er i alle fall mat! Og ikke minst vann... La oss gå tilbake til Steinalderen. Den gang fantes det ikke utdanningssystem eller helsesystem, i alle fall ikke slik vi kjenner det i dag. Men jakt og fiske fantes og det ble samlet inn vann. For alt den gangen hadde de forstått at mat og vann er nødvendig for å leve.

 

Og bare se på hvor stort problemet med sult er i dag... Mangel på mat og vann... Hvor mange som dør av dette hver eneste dag i verden... Mat er helt nødvendig.

 

Ser det også blir snakket om økonomi her. Ikke alle har like god økonomi og kan kjøpe skikkelig mat. Noen har svært dårlig råd og kjøper det enkleste og billigste de kan. Finnes selvsagt dem som selv velger å leve usunt, men poenget mitt i dette avsnittet er at det finnes dem som ikke har råd til å kjøpe store, sunne måltider.

Lenke til kommentar

Relevant for problemstillingen: det er vel minst ett norsk parti som er for gratis skolemat, så gratis mat som konsept er ikke uhørt. 

 

Så til det større samfunnet. Man kan se for seg en minimumsstat som tar ansvar for minst mulig, og en totalstat som tar ansvar for alt. Vanlige nasjonalstater er ikke noen av disse ytterpunktene. Så da er det opp til hver stat på ethvert tidspunkt vurdere hvilke tjenester de skal levere.

 

Da Sovjetunionen kollapset, gikk det galt med den statlige matproduksjonen. Mens i Afrika har vi eksempler på at det kan gå galt med privat matproduksjon f.eks. i forbindelse med opprør. Så det kan gå galt enten man har privat eller offentlig matproduksjon. Et aspekt er i så måte å sikre at man har stater som ikke går i oppløsning. 

 

Kanskje er det som på mange andre områder fornuftig med en hybridløsning. Offentlige kornlager er et kjent konsept. Og når konkurransen ikke fungerer, kan det være aktuelt med reguleringer. Og da ender man kanskje opp omtrent sånn som nasjonalstatene faktisk har det nå? 

 

Personlig definerer dette for meg mye hvordan en stat bør være: 

- Staten bør garantere et minimumsnivå for viktige tjenester.

- Private aktører bør få konkurrere om å levere tjenester utover minimumsnivået med mindre det er spesielt høy interesse for samfunnet at det holdes under offentlig kontroll. Områder som tilbakefallsrett på vannkraft, oljeressurser, fiskeressurser kan være blant disse. 

 

Så vil det alltid være et politisk spørsmål hva minimumsnivået er, hva viktige tjenester er, og hva som er i samfunnets interesse å ha offentlig kontroll på. 

Endret av tommyb
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Det er egentlig et ganske sykt system, med en gang man tenker seg litt om. 

 

Noen eier jorda - og dermed maten. De som ikke eier jorda, har da valget mellom å jobbe eller å dø.

 

Hvorfor har noen mer rett til å eie mat enn andre?

De gangene det har endt opp med massedød, det har vært når staten skal ta kontroll over all matjord. Ref kollektiviseringen i Sovjetunionen for eksempel. 

 

 

Sitat fra wikipedia om jordbruk under Sovjet-tiden:

 

"Hovedårsaken til matknappheten var imidlertid korrupsjon, lav arbeidsmoral og svinn. Én tredjedel av produserte varer på kollektivbrukene og statsbrukene forsvant på veien fra jordet til konsumentene. Samtidig hadde bønder liten grunn til å slite seg ut på kollektivbrukene; en bonde i 1950 fikk 23 av inntekten sin fra å jobbe på sitt lille private jordstykke på fritiden og kun 13 fra fulltidsjobben i stats- eller kollektivbruket. Når bøndenes små, private jordstykker i 1950 stod for 38 % av landets samlede matproduksjon er det tydelig at produktiviteten på fellesjorden var langt lavere enn den kunne ha vært."

 

Det blir også feil å sammenligne et enormt kommunistdiktatur som Sovjet var, men dagens sosialistiske Norge, da staten her har mer midler pr innbygger, og mye mindre jordbruk i skala. Ingen innsats ble lagt i de statlige jordbruksjobbene da lønna var for lav, og man ikke fikk ta egne avgjørelser, som ofte var bedre enn de som kom fra høyere oppe i systemet, i forhold til avlinger, fruktbar jord, logistikk etc.

Endret av Pliscin
  • Liker 2
Lenke til kommentar

. Finnes selvsagt dem som selv velger å leve usunt, men poenget mitt i dette avsnittet er at det finnes dem som ikke har råd til å kjøpe store, sunne måltider.

Det er et interessant poeng. For to-tre år siden leste jeg igjennom en av ernæringstudentene sine bacheloroppgave, som kartla hvor mye penger en uføretrygdet, sosialbruker og andre med lav sosioøkonomisk status i Norge og andelen pengebruk ved å følge nasjonale kostråd. Resultatet var at majoriteten av pengene slik ville gå til mat

Lenke til kommentar

 

Det er egentlig et ganske sykt system, med en gang man tenker seg litt om. 

 

Noen eier jorda - og dermed maten. De som ikke eier jorda, har da valget mellom å jobbe eller å dø.

 

Hvorfor har noen mer rett til å eie mat enn andre?

De gangene det har endt opp med massedød, det har vært når staten skal ta kontroll over all matjord. Ref kollektiviseringen i Sovjetunionen for eksempel. 

 

 

Jeg snakker ikke om statlig kontroll over all matjord. Bare sørge for at hver eneste borger har tilgang til nok og næringsrik mat så de kan overleve. 

Endret av Gamasj
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+2534

Sitat fra wikipedia om jordbruk under Sovjet-tiden:

 

"Hovedårsaken til matknappheten var imidlertid korrupsjon, lav arbeidsmoral og svinn. Én tredjedel av produserte varer på kollektivbrukene og statsbrukene forsvant på veien fra jordet til konsumentene. Samtidig hadde bønder liten grunn til å slite seg ut på kollektivbrukene; en bonde i 1950 fikk 23 av inntekten sin fra å jobbe på sitt lille private jordstykke på fritiden og kun 13 fra fulltidsjobben i stats- eller kollektivbruket. Når bøndenes små, private jordstykker i 1950 stod for 38 % av landets samlede matproduksjon er det tydelig at produktiviteten på fellesjorden var langt lavere enn den kunne ha vært."

Ja korrupsjon er rimelig utbredt i land med stort statsapparat, og Sovjetunionen tronet vel på toppen der.

 

Det blir også feil å sammenligne et enormt kommunistdiktatur som Sovjet var, men dagens sosialistiske Norge, da staten her har mer midler pr innbygger, og mye mindre jordbruk i skala. Ingen innsats ble lagt i de statlige jordbruksjobbene da lønna var for lav, og man ikke fikk ta egne avgjørelser, som ofte var bedre enn de som kom fra høyere oppe i systemet, i forhold til avlinger, fruktbar jord, logistikk etc.

Grunnen til at man ikke har endt opp som Sovjetunionen, det er at politikerne her skjønner at det ikke nytter å kjøre på med femårsplaner og kollektivisering Sovjet-style.

Lenke til kommentar

Ser det også blir snakket om økonomi her. Ikke alle har like god økonomi og kan kjøpe skikkelig mat. Noen har svært dårlig råd og kjøper det enkleste og billigste de kan. Finnes selvsagt dem som selv velger å leve usunt, men poenget mitt i dette avsnittet er at det finnes dem som ikke har råd til å kjøpe store, sunne måltider.

Det stemmer ihvertfall ikke. Folk flest er for late eller "opptatt" med noe de ser på som viktigere enn deres egen helse. Du kan fint leve billig og sunt, er dritbillig med f.eks ris, grønnsaker og bønner, veldig mettende også. Skjønner ikke hvordan frossenpizzaer og annen drittmat skal være billigere.. for det er de så absolutt ikke. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Og statens premisser er så strenge... De består av at man *grøss* må sende inn en søknad!

 

Du misforstår poenget. Staten tvinger borgeren til å ta et valg som ikke er et reelt valg. Gjør som vi sier eller dø av sult. 

 

Det stemmer ikke heller. Går du på NAV (eller var det legevakta?) med kontoutskrift som viser at du har ingen midler å bruke og sier at du er sulten kan du få penger til mat på dagen. Er ikke mer enn 50 kr dagen sist jeg sjekket men det får du nok mat for. 

Endret av BuffyAnneSummers
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

. Finnes selvsagt dem som selv velger å leve usunt, men poenget mitt i dette avsnittet er at det finnes dem som ikke har råd til å kjøpe store, sunne måltider.

Det er et interessant poeng. For to-tre år siden leste jeg igjennom en av ernæringstudentene sine bacheloroppgave, som kartla hvor mye penger en uføretrygdet, sosialbruker og andre med lav sosioøkonomisk status i Norge og andelen pengebruk ved å følge nasjonale kostråd. Resultatet var at majoriteten av pengene slik ville gå til mat

 

Et matbudsjett er ganske standard vil jeg si, så jo mer man har å rutte med, jo mindre andel går til mat. Selvfølgelig er det variasjoner mellom folk og kulturer etc. Og ved å være bevisst på pris i butikken, kan man spare mye ved å velge billigere merker, uten at det nødvendigvis går utover kvaliteten. Men sunn mat er fort kostbart, spesielt rent kjøtt, fisk og en del frukt/grønnsaker. Men det er fullt mulig å leve sunt på et minimum vil jeg si. Man må bare bruke hodet litt mer, og ofre ferskhet og smak.

Endret av Pliscin
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Spørsmålet til TS blir jo og et apropos til et aktuelt tema i Hordaland. Gratis frokost til VGS-elever. Dette blir grunngitt delvis i at oppmøtet er bedre og at det fremmer sosial omgang blant elevene. Men også i sunnhet, læringskvalitet og sosial sikkerhet.

 

Personlig synes jeg det er en glimrende greie. En utvidet ordning for alle skoler og barnehager, med både frokost, frukt og grønnsaker og lunsj finansiert av staten hadde vært en god garanti for at barn og ungdom har i alle fall i stor grad et godt kosthold. Og det ville til stor hjelp for fattige. Den eneste bakdelen jeg kan se er den sosiale kontrollen på hvor godt skikket foreldrene er om de ikke klarer å sende med poden mat.

 

Ordningen ville og gitt en stabil og sesongbasert innkjøpsaktør i markedet som antakeligvis ville kunne virke positivt for produsenter (sikker avhending av deler av avlingen).

Lenke til kommentar

 

Du misforstår poenget. Staten tvinger borgeren til å ta et valg som ikke er et reelt valg. Gjør som vi sier eller dø av sult.

Jeg ser virkelig ikke poenget ditt, nei. Hva mener du bør være alternativet?

 

 

Alternativet er å sørge for at alle borgerne faktisk har nok midler til å overleve.

Lenke til kommentar

Det stemmer ikke heller. Går du på NAV (eller var det legevakta?) med kontoutskrift som viser at du har ingen midler å bruke og sier at du er sulten kan du få penger til mat på dagen. Er ikke mer enn 50 kr dagen sist jeg sjekket men det får du nok mat for. 

 

Okay? Jeg har saumfart NAV etter en slik kravfri ordning, men har ikke funnet det. Kanskje jeg er for dårlig til å lete?

Lenke til kommentar

Spørsmålet til TS blir jo og et apropos til et aktuelt tema i Hordaland. Gratis frokost til VGS-elever. Dette blir grunngitt delvis i at oppmøtet er bedre og at det fremmer sosial omgang blant elevene. Men også i sunnhet, læringskvalitet og sosial sikkerhet.

 

Personlig synes jeg det er en glimrende greie. En utvidet ordning for alle skoler og barnehager, med både frokost, frukt og grønnsaker og lunsj finansiert av staten hadde vært en god garanti for at barn og ungdom har i alle fall i stor grad et godt kosthold. Og det ville til stor hjelp for fattige. Den eneste bakdelen jeg kan se er den sosiale kontrollen på hvor godt skikket foreldrene er om de ikke klarer å sende med poden mat.

 

Ordningen ville og gitt en stabil og sesongbasert innkjøpsaktør i markedet som antakeligvis ville kunne virke positivt for produsenter (sikker avhending av deler av avlingen).

Går du på videregående så burde du kunne smøre din egen matpakke. Jeg syns dette er viktigere å få til i barneskolen, da de er mindre i stand til å ta vare på seg selv.

Lenke til kommentar

 

Det stemmer ikke heller. Går du på NAV (eller var det legevakta?) med kontoutskrift som viser at du har ingen midler å bruke og sier at du er sulten kan du få penger til mat på dagen. Er ikke mer enn 50 kr dagen sist jeg sjekket men det får du nok mat for. 

 

Okay? Jeg har saumfart NAV etter en slik kravfri ordning, men har ikke funnet det. Kanskje jeg er for dårlig til å lete?

 

Det kalles nødhjelp/nødpenger. 

 

Fant ikke noe offentlig selv men her er en tråd på dette forumet hvor en person spør noen spørsmål om det. Det finnes og ble før utbetalt av legevakten (hjalp noen å søke). https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1562504

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...