Hvordan kan jeg få penger fra staten uten å lyve/jobbe?

[Gamasj]

 

 

Hele premisset er jo at man lyver for å noe en ikke har krav på. Blir jo litt som om jeg sender en faktura til Statoil i håp om de skal betale den, selv om de ikke skylder meg noe penger. Deretter si at det er dumt jeg må ty til svindel for å få penger som ikke er mine.

 

Så Statens politikk legger opp til at hvis du er ærlig om at du ikke vil jobbe, så får du ikke støtte (som i sin mest ekstreme konsekvens betyr at du vil dø). Ergo må du lyve.

 

Du velger å dø i såfall, du kunne ha jobbet, og om du ikke kunne ha jobbet, ville du vært syk nok til å få andre stønader,

 

Jeg vet ikke om du overser poenget med vilje eller ikke, men jeg gjentar: det finnes ingen måte for en person som ikke vil jobbe, å få støtte. Hvor lenge overlever man uten økonomisk støtte? 

[Gamasj]

Syns heller spørsmålet burde være "Hvorfor skal staten fø på en person som kan, men ikke vil jobbe"?

Sikkerhetsnettet som vi har bygd opp i Norge er jo for å kunne fange opp folk som ikke kan jobbe, ikke for de som kan men ikke vil.

 

Jeg kan snu på spørsmålet: hvorfor skal en person som ikke vil jobbe, ta opp arbeidsplassen til en som vil og er motivert for å jobbe? Det virker ikke som om noen tjener noe på et slikt scenario, verken arbeidsgiver, kolleger eller kunder. 

Endret 10. april 2018 av Gamasj

[Gamasj]

Jeg må dessverre gå og gjøre noe nyttig nå. Fortsetter gjerne diskusjonen senere. 

[depaderp]

 

 

 

Hele premisset er jo at man lyver for å noe en ikke har krav på. Blir jo litt som om jeg sender en faktura til Statoil i håp om de skal betale den, selv om de ikke skylder meg noe penger. Deretter si at det er dumt jeg må ty til svindel for å få penger som ikke er mine.

 

Så Statens politikk legger opp til at hvis du er ærlig om at du ikke vil jobbe, så får du ikke støtte (som i sin mest ekstreme konsekvens betyr at du vil dø). Ergo må du lyve.

 

Du velger å dø i såfall, du kunne ha jobbet, og om du ikke kunne ha jobbet, ville du vært syk nok til å få andre stønader,

 

Jeg vet ikke om du overser poenget med vilje eller ikke, men jeg gjentar: det finnes ingen måte for en person som ikke vil jobbe, å få støtte. Hvor lenge overlever man uten økonomisk støtte? 

 

Jeg ser poenget ditt og mener det ikke holder mål. Du tar et valg som gjør at du heller vil grave i søppeltønner etter mat enn å jobbe. 

 

Edit: du MÅ lkke lyve, for du kan jobbe istedet.

Endret 10. april 2018 av depaderp

[Flin]

Det er jo ikke en menneskerett å ikke jobbe. Tenk deg et system uten velferdsstaten. Jeg er ganske sikker på at sult hadde gitt deg nok motivasjon til å skaffe deg en jobb. Du og dine personlige preferanser er ikke så relevant, det er ingen som har lovet deg at det skal være lett. 

Hvis du kan jobbe, men velger å ikke gjøre det, hvorfor skal du få støtte? På den andre siden, du kan få sosialhjelp. Så du dør ikke.

[zeebra]

Syns heller spørsmålet burde være "Hvorfor skal staten fø på en person som kan, men ikke vil jobbe"?

Sikkerhetsnettet som vi har bygd opp i Norge er jo for å kunne fange opp folk som ikke kan jobbe, ikke for de som kan men ikke vil.

 

Mener du med det å si at du støtter et system hvor alle er tvunget til å jobbe? At system skal tvinge en til å jobbe uansett hvilken jobb det er og at dette er ok? Du er for tvangsarbeid?

 

Vi har nok en del i Norge som er imot dette systemet, og en del av de er nok uføretrygdede. Alternativet er jo et system med borgerlønn, eller et system hvor folk kan bygge seg egne hus på tilgjengelige arealer med egne hender, slippe å betale skatt og forsørge seg selv gjennom egne aktiviteter som er nok til å sørge for mat i hus og eventuelt mer.

[fo2re]

 

Hele premisset er jo at man lyver for å noe en ikke har krav på. Blir jo litt som om jeg sender en faktura til Statoil i håp om de skal betale den, selv om de ikke skylder meg noe penger. Deretter si at det er dumt jeg må ty til svindel for å få penger som ikke er mine.

 

Så Statens politikk legger opp til at hvis du er ærlig om at du ikke vil jobbe, så får du ikke støtte (som i sin mest ekstreme konsekvens betyr at du vil dø). Ergo må du lyve.

 

Ting er ikke så enkelt i 2018, mye mulig at du trenger en legeerklæring, og den er litt mer vrien en å bare lyve.

[Taurean]

Poenget blir jo å spørre om -hvorfor- du skal søke om cash når du egentlig ikke føler du trenger å gjøre det?

 

Leste spørsmålet i post #12. Jeg tror at det nok kan oppleves som lettere å få økonomisk støtte innvilget om man lyver, men man må huske på den psykologiske faktoren. Når man lyver, undergraver man sin egen integritét og samvittighet. Dette blir også en last, en energi- og følelsesmessig kostnad, som de som lyver må leve med.

 

Men så igjen, når man er inne på psykologi, så er det mange som har fullt legitime grunner til å søke støtte, men som -tvinger- seg til å jobbe, fordi de føler seg nettopp tvunget av sosial stigmatiséring. Så går det så langt at de begynner å drikke og bruke narkotika for å tåle livet, helt til det går på en skikkelig smell, så er man uføretrygdet resten av livet.

 

Det er viktig å tenke på ikke bare den fysiske helsa, men også den psykiske, og det psykososiale miljøet man er i spiller en veldig stor rolle. Både privat, men kanskje enda mer profesjonelt, for der er man jo tvunget til å gå for å nettopp tjene cash.

 

Jeg møter utrolig mye motstand når jeg skriver det her, men jeg mener folk burde bli mye, mye flinkere til å sykemelde seg og søke økonomisk støtte av staten på grunnlag av psykisk helse som grunner i dårlige psykososiale arbeidsforhold. Dette er noe staten ikke liker å ta opp, for de vet det er et massivt problem. Men ved å søke økonomisk støtte basért på de grunnene, så tvinger man dem til å ta grep.

 

Man ser jo hva arbeidsministeren gjør, dét er liksom svaret på alt, å kutte i sykeordninger og tvinge folk (sosialmottakere under 30 osv) ut i jobb (aktivitetsplikt). Pisk -KAN- virke i noen visse tilfeller, men da er det ren flaks at det ikke like gjerne gikk den andre veien. Men de elsker å bruke slike "suksesshistorier" til å nære opp under hatet til de som har en jobb, som hater de som velger å bry seg mer om seg selv.

 

Dette med hva som er legitime grunnlag for å søke økonomisk støtte i vårt samfunn, og etikken rundt det temaet, er utrolig komplekst, og det er svært få som klarer å ha et objektivt syn på det, fordi det er ganske få som forstår psykologi og menneskesinnet godt nok til å tenke objektivt når man snakker om penger. Dét grunner igjen i at vi ikke lærer en skitt om det i barne- eller ungdomsskolen.

 

Psykologi, personlig utvikling og/eller psykisk helse må inn som fag der for at hele samfunnet skal bli et sted for alle. Sånn som det er nå, så er det fritt marked, som betyr at mennesker er fritt vilt. Det er "den sterkestes rett", noe som er en stor misoppfatning for min del, for de aller fleste ser ut til å tenke at det er den som skriker høyest og har spissest albuer som er sterkest. Og dét er naturligvis helt på trynet, for hva er poenget med å opprettholde en arbeidsplass som forvalter 10 arbeidsplasser. når man skaper 100 uføretrygdede i samme slengen, fordi de skifter ut ansatte over en lav sko på grunn av psykopatiske holdninger fra ledelsen?

 

Styrke består i å forstå menneskesinnet og samtidig økonomi, og forvalte disse to på en måte som er bærekraftig. Det er for meg et massivt overgrep mot hele befolkningen at kunnskap og lærdom om økonomi og psykologi holdes tilbake fra skolegangen. Og bare for å gardére meg: Matematikk er ikke økonomi. Økonomi er alt det andre: Salg, skatt, markedsføring, merkevarebygging, bedriftsledelse, selvledelse og alt det som er -rundt- den rene matematikken.

 

I det aller minste burde det være en grundig innføring, i barne- og ungdomsskolene. Man kunne i det minste lært å sette av penger til investeringer til tidlig voksenliv, til å kjøpe bolig, og sette opp regnestykke over absolutt alt man skal kjøpe i løpet av livet. Dét i seg selv er en temmelig stor oppgave. Vi lærer absolutt ingenting om det her.

 

Og sånn går sirkuset rundt, folk blir leieslaver hele livet, mister jobber, blir gjeldsslaver. Og det er 100% ens -egen- feil, fordi man aldri har blitt lært opp i et snev av økonomisk sans. Man har bare seg selv å skylde. Folk -dømmer- altså de som snubler og feiler. Sånn er samfunnet blitt. Bare se på Luksusfellen, de snakker til deltakerne som om de var små barn eller unnskyld uttrykket, drittunger. Jeg klarer ofte ikke å se på programmet. Han Hallgeir er ikke så verst, men de to damene er rene djevelens advokater, nettopp fra den filmen "The devil's advocate" ^^ Svært passende.

 

Når samfunnet er blitt så hardt og kynisk, er det da feil å verne om og bry seg om seg selv, og søke økonomisk fast støtte, så man får et fast grunnlag å vokse på resten av livet, redde sin egen sjel før det er for sent? Jeg synes ikke dét. Når man så har fått healet sjelen og bygd seg sterk, så er det jo ingenting i veien for å begynne i arbeidslivet eller utdannelse igjen. Alt er alltid åpent.

 

Mange setter opp fasader også, kan sykemelde seg på grunn av et vondt kne, men egentlig er det psykisk helse som står bak. Bare fordi vi ikke lærer å snakke om og holde oversikt over det. Foreldre kan ikke lære barn noe de ikke har lært selv.

 

Burde også nevne at borgerlønn ville endret mye til det bedre. Da hadde arbeidslivet blitt en størst mulig personlig utviklingsprosess. Jobb skal jo liksom være helsefremmende, sier jo staten og NAV. Men det kan ikke bli sånn når jobb dreier seg om penger. Jobb skal være drevet av lidenskap, interesse, miljø, nyvinning, et ønske om å bidra til samfunnet. Ikke om å ta rotta på andre ved å prise og skvise dem ut av markedet. Borgerlønn ville fjernet veldig mye av denne holdningen som driver samfunnet. Jobb og samfunnet skal vel tross alt være et samarbeid, og ikke en kamp for overlevelse?

Endret 10. april 2018 av Taurean

[Gabri3L]

 

 

For å legge et ekstra lag til diskusjonen: Gå inn på FINN og søk på ledige stillinger. Tell hvor mange av disse jobbene du faktisk kunne fått hvis du var 100% ærlig utifra hva arbeidsgiverne ber om. Jeg klarte ingen av de som var lagt ut i dag i mitt fylke! 

 

Vel, du må nesten se på annonsene som litt i overkant "ærlige" kontakt annonser. Potensielle arbeidsgivere fører opp sine høyeste ønsker under "kvalifikasjoner", og det må de jo ha lov til. Men om de skal være realistiske. Så er det ikke sikker drømme arbeidstakeren de søker etter finnes en gang. Så selv om man ikke selv kan se at man er kvalifisert for jobben man søker på, kan det likevel være at man er den best kvalifiserte søkeren. Og med god innstilling, og et overbevisende intervju, kan man sikre seg jobber man ellers ville trodd man ikke kvalifiserte for..

 

 

Du har noen poenger. Men se for deg denne tilfeldig utvalgte annonsen fra FINN: 

 

• effektiv. Du takler stress godt, og liker høyt tempo. 
• selvstendig. Du trives med å ha ansvar, og finner lett egne løsninger.  
• glad i mennesker. Du får påfyll i møte med kundene, og bryr deg om hver eneste en.  
• et ordensmenneske. Du liker å ha det rent og ryddig rundt deg.  
• stødig i norsk. Du gjør deg forstått både når du skriver og snakker.  
• positiv. Du er en humørspreder - blant kolleger så vel som kunder.  

Jeg kan med hånden på hjertet si at kun punkt fem er helt sant, fire av punktene er delvis sanne og ett av punktene er usanne. La oss si at jeg bli kalt inn på intervju og har bestemt meg for å være helt ærlig. Jeg ville da måtte si at jeg egentlig ikke er så glad i mennesker, i hvert fall ikke kunder, at jeg ikke liker høyt tempo og at jeg ikke er noen utpreget humørspreder. Jeg ville hatt nubbsjans mot like kvalifiserte og langt mindre ærlige jobbsøkere. 

 

Slik er det i stillingsannonse etter stillingsannonse. Ærlighet lønner seg ikke. 

 

 

Men nå var jo utgangspunktet at du lurte på om man kan få penger fra NAV uten å lyve. Ikke om man kan få penger fra en jobb uten å lyve, fordi man ikke får jobben uten å lyve..

 

Jeg irriterer meg selv litt over noen av standard spørsmålene på jobbintervjuene. Slikt som; "hvorfor vil du jobbe hos oss?", eller "Hvorfor slutter du i din forrige jobb?". Begge spørsmålene er invitasjon til å lyve så det renner for de aller fleste søkere..

 

Men uansett, det virker som du henger deg opp i løgn aspektet med å, vel, strengt tatt å leve.. Så slik, om jeg forstår riktig, så er egentlig dilemmaet ditt, at du må gå til NAV og si: "Jeg klarer ikke få jobb fordi jeg klarer/vil ikke lyve.". Eller noe slikt?

 

I forhold til det originale spørsmålet ditt. Så må du nesten definere hva som er løgn. For det er ikke noe i veien for å "si" til NAV: "Jeg vil ikke jobbe.". Uten å lyve. Og da likevel få økonomiske ytelser du har krav på. Altså, du kan ha et ønske om å ikke jobbe. Men det er jo ingen løgn å la være å si det, så lenge ingen spør?

 

La oss si du går til NAV og ber om stønad basert på din livssituasjon. Da har du krav på å få til livets opphold i form av minst sosial stønad. Så ber NAV deg søke på jobber, noe du gjør, men du blir aldri innkalt til intervju. Derfor kaller NAV deg inn til jobbsøker kurs. Dette må du gå på for å kvalifisere til videre stønad. Du stiller opp på kurset, og lærer bl.a. hvordan man kan "lyve" på søknader for å komme til intervju. Du fortsetter å søke på jobber, men uten å benytte "løgn" metodene. Men har i det minste lært noen triks som ikke innbefatter løgn, og blir bedre til å skrive søknader, som igjen fører til at du blir innkalt til intervju på en jobb du egentlig ikke vil ha.

 

På intervjuet blir du så spurt; "Hvorfor vil du jobbe hos oss?". Er da alt annet enn: "Egentlig vil jeg ikke jobbe hos dere, men NAV tvinger meg til å søke." en løgn? Kan du svare noe liknende av: "Noe må man jo gjøre."? Det er vel teknisk sett ikke en løgn (ikke et godt svar heller da, men bare som eksempel)?

[Uws_g]

Hei TS

 

Er mange muligheter. Du kan få nødhjelp som er en lavere ytelse enn sosialhjelp som gis til dem som sier nei til aktivitetskrav eller som ikke gidder å møte opp til nav møter osv. Ulempen er at du må søke ofte, for eksempel ukentlig og ytelsen ligger på rundt 70 kroner per dag. Men i tillegg blir rimelig bopel og faste utgifter som strøm, nrk lisens osv dekket.

 

Du kan også pådra deg en skade som gjør deg arbeidsufør. Er faktisk ikke 100% sikker på om det er ulovlig å selvpåføre seg en skade som gjør en arbeidsufør i den hensikt å heve trygd. Men er en arbeidsufør så er en arbeidsufør, da blir det ikke aktivitetsplikt eller arbeid. 

 

Har du litt cash liggende så kan du gjøre som velferdsprofittørene. Du vet de gutta som selger "tiltakspakker" til nav av typen cv kurs, intervjutrening osv. De ansetter noen nyutdannede energiske damer, får store tilskudd fra nav for å holde kurs og voila, du kan sitte i godstolen og heve penger fra nav uten å jobbe, det gjør "karriereveileder-damene" du har ansatt. Er du lur får du nav til å gi disse "karriere-veileder-damene" lønnstilskudd for å jobbe, da betaler nav lønnen til de i tillegg til driftstilskuddet ditt. Eller enda bedre praksisplass! Da betaler du ingenting, og nav blir fornøyd ikke bare trener selskapet ditt arbeidsløse du får de ut av statistikken arbeidsledighetsstatistikken ved å gi de praksisplass Er helt genialt og er den reneste og mest utspekulerte nave metoden. 

 

Ellers fins det selvfølgelig lån og stipend ved å studere, det er ikke det samme som å jobbe. En kan også få masse legat og stipend fra stiftelser bare ved å søke, les legatboka.

 

Og ikke glem den statlige utgiftsposten innovasjon Norge. Les deg opp på han som solgte falske bieber billetter og ble fengsel i USA. Han hadde sugerøret ned i innovasjon norge helt lovlig forut for dette, ja han fikk til og med audiens hos kronprinsen. Han løy ikke, han forfalsket ikke dokumenter til innovasjon norge så vidt jeg vet, men arbeidsinnsatsen og resultatene hans må vel sies å være minimal.

 

Ellers er staten glad i finnmark. flytt der og du får f.eks penger fra staten i form av omgjøring av lån til stipend og mindre i skatt(hvis du skulle mot formodning gidde å jobbe).

 

Legg merke til at ingen av metodene over innebærer å lyge og den siste metoden krever litt jobbing innledningsvis, men så får en også meget store utbetalinger fra nav etterpå uten å gjøre noe. 

 

 

DISCLAIMER: Så vidt jeg vet er alt dette lovlig, er det ikke det så anbefaler jeg ingen å gjøre dette. 

 

[covah]

 

Syns heller spørsmålet burde være "Hvorfor skal staten fø på en person som kan, men ikke vil jobbe"?

Sikkerhetsnettet som vi har bygd opp i Norge er jo for å kunne fange opp folk som ikke kan jobbe, ikke for de som kan men ikke vil.

 

Mener du med det å si at du støtter et system hvor alle er tvunget til å jobbe? At system skal tvinge en til å jobbe uansett hvilken jobb det er og at dette er ok? Du er for tvangsarbeid?

 

Vi har nok en del i Norge som er imot dette systemet, og en del av de er nok uføretrygdede. Alternativet er jo et system med borgerlønn, eller et system hvor folk kan bygge seg egne hus på tilgjengelige arealer med egne hender, slippe å betale skatt og forsørge seg selv gjennom egne aktiviteter som er nok til å sørge for mat i hus og eventuelt mer.

 

Selvsagt er jeg for at alle som har mulighet til å jobbe skal jobbe.  Men like selvsagt er jeg for at folk som av ulike grunner ikke KAN jobbe skal kunne forsørges av staten.

 

Det jeg er STERKT imot, er folk som KAN jobbe, men som ikke VIL.  Slike skal bare støttes til et eksistensminimum av fellesskapet.  

[covah]

 

Syns heller spørsmålet burde være "Hvorfor skal staten fø på en person som kan, men ikke vil jobbe"?

Sikkerhetsnettet som vi har bygd opp i Norge er jo for å kunne fange opp folk som ikke kan jobbe, ikke for de som kan men ikke vil.

 

Jeg kan snu på spørsmålet: hvorfor skal en person som ikke vil jobbe, ta opp arbeidsplassen til en som vil og er motivert for å jobbe? Det virker ikke som om noen tjener noe på et slikt scenario, verken arbeidsgiver, kolleger eller kunder. 

 

Hvorfor skal vi bruke av fellesskapets midler til folk som selv ikke gidder å bidra til fellesskapet?  Det er så enormt mange flere og viktigere ting å bruke midlene på.  

[Gamasj]

Jeg ser poenget ditt og mener det ikke holder mål. Du tar et valg som gjør at du heller vil grave i søppeltønner etter mat enn å jobbe. 

 

Edit: du MÅ lkke lyve, for du kan jobbe istedet.

 

 

 

Det er her du misforstår poenget mitt. Hvis du ikke vil jobbe, da må du lyve for å få støtte. Du må finne på en arbeidsskade, late som du søker jobb etc. Du kan ikke ville det du vil, for å oversette et halvkjent sitat. 

[Gamasj]

Det er jo ikke en menneskerett å ikke jobbe. Tenk deg et system uten velferdsstaten. Jeg er ganske sikker på at sult hadde gitt deg nok motivasjon til å skaffe deg en jobb. Du og dine personlige preferanser er ikke så relevant, det er ingen som har lovet deg at det skal være lett. 

 

Hvis du kan jobbe, men velger å ikke gjøre det, hvorfor skal du få støtte? På den andre siden, du kan få sosialhjelp. Så du dør ikke.

Jeg har aldri hevdet at det er en menneskerett å ikke jobbe. Menneskeretter finnes jo ikke annet i vår kollektive fantasi.

Det jeg finner interessant er at staten heller vil at du skal lyve enn å være ærlig, for sosialhjelp får man kun hvis man ikke kan ta arbeid. 

[Gamasj]

Hvorfor skal vi bruke av fellesskapets midler til folk som selv ikke gidder å bidra til fellesskapet?  Det er så enormt mange flere og viktigere ting å bruke midlene på.  

 

 

Det finnes flere måter å bidra til felleskapet på å enn å ta lønnet arbeid og betale skatt. 

[Gamasj]

Men nå var jo utgangspunktet at du lurte på om man kan få penger fra NAV uten å lyve. Ikke om man kan få penger fra en jobb uten å lyve, fordi man ikke får jobben uten å lyve..

 

 

 

Jeg irriterer meg selv litt over noen av standard spørsmålene på jobbintervjuene. Slikt som; "hvorfor vil du jobbe hos oss?", eller "Hvorfor slutter du i din forrige jobb?". Begge spørsmålene er invitasjon til å lyve så det renner for de aller fleste søkere..

 

Men uansett, det virker som du henger deg opp i løgn aspektet med å, vel, strengt tatt å leve.. Så slik, om jeg forstår riktig, så er egentlig dilemmaet ditt, at du må gå til NAV og si: "Jeg klarer ikke få jobb fordi jeg klarer/vil ikke lyve.". Eller noe slikt?

 

I forhold til det originale spørsmålet ditt. Så må du nesten definere hva som er løgn. For det er ikke noe i veien for å "si" til NAV: "Jeg vil ikke jobbe.". Uten å lyve. Og da likevel få økonomiske ytelser du har krav på. Altså, du kan ha et ønske om å ikke jobbe. Men det er jo ingen løgn å la være å si det, så lenge ingen spør?

 

La oss si du går til NAV og ber om stønad basert på din livssituasjon. Da har du krav på å få til livets opphold i form av minst sosial stønad. Så ber NAV deg søke på jobber, noe du gjør, men du blir aldri innkalt til intervju. Derfor kaller NAV deg inn til jobbsøker kurs. Dette må du gå på for å kvalifisere til videre stønad. Du stiller opp på kurset, og lærer bl.a. hvordan man kan "lyve" på søknader for å komme til intervju. Du fortsetter å søke på jobber, men uten å benytte "løgn" metodene. Men har i det minste lært noen triks som ikke innbefatter løgn, og blir bedre til å skrive søknader, som igjen fører til at du blir innkalt til intervju på en jobb du egentlig ikke vil ha.

 

På intervjuet blir du så spurt; "Hvorfor vil du jobbe hos oss?". Er da alt annet enn: "Egentlig vil jeg ikke jobbe hos dere, men NAV tvinger meg til å søke." en løgn? Kan du svare noe liknende av: "Noe må man jo gjøre."? Det er vel teknisk sett ikke en løgn (ikke et godt svar heller da, men bare som eksempel)?

 

Til det første: Ja, dette arbeidssøker-eksempelet var mer et sidespor for å underbygge teorien min om at løgn på subtile måter har blitt integrert i sentrale deler av samfunnet. Verken en arbeidsgiver eller jobbsøker vil at søkeren skal lyve, men systemet er lagt opp slik at den som lyver best i søknad og på intervju mest sannsynlig vil vinne frem. 

 

Til det siste: veldig interessant. Metoden du beskriver kan trolig fungere. Så lenge man søker på jobb og er ærlig til arbeidsgiverne på intervju om at man ikke vil ha jobben, vil man havne i en evig sirkel hvor man aldri blir ansatt uten å lyve samtidig som man oppfyller NAVs søkerkrav for stønad. NAV-konsulenten hadde sikkert blitt gal, men...

Endret 10. april 2018 av Gamasj

[zeebra]

 

 

Syns heller spørsmålet burde være "Hvorfor skal staten fø på en person som kan, men ikke vil jobbe"?

Sikkerhetsnettet som vi har bygd opp i Norge er jo for å kunne fange opp folk som ikke kan jobbe, ikke for de som kan men ikke vil.

 

Mener du med det å si at du støtter et system hvor alle er tvunget til å jobbe? At system skal tvinge en til å jobbe uansett hvilken jobb det er og at dette er ok? Du er for tvangsarbeid?

 

Vi har nok en del i Norge som er imot dette systemet, og en del av de er nok uføretrygdede. Alternativet er jo et system med borgerlønn, eller et system hvor folk kan bygge seg egne hus på tilgjengelige arealer med egne hender, slippe å betale skatt og forsørge seg selv gjennom egne aktiviteter som er nok til å sørge for mat i hus og eventuelt mer.

 

Selvsagt er jeg for at alle som har mulighet til å jobbe skal jobbe.  Men like selvsagt er jeg for at folk som av ulike grunner ikke KAN jobbe skal kunne forsørges av staten.

 

Det jeg er STERKT imot, er folk som KAN jobbe, men som ikke VIL.  Slike skal bare støttes til et eksistensminimum av fellesskapet.

 

Jo, men det er jo samfunnsmodellen som tvinger de til å jobbe for penger i utgangspunktet. I et annet samfunn kunne de brukt egne hender og bygget et eget hus på et gratis stykke tilgjengelig jord, og kun jobbet for det de trenger og ønsket utover det.

 

Idag blir man tvunget til å jobbe for penger og pengesystemet, og samfunnet har satt opp en rekke hinder for naturlige friheter, og vanstyres på mange måter, f.eks angående boliger, slik at man må betale hele livet for å ha en plass å bo. Man må være mangemillioner for å kjøpe seg hus! Det er jo helt sykt.

 

At samfunnet da kan betale f.eks en borgerlønn for eksistensminimum anser jeg ikke som problematisk. Om folk vil jobbe så får de det, men la de nå jobbe med hva de vil, på den måten de vil, ikke tvinge dem inn i samfunnets tvangstrøye og jobbe 40 timer per uke i en meningsløs jobb for verdiløse og uforutsigbare penger. Og vil de ikke jobbe, så nei vel, er vi ikke ment å leve i et fritt samfunn? Så må da vel folk få lov å la være å jobbe om de ønsker det.

 

Du er rett og slett for tvangsarbeid? Du mener at alle som kan jobbe SKAL jobbe, bare fordi du anser det som rett? Eller er det fordi DU må jobbe at du mener ALLE andre som kan jobbe MÅ jobbe?

 

Jeg skjønner ikke hva du mener med den siste setningen din, den virker å motstride de to første? Støtter du alikevel eksistensminimum for folk som kan jobbe, men ikke vil det?

[Emsal]

Bare tenk på det sosiale da. Det er enkelt å lyge seg frem til gratis penger ved å gjøre det ræva på all hjelpen en får fra NAV.

 

Det er ingen personer som vil være med noen sånn som det. Så hypotetisk sett hadde du klart det måtte du ha vært en veldig introvert og alene person, som hadde klart seg med veldig lite penger.

[Gamasj]

Bare tenk på det sosiale da. Det er enkelt å lyge seg frem til gratis penger ved å gjøre det ræva på all hjelpen en får fra NAV.

 

Det er ingen personer som vil være med noen sånn som det. Så hypotetisk sett hadde du klart det måtte du ha vært en veldig introvert og alene person, som hadde klart seg med veldig lite penger.

 

Poenget er at man ikke skal lyve. La oss si at ærlighet er den viktigste verdien for deg. Hvordan skulle du da fått støtte til å overleve hvis du ikke fant en eneste jobb du kunne ta med et ærlig sinn.

[Baardsen]

Problemet er vel snarere ikke at folk vil jobbe men jobber som ikke passer mennesker.