Leie kontrakt (leilighet)

[Shruggie]

 

 

Problemet med lover er at de kan tolkes på svært mange forskjellige måter og det viser også domstolene at i et tilfelle tolkes loven slik, et annet tilfelle tolkes det slikt.

Da er de lovene dårlig skrevet.

Noen lover kan nok være dårlig formulert (lovene skal ivareta mange interresser), men absolutte lovparagrafer vil ofte ha uønsket og/eller utilsiktet effekt. Det vil bli nokså totalitært, og derfor er det b.la unntak i paragrafene. Her er et slags eksempel:

 

-------------------------------

§ 189. Ulovlig bevæpning på offentlig sted

 

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som på et offentlig sted forsettlig eller grovt uaktsomt har med

d) skytevåpen som etter våpenloven 9. juni 1961 nr. 1 § 1 annet ledd er gjort varig ubrukbart.

 

På samme måte straffes den som på et offentlig sted bærer kniv eller lignende skarpt redskap som er egnet til å påføre noen en kroppskrenkelse.

 

Forbudet i første og annet ledd gjelder ikke skytevåpen, kniv eller annet redskap som brukes til, bæres eller medbringes i forbindelse med arbeid, friluftsliv eller et annet aktverdig formål.

-------------

Det vil altså si at selv om det er forbudt å bære våpen/kniv på offentlig sted så kan en komme ned fra fjellet med kniv i beltet og en kan komme ned i tettbebyggelsen med hagle på skuldra (bilen kan jo stå på den andre siden av tettstedet). En håndtverker kan tusle rundt i byen med kniv i sliren.

 

Så KAN det hende at en som faller innunder disse unntakene klikker i vinkel mens de har hagla/kniven på seg. Da kan det godt hende at de må straffes om de bruker/truer med disse gjenstandene. Jeg antar at det som er avgjørende er personens intensjon på vei inn i tettbebyggelsen.

 

Da må dommer/jury anvende skjønn.

 

Med absolutte regler ville håndtverkeren ikke kunne bære sitt  arbeidsredskap på seg uten å bli straffet for det, eller motsatt - uansett hvilken tilstand håndtverkeren er i vil personen kunne bære kniv offentlig når han er på jobb, og uansett hva han gjør med den kniven vil han ikke kunne straffes under DEN paragrafen.

 

Herregud, jeg snakker om utleieloven. FAQ er av typen:

Q: Er det lov med tidsbestemt leiekontrakt.

A: Ja, men bare i disse detaljerte tilfellene: 1, 2 og 3. Les mer i loven eller i denne mer detaljerte forklaringen skrevet av noen med bedre peiling.

Endret 15. april 2018 av Shruggie

[1J7HHBGW]

 

 

 

Problemet med lover er at de kan tolkes på svært mange forskjellige måter og det viser også domstolene at i et tilfelle tolkes loven slik, et annet tilfelle tolkes det slikt.

Herregud, jeg snakker om utleieloven. FAQ er av typen:

Q: Er det lov med tidsbestemt leiekontrakt.

A: Ja, men bare i disse detaljerte tilfellene: 1, 2 og 3. Les mer i loven eller i denne mer detaljerte forklaringen skrevet av noen med bedre peiling.

Jeg siterer:

"Problemet med lover er at de kan tolkes på svært mange forskjellige måter og det viser også domstolene at i et tilfelle tolkes loven slik, et annet tilfelle tolkes det slikt."

"

[Shruggie]

 

 

 

 

Problemet med lover er at de kan tolkes på svært mange forskjellige måter og det viser også domstolene at i et tilfelle tolkes loven slik, et annet tilfelle tolkes det slikt.

Herregud, jeg snakker om utleieloven. FAQ er av typen:

Q: Er det lov med tidsbestemt leiekontrakt.

A: Ja, men bare i disse detaljerte tilfellene: 1, 2 og 3. Les mer i loven eller i denne mer detaljerte forklaringen skrevet av noen med bedre peiling.

Jeg siterer:

"Problemet med lover er at de kan tolkes på svært mange forskjellige måter og det viser også domstolene at i et tilfelle tolkes loven slik, et annet tilfelle tolkes det slikt."

"

 

k

[krikkert]

Jeg mener at alle som omfattes av norsk lovgivning på norsk jord bør ha fri tilgang til kildene.

Kildene er, for det meste, fritt tilgjengelige. Det Lovdata tar seg betalt for er dels videreformidling av ufrie kilder (som juridisk litteratur), og dels arbeidet med å samle kildene.

 

Proposisjoner, NOUer, og høringer er tilgjengelige på biblioteker, de nyere er publisert på departementenes nettsider, og de eldre kan man få vha offentleglova. Nyere dommer ligger fritt på Lovdata, eldre dommer må man kontakte domstolene/statsarkivene for å få tak i. Lov- og forskriftsverk er fritt tilgjengelig.

 

Det du synes å ønske er ikke at alle "bør ha fri tilgang til kildene", men snarere at man burde få dem enkelt samlet opp på ett sted, ferdig indeksert, gratis.

[1J7HHBGW]

 

Jeg mener at alle som omfattes av norsk lovgivning på norsk jord bør ha fri tilgang til kildene.

Kildene er, for det meste, fritt tilgjengelige. Det Lovdata tar seg betalt for er dels videreformidling av ufrie kilder (som juridisk litteratur), og dels arbeidet med å samle kildene.

 

Proposisjoner, NOUer, og høringer er tilgjengelige på biblioteker, de nyere er publisert på departementenes nettsider, og de eldre kan man få vha offentleglova. Nyere dommer ligger fritt på Lovdata, eldre dommer må man kontakte domstolene/statsarkivene for å få tak i. Lov- og forskriftsverk er fritt tilgjengelig.

 

Det du synes å ønske er ikke at alle "bør ha fri tilgang til kildene", men snarere at man burde få dem enkelt samlet opp på ett sted, ferdig indeksert, gratis.

Det jeg hadde i bakhodet var tilgang til historiske versjoner og opphevede lover samt forarbeider/proposisjon osv. Jeg mener det er riktig at ufrie kilder og litteratur betales av Lovdata og brukere må gjerne betale for dette, men jeg mener at den offentlig produserte og eide dokumentasjonen bør være fri for borgerne.

 

https://lovdata.no/tjenester/pro/innholdsoversikt

 

Bakgrunnen er at jeg måtte grave litt i en sak der loven hadde blitt erstattet med ny lov og som motparten feilaktig la til grunn ettersom den nye lovteksten kom etter hendelsen, og da gikk alle referanser vedr den gamle lovteksten til Lovdata Pro. En lisens på 12.500 kr er i overkant mye for slikt bruk (fra de fleste private brukeres ståstede vil jeg tro).

[krikkert]

Opphevede lover og historiske versjoner er tilgjengelige på biblioteker, som som oftest har tilgang til historiske lovsamlinger. Siden kunngjøringene i Norsk Lovtidend er åpne kan du også "pusle sammen" loven slik den lød før den ble opphevet.

 

Den offentlige produserte og eide dokumentasjonen - Norsk Lovtidend - er fri for borgerne - men ikke bearbeidelsen Lovdata gjør. Offentlig produsert og eid dokumentasjon som er tilgjengelig andre steder er fri for borgerne - der den er produsert - men ikke bearbeidelsen Lovdata gjør.

 

Jeg er enig i at en lisens på 12 500 kr eks.mva. er stivt, men det er da inntil 6 personer i 1 år, dvs. en månedskostnad for en privatperson per hode på mellom 217 og 1300 kr. Lovdata åpner også for særskilte avtaler. Etter min oppfatning burde man (litt i tråd med det som skjer ellers i digitale medier) i større grad åpne for en kortere og kanskje tilgangsbegrenset lisens for f.eks. privatpersoner eller småbedrifter som har et problem de trenger å løse akkurat nå, men som ikke trenger kontinuerlig støtte.

 

Men. En lisens på 1300 kr per måned kan likevel være billigere enn søkeoppdragene deres som faktureres med 1400,- kr per time eks.mva. (minstesats 370,-/700,- kr eks.mva.), hvor utskrifter av konkrete tekster/avgjørelser ofte kommer i tillegg.

[toth]

Jeg har alltid tenkt at lovdata eies og drives av det offentlige, som en ren digitalisering av Norges lover - men det stemmer kanskje ikke?

[1J7HHBGW]

Jeg har alltid tenkt at lovdata eies og drives av det offentlige, som en ren digitalisering av Norges lover - men det stemmer kanskje ikke?

Det er en almennyttig stiftelse. Som skal være selvfinansierende

[1J7HHBGW]

Opphevede lover og historiske versjoner er tilgjengelige på biblioteker, som som oftest har tilgang til historiske lovsamlinger. Siden kunngjøringene i Norsk Lovtidend er åpne kan du også "pusle sammen" loven slik den lød før den ble opphevet.

 

Den offentlige produserte og eide dokumentasjonen - Norsk Lovtidend - er fri for borgerne - men ikke bearbeidelsen Lovdata gjør. Offentlig produsert og eid dokumentasjon som er tilgjengelig andre steder er fri for borgerne - der den er produsert - men ikke bearbeidelsen Lovdata gjør.

 

Jeg er enig i at en lisens på 12 500 kr eks.mva. er stivt, men det er da inntil 6 personer i 1 år, dvs. en månedskostnad for en privatperson per hode på mellom 217 og 1300 kr. Lovdata åpner også for særskilte avtaler. Etter min oppfatning burde man (litt i tråd med det som skjer ellers i digitale medier) i større grad åpne for en kortere og kanskje tilgangsbegrenset lisens for f.eks. privatpersoner eller småbedrifter som har et problem de trenger å løse akkurat nå, men som ikke trenger kontinuerlig støtte.

 

Men. En lisens på 1300 kr per måned kan likevel være billigere enn søkeoppdragene deres som faktureres med 1400,- kr per time eks.mva. (minstesats 370,-/700,- kr eks.mva.), hvor utskrifter av konkrete tekster/avgjørelser ofte kommer i tillegg.

Om man ser bort fra åndsverk som faglitteratur osv og titter kun på den offentlig eide biten - hva er prinsippielt galt med at det offentlige finansierer og/eller håndterer strukturert digital publikasjon av dette selv?

 

Når det gjelder hva som skal være helt fritt tilgjengelig av informasjon har jeg visse forbehold mht sensitiv informasjon i dommer. At dommer og/eller detaljer i dommer er tilgjengelig som offentlige dokumenter bør ikke nødvendigvis være LETT tilgjengelig for hvermansen.

[krikkert]

Hva er "den offentlig eide biten", mener du?

[1J7HHBGW]

Hva er "den offentlig eide biten", mener du?

Forarbeider, preposisjoner, gamle og nye lovtekster. Offentlig finansierte arbeider der institusjonen har eierskapet. Jeg mener også at dommer er "offentlig eid", men som nevnt er jeg usikker på om det er riktig å gjøre disse alt for tilgjengelig.

 

Jeg har et relativt pragmatisk syn på dette, men synes det er verdt å diskutere. Slik jeg ser det er minimum Forarbeider, preposisjoner, gamle og nye lovtekster med tilhørende forskrifter og regler.