Angst?

[anonym4321]

Hei!

 

Jeg er en 20 år gammel student. Er sosial og utadvendt, og har vært det hele livet. I dag opplevde jeg noe jeg aldri har opplevd før. Var på treningssenteret da jeg plutselig fikk det jeg tror er et angstanfall. Hjerte begynte å banke noe voldsomt, ble uvel og litt svimmel. Endte med at jeg måtte gå inn på doen og skylle meg selv i ansiktet med kaldt vann. Anfallet(?) varte i kanskje 5 minutter. Jeg ble helt satt ut, men etter å ha googlet litt frem og tilbake nå etterpå virker det som om i mitt tilfelle var ett mildere anfall enn hva andre beskriver. 

 

Usikker på hva som utløste det, men har en teori. Da jeg startet på studiet var jeg på et intervju for et verv i studentorganisasjonen. Jeg var helt rolig og tenkte ikke så mye over intervjuet før jeg faktisk satt meg ned i stolen. Ble plutselig veldig utilpass og stressa. Siden den episoden har jeg slitt med (å tanken på) å prate foran andre i større forsamlinger. Det kan for eksempel være å rekke opp hånda i forelesningen. Har aldri slitt med dette før. Var alltid den som rakk opp hånden i timen og meldte meg først til å holde presentasjoner når læreren spurte. At jeg plutselig skulle bli nervøs foran andre i store forsamlinger tok jeg i starten ganske rolig. Fant ut at jeg heller bare lar vær å komme i slike situasjoner, og unngår å rekke opp hånden i forelesning. Dette har fungert for meg, men så skjer det en hendelse for noen uker siden som jeg tror kan være grunnen til "anfallet" mitt idag. 

Var på butikken og møtte plutselig noen venninner jeg ikke har sett siden videregående. Helt uventet får jeg plutselig høyere puls og begynner å stresse. Jeg avslutta samtalen kjapt og gikk. Problemet er at jeg i ettertid har tenkt mye på den hendelsen, og nå får jeg av og til tanker om å oppleve det samme rett før jeg skal i dialog med andre personer. Kjente tendenser da jeg prata med kassedama på butikken liksom. Tenkte også på dette da jeg var på treningsenteret idag, og så kom plutselig det "anfallet". 

 

Beklager mye og rotete tekst, men jeg nysgjerrig på om dette har noe sammenheng, eller om det er et tilfeldig angstanfall slik flere artikler på nett beskriver (uten objekt). Merker at det tar opp mye tid og energi i hverdagen å gå rundt å (ofte) tenke på dette, særlig de siste ukene. Blir ofte litt nedstemt og lei, noe som ikke er meg i det hele tatt. 

Hva tror dere - bør jeg snakke med en psykolog om det, eller er dette noe som blir å gå over? 

[Emancipate]

Jeg tror det går over hvis du begynner å gjøre de tingene du har unngått, og for øvrig tenker mest mulig som en normal perosn.

 

Hvis ikke, får du eventuelt be om henvisning til psykolog. (Som gjerne vil fortelle deg det samme.)

[fyllik]

Du skriver du er nedstemt og lei, depresjon og angst hører ofte sammen.

Dessuten kan angsten bale på seg. Jeg ville gått til fastlegen om det er en du har tillit til!

[anonym4321]

Jeg tror det går over hvis du begynner å gjøre de tingene du har unngått, og for øvrig tenker mest mulig som en normal perosn.

 

Hvis ikke, får du eventuelt be om henvisning til psykolog. (Som gjerne vil fortelle deg det samme.)

 

Takk for svar! Har tidligere erfart at det hjelper å gå ut av komfortsonen ved å utfordre meg selv på lignende ting. Det med å svare i forelesning feks var noe jeg var gira på å begynne å gjøre, men så plutselig skjer dette i vanlige hverdagssituasjoner også. Er usikker på om de har sammenheng i det hele tatt nemlig. 

[flamethower1234]

Litt off topic men er du flink til å drikke jevnlig med vann når du trener da? Fort gjort at jeg får tåke i øynene/blir en smule svimmel om jeg ikke får i meg noe vann under økta.

[fo2re]

Spiser du sunt ? Lever du på energdrikke ? Sover du om natta ?

Er uendelig ting som kan skape problemer.

[anonym4321]

Du skriver du er nedstemt og lei, depresjon og angst hører ofte sammen.

Dessuten kan angsten bale på seg. Jeg ville gått til fastlegen om det er en du har tillit til!

 

 

Takk for svar til deg også! Er kun de siste dagene/ukene jeg av og til blir nedstemt og lei fordi jeg tenker på at dette er et problem for meg. Er egentlig en sprudlende og glad gutt med masse energi, og selvtilliten er det heller ingenting å utsette på ellers. Det er kanskje en av grunnene til at jeg synes det er "rart" jeg opplever/føler dette. Vil på ingen måte si jeg er deprimert, men jeg frykter å bli det dersom dette utarter seg.  

[anonym4321]

Litt off topic men er du flink til å drikke jevnlig med vann når du trener da? Fort gjort at jeg får tåke i øynene/blir en smule svimmel om jeg ikke får i meg noe vann under økta.

Drikker masse vann under økta så tviler på at det har noe med det å gjøre, dessverre. 

[anonym4321]

Spiser du sunt ? Lever du på energdrikke ? Sover du om natta ?

 

Er uendelig ting som kan skape problemer.

Spiser sunt og variert. Sover også nok om natta, og kom nettopp hjem fra påskeferie frisk og uthvilt. Artig at du tar opp det med energidrikk da jeg tenkte at det kanskje kunne være Pre-Workouten min som fikk meg til å føle meg uvel. Den er ganske intens, (bare prøvd denne et par ganger) men har brukt ulike Pre-workout i over ett år nå og aldri fått samme følelse. Kan fort hende at det var den jeg reagerte på og at det ikke var noe "angstanfall," men jeg tviler egentlig på det..

Endret 11. april 2018 av anonym4321

[flamethower1234]

Etter hva jeg har lest så langt så tror jeg neppe du har angst uten å være lege. Tror du overtenker  Den hendelsen du tror er grunnen er helt vanlig tho.. 

Endret 12. april 2018 av flamethower1234

[anonym4321]

Etter hva jeg har lest så langt så tror jeg neppe du har angst uten å være lege. Tror du overtenker

Håper du har rett Har bare hørt og lest så mye forskjellig om angst i det siste at jeg med engang trakk en konklusjon nesten på at det var et angstanfall jeg fikk tidligere i dag. 

[flamethower1234]

Ikke bli mindfucka av alt du leser på nettet. Du sover godt om natta og er i fysisk aktivitet. Du er aktiv i studiene dine noe som betyr at du viser initiativ og vil lære fra din side. Det virker heller ikke som du har problemer med selvtilliten din. Jeg kjenner meg igjen når du sier du har fått høy puls og hjertet begynner å dunke når du treffer folk du ikke har sett på lenge. Tror flere kjenner seg i dette også. Det er jo ikke noen du nødvendigvis forventer ¨å se så da blir du overasket. Når det kommer de preworkten varierer innvirkningen fra person til person. Jeg trener selv på treningstudio. Jeg regner med at du tar BCAA, vel prøv å slutt å ta det i en ukes tid. Kan jo hende det ikke er det riktige for deg heller, finnes jo haugevis av preworkouts og folk som som mener det og det. Men IGJEN så er jeg ikke lege men synes du skal gi det litt tid hvis det ikke plager deg så mye. Prøv å tenk på andre ting etc.

Endret 12. april 2018 av flamethower1234

[depaderp]

Alle mennesker angst til en grad. Om du fungerer ville jeg ikke brukt mye energi på det med mindre det kommer i veien for gjøremål. Føler du beskriver å være nervøs i et par av eksemplene dine. Når det er sagt, om du får større problemer som gjør at du føler du ikke fungerer, bør du ta kontakt med lege. 

[anonym4321]

Ikke bli mindfucka av alt du leser på nettet. Du sover godt om natta og er i fysisk aktivitet. Du er aktiv i studiene dine noe som betyr at du viser initiativ og vil lære fra din side. Det virker heller ikke som du har problemer med selvtilliten din. Jeg kjenner meg igjen når du sier du har fått høy puls og hjertet begynner å dunke når du treffer folk du ikke har sett på lenge. Tror flere kjenner seg i dette også. Det er jo ikke noen du nødvendigvis forventer ¨å se så da blir du overasket. Når det kommer de preworkten varierer innvirkningen fra person til person. Jeg trener selv på treningstudio. Jeg regner med at du tar BCAA, vel prøv å slutt å ta det i en ukes tid. Kan jo hende det ikke er det riktige for deg heller, finnes jo haugevis av preworkouts og folk som som mener det og det. Men IGJEN så er jeg ikke lege men synes du skal gi det litt tid hvis det ikke plager seg så mye. Prøv å tenk på andre ting etc.

Takk for godt svar! Setter stor pris på det Det er mye mulig det er jeg som overtenker hele den dritten her, og at det ikke er noe verre enn som så. Skal prøve å senke skuldrene og se om ting går tilbake til normalt igjen. Tror mye ligger i å være positiv og smile mye Hjelper med hyggelige folk som sprer slik energi som her inne. 

 

Btw - Byttet BCAA samtidig med PWO, så skal definitivt prøve uten! 

[anonym4321]

Alle mennesker angst til en grad. Om du fungerer ville jeg ikke brukt mye energi på det med mindre det kommer i veien for gjøremål. Føler du beskriver å være nervøs i et par av eksemplene dine. Når det er sagt, om du får større problemer som gjør at du føler du ikke fungerer, bør du ta kontakt med lege. 

Mye mulig jeg som nevnt tidligere bare overtenker dette, og at jeg rett og slett egentlig bare blir nervøs i enkelte situasjoner. Takk for tips!

[flamethower1234]

Bare fortsett å sosialiser deg og fortsett med det du gjør! Prøv ut nye aktiviteter og hobbyer. Forsett å ha riktig holdning også Dra på fester etc! Legger til at jeg 2år yngre enn deg om et par måneder

Endret 12. april 2018 av flamethower1234

[Taurean]

Alt jeg kan bidra med er noen andre symptomer jeg har hatt, som jeg er svært sikker henger sammen med et psykososialt forhold til noen i min nære familie.

 

Da jeg begynte å jobbe i 18-årene, ble det mye fysisk og mentalt stress. Dét gikk forsåvidt greit, men etter et par år begynte jeg å få symptomer som innebar skikkelig stikk i venstre bryst, og skikkelig pustevansker. Klarte ikke å puste inn mer enn kanskje 30-40% før det ble uholdbart. Måtte bare stoppe og puste rolig i 2-3 minutter til det begynte å gi seg. Èn gang jeg gikk en tur rundt byen, stakk det så ille at jeg nesten fikk pustestans.

 

Dette har vart i en 10-års periode, kommet og gått. Har hatt forskjellige jobber og perioder med arbeidsledighet imellom.

 

Har funnet ut at dette dreier seg om stress, og er antageligvis angstanfall. Det eneste som hjalp var å holde meg unna de personene som var årsaken til problemet. Jo lenger jeg holdt meg unna de personene det gjaldt, jo bedre følte jeg meg, og problemet forsvant mer og mer.

 

For min del er det psykologisk. Det hjalp å prate med en terapeut om det. Uten at de har kommet til noe klart og tydelig svar, så er det bra å ha noen med profesjonell bakgrunn å få råd fra. De har erfaring med alle slag av lignende tilfeller.

[Gjest TerapivaktenOve]

 

Hei!

 

Jeg er en 20 år gammel student. Er sosial og utadvendt, og har vært det hele livet. I dag opplevde jeg noe jeg aldri har opplevd før. Var på treningssenteret da jeg plutselig fikk det jeg tror er et angstanfall. Hjerte begynte å banke noe voldsomt, ble uvel og litt svimmel. Endte med at jeg måtte gå inn på doen og skylle meg selv i ansiktet med kaldt vann. Anfallet(?) varte i kanskje 5 minutter. Jeg ble helt satt ut, men etter å ha googlet litt frem og tilbake nå etterpå virker det som om i mitt tilfelle var ett mildere anfall enn hva andre beskriver. 

 

Usikker på hva som utløste det, men har en teori. Da jeg startet på studiet var jeg på et intervju for et verv i studentorganisasjonen. Jeg var helt rolig og tenkte ikke så mye over intervjuet før jeg faktisk satt meg ned i stolen. Ble plutselig veldig utilpass og stressa. Siden den episoden har jeg slitt med (å tanken på) å prate foran andre i større forsamlinger. Det kan for eksempel være å rekke opp hånda i forelesningen. Har aldri slitt med dette før. Var alltid den som rakk opp hånden i timen og meldte meg først til å holde presentasjoner når læreren spurte. At jeg plutselig skulle bli nervøs foran andre i store forsamlinger tok jeg i starten ganske rolig. Fant ut at jeg heller bare lar vær å komme i slike situasjoner, og unngår å rekke opp hånden i forelesning. Dette har fungert for meg, men så skjer det en hendelse for noen uker siden som jeg tror kan være grunnen til "anfallet" mitt idag. 

Var på butikken og møtte plutselig noen venninner jeg ikke har sett siden videregående. Helt uventet får jeg plutselig høyere puls og begynner å stresse. Jeg avslutta samtalen kjapt og gikk. Problemet er at jeg i ettertid har tenkt mye på den hendelsen, og nå får jeg av og til tanker om å oppleve det samme rett før jeg skal i dialog med andre personer. Kjente tendenser da jeg prata med kassedama på butikken liksom. Tenkte også på dette da jeg var på treningsenteret idag, og så kom plutselig det "anfallet". 

 

Beklager mye og rotete tekst, men jeg nysgjerrig på om dette har noe sammenheng, eller om det er et tilfeldig angstanfall slik flere artikler på nett beskriver (uten objekt). Merker at det tar opp mye tid og energi i hverdagen å gå rundt å (ofte) tenke på dette, særlig de siste ukene. Blir ofte litt nedstemt og lei, noe som ikke er meg i det hele tatt. 

Hva tror dere - bør jeg snakke med en psykolog om det, eller er dette noe som blir å gå over? 

 

Heisann! Takk som deler dette her. Om jeg forstår dette riktig, så oppstod først dette gjennom prestasjon. Prestasjon har alltid et nivå av stress i seg og det gir også mestring i form av bekreftelser, som igjen skaper en identitet. Du sier du alltid har prestert godt tidligere, men så stoppet det plutselig opp. Det kan være mange årsaker til dette, men en årsak kan være en hendelse som var ubehagelig for deg som gjorde at du ble mer reservert og dermed gikk inn i din komfortsone. Om du bruker litt tid og også reflektere over din familie og oppvekst og da spesielt saker som om dine foreldre var opptatt eller prestasjonsmennesker av seg og om du også ble det som følge av at de var, samtidig som du forsøker å finne en hendelse som kan ha utløst dette. Jeg tenker uansett at noen ganger kan det være lurt å snakke med en flink terapeut. Han/henne kan hjelpe deg å få innsikt i årsak og sammenheng, men ikke minst hjelpe deg til å komme deg ut av komfortsonen og problemet du deler om. Si gjerne fra, så kan jeg gjerne gi deg noen tips til flinke terapeuter.

 

[Gjest TerapivaktenOve]

Heisann! Takk som deler dette her. Om jeg forstår dette riktig, så oppstod først dette gjennom prestasjon. Prestasjon har alltid et nivå av stress i seg og det gir også mestring i form av bekreftelser, som igjen skaper en identitet. Du sier du alltid har prestert godt tidligere, men så stoppet det plutselig opp. Det kan være mange årsaker til dette, men en årsak kan være en hendelse som var ubehagelig for deg som gjorde at du ble mer reservert og dermed gikk inn i din komfortsone. Om du bruker litt tid og også reflektere over din familie og oppvekst og da spesielt saker som om dine foreldre var opptatt eller prestasjonsmennesker av seg og om du også ble det som følge av at de var, samtidig som du forsøker å finne en hendelse som kan ha utløst dette. Jeg tenker uansett at noen ganger kan det være lurt å snakke med en flink terapeut. Han/henne kan hjelpe deg å få innsikt i årsak og sammenheng, men ikke minst hjelpe deg til å komme deg ut av komfortsonen og problemet du deler om. Si gjerne fra, så kan jeg gjerne gi deg noen tips til flinke terapeuter.