Denne trimaranen kan transportere oljearbeidere ut i Barentshavet på «første klasse»

[torest]

Denne trimaranen kan transportere oljearbeidere ut i Barentshavet på «første klasse»

[aanundo]

Ja, et interessant konsept, og med penger tilgjengelig er det også mulig å teste ut denne type løsninger.

Min kommentar til artikkelen om bedre hurtigbåter langs kysten, hadde nettopp et lignende konsept i tankene.

Modellen jeg laget for 20 år siden, og som jeg har videreutviklet de senere årene ligner svært mye på denne båten.

Planen var å lage en optimal båt til feriebruk og slepeprøver viser at trimaranskrog er veien å gå for å få stor fart og samtidig takle bølger.

Også måten å bygge denne type båter på er ny, og for 4 år siden var jeg i kontakt med Innovasjon Norge for om mulig å få støtte til en prototype.

Skal en lykkes med å lage hurtigbåter, med stor fart og lite motorkraft er dette veien å gå.

[Salvesen.]

I Norge skal en fraktes ut i førsteklasse på gigantiske skip, i utlandet fraktes en ut av pensjonerte fiskebåter i allslags vær 

[1J7HHBGW]

Ja, et interessant konsept, og med penger tilgjengelig er det også mulig å teste ut denne type løsninger.

Min kommentar til artikkelen om bedre hurtigbåter langs kysten, hadde nettopp et lignende konsept i tankene.

Modellen jeg laget for 20 år siden, og som jeg har videreutviklet de senere årene ligner svært mye på denne båten.

Planen var å lage en optimal båt til feriebruk og slepeprøver viser at trimaranskrog er veien å gå for å få stor fart og samtidig takle bølger.

Også måten å bygge denne type båter på er ny, og for 4 år siden var jeg i kontakt med Innovasjon Norge for om mulig å få støtte til en prototype.

Skal en lykkes med å lage hurtigbåter, med stor fart og lite motorkraft er dette veien å gå.

En trimaran kastes ikke like mye rundt som en katamaran, og et ekstra dypt midtre skrog hjelper nok også. Men sett i forhold til enskrogsskip TROR jeg at bevegelsene kan bli i overkant brå for både last og passasjerer ved ugunstige forhold mht bølger og dønning. Nå er jo sideskrogene nokså nær midtre skrog, og det ser ut for meg som at det er gjort nettopp med tanke på rykk og napp.

 

Skulle vært interessant å høre hva fiskeskippere som har sin aktivitet i Barentshavet mener om dette. Om mine forbehold er ugyldige ville jo et slikt konsept være riktig så interessant for havfiskeflåten.

[aanundo]

Båten jeg drev slepeprøver med for 4 år siden var vesentlig bredere enn denne.

Mitt prosjekt var en båt for stor fart, ved at luft løftet båten delvis ut av vannet, men jeg oppdaget en effekt som ikke var tilsiktet.

I lav fart når båten egentlig var et deplassementskrog samlet vannet seg helt akter og båten surfet på sin egen hekkbølge.

En virkning SINTEF burde undersøke nærmer.

Vekten i sleptauet vist at det var svært lett å slepe båten når dette inntraff, men om dette er en virkning også for større båter vet jeg ikke.

[Fri diskusjon og kunnskap]

Båten jeg drev slepeprøver med for 4 år siden var vesentlig bredere enn denne.

Mitt prosjekt var en båt for stor fart, ved at luft løftet båten delvis ut av vannet, men jeg oppdaget en effekt som ikke var tilsiktet.

I lav fart når båten egentlig var et deplassementskrog samlet vannet seg helt akter og båten surfet på sin egen hekkbølge.

En virkning SINTEF burde undersøke nærmer.

Vekten i sleptauet vist at det var svært lett å slepe båten når dette inntraff, men om dette er en virkning også for større båter vet jeg ikke.

 

 

 

"Men sett i forhold til enskrogsskip TROR jeg at bevegelsene kan bli i overkant brå for både last og passasjerer ved ugunstige forhold mht bølger og dønning. Nå er jo sideskrogene nokså nær midtre skrog, og det ser ut for meg som at det er gjort nettopp med tanke på rykk og napp."  ( Fra HHBGW )

 

Og til aanundo:

Dette er jo svært interessant når det gjelder framdrift og komfort på (mindre?) hurtige kystbåter.  (?)

Dette blir spennende å følge.

[aanundo]

 

Båten jeg drev slepeprøver med for 4 år siden var vesentlig bredere enn denne.

Mitt prosjekt var en båt for stor fart, ved at luft løftet båten delvis ut av vannet, men jeg oppdaget en effekt som ikke var tilsiktet.

I lav fart når båten egentlig var et deplassementskrog samlet vannet seg helt akter og båten surfet på sin egen hekkbølge.

En virkning SINTEF burde undersøke nærmer.

Vekten i sleptauet vist at det var svært lett å slepe båten når dette inntraff, men om dette er en virkning også for større båter vet jeg ikke.

 

 

 

"Men sett i forhold til enskrogsskip TROR jeg at bevegelsene kan bli i overkant brå for både last og passasjerer ved ugunstige forhold mht bølger og dønning. Nå er jo sideskrogene nokså nær midtre skrog, og det ser ut for meg som at det er gjort nettopp med tanke på rykk og napp."  ( Fra HHBGW )

 

Og til aanundo:

Dette er jo svært interessant når det gjelder framdrift og komfort på (mindre?) hurtige kystbåter.  (?)

Dette blir spennende å følge.

Ja, hurtiggående båter er spennende, men mulighetene for oss utenom forskningsinstitusjonene til å komme forbi modellstadiet er minimale.

Noen av oss er slik skapt at vi hele tiden skal forandre på det som eksisterer, og for min del førte dette til at jeg startet med slepeprøver av katamaranskrog sommeren 1971.

Teorien var at en stor åpning fremme og en mindre bak ville komprimere luften og løfte båten delvis ut av sjøen.

Slepeprøvene viste at teorien stemte, men båten ble ustabil når den fløt på luft.

Ved å lage modellen 1m lang og 1m bred, og skroget mellom båtene V-formet ble den stabil.

Det er videreutvikling av dette konseptet til en trimaran, som takler bølger på en bedre måte jeg ar mest tro på i dag.

[Trestein]

Har mest tro på båter som bruker vinger. Enten ved bruk av aktive foiler eller ved bruk av ving&ground effekt. Dette vil passe til batteridrevne båter da stor effekt trengs for å komme ut av vannet. Når de enten har hydrodynamisk eller erodynamisk løft minskes effektbehov dramatisk. Å slepe store areal gjennom vannet gir store friksjonskrefter uansett prinsipp og vil aldri bli miljøvenlig.

[1J7HHBGW]

Har mest tro på båter som bruker vinger. Enten ved bruk av aktive foiler eller ved bruk av ving&ground effekt. Dette vil passe til batteridrevne båter da stor effekt trengs for å komme ut av vannet. Når de enten har hydrodynamisk eller erodynamisk løft minskes effektbehov dramatisk. Å slepe store areal gjennom vannet gir store friksjonskrefter uansett prinsipp og vil aldri bli miljøvenlig.

I Barentshavet??

[Trestein]

Det er fult mulig å fly over barentshavet.  I lav høyde også. Hydrofoil er vanskeligere men mulig. Amerikanerne har et krigskip som kan dette. Med dagens teknologi kan det nok forbedres

 

https://www.popularmechanics.com/military/navy-ships/a18702/us-navy-pegasus-hydrofoils/

[1J7HHBGW]

Det er fult mulig å fly over barentshavet.  I lav høyde også. Hydrofoil er vanskeligere men mulig. Amerikanerne har et krigskip som kan dette. Med dagens teknologi kan det nok forbedres

 

https://www.popularmechanics.com/military/navy-ships/a18702/us-navy-pegasus-hydrofoils/

Det der er ikke et skip. Det er en båt. En musemusgjenstand. På flatt vann. Trolig i GOM hvor de tester slike farkoster.

http://waterwaysjournal.net/Magazine/ThisWeeksTopNews/NavyHydrofoilBroughtBackToLifeInGasconade,Mo.aspx

 

Her er en litt nyere sak:

https://www.thestar.com/news/world/2009/10/22/us_navys_newest_warships_fast_enough_to_catch_pirates.html

 

Disse er designet for GOM/Caribbean og ikke for dårlig vær i Barentshavet.

https://gramrix.com/p/1479118551234247415_222079699

Endret 16. april 2018 av 1J7HHBGW

[Trestein]

 

Det er fult mulig å fly over barentshavet.  I lav høyde også. Hydrofoil er vanskeligere men mulig. Amerikanerne har et krigskip som kan dette. Med dagens teknologi kan det nok forbedres

 

https://www.popularmechanics.com/military/navy-ships/a18702/us-navy-pegasus-hydrofoils/

Det der er ikke et skip. Det er en båt. En musemusgjenstand. På flatt vann. Trolig i GOM hvor de tester slike farkoster.

http://waterwaysjournal.net/Magazine/ThisWeeksTopNews/NavyHydrofoilBroughtBackToLifeInGasconade,Mo.aspx

 

Her er en litt nyere sak:

https://www.thestar.com/news/world/2009/10/22/us_navys_newest_warships_fast_enough_to_catch_pirates.html

 

Disse er designet for GOM/Caribbean og ikke for dårlig vær i Barentshavet.

https://gramrix.com/p/1479118551234247415_222079699

 

I omtaler  kalles de skip. Hvordan din definisjon av skip er aner jeg ikke. De kunne gå 50 knop i 4 meters bølger og det holder en stund. Den var i drift ca 20år. Så nå er den museum. Hadde de vert større så hadde de nok klart enda større bølger. Å forvente at man skal lage en båt som klarer 50 knop i 30m bølger er vanskelig, men en atomdrevet ubåt hadde nok funket. Fjellstrand og mandal laget noen hydrofoilbåter på 90 tallet men det ble ingen stor produksjon. De ble for dyre i drift og kostbare i innkjøp.

[1J7HHBGW]

 

 

Det er fult mulig å fly over barentshavet.  I lav høyde også. Hydrofoil er vanskeligere men mulig. Amerikanerne har et krigskip som kan dette. Med dagens teknologi kan det nok forbedres

 

https://www.popularmechanics.com/military/navy-ships/a18702/us-navy-pegasus-hydrofoils/

Det der er ikke et skip. Det er en båt. En musemusgjenstand. På flatt vann. Trolig i GOM hvor de tester slike farkoster.

http://waterwaysjournal.net/Magazine/ThisWeeksTopNews/NavyHydrofoilBroughtBackToLifeInGasconade,Mo.aspx

 

Her er en litt nyere sak:

https://www.thestar.com/news/world/2009/10/22/us_navys_newest_warships_fast_enough_to_catch_pirates.html

 

Disse er designet for GOM/Caribbean og ikke for dårlig vær i Barentshavet.

https://gramrix.com/p/1479118551234247415_222079699

 

I omtaler  kalles de skip. Hvordan din definisjon av skip er aner jeg ikke. De kunne gå 50 knop i 4 meters bølger og det holder en stund. Den var i drift ca 20år. Så nå er den museum. Hadde de vert større så hadde de nok klart enda større bølger. Å forvente at man skal lage en båt som klarer 50 knop i 30m bølger er vanskelig, men en atomdrevet ubåt hadde nok funket. Fjellstrand og mandal laget noen hydrofoilbåter på 90 tallet men det ble ingen stor produksjon. De ble for dyre i drift og kostbare i innkjøp.

Blant modellbygger er kanskje det der skip, men i virkelighetens verden er det en båt. Har du lest mest om MTB/TKB eller MTS/TKS?

 

Med dette er denne tråden avsluttet for min del.

[Trestein]

 

 

 

Det er fult mulig å fly over barentshavet.  I lav høyde også. Hydrofoil er vanskeligere men mulig. Amerikanerne har et krigskip som kan dette. Med dagens teknologi kan det nok forbedres

 

https://www.popularmechanics.com/military/navy-ships/a18702/us-navy-pegasus-hydrofoils/

Det der er ikke et skip. Det er en båt. En musemusgjenstand. På flatt vann. Trolig i GOM hvor de tester slike farkoster.

http://waterwaysjournal.net/Magazine/ThisWeeksTopNews/NavyHydrofoilBroughtBackToLifeInGasconade,Mo.aspx

 

Her er en litt nyere sak:

https://www.thestar.com/news/world/2009/10/22/us_navys_newest_warships_fast_enough_to_catch_pirates.html

 

Disse er designet for GOM/Caribbean og ikke for dårlig vær i Barentshavet.

https://gramrix.com/p/1479118551234247415_222079699

 

I omtaler  kalles de skip. Hvordan din definisjon av skip er aner jeg ikke. De kunne gå 50 knop i 4 meters bølger og det holder en stund. Den var i drift ca 20år. Så nå er den museum. Hadde de vert større så hadde de nok klart enda større bølger. Å forvente at man skal lage en båt som klarer 50 knop i 30m bølger er vanskelig, men en atomdrevet ubåt hadde nok funket. Fjellstrand og mandal laget noen hydrofoilbåter på 90 tallet men det ble ingen stor produksjon. De ble for dyre i drift og kostbare i innkjøp.

Blant modellbygger er kanskje det der skip, men i virkelighetens verden er det en båt. Har du lest mest om MTB/TKB eller MTS/TKS?

 

Med dette er denne tråden avsluttet for min del.

 

Jeg forstår. Viking skipene var egentlig vikingbåter. Ser egentlig ikke poenget med båt/skip spørsmålet. En stor slepebåt er vel egentlig et skip men kalles aldri slepeskip. Poenget  var bare at hydrofoilbåter kan operere i 4 m bølger. Om det er om fartøyet kalles skip eller båt som interesserer deg kan du gjerne avslutte.