Familie forhold

[AnonymDiskusjon]

Hei.

 

Litt kort, hvordan er deres forhold til deres familie? Tenker da på forhold til søsken, far og mor, og ikke egne barn eller samboer.

 

Jeg tror på det at om man gjør noe for noen, så skal man kunne spørre den personen om hjelp til noe senere, og få det. Jeg holder ikke styr på hvor ofte jeg spør folk om ting (egentlig ikke ofte), men registrerer når folk sier nei når jeg spør.

Det som også er ganske irriterendes, er at det kan være en liten ting som jeg spør om, men som betyr mye for min del, og at de da sier nei.

 

Spørsmålet mitt er vel, er det slik at dere sier "Family first" uansett, selvom de ikke hjelper deg med noe, men at du alltid stiller opp for de?

Jeg mener selvsagt ikke at det passer alltid, men det må da finnes mulighet til og kunne finne en tid når det passer.

 

Jeg tenker da som dere kanskje gjetter, at om man ikke stiller opp for personen når personen spør om noe, og forventer deretter at man skal få hjelp av denne personen når de trenger hjelp, egentlig bare er tull, uansett om det er familie eller ei.

 

Eller er jeg helt på jordet?

Anonymous poster hash: e6cf7...5bb

Anonymous poster hash: e6cf7...5bb

[aklla]

Spørs på hvem og hva, family first gjelder jo bare de man vil det skal gjelde.

Selv familie kan svindle og utnytte andre i familien, ingen grunn til at man skal godta alt bare fordi det er familie.

 

Gjør det du har lyst til

[AnonymDiskusjon]

Takk for svar^^ :-) Grunnen til spørsmålet var nemlig en som sa akkuratt det, at det var "family first" uansett, for han mente at man alltid vil ha noe med de og gjøre, kan liksom ikke unngjøre og ikke være i slekt med de iflg. han.

 

Men venter på flere svar her, men er iallefall èn som tenker slik jeg tenker da.

Anonymous poster hash: e6cf7...5bb

[aklla]

Du kan ikke gjøre noe med å være i slekt med de nei, en bror er en bror uansett.

Men man kan f.eks bryte all kontakt om man vil..

 

Har selv en i familien jeg aldri kommer til å løfte en lillefinger for, men det endrer jo ikke at han er i familie med meg.

 

Slekt er i bunn og grunn bare oversikt over hvem som har fått barn med hvem, det har ingenting med hvilke forhold man har ellers.

[Taurean]

Det spørs på personlighetstyper.

 

Jeg ser ikke på familie som en automatisk billett til tillit. Man velger ikke hvem man er født til, derfor er man fri til å bestemme hvordan man vil forholde seg til dem.

 

Men jeg mener veldig mye henger sammen med personligheter. Hvis man føler at familiemedlemmer kontrollerer, dominerer og manipulerer, så har man all rett til å ta avstand. Land med intelligent lederskap innfører sanksjoner når diktaturer går over grensene. På samme måte behandler jeg min familie når de dømmer eller går over grensene.

 

Selv om man er familie, så betyr ikke det automatisk at de har rett til å vite om ens innerste hemmeligheter, og skal detaljstyre absolutt alt.

 

Jeg ser det ikke som noen rett å kreve hjelp tilbake hvis jeg har hjulpet noen. Når jeg hjelper noen, så er det 100% fordi jeg vet jeg har overskudd den kvelden eller de dagene. Hvis jeg ikke har mulighet, så sier jeg nei.

 

Dét er ikke det samme som å si at jeg ikke setter pris på hjelp hvis jeg skulle ha bedt om det. Men da vil jeg ikke høre noe gnål etterpå om at "jeg hjalp den éne kvelden, nå forventer jeg at du hjelper den helga". Folk må ta ansvar for eget liv, stykke opp arbeidsmengden sånn at det ikke flyter over på andre, for dermed å bli pisse sure på dem for ikke å stille opp. Noen mennesker er faktisk sånn, både i fysisk jobb, og i mental informasjon. Det kalles manipulasjon. Er som små barn selv om de er voksne, og trenger å få litt struktur, noen ganger må man bare sette grenser selv om det virker litt urettferdig. Folk må lære å sette grenser selv.

 

Men som skrevet; (I min erfaring), dreier det dreier seg om personlighetstyper og energier. Skal ikke utbrodere for mye, for folk tar helt av, men Astrologi og personlighetstyper knyttet til stjernetegnet har jeg funnet stemmer ekstremt godt på alle jeg har møtt. Bare forkast det hvis du vil.

 

Psykologien har sine beskrivelser av personligheter basert på handlinger og holdninger, så hvis man vil, kan man også bruke de retningslinjene.

[AnonymDiskusjon]

Det er ikke det at jeg forventer hjelp med en gang jeg spør, men det går ann og finne en dag det passer, ikke bare si at nå passer det ikke, og når jeg deretter spør neste gang si det samme. Og deretter forventer de hjelp selv innimellom når jeg har spurt.

 

Enkelte familimedlem vet jeg at jeg kan spør om hjelp uansett, og de storsett sier ja, så har ingen problem med og hjelpe de. Og der tenker jeg heller ikke at "nå hjalp du meg osv."

Men det er de andre som bare forlanger og absolutt ikke gjør noe tilbake, som er grunnlaget for denne posten.

Anonymous poster hash: e6cf7...5bb

[Taurean]

Ja, da ville jeg absolutt vært forsiktig med å brukt for mye av tiden min tilbake. Egentlig ville jeg ikke brukt noe tid.