Hvordan kan jeg få penger fra staten uten å lyve/jobbe?

[Morromann]

Om du går på AAP til de ikke forlenger mer, kan du kreve sosialstønad. Siden du ikke er i arbeid, kan du dermed ikke forsørge deg selv.

 

 

Man må være syk for å få AAP.

[fo2re]

 

 

Syns heller spørsmålet burde være "Hvorfor skal staten fø på en person som kan, men ikke vil jobbe"?

Sikkerhetsnettet som vi har bygd opp i Norge er jo for å kunne fange opp folk som ikke kan jobbe, ikke for de som kan men ikke vil.

 

Jeg kan snu på spørsmålet: hvorfor skal en person som ikke vil jobbe, ta opp arbeidsplassen til en som vil og er motivert for å jobbe? Det virker ikke som om noen tjener noe på et slikt scenario, verken arbeidsgiver, kolleger eller kunder. 

 

Hvorfor skal vi bruke av fellesskapets midler til folk som selv ikke gidder å bidra til fellesskapet?  Det er så enormt mange flere og viktigere ting å bruke midlene på.  

 

Bidrar et byråkrati som er tilpasset et land med 25 millioner innbyggere så mye til felleskassa egentlig?

 

 

Endret 11. april 2018 av fo2re

[Morromann]

Hvorfor tenker du det? om man f.eks  sier man ikke orker å jobbe fordi man ikke har lyst, tenker jeg ikke det påvirker den "moralske grunnmuren" om du ikke får støtte. 

 

 

Men man er nødt til å betale sosialhjelp til en som ikke gidder å jobbe fordi loven sier at ingen skal måtte sulte og ikke ha tak over hodet så sosialhjelp kan man få. Skjønt jeg kan ikke skjønne hvorfor noen vil leve på 6000 kroner måneden.

[Morromann]

 

Hei. Ingen moralske fordømmelser, takk. Finnes det en mulighet for å få penger fra NAV/staten uten å måtte jobbe eller å måtte lyve?

Hvis du skader deg selv og blir 100% invalid, så hjelper nok staten til med uføretrygd skal du se.

 

Finn fram hammeren og gi deg selv en solid dunk i panna.

 

 

Bortsett fra at det tar minst 10 år å få innvilget det. Man skal testes ut i mellomtiden.

[Egil Dybdal]

Spørsmålet er vel heller hva du skal bruke disse pengene til?

[Flin]

 

Greia er at jeg driter i om noen ikke vil jobbe. Det er meg likegyldig. Vår eksistens er ikke en dans på roser og det er en gang sånn at alle som kan bidra til samfunnet burde bidra til samfunnet. Hvis noen prøver å snike seg unna burde det ha negative konesekvenser for den personen. Jeg er ikke interessert i å dra vekta til de som kan, men ikke vil. 

Hele konseptet med et samfunn er at vi hjelper hverandre, at vi bidrar og skaper noe som er bedre enn vi kunne klart alene. Det krever arbeid. Sånn er livet, deal with it.

 

Men er lønnet arbeid den eneste måten å bidra i et samfunn på? 

 

 

Nei, men det finnes muligheter for å få støtte til ting som bidrar til samfunnet. Iallefall ting noen mener bidrar til samfunnet, det er nok mange som er uenige i akkurat hva som kvalifiserer som et bidrag. Dette er en god liste. Statsstipendiat ordningen er et eksempel på en slik ordning. Barnetrygd, kontantstøtte og omsorgsstønad er andre eksempler.

 

I de fleste tilfeller er det slik at man bidrar til samfunnet gjennom lønnet arbeid, men det er selvfølgelig ikke den eneste måten.

[newman221]

Du får bli gravid. Da slipper du unna jobb et års tid.

[Gamasj]

 

Nei, men det finnes muligheter for å få støtte til ting som bidrar til samfunnet. Iallefall ting noen mener bidrar til samfunnet, det er nok mange som er uenige i akkurat hva som kvalifiserer som et bidrag. Dette er en god liste. Statsstipendiat ordningen er et eksempel på en slik ordning. Barnetrygd, kontantstøtte og omsorgsstønad er andre eksempler.

 

I de fleste tilfeller er det slik at man bidrar til samfunnet gjennom lønnet arbeid, men det er selvfølgelig ikke den eneste måten.

 

For den klare majoritet av den arbeidsføre befolkningen er lønnet arbeid den eneste autoriserte måten å bidra på - hvis en vil overleve. Dette betyr at systemet gjør noen interessante prioriteringer som går på tvers av en del av de verdier våre barn blir oppdratt til å følge. Feks. vil systemet foretrekke en psykopatisk drittsekk av en telefonselger fremfor en snill og empatisk, men ikke-arbeidende gamer.

 

Skatteevnen er altså viktigere enn medmenneskelighet. Det er i mine øyne et sykdomstegn. 

[Gamasj]

Spørsmålet er vel heller hva du skal bruke disse pengene til?

Mat, drikke, bolig, vil jeg tro er først på listen hos de fleste. 

[Spartapus]

 

Det kan man si, men det er ganske nytteløst å tenke sånn. Hvis man skal lykkes med noe er man nødt til å tilpasse seg spillets regler. De sier at bak hver kyniker er det en skuffet idealist.

 

Jeg tenker at de mest privilegerte av oss - de som kan ta seg råd til å være ærlige - kan slutte å lyve. Det er kun på den måten vi kan bygge et spill hvor reglene faktisk gavner de som er ærlige. 

 

 

Er ikke sikker på om jeg forstår hva du mener. Hvis alle er garantert å få hva de trenger uansett så vil de ikke lyve? De vil sannsynligvis lyve mindre, men vi lyver av mange grunner, ikke bare for å få (eller beholde) en jobb. Jeg forstår heller ikke helt hvorfor det er så viktig å skape et samfunn hvor ingen lyver; jeg ønsker ikke overhodet ikke å få servert folks ærlige mening om meg på daglig basis. Jeg mener at dette fokuset på ærlighet er idealistisk og naivt og synes ikke det er noe poeng i seg selv at folk skal være mest mulig ærlige (eller uærlige) uavhengig av situasjonen.

[depaderp]

Anbefaler filmen "the invention of lying" basert på en verden hvor ingen lyver. 

[Gamasj]

 

Er ikke sikker på om jeg forstår hva du mener. Hvis alle er garantert å få hva de trenger uansett så vil de ikke lyve? De vil sannsynligvis lyve mindre, men vi lyver av mange grunner, ikke bare for å få (eller beholde) en jobb. Jeg forstår heller ikke helt hvorfor det er så viktig å skape et samfunn hvor ingen lyver; jeg ønsker ikke overhodet ikke å få servert folks ærlige mening om meg på daglig basis. Jeg mener at dette fokuset på ærlighet er idealistisk og naivt og synes ikke det er noe poeng i seg selv at folk skal være mest mulig ærlige (eller uærlige) uavhengig av situasjonen.

 

For å skissere et eksempel på hva jeg mener:

 

- Dagens jobbmarked (vi kan kalle det "spillet") oppfordrer i stor grad til at folk skal lyve (la oss kalle dette en "regel"). Det er vanskelig å fordømme en fattig/ressurssvak person for å følge reglene (altså lyve) for å bedre sin posisjon i spillet. Det er jo tross alt viktigere å holde seg i live enn å være ærlig. 

 

Men vi som er ressursterke (altså vi som vet at vår utdannelse, våre ferdigheter, etc. gjør at det vil komme flere jobbmuligheter) bør i stor grad være mest mulig ærlige. På den måten kan vi sakte, men sikkert endre spillets regler, slik at alle (inkludert fattige) i fremtiden slipper å lyve for å få en jobb.  

 

Dette er bra for alle. Arbeidstakere kan beholde sin personlige integritet og arbeidsgivere får faktisk de arbeidstakere de søker.

 

Tenk hvis man faktisk kunne sitte på et jobbintervju og si: "du, for å være helt ærlig synes jeg det høres gørrkjedelig å sitte i kassa, men jeg skal på ferie i sommer, trenger ekstra penger og kommer til å gjøre en helt brukbar jobb for din bedrift." Arbeidsgiver vet dine motivasjoner, vet hva han eller hun kan forvente, og får kanskje et insentiv til å gjøre arbeidsplassen litt mindre kjedelig i fremtiden.

 

Denne: "Åh jeg elsker å yte service og stable hermetikk oppå hverandre!"-holdningen dagens system oppfordrer til, gjør ingen noen tjenester.

 

Så vil heller ikke jeg ha et samfunn hvor alle går rundt og sier sin oppriktige mening til hverandre hele tiden "du er feit, du har stygg nese, du har ekle bukser." Men å være ærlig utelukker ikke at man lærer seg allmenn folkeskikk og kunsten å holde kjeft. 

 

Endret 12. april 2018 av Gamasj

[depaderp]

Denne: "Åh jeg elsker å yte service og stable hermetikk oppå hverandre!"-holdningen dagens system oppfordrer til, gjør ingen noen tjenester.

 

 

 

 

 

Tror det er de færreste som bruker slike spisseksempler på arbeidsintervju. Jeg har jobbet både på lager og i service yrket. Når jeg søkte på lagerjobb sa jeg at jeg ikke hadde noe imot fysisk arbeid. Når jeg søkte på bartenderjobb sa jeg trives med andre mennesker. noe som var sant på begge  tidspunktene Om man har en ok holdning til arbeid trenger man ikke lyve nevneverdig. 

 

Har man dårlig holdning/arbeidsmoral må man lyve. Og selv om alle fortalte sannheten på jobbintervju ville jo den med negative holdninger til arbeidet  ikke fått jobben uansett. De er få jobber det bare en 1 jobbsøker på.

Endret 12. april 2018 av depaderp

[Gamasj]

Tror det er de færreste som bruker slike spisseksempler på arbeidsintervju. Jeg har jobbet både på lager og i service yrket. Når jeg søkte på lagerjobb sa jeg at jeg ikke hadde noe imot fysisk arbeid. Når jeg søkte på bartenderjobb sa jeg trives med andre mennesker. noe som var sant på begge  tidspunktene Om man har en ok holdning til arbeid trenger man ikke lyve nevneverdig. 

Har man dårlig holdning/arbeidsmoral må man lyve. Og selv om alle fortalte sannheten på jobbintervju ville jo den med negative holdninger til arbeidet  ikke fått jobben uansett. De er få jobber det bare en 1 jobbsøker på.

 

 

Det er godt å høre. Selv måtte jeg lyve en god del for å huke inn de relativt enkle jobbene jeg fikk. 

 

Til det siste: det er jo bra for alle. En arbeidsgiver vil jo helst ha en som har genuint lyst til å jobbe på stedet. Økt trivsel på arbeidsplassen fører til økt produktivitet og dermed økt inntjening. Så kan de som ikke vil jobbe på disse stedene slippe å ta opp plassen og heller få støtte til å leve av staten. 

[depaderp]

 

Tror det er de færreste som bruker slike spisseksempler på arbeidsintervju. Jeg har jobbet både på lager og i service yrket. Når jeg søkte på lagerjobb sa jeg at jeg ikke hadde noe imot fysisk arbeid. Når jeg søkte på bartenderjobb sa jeg trives med andre mennesker. noe som var sant på begge  tidspunktene Om man har en ok holdning til arbeid trenger man ikke lyve nevneverdig. 

Har man dårlig holdning/arbeidsmoral må man lyve. Og selv om alle fortalte sannheten på jobbintervju ville jo den med negative holdninger til arbeidet  ikke fått jobben uansett. De er få jobber det bare en 1 jobbsøker på.

 

 

Det er godt å høre. Selv måtte jeg lyve en god del for å huke inn de relativt enkle jobbene jeg fikk. 

 

Til det siste: det er jo bra for alle. En arbeidsgiver vil jo helst ha en som har genuint lyst til å jobbe på stedet. Økt trivsel på arbeidsplassen fører til økt produktivitet og dermed økt inntjening. Så kan de som ikke vil jobbe på disse stedene slippe å ta opp plassen og heller få støtte til å leve av staten. 

 

Men automatiseringen som blir mer og mer innført og er borgerlønn uunngåelig på sikt tror jeg. Før vi vet om det er det ikke jobber innen transportyrket, logistikk eller stort sett noe annet. Vil nok være en del arbeid. men ikke i nærheten til hele befolkningen. Så mulig du får det som du vil etter hvert .

Endret 12. april 2018 av depaderp

[newman221]

Hvorfor skal egentlig alle andre i landet betale inn sine egne ærlig opparbeidede penger tjent inn på å være på jobb hver dag hele uka året gjennom i skatt for at du skal sitte hjemme og nyte livet uten å gjøre en dritt? 

De fleste aksepterer at man betaler skatt for å ivareta en viss form for sosial trygghet for de som ikke er i stand til å klare seg selv, men din innstilling til det hele er galskap. Da får du flytte hjem til mamma og pappa og be dem passe på deg økonomisk. Det er ingen samfunnsoppgave å sørge for at du kan sitte hjemme og spille Playstation  mens vi andre jobber og betaler skatt

[Gamasj]

Hvorfor skal egentlig alle andre i landet betale inn sine egne ærlig opparbeidede penger tjent inn på å være på jobb hver dag hele uka året gjennom i skatt for at du skal sitte hjemme og nyte livet uten å gjøre en dritt? 

De fleste aksepterer at man betaler skatt for å ivareta en viss form for sosial trygghet for de som ikke er i stand til å klare seg selv, men din innstilling til det hele er galskap. Da får du flytte hjem til mamma og pappa og be dem passe på deg økonomisk. Det er ingen samfunnsoppgave å sørge for at du kan sitte hjemme og spille Playstation  mens vi andre jobber og betaler skatt

 

Her var det mye rart. For det første, dette handler ikke om meg per se. Jeg verken jobber eller lever av offentlige overføringer, så du trenger ikke rette innlegget mot meg. Jeg diskuterer dette temaet på et mer generelt plan. 

 

For det andre: lediggang er på ingen måte det livsnyter-paradiset du antyder at det er. Selv om man fikk en sum penger til mat og andre livsnødvendige goder, mister man mening, rutiner, rammer, en følelse av å bidra, sosialt nettverk, sosial status og muligheten til å tjene enda mer penger. Å ikke jobbe i vårt arbeidsbesatte samfunn kommer med store kostnader, og å leve et godt liv i lediggang krever en ekstrem selvdisiplin. Så fremfor å rakke ned på folk som frivillig velger å ikke jobbe, burde vi beundre dem for å stå i mot presset og følge sine egne ønsker og drømmer. Og vi burde gi dem penger til å overleve. 

 

For det tredje: du har låst deg fast i en forestilling om at å betale skatt er den eneste måten å bidra i et samfunn på. La meg vise hvorfor denne forestillingen er feil. Få enkeltindivider har bidratt mer til Danmarks BNP det siste året enn ubåt-Madsen. Drapet han begikk har generert en enorm aktivitet i politi, rettsvesen og mediebransjen, som igjen har ført til utallige skattebare overtidstimer, økning i avissalg og nettklikk og derfor en økning i annonseinntekter. Hvis man foretok en svært nærgående analyse av sakens økonomiske ringvirkninger, ville man nok funnet ut at selv drosje og fastfood-næringen i Københavns-området har tjent en slump ekstra penger som en direkte konsekvens av Madsen-etterforskningen og rettsaken.

 

Dette viser hvor absurd det er å måle "bidrag" i hva man genererer av skattepenger og forbruk. Vi lever i et av verdenshistoriens mest avanserte samfunn. Selvfølgelig har vi råd til å gi alle mat, drikke og et tak over hodet, uten å kreve at de skal dedikere store deler av livet sitt til å gjøre noe de ikke liker. 

Endret 12. april 2018 av Gamasj

[Flin]

 

 

Nei, men det finnes muligheter for å få støtte til ting som bidrar til samfunnet. Iallefall ting noen mener bidrar til samfunnet, det er nok mange som er uenige i akkurat hva som kvalifiserer som et bidrag. Dette er en god liste. Statsstipendiat ordningen er et eksempel på en slik ordning. Barnetrygd, kontantstøtte og omsorgsstønad er andre eksempler.

 

I de fleste tilfeller er det slik at man bidrar til samfunnet gjennom lønnet arbeid, men det er selvfølgelig ikke den eneste måten.

 

For den klare majoritet av den arbeidsføre befolkningen er lønnet arbeid den eneste autoriserte måten å bidra på - hvis en vil overleve. Dette betyr at systemet gjør noen interessante prioriteringer som går på tvers av en del av de verdier våre barn blir oppdratt til å følge. Feks. vil systemet foretrekke en psykopatisk drittsekk av en telefonselger fremfor en snill og empatisk, men ikke-arbeidende gamer.

 

Skatteevnen er altså viktigere enn medmenneskelighet. Det er i mine øyne et sykdomstegn. 

 

 

Nei, det forventes at folk oppfører seg på en høflig måte. Det er enkelte normer og standarder i samfunnet. Det forventes rett og slett at folk oppfører seg som voksen, selv om det betyr at man noen ganger må gjøre ting man ikke liker. 

 

Det er selvfølgelig best hvis alle kan finne en jobb de trives med og det er for det meste mulig.

[rabs]

Hvis du studerer så kan du kvalifisere til stipend - det er gratis penger fra staten

hvis du er pensjonist så kan du heve pensjon - det er gratis penger fra staten

hvis du blir syk og må behandles så kan du fikses på sykehus - det er gratis penger fra staten

 

alle disse pengene kommer fra ærlige hardt arbeidende skattebetalere for at vi som samfunn skal ha det bra

hvis ingen gidder å jobbe lenger stopper denne syklusen opp og det vil nok gå dårlig med oss alle

[Gamasj]

Nei, det forventes at folk oppfører seg på en høflig måte. Det er enkelte normer og standarder i samfunnet. Det forventes rett og slett at folk oppfører seg som voksen, selv om det betyr at man noen ganger må gjøre ting man ikke liker. 

 

Det er selvfølgelig best hvis alle kan finne en jobb de trives med og det er for det meste mulig.

 

 

Du ser altså ikke paradokset i at systemet foretrekker psykopater med skatteevne fremfor empatiske mennesker uten?

 

Det siste er en illusjon. Noen vil selvsagt finne seg en jobb de kan trives med, men mange vil måtte ta seg til takke en jobb de enten ikke vil ha eller rett ut avskyr. Det er ganske arrogant av folk som gjennom ren flaks har funnet drømmejobben, forvente at folk skal kaste bort livet på å utføre de mest meningsløse og repetetive arbeidsoppgaver dag inn og dag ut. 

Endret 13. april 2018 av Gamasj