Bli kvitt billån - hva lønner seg?

[AnonymDiskusjon]

Hei.

 

Jeg har ca. 1.9 mil i boliglån på en bolig som er verdivurdert til 2,2.

Renten på boliglånet mitt er rundt 2 %, effektiv. 25 års nedbetaling.

 

Jeg har også et billån på rett i overkant av 100.000. Bilen er verdt ca. 150.000.

Renten på billånet er rundt 5%. Jeg har ca. 4 år igjen på dette lånet.

 

Jeg har ca. 30.000 i frie midler (buffer og BSU ekskludert)

 

Hvordan blir jeg kvitt dette billånet på den mest økonomiske måten, uten å selge bilen?

 

Jeg bør helt sikkert bruke de 30k og betale ned med det, men det står jo fortsatt igjen 70k.

 

Kan/bør jeg ta opp rammelån på boligen på 70, og betale ned resten?

 

Tips og triks i alle former og fasonger tas i mot med åpne armer!

 

Anonymous poster hash: 82440...847

[Kajac]

Hvis du har nedbetalt nok på boliglånet kan du vel ta pant i boligen?

[MrL]

Hvis du har 1.9 i lån på en bolig til 2.2, så har du jo knapt dekket egenkapital prosenten - og kan ihvertfall ikke få et rammelån..?

De fleste rammelån krever at minst 40% av boliglånet betalt ned.

 

Rammelån har også økt rente, så spørs om det hadde vært uansett ulønnsomt på så liten sum.

 

Tror du bare bør konsentrere deg om å nedbetale lånet så mye du kan hver mnd. 

Endret 12. april 2018 av MrL

[1J7HHBGW]

Ettersom du har skaffet deg en buffer og har frie midler utover dette antar jeg at du har en nokså sunn og veldrevet økonomi med god likviditet - med dagens rente.

 

Det er mange som ser seg blinde på verdistigningen innen eiendom, men med så stort lån i forhold til boligens verdi skal det ikke store fallet til før lånet er i nærheten av verdien dvs 100%.

 

Jeg hadde nok beholdt bufferen og betalt inn på billånet uten noen refinansiering av boligen. Samtidig hadde jeg vurdert om det hadde vært fornuftig å benytte en del av bufferen om den er stor nok - til å betale ned mer på billånet.  Men jeg hadde vært forsiktig med å bruke mer enn nødvendig fra bufferen.

 

Jeg hadde prioritert å betale ned så mye gjeld som mulig mens renten fortsatt er lav for å oppnå størst mulig langsiktig økonomisk frihet.