Gå til innhold

Arbeiderpartiet og veien videre


Anbefalte innlegg

Helt siden valget 2017, har Arbeiderpartiet slitt på meningsmålingene. Mange mener at Arbeiderpartiet har gått for langt til høyre og er som partiet Høyre, men uten skattelettelser for den vanlige.

 

Samtidig vet vi at de stedene hvor sosialdemokratiet har fått et oppsving i de siste årene har det lokale sosialdemokratiske parti gått til venstre før valget. Her tenker vi da på Storbritannia med Labour under Jeremy Corbyn. Corbyn er fra fagbevegelsen og tok over for Milliband (som var mer til høyre og påvirket av Blair). Labour fikk 40 prosent av stemmene. Et godt valg, men de tapte i Skottland.

 

I Sverige har de stemt inn Stefan Løfven. Løfven er også fra fagbevegelsen og har som kjent ingen universitetsutdanning. Han tok over for flere mer høyrevridde Arbeiderparti-ledere som Mona Sahlin og Håkan Juholt. Spesielt Sahlin er vel kjent for å havne i monetærbaserte skandaler og var en svensk versjon av Jens Stoltenberg.

 

Så, spørsmålet blir da: er veien til gjenopstandelse for Arbeiderpartiet å gå mer til venstre i sin politikk før neste valg?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

Helt siden valget 2017, har Arbeiderpartiet slitt på meningsmålingene. Mange mener at Arbeiderpartiet har gått for langt til høyre og er som partiet Høyre, men uten skattelettelser for den vanlige.

 

Samtidig vet vi at de stedene hvor sosialdemokratiet har fått et oppsving i de siste årene har det lokale sosialdemokratiske parti gått til venstre før valget. Her tenker vi da på Storbritannia med Labour under Jeremy Corbyn. Corbyn er fra fagbevegelsen og tok over for Milliband (som var mer til høyre og påvirket av Blair). Labour fikk 40 prosent av stemmene. Et godt valg, men de tapte i Skottland.

 

I Sverige har de stemt inn Stefan Løfven. Løfven er også fra fagbevegelsen og har som kjent ingen universitetsutdanning. Han tok over for flere mer høyrevridde Arbeiderparti-ledere som Mona Sahlin og Håkan Juholt. Spesielt Sahlin er vel kjent for å havne i monetærbaserte skandaler og var en svensk versjon av Jens Stoltenberg.

 

Så, spørsmålet blir da: er veien til gjenopstandelse for Arbeiderpartiet å gå mer til venstre i sin politikk før neste valg?

9dc6f3491c84a042d4f2d538849a48b2.jpg

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+6132

Trolig må de enda mer til Høyre og de må gi skatteletter og være mer innvandringskritiske. Arbeidsfolk ser blodrødt når det settes sluttstrek i skatte og avgiftspolitikken deres. Man blir loppet for alt man har.

Når det gjelder å fjerne fritt sykehusvalg og høyne både formueskatt og gjeninnføre arveavgift er heller ikke dette særlig populært.

Lenke til kommentar

En forskyving til høyre for Arbeiderpartiet er ikke bra for velgermassen til Arbeiderpartiet.

 

Mange velgere tenker nok at hvis man har to ganske like partier i form av Arbeiderpartiet og Høyre, så velger man heller det partiet som gir dem skattelette. Dette kan vi også se ut i fra at Solberg-regjeringen forandrer lite fra tidligere regjeringer.

 

Samtidig kommer innvandringsspørsmålet for nordmenn. Høyresiden har lyktes ganske bra i å fremstille det som at det er innvandrerne som tar jobbene fra den norske arbeiderklassen. Dette kan muligens stemme (selv om det egentlig ikke gjør det), men de som tar jobbene er ikke den innvandringsgruppen partiene på høyresiden ønsker å begrense innvandringen til. Alle vet at den norske arbeiderklassen konkurrerer med arbeidere fra andre deler av Europa.

 

Dette har ikke Arbeiderpartiet klart å formidle ettersom deres lederskap ser ut til å være folk med utdannelse og på mange måter overklassen. Dagens ledelse forstår ikke middelklassens ønsker fordi de aldri har vært i livene som vanlige arbeidere har. Når de skal tenke seg hvordan den vanlige mann og kvinne lever, så er det mer teoretisk fremfor empirisk basert.

Lenke til kommentar

Jeg tror det er så enkelt som at de trenger en tydelig politisk visjon med noen få (3-4) konkrete kjernesaker som tydelig skiller seg fra Høyre sin visjon og som rører ved ting som mange muligens er misfornøyde med hos den nåværende regjeringen. I dag synes jeg det er utydelig hva som er APs hovedmålsetninger og hvordan de skiller seg fra Høyre. Det holder ikke å si at man er imot ulikhet eller at "alle skal med" siden det blir for vagt. De burde komme med noen helt konkrete saker som fenger, av typen "hvis vi kommer i regjering skal vi gjøre x, y og z".

 

Mange arbeidsfolk har latt seg lure av høyresiden. De har ikke felles interesser. Høyresiden er kanskje imot asylinnvandring, men de er positive til arbeidsinnvandring (Venstre er positive til begge deler). Det er arbeidsinnvandringen som først og fremst truer norske arbeidere, ikke somalieren som ikke kan skrive navnet sitt engang. Mange arbeidere er også veldig naive om de tenker at de aldri vil bli syke og ikke vil ha behov for sjenerøse velferdsordninger som full sykelønn og uføretrygd, til tross for at mange av dem har tunge, risikable yrker. Det er bare et spørsmål om tid før høyresiden føler seg trygg nok til å innføre betydelige kutt i disse (ungdomspartiene er helt klare på at de ønsker det).

 

Det ser også ut til at man har lykkes om å spre en myte om at innvandrere "spiser opp" trygdebudsjettet og at det er derfor enkelte norske arbeidere får lite, og at trygdeordningene vil bli mer sjenerøse bare man blir kvitt innvandrerne. Med FrP i regjering vil de kanskje færre asylinnvandrere, men det vil også bli mindre i trygd - innvandrere eller ei. Realiteten er at arbeiderne står langt nærmere innvandrerne når det kommer til politiske interesser enn de gjør til politikereliten de stemmer på i FrP og Høyre.

 

Jeg vil understreke at jeg verken har et arbeideryrke eller har stemt på venstresiden noen gang, men når jeg ser mennesker i typiske arbeiderklasseyrker som er beinharde tilhengere av høyresiden tenker jeg at de ikke helt vet hva de driver med.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Mitt nåværende problem med AP er politikerne og ikke politikken. Støre er en klar svekkelse for AP, når er riking som bygger brygge på hytten ved svart arbeid og leder partiet som mener høy skatt er beste måten å finansiere velferdsstaten, syntes jeg ikke det klinger særlig bra. Han svekket seg også i manges øyne når han dro inn Utøya i Listhaugsaken. Så har vi Giske som kravler seg tilbake i partiet, hans atferd står heller ikke særlig i stil med AP`s  holdninger. Partiet må fornye seg, slippe nye krefter til.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+6132

Den blå vinden som blåser over Europa har da sannelig rot i virkeligheten. Når Fatima og vennene velter innover den vestlige verden er det klart at det koster penger. 

Folk forstår også at om alt næringsliv flagger ut fordi skatter og avgifter blir for høye forsvinner statens inntekter.

Ap vil at staten skal styre alt og at politikere skal komme med tiltak på hvordan et evt. overskudd kan konfiskeres og deles ut igjen til trengende bedrifter og privatpersoner. 

Ap har hatt flere perioder hvor de viser at deres tankesett og styremåte fungerer dårlig. Det evnes ikke å rydde opp og komme med konstruktive tiltak. Under dagens regjering har det faktisk skjedd ganske mye positivt.

Arbeidslinja som presenteres fra Høyresiden om dagen er relativt usmakelig. Kutt i sykelønn og arbeid for sosialstønad er tragisk.

Lenke til kommentar

Helt siden valget 2017, har Arbeiderpartiet slitt på meningsmålingene. Mange mener at Arbeiderpartiet har gått for langt til høyre og er som partiet Høyre, men uten skattelettelser for den vanlige.

 

Samtidig vet vi at de stedene hvor sosialdemokratiet har fått et oppsving i de siste årene har det lokale sosialdemokratiske parti gått til venstre før valget. Her tenker vi da på Storbritannia med Labour under Jeremy Corbyn. Corbyn er fra fagbevegelsen og tok over for Milliband (som var mer til høyre og påvirket av Blair). Labour fikk 40 prosent av stemmene. Et godt valg, men de tapte i Skottland.

 

I Sverige har de stemt inn Stefan Løfven. Løfven er også fra fagbevegelsen og har som kjent ingen universitetsutdanning. Han tok over for flere mer høyrevridde Arbeiderparti-ledere som Mona Sahlin og Håkan Juholt. Spesielt Sahlin er vel kjent for å havne i monetærbaserte skandaler og var en svensk versjon av Jens Stoltenberg.

 

Så, spørsmålet blir da: er veien til gjenopstandelse for Arbeiderpartiet å gå mer til venstre i sin politikk før neste valg?

 

Jeg er fullstendig enig i din analyse av partiet. De fører ikke en politikk i samsvar med sitt partiprogram i det hele tatt. Gjorde de det, ville jeg vurdert å stemme på dem, men slik det er blitt så er jeg presset ut på Rødt, fordi alle partiene ligger til høyre for sitt eget program. Jeg kan ikke begripe hvorfor det er blitt på denne måten, eller hvorfor velgerne finner seg i det.

 

Nylig hadde vi ACER saken, hvor AP lydig som en hund underlegger seg EU, en avgjørelse som føyer seg inn i en lang rekke suverenitetsavståelser til en overnasjonal institusjon i direkte strid med folkeviljen. Hvorfor i alle dager Ap (og MDG) ønsker å melde seg inn i et drakonisk solidaritetsprosjekt for investorer og bankfolk er nok en ting jeg ikke kan begripe. Høyre og Frp får i det minste mer av den politikken som de mer eller mindre åpenlyst signaliserer at de ønsker seg. For Ap er det både tap av selvråderetten og tap av partiets politikk.

 

 

 

Jeg vil understreke at jeg verken har et arbeideryrke eller har stemt på venstresiden noen gang, men når jeg ser mennesker i typiske arbeiderklasseyrker som er beinharde tilhengere av høyresiden tenker jeg at de ikke helt vet hva de driver med.

Helt enig. Du utviser forøvrig en ærlighet som det står respekt av.

Endret av Aiven
Lenke til kommentar

Arbeidslinja som presenteres fra Høyresiden om dagen er relativt usmakelig. Kutt i sykelønn og arbeid for sosialstønad er tragisk.

Arbeid for sosialklienter tror jeg er en vinnersak. "Alle" jeg snakker med forstår ikke hvorfor ikke det er innført forlengst. Ingen tror vel at dette blir noe hypereffektivt, men at det kan fungere som en liten takk til samfunnet som før dem, og at det samtidig kan få dem "opp om morran", som Ap-mannen uttrykte det.

 

Kutt i sykelønn og/eller karensdag(er) er naturlig nok ikke like populært, for det kan ramme lønnstakerne selv, men igjen: Alle er helt klar over hvor mange (andre, særlig!) som misbruker sykelønnsordninga, og mange er innstilt på at noe er helt nødt til å gjøres.

Lenke til kommentar

De trenger i hvert fall mer karismatiske politikere i partiet sitt. Hvor mange stemmer ikke Høyre fordi "Erna er så flink!"? 

Slik har det blitt. Politisk debatt handler lite om hvem som har rett eller galt eller hvem som har de beste politiske poengene, men eller om hvem som er mest karismatiske når de leverer budskapene sine. Støre og Tajik har en samlet utstråling og karisma på høyde med en busk. Det hjalp nok lite at den andre nestlederen ble tatt med buksene nede i hekken med smårips. Hverken Støre eller Tajik er arbeidere i dets rette betydning heller. 

Endret av DKC
Lenke til kommentar

De trenger i hvert fall mer karismatiske politikere i partiet sitt. Hvor mange stemmer ikke Høyre fordi "Erna er så flink!"? 

Slik har det blitt. Politisk debatt handler lite om hvem som har rett eller galt eller hvem som har de beste politiske poengene, men eller om hvem som er mest karismatiske når de leverer budskapene sine. Støre og Tajik har en samlet utstråling og karisma på høyde med en busk. Det hjalp nok lite at den andre nestlederen ble tatt med buksene nede i hekken med smårips. Hverken Støre eller Tajik er arbeidere i dets rette betydning heller.

 

AP er ikke lenger et parti for arbeidere. Det er et parti for offentlig ansatte.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Et av problemene AP har er at de sett fra utsiden ikke har noen politikk. Grunnholdningen vaker oppe i overflaten en gang iblant, men det er vanskelig å se om de har en eller annen retning som de styrer selv. Når man ikke ser annet enn det politiske spillet, intern uro, og en leder som.... veeel......

 

Det ser ut som om de ikke vet selv hva de selv mener, hva de står for, hva de jobber for, og hva de ønsker å oppnå. Det er egentlig helt galt utgangspunkt å drøfte "hva vi skal mene" og "om vi bør bevege oss til høyre eller venstre". Har man ryggrad så har man en eller annen holdning og mening om hvordan ting bør være, og så jobber man for det. En politiker (eller hvilken som helst annen person) som jobber for det han BØR mene eller blir pålagt å mene, mener ingen ting og har derfor ikke noe å tilføre. De får ikke mye energi ut av en slik glassmanet.

 

De siste årene har jeg bare sett 1 ap-politiker som er tydelig og konsekvent. Denne politikeren står i skammekroken - de indignerte har regien.

 

Hvordan skal velgerne vite hva de stemmer på ved å gi sin stemme til AP når AP selv ikke vet det?

  • Liker 2
Lenke til kommentar

AP er ikke lenger et parti for arbeidere. Det er et parti for offentlig ansatte.

og sosialklienter.

 

Dvs en særdeles stor andel av befolkningen. Tross alt sist jeg sjekket var det 800 000 offentlig ansatte i Norge, men det var under Stoltenberg. Skulle ikke forundre meg om man har bikket 900 000 nå, om ikke millionen enda, etter noen år med blåblå politikk.

Lenke til kommentar

 

AP er ikke lenger et parti for arbeidere. Det er et parti for offentlig ansatte.

og sosialklienter.

Dvs en særdeles stor andel av befolkningen. Tross alt sist jeg sjekket var det 800 000 offentlig ansatte i Norge, men det var under Stoltenberg. Skulle ikke forundre meg om man har bikket 900 000 nå, om ikke millionen enda, etter noen år med blåblå politikk.

Offentlig ansatte, subsidierte og trygdede, det er flertallet av velgerne i Norge. Det er vel derfor Høyre er i ferd med å bli et sosialistisk parti. Tradisjonelle høyreparti kan ikke få flertall i Norge.

Lenke til kommentar

 

AP er ikke lenger et parti for arbeidere. Det er et parti for offentlig ansatte.

og sosialklienter.

 

Dvs en særdeles stor andel av befolkningen. Tross alt sist jeg sjekket var det 800 000 offentlig ansatte i Norge, men det var under Stoltenberg. Skulle ikke forundre meg om man har bikket 900 000 nå, om ikke millionen enda, etter noen år med blåblå politikk.

Mnjaa.... vi har ca 10.000 tunge narkomane i Norge og jeg vil anta at brorparten mottar sosialhjelp i større eller mindre grad. Tror ikke de er overrepresentert ved stemmeurnene. Innvandrere (dvs ikke født i Norge står for den største veksten (og en stor andel) mens det er en nedgang for "nordmenn født i norge" og "innvandrere født i norge". Tror ikke nye innvandrere er overrepresentert ved stemmeurnene heller. En annen forholdsvis stor gruppe er ungdom. Som trolig heller ikke er overrepresentert ved stemmeurnene.

 

Videre så er det slett ikke sikkert at en sosialhjelpsmottager skifter politisk ståsted fordi vedkommende har blitt mottager. En forfyllet exdirektør fra Montebello som endte opp på en skitten hybel i Vogtsgate er sannsynligvis fortsatt høyresympatisør. Men stemme gjør han neppe.

En del antagelser, og i sum antar jeg at sosialhjelpsmottagere ikke bidrar vesentlig til AP.

Lenke til kommentar

Så, spørsmålet blir da: er veien til gjenopstandelse for Arbeiderpartiet å gå mer til venstre i sin politikk før neste valg?

 

Mulig, men for min del så forblir partiet uaktuelt fram til et samlet landsmøte ber om unnskyldning for at de i regjering prøvde å innføre Datalagringsdirektivet.

 

Ser heller at alle de nåværende listetoppene går over til Høyre, der de hører hjemme. Og så kan resten av partiet og velgerne splittes opp og fordeles på Sp, SV, Rødt og Piratpartiet. Venstre har for øvrig også blitt et overflødig parti. Glemmer at de er en del av regjeringen.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...