Finnes det "god timing" å gjøre det slutt på?

[AnonymDiskusjon]

Hei!

Gutt på 20. Har vært sammen med kjæresten min i ca. 5 måneder nå. Forholdet er OK, mye jeg ikke liker med det. Ett eksempel er at hun ikke er så interessant og "giddeløs" når det kommer til en rekke ting.

Hun jeg er sammen med nå, ser ut til å slite litt psykisk ( går til psykolog ) og jeg føler at hun gjemmer seg bak noen løyner om ting hun har fått til i livet. Når jeg gransker nærmere på det, blir hun irritert og nekter å legge fram "bevis" jeg prøver å få tak i. Jeg bryr meg veldig om folk som står meg "nært", så at hun på en daglig basis klager over ett eller annet i livet sitt, påvirker det mitt daglige humør og min hverdagsglede.

Anyways, problemet er for det meste meg, og et innerst ønske om å kun måtte bry meg om meg selv, mine studier og ambisjoner.

Av en eller annen grunn, er jeg veldig engstelig for tiden i etterkant av break-upen. Som sagt har jeg sagt at vedkommende sliter litt psykisk, og det jeg er redd for er meldinger som : " Viste seg at jeg var gravid, vi må snakke".  Vet at det gjerne høres ut som at det er jeg som sliter litt psykisk, men når det kommer til dette, har jeg vel kanskje litt mer angst enn andre. Har jo gått fint alle disse månedene, og vi har ikke hatt samleie siden sist mens, men likevel føler jeg meg ikke helt trygg, selv om sjangsene for graviditet er mikroskopiske ( i og med at hun hadde vanlig mens sist uke, på lik linje som alle andre månedene). Hun har også vært gravid før, og sier at hun vet hvordan det er å være gravid, og at hun absolutt ikke er det nå. Hun vil helst ikke ta en graviditetstest nå ( rett etter mensen ), da hun synes det blir bortkasta med penger. Rasjonaliteten min sier det samme, men likevel klarer ikke kroppen å få 100% ro.

Jeg erkjenner jo at det er jeg som er "problemet", rett og slett fordi jeg ikke har tid eller energi for kjæreste akkurat nå, og synes gjerne at vi har vidt forskjellige interesse. Jeg føler også at hun sier masse ulike ting bare for å imponere meg, men legger aldri frem klare bevis, og når jeg spør om det blir hun irritert på meg.

Hun har nær familie som skal flytte til byen vi bor i neste måned, og jeg skal hjelpe til med innflyttingen. I mitt hode, prøver jeg sakte å være litt mer kald på meldinger osv, men likevel være der i denne perioden, fram til alt er på plass, og hun får sin andre mens neste måned, og bare legge det frem da.

NB : Jeg er klar over at jeg er altfor redd i denne situasjonen med graviditet osv ( Note to self : Never google! ). Jeg er også klar over at et rasjonelt valg hadde vært å slå opp nå og bli ferdig med det, og ikke tro at jeg kommer til å få meldinger som " Jeg er gravid.." eller "jeg kom i dypere depresjon eller whatever" i etterkant. Jeg prøver også å såre henne minst mulig, og jeg tror det kommer til å hjelpe henne stort hvis jeg er her fram til familiemedlemmet hennes flytter til byen.

For dere som lurer hvorfor jeg valgte å "hoppe" inn i forholdet :
Litt sånn som med reklame for ny teknologi. Alt er tip top, og det lover deg masse kule ting, men når du prøver produktet, så viser det seg at produktet ikke kan gjøre alt det reklamen lovet. Du vil ha en mobil med stort batteri, for du er alltid på farten, men så viser det seg at batteriet må lades aenhver time typ.. Nå ; jeg har ikke klart å motbevise hennes påstander om enkelte ting, men hun nekter å vise til noe konkret når jeg spør om det, og hisser seg opp fordi hun "føler ikke hun må bevise det".

TakK!

 

Anonymous poster hash: c06fb...a42

[fo2re]

Hvis du klarer å finne en positiv ting med å utsette noe som helst, som stort sett gjør ting verre, vent til etter Påske.

[Neewk]

Du nevner du prøver virke som kald på meldinger, hva skal det ha til hensikt for utenom å gjøre hun usikker på hva som er galt og lure på om det er noe hun har gjort? Virker som du tenker at om du er en dårlig nok kjæreste så gjør hun det slutt slik du slipper. Er utrolig egoistisk å skyve dette over på henne når det bunn og grunn er du som vill ut - Stå for det du mener og gjør det selv.

 

Det finnes aldri en "god" stund å avslutte et forhold, i dag er så god som alle andre dager så samt det ikke har skjedd noe som gjør at hun trenger litt ekstra støtte de kommende dagene.

Endret 12. april 2018 av Neewk

[OJ Doe]

Bare gjør det slutt med en gang. Det kommer ikke noe godt ut av å vente. Hun har klart seg resten av livet uten deg. Det går nok fint etterpå også.

[Gamasj]

Med mindre det finnes noen ekstraordinære forhold (hun har nettopp fått en kreftdiagnose, moren har nettopp dødd) er det bare å slå opp med en eneste gang (og nei, at familien hennes flytter til byen er ikke et ekstraordinært forhold).

 

Ingen tjener på å du drar denne døde hesten videre nedover veien. 

Endret 12. april 2018 av Gamasj