Hvordan kan jeg få penger fra staten uten å lyve/jobbe?

[Gamasj]

Hvis du studerer så kan du kvalifisere til stipend - det er gratis penger fra staten

hvis du er pensjonist så kan du heve pensjon - det er gratis penger fra staten

hvis du blir syk og må behandles så kan du fikses på sykehus - det er gratis penger fra staten

 

alle disse pengene kommer fra ærlige hardt arbeidende skattebetalere for at vi som samfunn skal ha det bra

hvis ingen gidder å jobbe lenger stopper denne syklusen opp og det vil nok gå dårlig med oss alle

 

Heldigvis vil de fleste jobbe - eller i hvert fall gi noe tilbake, i en eller annen form. Men flere og flere er dritt lei av å måtte slite og streve i de mest utakknemlige og intetsigende yrker.

[L4r5]

Gamasj: Gi meg 5000kroner.

[Morromann]

Du får bli gravid. Da slipper du unna jobb et års tid.

 

 

Ehhh....jeg tror det er en mann som skriver.

[Tåketrollet]

Hei. Ingen moralske fordømmelser, takk. Finnes det en mulighet for å få penger fra NAV/staten uten å måtte jobbe eller å måtte lyve?

Hehe, dette var jo komisk lesning... Hvis man er frisk og rask, hvorfor kan man ikke jobbe? Er det gidden det står på? Jo, da dømmes du nord og ned, i min bok. Du får f*en meg ta i et tak og bidra til fellesskapet du som alle andre som er arbeidsføre!

 

I min jobb (jeg jobber som selger i butikk) hadde vi nylig en ung jente på 19 år i praksis gjennom Nav. De første dagene gikk det greit. Så presterer hun å si at hun ikke vil jobbe. Giftet seg et år i forveien og nå ville hun ha barn. Ektemannen jobbet heller ikke. De ønsket å drive dank sammen og leve livet. Motta penger fra staten. «Ok?» der mistet du meg, og respekten. Etter 3 måneders praksis var det møte med Nav og arbeidsgiver. Hun ønsket da å gå ned i praksisprosent,til sånn ca 10% - det var helt perfekt.. Fy f*en for et begredelig menneske. Man kan jo håpe at hun endrer væremåte og faktisk ser at man som arbeidsfør bør bidra til felleskassen og ikke bare sitte å heve «lønn» fra Nav.

Endret 13. april 2018 av Tåketrollet

[Tåketrollet]

 

Hvis du studerer så kan du kvalifisere til stipend - det er gratis penger fra staten

hvis du er pensjonist så kan du heve pensjon - det er gratis penger fra staten

hvis du blir syk og må behandles så kan du fikses på sykehus - det er gratis penger fra staten

 

alle disse pengene kommer fra ærlige hardt arbeidende skattebetalere for at vi som samfunn skal ha det bra

hvis ingen gidder å jobbe lenger stopper denne syklusen opp og det vil nok gå dårlig med oss alle

Heldigvis vil de fleste jobbe - eller i hvert fall gi noe tilbake, i en eller annen form. Men flere og flere er dritt lei av å måtte slite og streve i de mest utakknemlige og intetsigende yrker.

Da kan man fint ta seg utdanning på ny. Søke jobb innenfor noe helt annet og håpe at man får jobben. Drive som selvstendig: Selge tingene dine for å tjene penger. Flytte til et skur/telt i skogen eller på fjellet og leve av naturen. Les «Doppler». Ta et oppgjør med seg selv og prøve å bli en bedre arbeidstaker, hvis man sliter med å møte de fleste kriterier i de fleste jobber i arbeidslivet.

[Splitter]

For det andre: lediggang er på ingen måte det livsnyter-paradiset du antyder at det er. Selv om man fikk en sum penger til mat og andre livsnødvendige goder, mister man mening, rutiner, rammer, en følelse av å bidra, sosialt nettverk, sosial status og muligheten til å tjene enda mer penger. Å ikke jobbe i vårt arbeidsbesatte samfunn kommer med store kostnader, og å leve et godt liv i lediggang krever en ekstrem selvdisiplin. Så fremfor å rakke ned på folk som frivillig velger å ikke jobbe, burde vi beundre dem for å stå i mot presset og følge sine egne ønsker og drømmer. Og vi burde gi dem penger til å overleve.

Liker måten du tenker på! På mandag går jeg til sjefen og sier opp jobben, så kan jeg følge mine egne drømmer resten av livet, og på slutten av måneden samler jeg sammen alle regningene og gir dem til deg. Deal?

[Taurean]

Folk som lyver, gjør selvsagt det av en psykologisk grunn. Folk må begynne å tenke. De har aldri fått noe støtte, selvtillit, fått bygd opp selvfølelsen. Da blir livet en kamp for overlevelse, og jobb blir en krig. Er det da rettferdig å nekte dem støtte selv om de lyver?

 

Folk må slutte å være så fordomsfulle.

 

Hvis et menneske får en halv sjanse, så vil det oppleves som svært lite. Men hvis et menneske får 1000 sjanser, så vil personen før eller senere gi slipp på de falske veiene og gradvis tilpasse seg det normale.

 

Hvis man bare skal knipe og piske folk for å ha havnet feil ut eller blitt født inn i et giftig og manipulativt miljø, så vil bare kriminaliteten stige.

 

Psykologi må inn som fag i skolen!

[Flin]

 

Nei, det forventes at folk oppfører seg på en høflig måte. Det er enkelte normer og standarder i samfunnet. Det forventes rett og slett at folk oppfører seg som voksen, selv om det betyr at man noen ganger må gjøre ting man ikke liker. 

 

Det er selvfølgelig best hvis alle kan finne en jobb de trives med og det er for det meste mulig.

 

 

Du ser altså ikke paradokset i at systemet foretrekker psykopater med skatteevne fremfor empatiske mennesker uten?

 

Det siste er en illusjon. Noen vil selvsagt finne seg en jobb de kan trives med, men mange vil måtte ta seg til takke en jobb de enten ikke vil ha eller rett ut avskyr. Det er ganske arrogant av folk som gjennom ren flaks har funnet drømmejobben, forvente at folk skal kaste bort livet på å utføre de mest meningsløse og repetetive arbeidsoppgaver dag inn og dag ut. 

 

 

Som jeg sa, vi foretrekker empatiske mennesker som jobber. Det er ikke alltid gøy å jobbe, men på en eller annen måte må samfunnet produsere og gå rundt. Hvis noen ikke er i stand til å jobbe, på grunn av mentale eller fysiske grunner, så burde resten av samfunnet hjelpe disse menneskene. Hvis noen hater å jobbe så mye at det går ut over deres mentale helse er det kanskje god nok grunn til å få trygd. Samtidig er det ganske langt mellom "Jeg vil ikke jobbe" og "Jeg får psykiske lidelser av å jobbe".

 

Vi lever dessverre ikke i et perfekt samfunn der vi kan gjøre akkurat det vi vil hele tiden. 

[G]

Ja. Du får i hemmelighet dra til midt-østen, for så å komme tilbake som flyktning til Norge.

 

Det blir jo en løgn da, med mindre du kjøper deg Syrisk nasjonalitet og kommer til Norge og bare sier at du er Syrier og at du vil ha asyl i Norge.

 

Da får du en blank sjekk av staten, helt uten krav eller betingelser.

 

Men, først må du sitte en stund på flyktningemottak og kose deg?

[zeebra]

 

Ja. Du får i hemmelighet dra til midt-østen, for så å komme tilbake som flyktning til Norge.

 

Det blir jo en løgn da, med mindre du kjøper deg Syrisk nasjonalitet og kommer til Norge og bare sier at du er Syrier og at du vil ha asyl i Norge.

 

Da får du en blank sjekk av staten, helt uten krav eller betingelser.

 

Men, først må du sitte en stund på flyktningemottak og kose deg?

 

Der får du alt du vil ha. Han kan jo anse det som en lang ferie, spille litt fotball med de andre, ta seg en tur gjennom gjerdet og overfalle uskyldige kvinner i parken osv.

[zeebra]

Som jeg sa, vi foretrekker empatiske mennesker som jobber. Det er ikke alltid gøy å jobbe, men på en eller annen måte må samfunnet produsere og gå rundt. Hvis noen ikke er i stand til å jobbe, på grunn av mentale eller fysiske grunner, så burde resten av samfunnet hjelpe disse menneskene. Hvis noen hater å jobbe så mye at det går ut over deres mentale helse er det kanskje god nok grunn til å få trygd. Samtidig er det ganske langt mellom "Jeg vil ikke jobbe" og "Jeg får psykiske lidelser av å jobbe".

 

Vi lever dessverre ikke i et perfekt samfunn der vi kan gjøre akkurat det vi vil hele tiden.

Jeg synes innlegget ditt er bra og forklarer en del.

 

Men hva er det samfunnet MÅ produsere, og hvorfor må alle være involvert i å produsere alt? Hvis folk er så villige og glade i å jobbe som mange her på tråden gir inntrykk av, tror du ikke vi hadde hadde nok frivillige i samfunnet som ville jobbe med å produsere det vi trengte, og eventuelt mer enn det også?

 

Eller mener du tvangsarbeid er nødvendig for at folk skal kunne spise, drikke, ha en plass å bo, utdanning, helsetilbud osv? Glem ikke at noen jobber faktisk er jobber som man kan være stolt av, mens de fleste jobber kun er for å tjene penger. De jobbene som faktisk betyr noe, vil det alltid være etterspørsel etter, folk vil ønske å gjøre disse jobbene. Jeg mener det ligger i menneskelig natur. Utover det, så er resten av jobbene slike ting som MÅ gjøres. Kan vi ikke fordele denne byrden til samfunnet? Hvis vi fordeler den på alle vil byrden bli svært liten.

 

Alle som vil jobbe for å delta i overkonsum og kjøpe masse unødvendige greier og ofre familielivet, fritid og et "sunt og fornuftig liv" kan vel gjøre det på egenhånd uten å tvinge ALLE til å delta?

[zeebra]

 

For det andre: lediggang er på ingen måte det livsnyter-paradiset du antyder at det er. Selv om man fikk en sum penger til mat og andre livsnødvendige goder, mister man mening, rutiner, rammer, en følelse av å bidra, sosialt nettverk, sosial status og muligheten til å tjene enda mer penger. Å ikke jobbe i vårt arbeidsbesatte samfunn kommer med store kostnader, og å leve et godt liv i lediggang krever en ekstrem selvdisiplin. Så fremfor å rakke ned på folk som frivillig velger å ikke jobbe, burde vi beundre dem for å stå i mot presset og følge sine egne ønsker og drømmer. Og vi burde gi dem penger til å overleve.

Liker måten du tenker på! På mandag går jeg til sjefen og sier opp jobben, så kan jeg følge mine egne drømmer resten av livet, og på slutten av måneden samler jeg sammen alle regningene og gir dem til deg. Deal?

 

 

Det er ikke umulig at samfunnet sammen kan betale alle sine nødvendige utgifter, og finansiere dette sammen. Så, du har faktisk et bra poeng.

 

Størstedelen av økonomien er dog ting som ikke er nødvendige, og det skal jo ikke samfunnet måtte finansiere eller tvinges til å bidra i, eller?

[zeebra]

Hehe, dette var jo komisk lesning... Hvis man er frisk og rask, hvorfor kan man ikke jobbe? Er det gidden det står på? Jo, da dømmes du nord og ned, i min bok. Du får f*en meg ta i et tak og bidra til fellesskapet du som alle andre som er arbeidsføre!

Spørsmålet her er jo heller hvofor man skal jobbe. Når det økonomiske systemet ikke kun tvinger personer til å jobbe for kun det nødvendige og det enkeltindividet ønsker, men blandet inn alt det unødvendige (gjennom pengesystemet) i tillegg. Hva er egentlig poenget med å jobbe da? Slite ræva av seg hver dag, store deler av dagen bare slik at andre kan kjøpe seg masse ting de ikke trenger?

 

Pengesystemet blander sammen både det som er nødvendig og det som ikke er nødvendig, og legger HELE byrden på ALLE. I tillegg omgjør det nødvendigheter til "produkter" som kapitalister kan utnytte for å tjene penger, slik at folk må jobbe enda mer for nødvendighetene bare fordi kapitalister vil spekulere i folks livsnødvendigheter.

 

Det er vel ikke er særlig motiverende system? Og når man da kun må ta seg en jobb for penger og leve livet som en robot, så er vel ei heller det særlig motiverende? Det finnes en svært begrenset etterspørsel etter jobber som faktisk trengs i samfunnet. Hadde man fordelt disse på alle, er det svært tvilsomt at noen hadde behøvd å jobbe mer enn 10 timer per uke (i gjennomsnitt). Men dagens system krever 40 timer per uke, slik at man kan oppfylle kravet pengesystemet og konsumsamfunnet krever. Man må rett og slett betale 8 timer per dag for alle andre sitt fjolleri.

 

Ringvirkningen av fjolleri er helt enormt og skaper også en illusjon av andre nødvendige jobber og en type livsstil som ikke er nødvendig i det hele tatt. Hadde man organisert samfunnet på en annen måte ville ikke allt ha trengt å kjøre hver dag og bruke bensin, man hadde brukt mer tid med familien, på å lage mat, snakke med andre personer osv, noe som hadde redusert behovene for en rekke ting som idag blir ansett som nødvendig. Problemet er at vi ikke har et menneskefokusert samfunn, men et pengefokusert samfunn som ikke tar til betraktning menneskers behov og menneskers ønsker, eller menneskers beste, eller samfunnets beste. Hadde vi levd i et menneskelig fokusert samfunn, hadde det vært potensiale for en enorm harmoni mellom mennesker, en fantasdtisk harmoni i samfunnet. Slutt på egoisme, slutt på kriminalitet, slutt på sjalusi, slutt på grådighet og mange, mange andre ting.. Et samfunn som er fokusert på penger, er ikke et samfunn for mennesker, og er ei heller mennesker verdig.

[Flin]

 

Jeg synes innlegget ditt er bra og forklarer en del.

 

Men hva er det samfunnet MÅ produsere, og hvorfor må alle være involvert i å produsere alt? Hvis folk er så villige og glade i å jobbe som mange her på tråden gir inntrykk av, tror du ikke vi hadde hadde nok frivillige i samfunnet som ville jobbe med å produsere det vi trengte, og eventuelt mer enn det også?

 

Eller mener du tvangsarbeid er nødvendig for at folk skal kunne spise, drikke, ha en plass å bo, utdanning, helsetilbud osv? Glem ikke at noen jobber faktisk er jobber som man kan være stolt av, mens de fleste jobber kun er for å tjene penger. De jobbene som faktisk betyr noe, vil det alltid være etterspørsel etter, folk vil ønske å gjøre disse jobbene. Jeg mener det ligger i menneskelig natur. Utover det, så er resten av jobbene slike ting som MÅ gjøres. Kan vi ikke fordele denne byrden til samfunnet? Hvis vi fordeler den på alle vil byrden bli svært liten.

 

Alle som vil jobbe for å delta i overkonsum og kjøpe masse unødvendige greier og ofre familielivet, fritid og et "sunt og fornuftig liv" kan vel gjøre det på egenhånd uten å tvinge ALLE til å delta?

 

 

Vi jobber mindre og mindre. Gå bak over i tid, 20 år om gangen og se hvordan utviklingen har vært. Det ser også ut som om vi i fremtiden kan jobbe enda mindre. Maskiner tar over mer og mer av våre oppgaver. Vi lever lenger, jobber mindre, nyter livet mer og har flere ting. Den er ingen som tilsier at alle må jobbe, men per i dag er det et behov for at så mange som mulig er i jobb og bidrar til samfunnet. Det behovet er mindre enn det var før, men er fremdeles der.

 

Spørsmålet er hva du mener med overkonsum, men i prinsippet joda. På den andre siden, vi lever i et demokrati og hvis flertallet ønsker forsatt økonomisk vekst så tvinger vi alle med. Noe jeg er mer eller mindre komfortabel med.

 

Det burde også nevnes at vi som bor i Norge har det utrolig godt. Tanke gangen til TS hadde ikke fungert i en del andre land.

[G]

 

Som jeg sa, vi foretrekker empatiske mennesker som jobber. Det er ikke alltid gøy å jobbe, men på en eller annen måte må samfunnet produsere og gå rundt. Hvis noen ikke er i stand til å jobbe, på grunn av mentale eller fysiske grunner, så burde resten av samfunnet hjelpe disse menneskene. Hvis noen hater å jobbe så mye at det går ut over deres mentale helse er det kanskje god nok grunn til å få trygd. Samtidig er det ganske langt mellom "Jeg vil ikke jobbe" og "Jeg får psykiske lidelser av å jobbe".

 

Vi lever dessverre ikke i et perfekt samfunn der vi kan gjøre akkurat det vi vil hele tiden.

Jeg synes innlegget ditt er bra og forklarer en del.

 

Men hva er det samfunnet MÅ produsere, og hvorfor må alle være involvert i å produsere alt? Hvis folk er så villige og glade i å jobbe som mange her på tråden gir inntrykk av, tror du ikke vi hadde hadde nok frivillige i samfunnet som ville jobbe med å produsere det vi trengte, og eventuelt mer enn det også?

 

Eller mener du tvangsarbeid er nødvendig for at folk skal kunne spise, drikke, ha en plass å bo, utdanning, helsetilbud osv? Glem ikke at noen jobber faktisk er jobber som man kan være stolt av, mens de fleste jobber kun er for å tjene penger. De jobbene som faktisk betyr noe, vil det alltid være etterspørsel etter, folk vil ønske å gjøre disse jobbene. Jeg mener det ligger i menneskelig natur. Utover det, så er resten av jobbene slike ting som MÅ gjøres. Kan vi ikke fordele denne byrden til samfunnet? Hvis vi fordeler den på alle vil byrden bli svært liten.

 

Alle som vil jobbe for å delta i overkonsum og kjøpe masse unødvendige greier og ofre familielivet, fritid og et "sunt og fornuftig liv" kan vel gjøre det på egenhånd uten å tvinge ALLE til å delta?

 

 

Jeg tror at de fleste som velger å jobbe for normal lønn, som makter det har det rimelig bra. Selvsagt litt slitne etter arbeidsdagen, men på det jevne så er dette som oftest sunt. Det er selvsagt ikke alt arbeid som er like fritt for stress, og folk vil være anlagt forskjellig til å takle forskjellige stillingsinstrukser. Det går å bytte jobb eller stillingsintstruks. Man må lete eller be om det.

 

De som jobber for redusert ytelse eller redusert lønn, vil sikkert også ha det rimelig bra, men kan hende noen av dem bærer nag til sin arbeidsgiver, NAV og de som klarer å få til en ordentlig jobb. Det bør vel også være litt større rom for frihet for disse, om hvor mye de skal jobbe? Tviler på at alle tør å si fra, og bare lar livet sitt skure med det opplegget de har fått tildelt. Har hørt fra en slik, og enkelte arbeidsgivere er lite takknemlige for de individene de har hos seg. En arbeidsgiver bør være positiv og vise ofte nok at de blir satt pris på, ellers så synes jeg ikke de bedriftene fortjener å ha dem der.

 

De mest fri er vel de som jobber helt gratis og frivillig, som ikke har noen egentlige krav over seg. Selv de har glede og nytte av å jobbe. Jeg tror at disse har en mest positiv arbeidsgiver faktisk. Fordi her betyr det virkelig noe for arbeidsgiver å vise seg i fra sin beste side.

Endret 14. april 2018 av G

[G]

 

 

 

Vi jobber mindre og mindre. Gå bak over i tid, 20 år om gangen og se hvordan utviklingen har vært. Det ser også ut som om vi i fremtiden kan jobbe enda mindre. Maskiner tar over mer og mer av våre oppgaver. Vi lever lenger, jobber mindre, nyter livet mer og har flere ting. Den er ingen som tilsier at alle må jobbe, men per i dag er det et behov for at så mange som mulig er i jobb og bidrar til samfunnet. Det behovet er mindre enn det var før, men er fremdeles der.

 

Eldrebølgen som det har vært snakk om lenge i politikken. Løsningen er å gi disse eldre det aller minste og helst det mest nedverdigende av alderdom man kan klekke ut på lederplanleggingsnivå?

 

Her er det rom for mange arbeidsplasser, dersom staten er villig til å åpne lommebok. De eldre selv betaler jo ågerpris i fra den inntekt som de har som må deles med sykehjemmene. Burde de ikke få bedre igjen for den pris de bidrar med til fellesskapet. Skal kun de eldre som er mest pengesterke forskjellsbehandles i det offentlige eller søke ut å betale til en privat aktør og få det mye bedre (kanskje ikke en alders-/syke-hjemsplass) i Norge, da lønnsnivå er høyt)?

Endret 14. april 2018 av G

[zeebra]

De mest fri er vel de som jobber helt gratis og frivillig, som ikke har noen egentlige krav over seg. Selv de har glede og nytte av å jobbe. Jeg tror at disse har en mest positiv arbeidsgiver faktisk. Fordi her betyr det virkelig noe for arbeidsgiver å vise seg i fra sin beste side.

Jo, det er jo slik jobblivet bør være organisert, ikke gjennom tvang, men gjennom frihet. Et samfunn med borgerlønn er jo et slikt type samfunn.

[zeebra]

Spørsmålet er hva du mener med overkonsum, men i prinsippet joda. På den andre siden, vi lever i et demokrati og hvis flertallet ønsker forsatt økonomisk vekst så tvinger vi alle med. Noe jeg er mer eller mindre komfortabel med.

Flertallet har aldri fått noen valg i hvordan samfunnet er organisert, hva som skal prioriteres osv. Det finnes ikke noe grunnlag for deg å si at modellen med overkonsum og overarbeid for alle er demokratisk forankret.

 

De fleste er bare kastet inn i dette systemet og gjør sitt beste for å overleve. De har ikke engang tid til å tenke over det. Angående økonomisk vekst, skal man ikke glemme at 90% av denne går til sn svært liten andel av folket, oligarkene som eier alle verdiene i samfunnet, mens folket sitter igjen med nesten ingenting av dette. Samme gjelder forøvrig generell økonomisk aktivitet.

 

Hadde vi kvittet oss med oligarkene og spredt verdiene av produksjonen i et fungerende pengesystem til den generelle befolkningen kunne vi kvittet oss med fattigdom i verden, samtidig som alle kunne halvert arbeidstiden.

[Dubious]

De som ikke vil jobbe, får støtte så de ikke trenger å jobbe

De som vil jobbe, får ikke støtte til å jobbe

 

De som lyver, får penger 

De som sier sannheten får ikke penger

 

Det er sånn NAV fungerer for de fleste

[G]

 

De mest fri er vel de som jobber helt gratis og frivillig, som ikke har noen egentlige krav over seg. Selv de har glede og nytte av å jobbe. Jeg tror at disse har en mest positiv arbeidsgiver faktisk. Fordi her betyr det virkelig noe for arbeidsgiver å vise seg i fra sin beste side.

Jo, det er jo slik jobblivet bør være organisert, ikke gjennom tvang, men gjennom frihet. Et samfunn med borgerlønn er jo et slikt type samfunn.

 

 

Tanken er kanskje fin med borgerlønn, men jeg tror ikke at liberalismen gir oss et bedre samfunn enn hva vi har nå. Men, det kan kanskje være noen idéer å se på.

 

Jeg er likevel enig med deg at arbeidslivet kan bli bedre enn hva det er i dag. Langt bedre. Men vi har det også veldig veldig godt der vi er. Og bedrifter skal også gå med overskudd.