Bøter til ansatte ved for sen åpning av butikk. Lovlig?

[AnonymDiskusjon]

Heisann. Jobber i butikk på et handlesenter og nylig har min arbeidsplass innført et reglement som sier at dersom butikken blir åpnet for sent som følge av forsovelse, glemsel osv så skal eventuelle bøter som senterledelsen tildeler trekkes rett av den ansattes lønn.

Dette høres for min del ut som om det ligger i grenseland for hva som er lovlig, men finner ikke noen god dokumentasjon rundt dette på nettet i forhold til lover som taler for eller i mot dette.

Fant f eks i en artikkel at Handel og Kontor sier at den ansatte skal ikke holdes økonomisk ansvarlig for slike bøter, uten å henvise til noe lovverk.

https://www.tb.no/nyheter/nyheter/apnet-butikken-for-sent-1-500-kr-i-bot/s/2-2.516-1.5554259

 

I andre artikkler omtales dette som "normal" praksis å gi ut slike bøter:

https://www.aftenposten.no/norge/i/L54OR/Gir-boter-til-ansattebr-som-forsover-seg

 

Jeg forstår at ved gjentatte forsentkomminger er det måter å håndtere dette på, f eks ved skriftlige advarsler, omjustering av arbeidstid osv, men ønsker å vite om det er lovlig å trekke ansatte i lønn for eventuelle bøter som blir skrevet ut.

Takker for hjelpen!

Anonymous poster hash: 58819...c29

[Inge Rognmo]

Se AML §14-15 2e.

 

(2) Trekk i lønn og feriepenger kan ikke gjøres unntatt:

e) når det gjelder erstatning for skade eller tap som arbeidstaker i forbindelse med arbeidet forsettlig eller ved grov uaktsomhet har påført virksomheten, og arbeidstaker skriftlig erkjenner erstatningsansvar, eller dette er fastslått ved dom, eller arbeidstaker rettsstridig fratrer sin stilling.

 

Her er det i alle fall to ting som kan stilles spørsmål ved; 1) er det forsettlig (neppe) eller grovt uaktsomt å forsove seg? Eller å komme for sent på grunn av forsinket kollektivtrafikk? og 2) kravet kan altså ikke trekkes i lønna med mindre den ansatte faktisk erkjenner erstatningsansvar for tapet.

 

Samme paragraf, bokstav c) åpner riktignok for at det kan gjennomføres trekk etter forutgående skriftlig avtale i andre situasjoner, men jeg stiller et lite spørsmålstegn ved om den bestemmelsen er ment for å kunne omgå erstatningsbestemmelsen i bokstav e). Forarbeidene til loven (som jeg ikke har tilgang til) vil kanskje si noe om det...

Endret 12. april 2018 av Inge Rognmo

[skripis]

Trekk i lønn er ikke det samme som at man får mindre lønn for å møte for sent.

 

Har du arbeidstid fra 0900, men møter for sent, har arbeidsgiver rett til å redusere lønnen din. At f.eks. bussen er sen, er i utgangspunktet ikke arbeidsgivers problem, du har ikke oppfyllt din plikt som arbeidstaker = reduksjon i lønnsgrunnlag.

 

TREKK i lønn pga. arbeidsgivers kostnader er mer komplisert. Men se her:

 

https://www.virke.no/lovverk-radgiving/jus-arbeidsliv/fagartikler/arbeidsgivers-adgang-til-trekk-i-lonn-eller-feriepenger/

 

For å oppfylle kravet i bokstav c anbefaler Virke alle å ta med en klausul om mulighet for trekk i lønn som en del av ansettelsesavtalen. I Virkes mal til ansettelsesavtale (skjema nr. 101) er det inntatt en forhåndsavtale om lønnstrekk i punkt 14. Arbeidsgiver er dermed sikret en generell rett til trekk og kan foreta trekket ved neste lønnsutbetaling.

Har arbeidsgiver ikke sikret seg en generell rett til trekk gjennom arbeidsavtalen må det gjøres en skriftlig avtale med arbeidstaker før trekk. Virkes maler finner du ved å logge deg på Virkes medlemssider >>

På tross av at arbeidsgiver gjennom arbeidsavtalen kan sikres en generell rett til å foreta trekk i lønn er det vårt råd at arbeidsgiver innhenter samtykke før trekket gjennomføres. Et samtykke vil på samme tid være arbeidsgivers beste mulighet for å få en korrekt vurdering av rimeligheten i trekkets størrelse. Rimelighetsvurderingen skal alltid gjennomføres og er til for å beskytte arbeidstaker og sikre at vedkommende ikke står en måned uten penger. Vurderingen er en helhetsvurdering av arbeidstakers husholdnings økonomi.

Hvis man ikke får samtykke fra arbeidstaker, er det likevel Virkes standpunkt at trekket kan gjøres med grunnlag i ansettelsesavtalen, men arbeidsgiver bør ta kontakt med Virkes rådgivere før dette gjøres.

Etter trekk i lønnen skal det medtas i lønnsslipp eller på annen måte formidles skriftlig til arbeidstaker.

 

Endret 12. april 2018 av skripis

[krikkert]

Her må man skille mellom kravet i seg selv og inndrivingsmåten. Det er to forskjellige spørsmål.

 

Det første spørsmålet er om arbeidsgiver har adgang til å rette et slikt krav mot arbeidstaker i det hele tatt.

 

Det andre spørsmålet er om arbeidsgiver, forutsatt at kravet er lovlig, har lov til å inndrive det med trekk i lønn (i motsetning til å måtte gå veien om forliksråd og namsmann som alle andre kreditorer).

 

Skadeserstatningsloven § 2-3 nr. 3 etablerer at en arbeidsgiver som gjør krav gjeldende mot arbeidstaker som har påført arbeidsgiver skade kan kreve erstatning "for så vidt det finnes rimelig under hensyn til utvist adferd, økonomisk evne, arbeidstakerens stilling og forholdene for øvrig". En ordning der arbeidsgiver ubetinget viderefakturerer økonomiske belastninger fullt ut er dermed i strid med skadeserstatningsloven. Regelen kan ikke fravikes ved avtale, men om det er inngått avtale er et "forhold for øvrig" som det kan tas hensyn til.

 

Grunnpreget er om det er "rimelig". Dette er en konkret helhetsvurdering av den aktuelle situasjonen, hvor flere forhold skal vektlegges - en ekstrahjelp må behandles mildere enn daglig leder, det å forsove seg (uten egen skyld) er noe annet enn det å ta en bevisst risiko (tar absolutt siste mulige buss for å komme frem 1 minutt før åpningstid), og økonomi (igjen, ekstrahjelp vs daglig leder).

 

Etter min oppfatning vil det sjelden være rimelig å holde underordnede ansatte ansvarlig med mindre det finnes noe personlig klanderverdig i situasjonen. Noen automatisk ordning kan under ingen omstendigheter aksepteres.

 

Det er først hvis det er lovlig å kreve penger av arbeidstaker at man kommer til spørsmålet om det kan trekkes i lønn eller må inndrives som alle andre krav.

 

Trekk i lønn er et ekstraordinært inndrivingsmiddel, men det er et virkemiddel som gir null rettssikkerhet for arbeidstaker, og gir arbeidsgiver som kreditor uforholdsmessig tunge virkemidler. Det er derfor strenge vilkår som må være oppfylt. I saker som dette vil arbeidsgiver enten måtte ha inntatt en trekkrett i arbeidsavtalen, ellers må forholdet ha skjedd ved grov uaktsomhet og arbeidsgiver må ha arbeidstakers skriftlige aksept eller en rettskraftig dom.

 

Sivilombudsmannen har i sak 22/2001 uttalt at det er ikke nok for at en forhåndsavtale skal være lovlig at det står i arbeidsavtalen at arbeidsgiver generelt sett har adgang til å trekke i lønn. Det skal være en individuell avtale, konkretisert til å gjelde det aktuelle trekket arbeidsgiver ønsker å gjennomføre. Hvis man har en slik generell adgang må man i tillegg innhente eksplisitt samtykke for det enkelte krav man ønsker å trekke, eller det må annen måte er sikret at arbeidstaker har forutsigbarhet og kontroll. Arbeids- og administrasjonsdepartementet var enig i dette, og det er også lagt til grunn i Fougner/Holo - Arbeidsmiljøloven kommentarutgave, note 10 til § 14-15.

 

Arbeidsgiverorganisasjonen Virke har et annet syn på det, som redegjort for over. Man bør derfor i stor utstrekning forvente at arbeidsgivere prøver seg på ting som de i henhold til noen av de tyngste autoritetene på spørsmålet ikke har adgang til.

 

Dette er en risiko. Rettsstridig lønnstrekk er nemlig straffbart etter arbeidsmiljøloven § 19-1.