Dataingeniør (tøft studie)?

[Kaneltryne]

Er det virkelig slik at f eks dataingeniør er et ''råtøft'' studie hvor du må ha super-disiplin og like det du driver med eller så dropper du ut umiddelbart? 

 

Hvis vi sammenlikner f eks dataingeniør og journalistikk:

Er det like stor arbeidsmengde, bare at det en dataingeniør jobber med er litt mer ''komplisert''?

Eller er det i tillegg en mye større arbeidsmengde i et dataingeniør studie?

Kanskje større arbeidsmengde journalistikk, men mye vanskeligere i dataingeniør-studiet?

 

Teit tråd sikkert, men lurer på hvor mye de ryktene om vanskelige studier faktisk stemmer.

 

Og forresten, er NTNU ofte mer krevende enn andre høyskoler/universitet?

[€uropa]

Hvis du lurer på arbeidsmengden i ulike studier, kan du søke på http://www.studiebarometeret.no/no/ .

 

For eksempel kan man se at bachelorstudentene i dataingeniør på NTNU bruker 15,2 + 20,9 timer på studiet i uka, som er rett over gjennomsnittet i den kategorien, mens journalistikkstudentene ved OsloMet bruker 27,1 + 11,5 timer på studiet i uka, som er en del mer enn gjennomsnittet av alle journalistikkstudenter.

[Visum]

Jeg selv studert dataingeniør på NTNU. 

 

- Studiet er ikke råtøft, men du bør være flink i matematikk (tatt den vanskeligste matematikken). Ikke fordi matematikk er viktig for å dataingeniør, men matematikk er viktig for å bestå eksamen i matematikk. Mange faller ut, nettopp på grunn av dette.

 

Det er ingen tvil om at NTNU har de beste studiene (=krevende) innenfor teknologi sammenlignet med andre i Norge - spørsmålet er bare om du er flink nok til å kommer inn på studiet.

[Kaneltryne]

Hvis du lurer på arbeidsmengden i ulike studier, kan du søke på http://www.studiebarometeret.no/no/ .

 

For eksempel kan man se at bachelorstudentene i dataingeniør på NTNU bruker 15,2 + 20,9 timer på studiet i uka, som er rett over gjennomsnittet i den kategorien, mens journalistikkstudentene ved OsloMet bruker 27,1 + 11,5 timer på studiet i uka, som er en del mer enn gjennomsnittet av alle journalistikkstudenter.

Takk for bra link, får bare håpe tallene er riktige, og at de som registrerer der ikke bommer helt i forhold til faktisk tidsbruk

[Yes yes]

Jeg selv studert dataingeniør på NTNU. 

 

- Studiet er ikke råtøft, men du bør være flink i matematikk (tatt den vanskeligste matematikken). Ikke fordi matematikk er viktig for å dataingeniør, men matematikk er viktig for å bestå eksamen i matematikk. Mange faller ut, nettopp på grunn av dette.

 

Det er ingen tvil om at NTNU har de beste studiene (=krevende) innenfor teknologi sammenlignet med andre i Norge - spørsmålet er bare om du er flink nok til å kommer inn på studiet.

Det kan godt være mer krevende enn andre i landet, men hvor mye du lærer kommer uansett ann på deg selv. Uansett så er det ikke vanskelig å komme in på data ingeniør studiet i Trondheim, hvis ikke du vil inn i studiet med den integrerte master graden da (5års). Bachelor i dataingeniør i trondheim  trenger du kun 51,9 på førstegangs vitnemål.  

[OmniStat]

Det kommer helt an på din intelligens, det har mye å si for din lærekapasitet. Noen er tunglærte og trenger mye oppfølgning, og må jobbe mye på fritiden, bare for å klare en C. Og så har du de som lærer veldig fort (gjerne alt i forelesningen), og som derfor ikke trenger hverken oppfølgning eller å jobbe med pensum på fritiden, siden de får automatisk A med minimum innsats.

 

Altså de tallene som ble nevnt i tråden er bare gjennomsnittet. Det er ikke politisk korrekt å si at IQ har noe å si for lærekapasiteten, men det har noe å si i aller høyeste grad. Det har ALT å si.

[VegaPet]

Er det virkelig slik at f eks dataingeniør er et ''råtøft'' studie hvor du må ha super-disiplin og like det du driver med eller så dropper du ut umiddelbart?

Jeg kan uttale meg om studiet datasikkerhet.

Der er det etablert politikk på bakrommet, om å få skysset igjennom politifolk på "erfaringsbasert" master, fordi... "diverse grunner", som i bunn og grunn handler om informasjonskontroll og derav befolkningskontroll.

 

Dette kan da medføre at strykprosenten (1/3) fordeles skjeivt på de som IKKE blir "skysset igjennom".

 

Og forresten, er NTNU ofte mer krevende enn andre høyskoler/universitet?

Har inntrykket av at NTNU har en høy andel trangsynte småkonger som ikke bruker like mye tid på å holde seg oppdaterte som de bruker på å lage vanskelige og tidkrevende oppgaver for studentene som var relevante for ti år siden og (tilnærmet) fullstendig uinteressante idag.

 

I tillegg har vi offentlig utdanning i Norge og ikke privat-finansiert så kvaliteten på foreleserne er på det gjevne "så-som-så", og så har vi uttrykket "Those who can't do, teach" og Norge er et lite land som da også tiltrekker seg små mennesker - for studier som hovedsakelig foregår på engelsk fordi de som "kan", er opptatt med viktigere ting, eksempelvis å tjene penger.

Endret 12. april 2018 av VegaPet

[OmniStat]

Ja norsk høyere teoretisk drittutdanning kan egentlig oppsummeres slik:

• Lese
• Skrive
• Regne
• Tenke
• Penn
• Papir
• Bord
• Kontorstol
• + Utdatert

Altså skrivebordteori som masse produserer teoretikere.  

[Kaneltryne]

Bachelor i dataingeniør i trondheim  trenger du kun 51,9 på førstegangs vitnemål.  

''Kun 5.2 i snitt'' Sarkastisk? Hvis det er så utrolig lett og bare ha 5ere og 6ere på vitnemålet må du være over snittet glad i skole

[OmniStat]

Også mye sånn tullete fokus på "kompetanse", "studiepoeng" osv.

 

Jeg var på et sånt maritim arrangement hos en utdannings institusjon og der var det en sjømann som hadde gått yrkesfag og fullført læretiden som matros og oppnådd fagbrev. Han kunne ikke søke Nautikk til høsten 2018, fordi han manglet "generell studiekompetanse".

 

Altså han måtte ta masse drittfag på VG3 nivå slik som norsk og nynorsk, historie, gym, naturfag, matematikk, og ett valgfritt programfag for å oppnå generell studiekompetanse, som har ingenting med maritim å gjøre for å få opptak.

 

Du trenger ikke forkunnskaper i matematikk på Nautikk, fordi de starter helt fra grunnen av altså fra 10-klasse matematikk. 

 

Jeg derimot som aldri har vært til sjøs og som ikke har maritimt fagbrev var liksom bedre "kvalifisert" enn en sjømann siden jeg hadde generell studiekompetanse, og derfor kunne søke Nautikk. Helt mongo opplegg, men det kunne ikke utdanningsinstitusjonen gjøre noe med pga regelverk. 

[Yes yes]

 

Bachelor i dataingeniør i trondheim  trenger du kun 51,9 på førstegangs vitnemål.  

''Kun 5.2 i snitt'' Sarkastisk? Hvis det er så utrolig lett og bare ha 5ere og 6ere på vitnemålet må du være over snittet glad i skole

 

Endret 30. mars 2019 av Yes yes

[VegaPet]

 

Bachelor i dataingeniør i trondheim  trenger du kun 51,9 på førstegangs vitnemål.

''Kun 5.2 i snitt'' Sarkastisk? Hvis det er så utrolig lett og bare ha 5ere og 6ere på vitnemålet må du være over snittet glad i skole

 

Det er folk som argumenterer for at akademika utdanner akademikere, ikke praktikere.

 

Og det er totalt feil for spesielt typen hvor man trenger et "Adverserial Mindset", nemlig å tenke "Hvordan kan jeg DREPE dette systemet?"

 

Eller, omvendt, "Hvordan kan jeg bygge et system som det ikke er MULIG å føkke opp?"

 

NSA betegner sistnevnte som nivå fire av fem, BTW, "Usporbart og Uangripelig".

 

Fem er, skal vi bare si, ting som kan ta ned A-røttene og mere til.

Endret 12. april 2018 av VegaPet

[Kaneltryne]

Beklager at det kom over som sarkastisk. Angående det jeg sa så er det ikke bare å få det men jeg vil ikke si det er vanskelig. Jeg kommer gå ut med 49,8 med 4 realfagspoeng/språkpoeng nå i år, så jeg kommer å få et snitt på 53,8 og jeg sover igjennom vgs fagene (foruten R2 og fysikk 2 da, digger de). Uansett så holder det i realiteten med med 48 +4 realfags eller språkpoeng for å komme in på nevnt linje. 

 

 

 

 

 

Kort sagt jobb smart!

 

Synes folk slenger rundt at de får 5 i snitt uten å jobbe hele tida, men jeg nekter å tro det. Kan tro det om du sitter og følger med i timene, men ikke jobber hjemme - eller om du ikke følger med i timene, men jobber hjemme.

VGS fag er kanskje lette, men de er rett og slett nesten bare puggefag hvor du skal gjenfortelle det du har lest.

Du klarer ikke for eksempel å ''gjøre rede for utviklingen og endringen av styringsformer i Europa fra slutten av middelalderen til siste del av 1700-tallet'' med mindre du faktisk har lest det du skal. Hvis du ikke har lest, kan du kanskje improvisere deg frem til en 2er eller 3er men langt ifra noe 5ere og 6ere.

[OmniStat]

Synes folk slenger rundt at de får 5 i snitt uten å jobbe hele tida, men jeg nekter å tro det.

Du tar feil.

 

Jeg vet enkelte folk fint klarer å få en 5 eller 6 i Matematikk R2 eller Fysikk med minimal innsats. De tar det med engang når læreren forklarer pensum i undervisningen, mens andre forstår ikke en dritt og må gjøre ekstremt mange oppgaver og trene seg opp før de forstår pensum skikkelig.

 

Jeg tror på dette og jeg har selv sett dette skje.

[blured]

Om man forstår noe med en gang så oppleves det heller ikke som arbeid å lære seg det. Altså vil man beskrive det som om man knapt nok har jobbet.

 

Er også uenig i at det er så mye pugging på VGS (med unntak av språkfagene - grunnleggende ord og grammatikk i et språk må bare pugges for å komme igang). Eksempelet ditt styringsformer - man lærer om de ulike tidsepokene i Europa allerede på barneskolen, dette blir gjentatt på ungdomskolen i litt mer detalj, og igjen på videregående i enda mer detalj. I tillegg så har man kanskje lest litt aviser og endel wikipedia artikler ila den perioden. Så idet man får dette spørsmålet på en eksamen eller prøve så har man egentlig 10 år med gradvis læring om dette i bakhånd - og ikke bare det man har pugget de siste dagene/ukene.

 

Riktignok ikke bare intelligens som har noe å si. Nysgjerrighet, interesse, motivasjon, selvdisiplin (og pliktfølelse), studieteknikk, hvordan det er hjemme, evnen til å konsentrere seg i et bråkete klasserom med 30 andre elever..., osv - er også viktige faktorer. Og jeg vet om flere som f.eks. aldri var spesielt gode i matematikk på grunnskolen og vgs, men som i dag får Aer og Ber i Universitetsmatematikk.

[herbiwere]

Intelligens er så mangt og kan testes på flere forskjellige måter. Dessuten så går det ofte sport i hvem som er best og da skal man ikke vise svakheter og må "tøffe seg" litt. Ligger nok litt der og av noen av de som skryter av gode karakterer uten å arbeide for det. Men noen bare er sånn og tar ting veldig lett.

 

Er helt enig med "Puggeskolen" som den heter - de som klarer seg best er de som har spesielt god konsentrasjon og god hukommelse. Det å repetere ofte når man husker godt er med på å få hjernen til å bearbeide stoffet i langt større grad over lenger tid. Det er litt feilslutning å automatisk anta at en med 55 i skolepoeng er mer intelligent enn en med 50, eller er mer egnet til et bestemt arbeid. Så enkelt er det nok ikke.

 

Den norske skolen har aldri vært flink til å få eleven til å forstå hvorfor ting er som de er. Selv på ing linjer så er det mange som ikke forstår helt matematikken (evt annet) før de faktisk har drevet med det en tid og sett det i praksis, etter skolen. Men det er de færreste som ville ha innrømmet akkurat det.

 

Dersom man fikk en kakeoppskrift så kan man huske den men ikke nødvendigvis forstå hva den enkelte komponent faktisk gjør i røren, hva den består av, eller hvorfor akkurat den er der. Slike "oppskrifter" er det mye av i matematikk, mens i historie så må du i større grad kunne utvikle dine egne tanker og vise til refleksjon for å få en høy karakter.

 

Sist jeg sjekket så hadde ikke læreren egne refleksjonstimer der man skulle tenke over hvorfor man gjør det man gjør i matematikken og om man hadde kunne brukt andre måter etc. De fleste lærerne bare droner avgårde med; dette må du gjøre, og dette må du kunne, og dette her er veldig viktig.

Endret 12. april 2018 av herbiwere

[OmniStat]

Har aldri sagt at det er en sammenheng mellom skolepoeng og intelligens. 

 

Folk som tror at det er null sammenheng mellom intelligens og lærekapasitet er noen idioter. 

 

https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_child_prodigies

[Kaneltryne]

Om man forstår noe med en gang så oppleves det heller ikke som arbeid å lære seg det. Altså vil man beskrive det som om man knapt nok har jobbet.

 

Er også uenig i at det er så mye pugging på VGS (med unntak av språkfagene - grunnleggende ord og grammatikk i et språk må bare pugges for å komme igang). Eksempelet ditt styringsformer - man lærer om de ulike tidsepokene i Europa allerede på barneskolen, dette blir gjentatt på ungdomskolen i litt mer detalj, og igjen på videregående i enda mer detalj. I tillegg så har man kanskje lest litt aviser og endel wikipedia artikler ila den perioden. Så idet man får dette spørsmålet på en eksamen eller prøve så har man egentlig 10 år med gradvis læring om dette i bakhånd - og ikke bare det man har pugget de siste dagene/ukene.

 

Riktignok ikke bare intelligens som har noe å si. Nysgjerrighet, interesse, motivasjon, selvdisiplin (og pliktfølelse), studieteknikk, hvordan det er hjemme, evnen til å konsentrere seg i et bråkete klasserom med 30 andre elever..., osv - er også viktige faktorer. Og jeg vet om flere som f.eks. aldri var spesielt gode i matematikk på grunnskolen og vgs, men som i dag får Aer og Ber i Universitetsmatematikk.

Gode poeng, men står fortsatt ved at det nesten bare er puggefag. At du har pugga noe av det samme tidligere, gjør det ikke til et mindre puggefagg på vgs. Du sier bare at det bygger på hverandre, det betyr at jo mindre skoleflink du var på ungdomsskolen, desto hardere blir vgs.

 

Nysgjerrighet tror jeg også spiller en stor rolle, de som faktisk var nysgjerrige på f eks ''styringsformer i Europa'' eller hva som forårsaker nordlys (naturfag), de lærte det nok lettere og husker det nok bedre enn de som bare pugga det dagen før prøven. Jeg er ganske nysgjerrig og glad i å lære, men i skole-sammenheng var det ikke-eksisterende av en eller annen grunn.

 

Den norske skolen har aldri vært flink til å få eleven til å forstå hvorfor ting er som de er. Selv på ing linjer så er det mange som ikke forstår helt matematikken (evt annet) før de faktisk har drevet med det en tid og sett det i praksis, etter skolen. Men det er de færreste som ville ha innrømmet akkurat det.

 

Dersom man fikk en kakeoppskrift så kan man huske den men ikke nødvendigvis forstå hva den enkelte komponent faktisk gjør i røren, hva den består av, eller hvorfor akkurat den er der. Slike "oppskrifter" er det mye av i matematikk, mens i historie så må du i større grad kunne utvikle dine egne tanker og vise til refleksjon for å få en høy karakter.

 

Sist jeg sjekket så hadde ikke læreren egne refleksjonstimer der man skulle tenke over hvorfor man gjør det man gjør i matematikken og om man hadde kunne brukt andre måter etc. De fleste lærerne bare droner avgårde med; dette må du gjøre, og dette må du kunne, og dette her er veldig viktig.

Kjenner meg igjen i den, uansett om man mestrer matta, blir man nesten frustrert over å egentlig ikke vite hva man ''løser''. Du lærer å finne dobbeltintegraler, ekstremalpunkter, nullpunkter osv, men sjelden hvorfor eller hva slags effekt de har på stykket

[blured]

Gode poeng, men står fortsatt ved at det nesten bare er puggefag. At du har pugga noe av det samme tidligere, gjør det ikke til et mindre puggefagg på vgs. Du sier bare at det bygger på hverandre, det betyr at jo mindre skoleflink du var på ungdomsskolen, desto hardere blir vgs.

 

Nysgjerrighet tror jeg også spiller en stor rolle, de som faktisk var nysgjerrige på f eks ''styringsformer i Europa'' eller hva som forårsaker nordlys (naturfag), de lærte det nok lettere og husker det nok bedre enn de som bare pugga det dagen før prøven. Jeg er ganske nysgjerrig og glad i å lære, men i skole-sammenheng var det ikke-eksisterende av en eller annen grunn.

Kommer vel litt an på hva en legger i å pugge. Jeg tenker da f.eks. på at man sitter med en liste over definisjoner eller ord - forsøker å gjenta/gjengi disse før man ser på fasit. Og dette gjør man om igjen og om igjen helt til det sitter. Fra NAOB - "lære (utenat) ved mekanisk gjentagelse (uten virkelig forståelse); terpe". Men kan vel telle på en hånd antall ganger jeg gjorde dette på VGS annet enn ifb med gloseprøver eller spansk grammatikk.

 

Ja, nysgjerrighet er selvfølgelig ogs[ veldig viktig. Og antakelig en annen årsak til at jeg sjeldent har opplevd skolen som "puggete". Det man har interesse for er det mye lettere å huske.

 

F.eks. så husker jeg at når jeg vokste opp så var det mange jevnaldrende som kunne navnet på de første 150 Pokemonene, hvilken grunntype de var, hp, type angrep, forsvar, osv. Ingen ville sagt at de kunne alt dette pga pugging, men fordi det var noe de syntes var gøy. Med tilsvarende interesse for kjemi, så ville det med andre ord ikke vært noe problem for en 7-8 åring å lære seg hele periodesystemet, ulike egenskaper ved hvert av grunnstoffene, etc - uten noen form for pugging.

[Yes yes]

 

Beklager at det kom over som sarkastisk. Angående det jeg sa så er det ikke bare å få det men jeg vil ikke si det er vanskelig. Jeg kommer gå ut med 49,8 med 4 realfagspoeng/språkpoeng nå i år, så jeg kommer å få et snitt på 53,8 og jeg sover igjennom vgs fagene (foruten R2 og fysikk 2 da, digger de). Uansett så holder det i realiteten med med 48 +4 realfags eller språkpoeng for å komme in på nevnt linje. 

 

 

Kort sagt jobb smart!

 

Synes folk slenger rundt at de får 5 i snitt uten å jobbe hele tida, men jeg nekter å tro det. Kan tro det om du sitter og følger med i timene, men ikke jobber hjemme - eller om du ikke følger med i timene, men jobber hjemme.

VGS fag er kanskje lette, men de er rett og slett nesten bare puggefag hvor du skal gjenfortelle det du har lest.

Du klarer ikke for eksempel å ''gjøre rede for utviklingen og endringen av styringsformer i Europa fra slutten av middelalderen til siste del av 1700-tallet'' med mindre du faktisk har lest det du skal. Hvis du ikke har lest, kan du kanskje improvisere deg frem til en 2er eller 3er men langt ifra noe 5ere og 6ere.

 

Endret 30. mars 2019 av Yes yes