3D-printer stålbrua og plasserer den over en kanal i Amsterdam

[Redaksjonen.]

3D-printer stålbrua og plasserer den over en kanal i Amsterdam

[Fri diskusjon og kunnskap]

Det er morsomt ( og kanskje/ofte nyttig) å prøve noe nytt.
Men er  ( vil være etter en tid) denne produksjonsmåten bedre eller raskere/billigere enn  former og støp?

[Simen1]

Det kommer helt an på hva som skal produseres. 3D-skriving vil egne seg til prototyper og mindre serier, til ting med lave krav til overflatefinish og ting med geometrier som er vanskelige å støpe eller forme på andre måter. 3D-skriving vil ikke egne seg for større serier, høye krav til overflatefinish, høye krav til materialkvalitet (styrke, korrosjon etc)

 

Støp av metaller egner seg for store serier fordi det kan gjøres raskere med høy presisjon og til lavere priser. Støp kan gi mer konsistent materialkvalitet. Støp har også en del ulemper som svinn (ca 1/3 av godset i et støp må sages bort), vanskeligheter med enkelte typer former. F.eks hule former med komplisert geometri.

 

En annen velegnet metode for masseproduksjon er "smiing". Dvs. ekstruksjon og bearbeiding. F.eks er støtfangere laget ved ekstruksjon og deretter formet, borret, sagd, stedvis presset og bøyd. Denne metoden gir veldig konsistent materialkvalitet og lave kostnader ved produksjon av veldig store serier. Smiing har også en del ulemper, bare visse typer legeringer egner seg for denne typen behandling. Noe som begrenser andre egenskaper igjen.

 

Kor oppsummert, alle tre metodene for metallforming vil bestå i det lange løp selv om 3D-skriving tar et lite jafs av markedet for de andre to.

[Roger Hansen]

Det kommer helt an på hva som skal produseres. 3D-skriving vil egne seg til prototyper og mindre serier, til ting med lave krav til overflatefinish og ting med geometrier som er vanskelige å støpe eller forme på andre måter. 3D-skriving vil ikke egne seg for større serier, høye krav til overflatefinish, høye krav til materialkvalitet (styrke, korrosjon etc)

 

Støp av metaller egner seg for store serier fordi det kan gjøres raskere med høy presisjon og til lavere priser. Støp kan gi mer konsistent materialkvalitet. Støp har også en del ulemper som svinn (ca 1/3 av godset i et støp må sages bort), vanskeligheter med enkelte typer former. F.eks hule former med komplisert geometri.

 

En annen velegnet metode for masseproduksjon er "smiing". Dvs. ekstruksjon og bearbeiding. F.eks er støtfangere laget ved ekstruksjon og deretter formet, borret, sagd, stedvis presset og bøyd. Denne metoden gir veldig konsistent materialkvalitet og lave kostnader ved produksjon av veldig store serier. Smiing har også en del ulemper, bare visse typer legeringer egner seg for denne typen behandling. Noe som begrenser andre egenskaper igjen.

 

Kor oppsummert, alle tre metodene for metallforming vil bestå i det lange løp selv om 3D-skriving tar et lite jafs av markedet for de andre to.

 

Trodde en av fordelene med 3D printing var at man kunne printe ting hvor kryss-forsterkninger internt i delene, eksempelvis på innsiden av hule metallbjelker, gjorde hele konstruksjonen sterkere selv om man bruker mindre materiale / gods.

 

Ved støping klarer man jo ikke å lage komplekse kryssforsterkninger på denne måten. Eller gjør man det?

 

Tenker da på konstruksjoner som er 3D printet i form og fasong som vist i dette bildet http://www.3dprinterworld.com/sites/speh/files/images/nanoscale/bauer-3d-printed-lightweight-material_0.png

 

Hvis man 3D printer en hel lengde med metall bjelker i slik design vil ikke dette være vesentlig bedre enn en tradisjonelle helstøpte lengder som sveises sammen, i tillegg til at det vil ha lavere egenvekt?

[trikola]

Trodde en av fordelene med 3D printing var at man kunne printe ting hvor kryss-forsterkninger internt i delene, eksempelvis på innsiden av hule metallbjelker, gjorde hele konstruksjonen sterkere selv om man bruker mindre materiale / gods.

Ved støping klarer man jo ikke å lage komplekse kryssforsterkninger på denne måten. Eller gjør man det?

 

Tenker da på konstruksjoner som er 3D printet i form og fasong som vist i dette bildet http://www.3dprinterworld.com/sites/speh/files/images/nanoscale/bauer-3d-printed-lightweight-material_0.png

 

Hvis man 3D printer en hel lengde med metall bjelker i slik design vil ikke dette være vesentlig bedre enn en tradisjonelle helstøpte lengder som sveises sammen, i tillegg til at det vil ha lavere egenvekt?

 

Ja, det er nok en av fordelene. En hul, innvendig forsterket turbinskovl, men som også kan KJØLES fra INNSIDEN er noe helt rått. Det var for lenge siden en artikkel her på TU eller i papirutgaven som hadde en artikkel (Siemens, Sverige).

 

En annen fordel er at du kan fremstille delene på stedet, de må ikke fraktes rundt om i verden. Man sender bare datafilen med epost. ISS (romstasjonen) lager f eks en del av sine egne reservedeler med 3D-printing ombord.

 

Forøvrig er også krymping et problem med 3D-printing - stikkord "corner warping" (Ser nå at svinn er jo noe annet enn krymping.)

 

(Driver selv med 3D-printing på hobbybasis.)

Endret 12. april 2018 av trikola

[Simen1]

Trodde en av fordelene med 3D printing var at man kunne printe ting hvor kryss-forsterkninger internt i delene, eksempelvis på innsiden av hule metallbjelker, gjorde hele konstruksjonen sterkere selv om man bruker mindre materiale / gods.

 

Ved støping klarer man jo ikke å lage komplekse kryssforsterkninger på denne måten. Eller gjør man det?

 

Tenker da på konstruksjoner som er 3D printet i form og fasong som vist i dette bildet http://www.3dprinterworld.com/sites/speh/files/images/nanoscale/bauer-3d-printed-lightweight-material_0.png

 

Hvis man 3D printer en hel lengde med metall bjelker i slik design vil ikke dette være vesentlig bedre enn en tradisjonelle helstøpte lengder som sveises sammen, i tillegg til at det vil ha lavere egenvekt?

Umulig er et sterkt ord. Jeg vil heller kalle det grader av vanskelig. Støp av hule deler med innvendige forsterkninger er mulig, men ikke for alle geometrier. F.eks er eksosmanifolder en typisk komplisert del, men ikke umulig, å støpe. Tosidige bremseskiver med innvending hulrom for kjøling er en annen komplisert del. Skovler kan f.eks støpes hule, men det må være et hull f.eks i innfestingen der støpesanda kan hentes ut. Det er også mulig med innvendign kjøling av skovlen under støpeprosessen, men det er klart det kompliserer støpet, forberedelsene og etterarbeidet. Samme med flyvinger. Det er ikke umulig å støpe tradisjonelt med interne støttestrukturer, men vanskelig.

 

Det er ingen automatikk i at 3D skrevne deler får lavere bulk egenvekt. Blant annet fordi 3D skriving kan gå ut over styrke, som igjen må kompenseres med enten tykkere gods eller strukturelle forsterkninger som også betyr mer masse.

 

Det blir rett og slett for enkelt å tenke så endimmensjonalt som at støp og smi er gammeldags og 3D-skriving er framtida. Alle tre teknologiene har sine styrker og svakheter. Alle vil bestå i framtida.

[CFM]

 

Trodde en av fordelene med 3D printing var at man kunne printe ting hvor kryss-forsterkninger internt i delene, eksempelvis på innsiden av hule metallbjelker, gjorde hele konstruksjonen sterkere selv om man bruker mindre materiale / gods.

Ved støping klarer man jo ikke å lage komplekse kryssforsterkninger på denne måten. Eller gjør man det?

 

Tenker da på konstruksjoner som er 3D printet i form og fasong som vist i dette bildet http://www.3dprinterworld.com/sites/speh/files/images/nanoscale/bauer-3d-printed-lightweight-material_0.png

 

Hvis man 3D printer en hel lengde med metall bjelker i slik design vil ikke dette være vesentlig bedre enn en tradisjonelle helstøpte lengder som sveises sammen, i tillegg til at det vil ha lavere egenvekt?

 

Ja, det er nok en av fordelene. En hul, innvendig forsterket turbinskovl, men som også kan KJØLES fra INNSIDEN er noe helt rått. Det var for lenge siden en artikkel her på TU eller i papirutgaven som hadde en artikkel (Siemens, Sverige).

 

En annen fordel er at du kan fremstille delene på stedet, de må ikke fraktes rundt om i verden. Man sender bare datafilen med epost. ISS (romstasjonen) lager f eks en del av sine egne reservedeler med 3D-printing ombord.

 

Forøvrig er også krymping et problem med 3D-printing - stikkord "corner warping" (Ser nå at svinn er jo noe annet enn krymping.)

 

(Driver selv med 3D-printing på hobbybasis.)

 

Turbinblader som er kjølt fra innsiden har vært på markedet en stund. Dette bildet er fra et turbinblad i høytrykksdelen av en vanlig flymotor som sitter i Boeing 737 osv.