Er neste steg å fusjonere utenlandsvirksomheten til Statkraft inn i Equinor?

[Gjest [email protected]]

<div> Navnebyttet er riktig, og åpner for nye muligheter, skriver TU-sjef Jan M. Moberg.</div>

Er neste steg å fusjonere utenlandsvirksomheten til Statkraft inn i Equinor?

[Gjest Slettet-Pqy3rC]

Motstandere får ta seg et kurs i endring. Noen av dem virker som om de lettere hadde byttet navn på egen ektefelle enn på selskapet de har så kjært. Til de er det bare å si: «Kom dere om bord».

Folk som setter større pris på utseende enn innhold synes vel denslags som dette er stas. Kostnaden for en pynteoperasjon ("nesejobb") som dette er vesentlig, så det er vel bare å håpe at omverdenenen over tid vil verdsette det tilsvarende. Endret 11. april 2018 av Slettet-Pqy3rC

[Fri diskusjon og kunnskap]

"Navnbyttet vil også gi Staten større fleksibilitet til eventuelt å redusere sin eierandel i selskapet. ......

En ferd bort fra «Stat» i navnet vil gjøre det enklere for største eier å kunne selge seg ned i selskapet.  Ved å ta "Stat" ut av navnet, er et symbolsk og følelsesmessig hinder ryddet av veien når den tid kommer.  "

 

Og:

"Noe staten kanskje ønsker å vurdere – før olje- og gassvirksomheten går inn i solnedgangen. Det er sannsynligvis noen år til ennå, men det er som kjent godt med alt som er gjort.  "      ( Sic!)

 

Ja, selg vannkraften og fjellene våre  også?   Kan  vi ikke ha utenlandske eiere på alle våre naturresurser; penger/tall er jo viktigere enn sikkerhet?

Endret 11. april 2018 av Fri diskusjon og kunnskap

[aanundo]

"Det er vanskelig å spå, og spesielt om fremtiden", er det ordtak som sier.
Det er nok dilemmaet her også, men for egen del har jeg mest tro på spesialisering innen en kjernevirksomhet.
Statoil er et selskap med kjernevirksomheten innen fossil energi, og det blir som å konkurrere mot seg selv dersom samme selskap også skal satse helhjertet på fornybar energi.
Staten er største kapitalisten i landet, men politikerne er elendige bedriftseiere, som like gjerne lar "kvinnesak" styre som kvalifikasjoner.
Har mer tro på at politikerne innser at staten, med sin enorme kapital, er en viktig aktør for å skape nye arbeidsplasser.
"Havrommet", med muligheter for både mat-og energiproduksjon er midt i blinken for et land som Norge, men er det noe med ideologien til H og Frp som gjør at de ikke etablerer nye selskaper av typen Statoil, Hydro og Statkraft?
Etter min mening er det minst risikofylt å ha menge selskaper, hvor staten er majoritetseier enn få.
Det er arbeidsplasser innen eksportnæringene som er motoren i velferdsstaten, og da blir det for passivt å satse på skattelette til de rike og håpe på det beste.

Endret 11. april 2018 av aanundo

[tommyb]

<div> Navnebyttet er riktig, og åpner for nye muligheter, skriver TU-sjef Jan M. Moberg.</div>

 

 

 

 

Det er en hårfin forskjell mellom å finne riktig tidspunkt for å bytte navn, og finne riktig navn.

[Gjest [email protected]]

Mange gode innspill her. Dette med nasjonale interesser - hjemme i Norge - enten på kontinentalsokkelen eller i fjellheimen er jo et viktig tema. De ekleste posisjonene å "flytte på" vil derfor være de som er i utlandet.

 

vh

Jan M Moberg

TU

[Sturle S]

Ja, selg vannkraften og fjellene våre  også?   Kan  vi ikke ha utenlandske eiere på alle våre naturresurser; penger/tall er jo viktigere enn sikkerhet?

Kvifor trur du at kjøparane er utanlandske? Sist staten selde store mengder aksjar i Statoil, det var vel under den fyrste Stoltenberg-regjeringa at staten selde seg ned til 50% (staten kjøpte seg opp att under ei seinare Stoltenberg-regjering) var dei aller fleste kjøparane norske.

 

Det er ikkje forbod mot at utlendingar kan eige eigedom i Noreg, korkje i fjellet eller andre stader. Det er heller ikkje forbod mot at nordmenn kan eige aksjar eller eigedom i utlandet, som ville vere ein logisk konsekvens av eit forbod motsett veg (elles er det hykelri).

 

For viktig infrastruktur, m.a. store vasskraftverk (men av ein eller annan grunn ikkje vindkraftverk) er det eit krav om at det offentlege skal vere majoritetseigar.

 

Når det er sagt – sjølve arvesylvet, oljen og gassen som har vore der i over hundre millionar år, og som kunne dekkja vårt forbruk av olje og gass i all sannsynleg framtid, sel vi hovudsakleg til utlandet. Danmark, Storbritannia og Nederland har gjort det same. Dei har no produsert det meste, og er no netto-importørar av både olje og gass. Om nokre tiår kan Noreg vere i same posisjon, fordi vi selde arvesylvet over nokre tiår. I motsetnad til vass- og vindkraft, fisk og anna, er olje ein ikkje-fornybar ressurs. Vi får ikkje ny.

[_Nils_]

Navnebytte er greit, og forståelig, men det de kom frem til som nytt navn er tåpelig. Så enkelt er det.

[Fri diskusjon og kunnskap]

 

Ja, selg vannkraften og fjellene våre  også?   Kan  vi ikke ha utenlandske eiere på alle våre naturresurser; penger/tall er jo viktigere enn sikkerhet?

Kvifor trur du at kjøparane er utanlandske? Sist staten selde store mengder aksjar i Statoil, det var vel under den fyrste Stoltenberg-regjeringa at staten selde seg ned til 50% (staten kjøpte seg opp att under ei seinare Stoltenberg-regjering) var dei aller fleste kjøparane norske.

 

Det er ikkje forbod mot at utlendingar kan eige eigedom i Noreg, korkje i fjellet eller andre stader. Det er heller ikkje forbod mot at nordmenn kan eige aksjar eller eigedom i utlandet, som ville vere ein logisk konsekvens av eit forbod motsett veg (elles er det hykelri).

 

For viktig infrastruktur, m.a. store vasskraftverk (men av ein eller annan grunn ikkje vindkraftverk) er det eit krav om at det offentlege skal vere majoritetseigar.

 

Når det er sagt – sjølve arvesylvet, oljen og gassen som har vore der i over hundre millionar år, og som kunne dekkja vårt forbruk av olje og gass i all sannsynleg framtid, sel vi hovudsakleg til utlandet. Danmark, Storbritannia og Nederland har gjort det same. Dei har no produsert det meste, og er no netto-importørar av både olje og gass. Om nokre tiår kan Noreg vere i same posisjon, fordi vi selde arvesylvet over nokre tiår. I motsetnad til vass- og vindkraft, fisk og anna, er olje ein ikkje-fornybar ressurs. Vi får ikkje ny.

 

Nå mener jeg at ingen utenlandske interesser skal eie/styre hverken hjørnesteinsbedrifter eller naturresurser i andre land,

Men ellers ser jeg , som deg at det er forskjell på fornybar/evig, og øyeblikkets resurser.

Så der er vi enige.  Og vi, som nasjon trenger ikke oljen. Det er mye annet vi kan bruke ledige arbeidskrefter på for å bygge landet for framtida. ( Og hvis vi trenger penger til f.eks. maskiner/teknologi fra utlandet for å gjøre dette, så kan jo salget av Statoil være positivt.)  Og vi selger jo ikke havbunnen vår, så olje får vi nok til vårt behov. (Og hele vår transport vil jo snart foregå elektrisk, så da er dette viktige behovet ivaretatt. )

Jernbanen kan f.eks.  gjerne selges til Kina. Så lenge vi får mer for dette ( i arbeidskrefter/resurser) enn det koster å bygge en ny (bedre?), hvis vi vil dette.

Endret 11. april 2018 av Fri diskusjon og kunnskap

[Fri diskusjon og kunnskap]

"Det er vanskelig å spå, og spesielt om fremtiden", er det ordtak som sier.

Det er nok dilemmaet her også, men for egen del har jeg mest tro på spesialisering innen en kjernevirksomhet.

Statoil er et selskap med kjernevirksomheten innen fossil energi, og det blir som å konkurrere mot seg selv dersom samme selskap også skal satse helhjertet på fornybar energi.

Staten er største kapitalisten i landet, men politikerne er elendige bedriftseiere, som like gjerne lar "kvinnesak" styre som kvalifikasjoner.

Har mer tro på at politikerne innser at staten, med sin enorme kapital, er en viktig aktør for å skape nye arbeidsplasser.

"Havrommet", med muligheter for både mat-og energiproduksjon er midt i blinken for et land som Norge, men er det noe med ideologien til H og Frp som gjør at de ikke etablerer nye selskaper av typen Statoil, Hydro og Statkraft?

Etter min mening er det minst risikofylt å ha menge selskaper, hvor staten er majoritetseier enn få.

Det er arbeidsplasser innen eksportnæringene som er motoren i velferdsstaten, og da blir det for passivt å satse på skattelette til de rike og håpe på det beste.

 

Det er vel heller arbeidsplasser for nødvendig/viktige nasjonale behov som er (burde være) motoren i velferdstaten.  Dette vil gi forutsigbarhet, der veien er like viktig som målet.  Og der vi skiller mellom fiktiver/penger og arbeidskrefter/resurser.

Så får vi selge av  den produksjonen vi har overskudd av. ( I handelsbytte der begge parter tjener på salget/byttet. )

[Sturle S]

Det er vel heller arbeidsplasser for nødvendig/viktige nasjonale behov som er (burde være) motoren i velferdstaten.

Skule- og helsetenester, politi og forsvar?

 

Så får vi selge av den produksjonen vi har overskudd av. ( I handelsbytte der begge parter tjener på salget/byttet. )

Det er jo ingen endring frå i dag. Når snøen smeltar i år, kjem vi til å ha eit enormt produksjonsoverskot frå både elvekraftverk og andre kraftverk med fulle magasin. Det kraftoverskotet kan vi selje til utlandet, og kjøpe attende mat og anna vi treng. Det er slik internasjonal handel fungerer. Begge partar tener. Utlendingane får billigare straum enn om dei skulle brenne kol og vi får billigare appelsiner enn vi kunne produsert sjølv. Tilfeldig sesongmessig overproduksjon av kraft har berre verdi i ein marknad der krafta kan erstatte kraft produsert med ikkje-fornybare ressursar. Vi kan ikkje basere industri på tilfeldig overproduksjon i enkelte år.

 

Ja, vi kan la vatnet renne forbi kraftverka i staden (eller produsere hydrogen, som er meir eller mindre ekvivalent med å la 3/4 av vatnet renne forbi), og vi kan la vere å importere mat, men då ender vi opp som fattige og underernærte, og med skitnare luft og raskare global oppvarming.

[18Q17F7R]

Det bør ikke være en statlig oppgave, aller minst som stor eier, å drive et stort energiselskap, enten det er basert på fossil eller fornybar energi.

https://www.aftenbladet.no/meninger/i/Lmdo9/Ja_-hvorfor-ikke-selge-Statoil

 

Ivar Sætre

Sivilingeniør, Stavanger

[Geir Tore Christiansen]

Det er vel stortinget som avgjør videre nedsalg av statens aksjer i Statoil ? Ikke et navneskifte.... Måtte "Alle Guder" forby at det skjer ! Statens salg av Statoilaksjer blir da like dumt som når kommuner selger seg ned i kraftselskapene. Som å pisse i buksa, for å holde varmen. Staten som hovedeier er avgjørende for å holde kontroll med at selskapet utgjør en økonomisk muskel for landet og ikke kun blir en melkeku for private aksje eiere.

[tommyb]

Det bør ikke være en statlig oppgave, aller minst som stor eier, å drive et stort energiselskap, enten det er basert på fossil eller fornybar energi.

https://www.aftenbladet.no/meninger/i/Lmdo9/Ja_-hvorfor-ikke-selge-Statoil

 

Ivar Sætre

Sivilingeniør, Stavanger

 

Før Staten tok eierskap over energiproduksjon var Norge et lutfattig land. Grunnen til at folk i Norge i dag er høyt utdannede sivilingeniører og ikke gruvearbeidere, er Statens eierskap over energiproduksjon. De aller fleste land der private styrer energiproduksjonen er land som ikke har det så bra som vi har. Noen av de verste landene i verden har rike naturressurser, også olje, uten at det kommer befolkningen der til gode.

[Fri diskusjon og kunnskap]

 

Det bør ikke være en statlig oppgave, aller minst som stor eier, å drive et stort energiselskap, enten det er basert på fossil eller fornybar energi.

https://www.aftenbladet.no/meninger/i/Lmdo9/Ja_-hvorfor-ikke-selge-Statoil

 

Ivar Sætre

Sivilingeniør, Stavanger

 

Før Staten tok eierskap over energiproduksjon var Norge et lutfattig land. Grunnen til at folk i Norge i dag er høyt utdannede sivilingeniører og ikke gruvearbeidere, er Statens eierskap over energiproduksjon. De aller fleste land der private styrer energiproduksjonen er land som ikke har det så bra som vi har. Noen av de verste landene i verden har rike naturressurser, også olje, uten at det kommer befolkningen der til gode.

 

Om ikke staten ( statsadministrasjonen) har eierskap i sentrale/store bedrifter bør de ha medbestemmelse over salg til utenlandske interesser.  Spesielt når det gjelder produksjon basert på Norges naturresurser.  Men statsadministrasjonen  skaper ikke noe. For å starte/bygge noe  må man ha grundervilje og interesser utover det en statsadministrasjon har kultur for.

[aanundo]

 

"Det er vanskelig å spå, og spesielt om fremtiden", er det ordtak som sier.

Det er nok dilemmaet her også, men for egen del har jeg mest tro på spesialisering innen en kjernevirksomhet.

Statoil er et selskap med kjernevirksomheten innen fossil energi, og det blir som å konkurrere mot seg selv dersom samme selskap også skal satse helhjertet på fornybar energi.

Staten er største kapitalisten i landet, men politikerne er elendige bedriftseiere, som like gjerne lar "kvinnesak" styre som kvalifikasjoner.

Har mer tro på at politikerne innser at staten, med sin enorme kapital, er en viktig aktør for å skape nye arbeidsplasser.

"Havrommet", med muligheter for både mat-og energiproduksjon er midt i blinken for et land som Norge, men er det noe med ideologien til H og Frp som gjør at de ikke etablerer nye selskaper av typen Statoil, Hydro og Statkraft?

Etter min mening er det minst risikofylt å ha menge selskaper, hvor staten er majoritetseier enn få.

Det er arbeidsplasser innen eksportnæringene som er motoren i velferdsstaten, og da blir det for passivt å satse på skattelette til de rike og håpe på det beste.

 

Det er vel heller arbeidsplasser for nødvendig/viktige nasjonale behov som er (burde være) motoren i velferdstaten.  Dette vil gi forutsigbarhet, der veien er like viktig som målet.  Og der vi skiller mellom fiktiver/penger og arbeidskrefter/resurser.

Så får vi selge av  den produksjonen vi har overskudd av. ( I handelsbytte der begge parter tjener på salget/byttet. )

 

Driften av velferdsstaten er en komplisert sak, og derfor er regneark et nyttig redskap for å se sammenhengene.

De fleste innser at vi kan ikke leve av å klippe hverandre, og regnearket viser at en arbeidsplass i eksportrettet næring skaffer livsopphold til 5 andre personer: 1 i offentlig sektor, 1 i alderen mellom 0 -20, 1 på NAV, 1 pensjonist og 1 i tjenesteytende næringer.

Grovt regnet, og dersom alle gruppene er med skal vi ende opp i ca 5 mil.

Grunnen til at det blir slik er at alle som jobber og skatter til Norge bidrar med ca 60% av lønnen sin inn til fellesskapet.

Flest mulig får et godt liv ved at vi deler, og derfor sa Jesus: søk 1. Guds rike, da Gud vet at vi trenger mat, hus og klær.

Jesus sitt budskap var at vi skulle dele frivillig, men egoismen preger livet på jorden, så det må tvang til for at folk skal betale 60% av lønnen sin tilbake til fellesskapet.

Denne viten burde gjøre at den største kapitalisten i samfunnet, staten, var mer aktiv for å få flere eksportrettede arbeidsplasser.

Hvorfor ikke opprette et selskap etter mal av Statoil, men med "Havrommet" som arbeidsoppgave.

Vi har pengene og den beste teknologien, men sitter egentlig og venter på at en eller annen riking kommer med pengene sine, som takk for skatteletten.

De rike satser på det sikre, som er eiendomsmarkedet, men det blir ikke mange arbeidsplasser ved at de rike overbyr hverandre innen eiendom.

[Sturle S]

Før Staten tok eierskap over energiproduksjon var Norge et lutfattig land. Grunnen til at folk i Norge i dag er høyt utdannede sivilingeniører og ikke gruvearbeidere, er Statens eierskap over energiproduksjon.

Sprøyt. Det er ingen samanheng. Det er heller ikkje sant at staten eig energiproduksjonen i Noreg, og slett ikkje i andre siviliserte land. Hovudregelen i den siviliserte verda er at private selskap står for energiproduksjonen. Du har land som Venezuela som går i motsett retning.

 

De aller fleste land der private styrer energiproduksjonen er land som ikke har det så bra som vi har. Noen av de verste landene i verden har rike naturressurser, også olje, uten at det kommer befolkningen der til gode.

Tull. Det går ikkje betre i Venezuela, sjølv om staten har teke full kontroll over energiproduksjonen. Tvert imot.

 

Staten si oppgåve er å lage lover og ta inn skattar som er utforma for å maksimere produksjon og velferd i samfunnet. Det gjev staten enormt mykje makt. Staten bør liggje langt unna eigarsida i enkeltselskap, for det opnar fort for korrupsjon og incitament for å gje eigne selskap spesielle fordelar i marknaden. Då fungerer ikkje marknaden effektivt, og det vert umogeleg å oppnå målet om å maksimere produksjon og velferd.

[Gjest Slettet-Pqy3rC]

Staten bør liggje langt unna eigarsida i enkeltselskap, for det opnar fort for korrupsjon og incitament for å gje eigne selskap spesielle fordelar i marknaden. Då fungerer ikkje marknaden effektivt, og det vert umogeleg å oppnå målet om å maksimere produksjon og velferd.

Tja... utbytte kan jo spe på evt. skatteinntekter. Korrupsjon og denslags problematikk har en uansett siden staten angir reglene. Jeg ser det ikke som noe problem at staten eier aksjer eller noen ulempe om de ikke gjør det.

 

Full drift i statlig regi er imidlertid både unødvendig og neppe særlig produktivt siden alle fortrinn ved konkurranse forsvinner. Denslags bør begrenses til fagretninger hvor utvidet kontroll er nødvendig som f.eks. politi og militære funksjoner. Eller evt. når det behøves å starte et marked hvor ingen tør å begynne.

Endret 12. april 2018 av Slettet-Pqy3rC

[aanundo]

 

Før Staten tok eierskap over energiproduksjon var Norge et lutfattig land. Grunnen til at folk i Norge i dag er høyt utdannede sivilingeniører og ikke gruvearbeidere, er Statens eierskap over energiproduksjon.

Sprøyt. Det er ingen samanheng. Det er heller ikkje sant at staten eig energiproduksjonen i Noreg, og slett ikkje i andre siviliserte land. Hovudregelen i den siviliserte verda er at private selskap står for energiproduksjonen. Du har land som Venezuela som går i motsett retning.

 

De aller fleste land der private styrer energiproduksjonen er land som ikke har det så bra som vi har. Noen av de verste landene i verden har rike naturressurser, også olje, uten at det kommer befolkningen der til gode.

Tull. Det går ikkje betre i Venezuela, sjølv om staten har teke full kontroll over energiproduksjonen. Tvert imot.

 

Staten si oppgåve er å lage lover og ta inn skattar som er utforma for å maksimere produksjon og velferd i samfunnet. Det gjev staten enormt mykje makt. Staten bør liggje langt unna eigarsida i enkeltselskap, for det opnar fort for korrupsjon og incitament for å gje eigne selskap spesielle fordelar i marknaden. Då fungerer ikkje marknaden effektivt, og det vert umogeleg å oppnå målet om å maksimere produksjon og velferd.

 

 

"Staten bør liggje langt unna eigarsida i enkeltselskap, for det opnar fort for korrupsjon og incitament for å gje eigne selskap spesielle fordelar i marknaden."

 

En påstand, men stemmer det?

Statoil er eksempel på enkeltselskap, hvor Staten både tok initiativet og er fortsatt majoritetseier.

Med H og Frp i regjering den gang Statoil ble opprettet er det stor fare for at vi hadde hatt samme opplegget som i Danmark, hvor Mersk fikk tildelt oppgaven med å forvalte funn på dansk sokkel.

De norske selskapene hvor staten er tungt inne drives like bra som private selskaper, og med staten som majoritetseier unngår en at selskapene flytter til andre land med mindre skatt, for å øke fortjenesten.

Husker jeg ikke feil var dette tilfelle for Jordanfabrikken i sin tid, hvor et overskudd på 20 mil./ år ikke var nok.

Velferden vår er helt avhengig av eksportnæringene, og at bedriftene sysselsetter arbeidere som betaler skatt og avgifter til Norge.

Etter min mening burde staten være mer aktiv for å skape flere selskaper av typen Statoil, og skulle gjerne sett at du hadde eksempler hvor korrupsjon og forfordeling er et problem i selskaper hvor staten er majoritetseier.

[Sturle S]

"Staten bør liggje langt unna eigarsida i enkeltselskap, for det opnar fort for korrupsjon og incitament for å gje eigne selskap spesielle fordelar i marknaden."

En påstand, men stemmer det?

Statoil er eksempel på enkeltselskap, hvor Staten både tok initiativet og er fortsatt majoritetseier.

Med H og Frp i regjering den gang Statoil ble opprettet er det stor fare for at vi hadde hatt samme opplegget som i Danmark, hvor Mersk fikk tildelt oppgaven med å forvalte funn på dansk sokkel.

Du er sanneleg litt av ein diktar! Då dei fyrste funna på norsk sokkel vart gjort, og dei fyrste utvinningslisensane vart tildelt, var både industriministeren og handels- og sjøfartsministeren frå Høgre.

 

Stortingsvedtaket om oppretting av Statoil i 1972 var samrøystes etter ei grunnarbeid gjort av Borten-regjeringa som Høgre var ein del av. Borten-regjeringa gjekk av året før pga intern strid om EF, men det var framleis borgarleg fleirtal på Stortinget. Då hadde utanlandske oljeselskap hatt aktivitet i Nordsjøen i seks år, fordi Arbeidarpartiet hadde ført ein aktiv politikk for å tiltrekkje seg utanlandske investeringar. Arbeidarpartiet ville i utgangspunktet ha inn utanlandsk kapital og utanlandske selskap på norsk sektor, og prioriterte utanlandske selskap i fyrste konsesjonsrunde.

 

De norske selskapene hvor staten er tungt inne drives like bra som private selskaper, og med staten som majoritetseier unngår en at selskapene flytter til andre land med mindre skatt, for å øke fortjenesten.

Pisspreik. Sjølv Statkraft er dømde for å ha drive ulovleg skatteplanlegging. 100% statleg eigarskap er ingen garanti mot det. Utanlandske oljeselskap skattar like mykje av aktiviteten sin i Noreg som norske selskap. Staten si oppgåve er å lage lover og krevje inn skatt, og lovene skal i utgangspunktet sikre at alle selskap betaler lik skatt for lik aktivitet.

 

Husker jeg ikke feil var dette tilfelle for Jordanfabrikken i sin tid, hvor et overskudd på 20 mil./ år ikke var nok.

Er du redd for at Statoil flyttar oljeproduksjonen sin frå Nordsjøen til Kina?

 

Etter min mening burde staten være mer aktiv for å skape flere selskaper av typen Statoil, og skulle gjerne sett at du hadde eksempler hvor korrupsjon og forfordeling er et problem i selskaper hvor staten er majoritetseier.

Statoil har fått fordelar på norsk sektor i mange år. Fyrst gjennom favorisering ved tildeling av oljefelt i perioden 1973-1983. I dei seinare år gjennom andre fordelar dei har klart å tilsnike seg, som alle skattefordelane Statoil fekk for utbygginga på Melkøya. Det hadde aldri eit privat selskap fått. For ikkje å snakke om dei 10 milliardane staten måtte inn med i redningsaksjon etter Mongstad-overskridingane. Kva privat selskap hadde fått 10 milliardar kroner i redningspakke frå staten etter noko slikt? Både Statoil og andre statseigde selskap har vore innblanda i mange korrupsjonsskandaler i utlandet.

 

Staten har nokre fond for å stimulere til at folk med gode idéar kan skipe selskap som Statoil og Norwegian, til dømes Innovasjon Norge.