Å ta vare på de eldre

[AnonymDiskusjon]

Jeg begynner å føle meg litt "dårlig" når jeg konstant tenker at jeg er dritt lei av å passe på de "eldre"

 

Altså i min sak er dette mine foreldre og partner sin mor.

 

De skal være med på alt, og gjør ikke mye annet enn å klage å sutre hvis det ikke skjer noe

Svigermor sutrer over at ingen tar kontakt med henne, men i realiteten inviterer vi henne sikkert 2-3 ganger i mnd på middag med et par andre familiemedlemmer samtidig. Min bror har ingen antenner og tar aldri kontakt med de utenom å svippe innom en gang iblant hvis det skjer noe. Så der er det ingen andre steder å gå heller

 

Mine foreldre har gått gjennom en god del det siste året og har hatt sykdommer som har endret hverdagen, Dette resulterer i at jeg må stille opp når de trenger hjelp med å kle på seg eller vaske klær i vaskekjelleren osv osv

 

Jeg er bare så lei av å ikke få en dag for meg selv. Jeg er daglig leder i 3 firmaer og styremedlem i 5.

 

Så dagene mine er fyllt til randen samt jeg prøver å leve mitt liv også med mann og mine barn og barnebarn

Å få de inn på et hjem virker umulig siden de hevder de er i bedre form enn det de egentlig er. Stae som de er vil de heller dø enn å være på et hjem.

 

Skal det virkelig være slik føler jeg nå... Også blir det enda mer sutring når jeg tar en uke eller 2 fra å invitere å styre rundt.

 

Blir til at de skal "ta igjen" ved å lokke seg helt og komme med litt spydig holdning slik som " nei jeg kunne jo ikke trene idag siden ingen gadd å kjøre meg "

 

Er bare et eks det der, men er virkelig blitt så lei utakknemligheten

Forstår at de blir eldre og sure, men det er en grense som burde vært selvforklart

 

Er det andre som føler det slik?

 

 

Anonymous poster hash: 475b6...279

[AnonymDiskusjon]

Joda, Veldig mye jeg gjør for min mor er utav plikt. Jeg hadde veldig mye til felles med min far, da han gikk bort og min mor ble eldre trenger hun hjelp, meg og hun har veldig lite i felles. direkte motstridene interesser, når tv står på velger hun den kanalen som viser noe jeg tenker ikke burde eksistere som konsept engang. Men fremdeles besøker jeg henne, og hjelper henne når hun trenger det. Det kan være lett å glemme hvor mye tid og energi foreldrene brukte på meg når jeg var barn/ungdom. Tror det er derfor jeg føler denne plikten. Men man blir jo litt lei ja.

Anonymous poster hash: e240f...b01

[AnonymDiskusjon]

Jeg vet ikke hvor gamle disse er, men nei, dette er ikke ditt problem og når de holder på slikt med sine spydige hersketone, så ikke finn deg i det.

 

Det går an å si i fra og du skal ikke slite deg ut pga dette. Du har tross alt egne barn som trenger deg, samt eget liv.

 

Om min mor holder på slikt (ofte så kan de gjøre det uten å tenke over hvordan det påvirker deg) så sier jeg tvert i fra, og så holder jeg meg unna i en periode (litt avhengig av hva det gjelder). Er de allerede i en dement stadie så skal de ha hjelp, om ikke en utredning av en sakskyndig om ikke det er gjort.

 

Dessuten, det er noe som heter hjemmepleier. Når de trenger hjelp til det mest basale så er det enten fordi de ikke gidder selv, de ønsker helst besøk av deg, eller så trenger de faktisk hjemmehjelp fra kommunen til de mest basale behovene; vaske seg, kle på seg, vaske hus, støvsuge...

 

Mine besteforeldre holdte på slikt for å skaffe seg sympati og ønsket seg konstant selskap, men ga seg med det værste etter at noen av oss sa i fra. Rundt denne tiden så fikk vi også hjelp fra kommunen.

Anonymous poster hash: 80cf5...183