sterk kjærlighetssorg, har ingen venner.

[usikker00]

Hei alle sammen. Jeg trenger virkelig råd angående kjærlighetssorg, for per nå går dette utover skole holdningene mine, jeg har ikke spist på en uke. Jeg gråter hele tiden, alt gjør så vondt. 

 

Jeg og kjæresten ble sammen først høsten 2015, han gikk skole her jeg gikk og han slo opp med meg etter fire måneder /over melding/ grunnet at han hadde "mistet følelser", to måneder gikk da og alt gjorde så fryktelig vondt. Resten av dette skoleåret var veldig vondt, jeg hadde ikke noen venner og var alene hele tiden. Når Juli kom, tok han kontakt for han hadde fått seg en jobb her jeg bor, og skulle flytte tilbake. Da sa han at han hadde ikke mistet følelser, det var noe han sa for han visste ikke om vi skulle klare et langdistanseforhold. Jeg møtte han da når han flyttet tilbake, og vi har siden da vært sammen i nesten to år. Han flyttet inn hos meg og mine foreldre etter to måneder, de foreslo det for at han var hos meg hele tiden uansett. Vi delte rom, så alle sakene hans er der enda, og jeg har ikke klart å sovet på rommet vårt på en uke nå. Han fikk etterhvert en ny jobb der han bodde to uker vekke og to uker fri. Nå forrige Tirsdag altså for en uke siden så sendte han meg en melding der han sa at han ikke ser en fremtid med meg, selv om han dagen før sa vi alltid skulle være sammen. Jeg har da vært borte fra skolen, ikke spist, sovet dårlig og følt meg forferdelig siden da, og jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å komme meg videre. Han har vært kald siden da, og behandler meg som om historien vår ikke betydde noen ting for han. Han har etter dette skrevet til meg at han begynner å angre, han ville bare ha en pause og sa det ikke var slutt likevel. Men han begynte noen timer etter han slo opp forrige uke å se etter hybel/leilighet der han originalt bor, som er fire timer unna meg. Jeg er helt ødelagt og jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å komme meg over savnet etter han, jeg har ingen venner utenom han, han var den jeg hadde. Han kjente meg inn og ut, han forsto meg. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare gjøre noe nå uten han når jeg ikke har en eneste venn. Jeg har ikke hatt venner på 3 år tenker jeg. Jeg har vært veldig mye alene, og han og jeg var ofte med min familie og jeg var sammen med han når han møtte kompiser i hans hjemby. Men hvordan skal jeg komme meg over en som jeg så for meg en fremtid med, som jeg kunne se 50 år frem i tid, og der var han. Tanken på at han en dag skal være med noen andre gjør så fryktelig vondt, han var min første alt og min første kjærlighet. Jeg elsker han så høyt, jeg prøver å ikke skrive til han jeg blokket han for noen dager siden og da reagerte han, alt er så vondt. - jeg er 18, han er 19. 

[AnonymDiskusjon]

Dere er unge. Bedre at det er over nå enn senere. At du i det hele tatt tok han tilbake etter første gangen det ble slutt er helt hinsides for meg. Begynn med en hobby, gjerne en idrett e.l. (god måte å møte andre på), og bygg deg selv opp på den måten. Og gjør det bra på skolen. Det fikser seg!

Anonymous poster hash: bad56...678

[usikker00]

 

Dere er unge. Bedre at det er over nå enn senere. At du i det hele tatt tok han tilbake etter første gangen det ble slutt er helt hinsides for meg. Begynn med en hobby, gjerne en idrett e.l. (god måte å møte andre på), og bygg deg selv opp på den måten. Og gjør det bra på skolen. Det fikser seg!

 

Anonymous poster hash: bad56...678

 

Det at vi er så unge gjør det også veldig vondt, jeg har blitt vant til å ha han med meg og være med han. Jeg har blitt vant til at han alltid er der, også når jeg plutselig står helt alene, da gjør det fryktelig vondt. Han skulle egentlig ha kommet tilbake i morgen på friperiode, men sier at det skal han ikke likevel. Alle tingene hans står hjemme hos meg og jeg blir knust hver gang jeg går inn på rommet.

[AnonymDiskusjon]

Er i en lignende situasjon, bare jeg er noen år eldre og gutt/mann. Vært slutt i 4 måneder nå.

 

Eneste jeg kan si at det blir bedre med tiden, men det tar tid spesielt uten venner.

Var veldig tungt i 3 måneder før jeg bare måtte ta meg selv i nakkeskinnet og innse at dett var dett. Tror jeg opplevde mitt første og forhåpentligvis siste angstanfall i denne perioden.

Da klarte jeg å slå meg litt mer til ro, men nå er jeg litt tilbake til å tenke for mye på det igjen.

 

Han høres ut som en person som det vil være vanskelig å ha tiltro til når han oppleves så vinglete.

Skjønner veldig godt hvordan det føles nå, men sannsynligvis er det til det beste. Du er ung, og har alle muligheter foran deg.

 

Matlysten kommer tilbake i løpet av noen uker.

Anonymous poster hash: 22cf4...47e

[usikker00]

 

Er i en lignende situasjon, bare jeg er noen år eldre og gutt/mann. Vært slutt i 4 måneder nå.

 

Eneste jeg kan si at det blir bedre med tiden, men det tar tid spesielt uten venner.

Var veldig tungt i 3 måneder før jeg bare måtte ta meg selv i nakkeskinnet og innse at dett var dett. Tror jeg opplevde mitt første og forhåpentligvis siste angstanfall i denne perioden.

Da klarte jeg å slå meg litt mer til ro, men nå er jeg litt tilbake til å tenke for mye på det igjen.

 

Han høres ut som en person som det vil være vanskelig å ha tiltro til når han oppleves så vinglete.

Skjønner veldig godt hvordan det føles nå, men sannsynligvis er det til det beste. Du er ung, og har alle muligheter foran deg.

 

Matlysten kommer tilbake i løpet av noen uker.

 

Anonymous poster hash: 22cf4...47e

 

jeg vet helt ærlig ikke hva jeg skal gjøre, han skriver han vil være sammen med meg men han skal hente sakene i helgen. og ser etter hybel for alt jeg vet har han funnet en. Han sier han håper og vil komme tilbake, men jeg klarer ikke disse forferdelige forhåpningene.. 

[AnonymDiskusjon]

Dette er ikke forhåpninger. Dette er dårlig behandling. At dere er unge har ikke innvirkning på om det gjør vondt eller ei, gjør alltids vondt å bli sveket. Men! Du må distansere deg fra dette. Du ser vel at dette ikke er god behandling? Høres ut som dere er i ganske forskjellige livssituasjoner nå, uansett. Som sagt, bruk dette her til å snu om livet, fordyp deg i skolearbeid. Du vil trolig få mer ut av positiv bekreftelse gjennom karakterer enn å sutre.

 

Er ett år eldre enn deg og har selv "ingen venner" (med unntak av kjæresten min, så vet hvor sårbar situasjonen er). Har du ingen fritidssysler du liker å gjøre alene? Kjæreste(/venner) eller ei, så kommer du til å tilbringe resten av livet ditt alene, så fint å ha noe å fylle tiden med. Eksempler: trening/friluftsaktiviteter (løping, sykling, turer, svømming), lesing, frivillig arbeid, tegning

Anonymous poster hash: bad56...678

[AnonymDiskusjon]

Skriving kan også være en fin form for terapi. Lat som om du skriver til han feks (uten å sende det). Eller bare skriv for deg selv. Grin i dusjen. Løp litt kjappere enn du tror du klarer for å få ut frustrasjonen. Men ikke dra det ut for lenge. Føles kanskje håpløst og tomt nå, men det går seg til, slik som det meste i livet.

 

"Når det kommer til stykket, hva er et forhold annet enn to mennesker, og mellom to mennesker vil det alltid være rom for overraskelser og misforståelser, ting som ikke kan forklares.

Kanskje en annen måte å si det på er at mellom to mennesker vil det alltid være rom for sviktende fantasi."

 

"Nei, før eller siden måtte man gå videre, enten ved å løse opp situasjonen eller ved å lære å leve med flokene, der den siste løsningen var den vanligste - folks tilværelse ble mer uryddig etter som de ble eldre, og deretter enklere igjen etter som de ble virkelig gamle."

 

"Utviklingen av et forhold, på godt og ondt, kan alltid beskrives gjennom opparbeidelsen eller avvikling av rettigheter."

 

Kort sagt: du har kontrollen selv over hvordan du vil at livet ditt skal være.... Du kommer til å finne noen som behandler deg bedre. Men ikke stress med det med det første

 

Anonymous poster hash: bad56...678

[Taurean]

Når man er ung, har man ikke fått prosessert så mange inntrykk. Det tar tid å lære å leve. Du har fått en sterk opplevelse nå, men dagene vil fortsette å gå uansett hvordan du føler det. Det vil gå over med tiden, da vil det bli et minne som du klarer å kontrollére hvordan du vil ta standpunkt til.

 

Det virker også som at fyren er usikker på hvordan han skal håndtere det her, når man ser på den irrasjonelle adferden. Men signalene er ganske tydelige, han har bestemt seg for at det er over.

 

Det beste for deg er å bygge opp selvtilliten din igjen. Du har lagt mange "aksjer" hos han og hans meninger om deg. Men hva med -dine- meninger om -deg-? Du har vel ikke degradért deg selv i alt det her? Ja, det er trist å miste noen man har lagt så mye følelser i, men du har jo fremdeles deg selv? Du er lederen i ditt liv, du må ikke miste deg selv. Du valgte å bli sammen med han, du kan velge å hente deg selv inn igjen og komme deg tilbake på beina. Du er den eneste som kan få det til å skje.

 

Å finne en rolig plass hvor du ikke blir påvirket av andre, og bare sittte og meditére, tenke på din egen fremtid, planlegge ditt neste trekk, kan være noe av det som hjelper med å komme over kjærlighetssorg raskest. Bare la kroppen og alt sammen rebalansére seg.

 

Husk at -du- bestemmer over ditt liv, ingen andre.

[ex-jordbærplukker]

det virker som om han bare utnyttet deg siden han trengte et sted å bo i nærheten av jobben, folk som utnytter andre har en tendens til å være rompeslikker, det værste er at de har en tendens å bli godt likt hvis man misslykker å detekterer at de er falske/ fake ass shit og det virker også som om du og dine foreldrer liker han veldig godt slevom han bodde hos deg, spiste, basjet osv hos deg, og dine foreldre. en ekte mann med jobb og innkomst ville aldri ha bodd hos en jente i hennes soverom, og i samme hus som foreldrene hennes, en ekte mann med gode hensikter og god morale standar burde stå på egne ben, eller i det minste leid en hypel av foreldrene deres, ikke sove samme soverom som du skrev ...

det virker som om han er en slu fake ass type som er villig til å gjøre det som må gjøres for oppnå egne mål og bryr seg lite om hva andre føler, og når målet er oppnådd blir du og dine foreldre ditchet med utakknemilighet.

vær glad for at du ikke har noe med fyren å gjøre lengre, det finnes flere fisker i havet, finn deg en venn som virkelig bryr seg om hva du føler, en som er takknemlig, og kan ta vare på deg istendfor at du/din familie tar varer på han, dette er en fyr laget av søppel

Endret 29. april 2018 av Anonimofied