Hvordan kan jeg støtte broren min nå?

[AnonymDiskusjon]

Jeg trenger virkelig hjelp fra noen her, vær så snill.

 

En god venn av min bror har tatt sitt eget liv. Det hele er veldig vanskelig å fatte og veldig vondt. Helt uvirkelig. 

 

Broren min er en veldig lukket person, snakker ikke om følelser og viser generelt lite følelser. Det er jeg også, så jeg synes det er vanskelig å vite hva jeg skal gjøre nå. Vi har heller ikke et så nært forhold. Han sier det går bra med han. Om det ikke helt har sunket inn eller om han bare holder alt inne vet jeg ikke. De har vært gode venner hele livet. Min bror er ikke en veldig sosial person, han er for det meste alene med seg selv og dataen. Det er en vennegjeng, og han har vist snakket litt med de. Men han er ikke så med i den gjengen på den måten, og de andre har sine familier, gode venner og kjærester. Dette var min brors beste venn. 

 

Jeg har sagt til han at han må si ifra om han trenger noe, prate om ting, ha litt selskap eller hva som helst. Men jeg vet han ikke kommer til å si ifra. Jeg blir jo bekymret om han skal holde alt inne i seg. Jeg vet heller ikke hvordan jeg kan gå frem for å snakke om det eller bare være der for han.

 

Hva kan jeg gjøre og hvordan skal jeg kunne være der for broren min nå?

Anonymous poster hash: f24d6...d60

[Sandy Koufax]

Du bør be han om å snakke med en fagperson, som oftest er dette en psykolog. Men det kan også være fastlegen.

 

Det er standard prosedyre i tilfeller med slike tragiske omstendigheter at bekjentskapskretsen til den det gjelder blir bedt om å oppsøke en slik fagperson.

[Dead_Angel_90]

Enig med personen over her, prøv å få han te å kontakte enten fastlegen eller en fagperson i psykisk helse. Lite du som bror/søster kan gjøre for å hjelpe anna enn å anbefale psykolog. Og ikke mas på han, han trenger tid te å komme over nyheten.  

[AnonymDiskusjon]

Du bør be han om å snakke med en fagperson, som oftest er dette en psykolog. Men det kan også være fastlegen.

 

Det er standard prosedyre i tilfeller med slike tragiske omstendigheter at bekjentskapskretsen til den det gjelder blir bedt om å oppsøke en slik fagperson.

 

 

Enig med personen over her, prøv å få han te å kontakte enten fastlegen eller en fagperson i psykisk helse. Lite du som bror/søster kan gjøre for å hjelpe anna enn å anbefale psykolog. Og ikke mas på han, han trenger tid te å komme over nyheten.  

 

Jeg tviler på at han går med på det, så hvordan kan jeg legge det frem på en god måte? Jeg kan også snakke med foreldrene våres om det, pappa er nok mer egnet til å snakke med han enn meg.. 

Finnes det noen gode informasjonssider rundt dette? 

 

Anonymous poster hash: f24d6...d60

[Dead_Angel_90]

 

Du bør be han om å snakke med en fagperson, som oftest er dette en psykolog. Men det kan også være fastlegen.

 

Det er standard prosedyre i tilfeller med slike tragiske omstendigheter at bekjentskapskretsen til den det gjelder blir bedt om å oppsøke en slik fagperson.

 

 

Enig med personen over her, prøv å få han te å kontakte enten fastlegen eller en fagperson i psykisk helse. Lite du som bror/søster kan gjøre for å hjelpe anna enn å anbefale psykolog. Og ikke mas på han, han trenger tid te å komme over nyheten.  

 

Jeg tviler på at han går med på det, så hvordan kan jeg legge det frem på en god måte? Jeg kan også snakke med foreldrene våres om det, pappa er nok mer egnet til å snakke med han enn meg.. 

Finnes det noen gode informasjonssider rundt dette? 

 

Anonymous poster hash: f24d6...d60

 

Det e alltid vanskelig i en slik situasjon, kanskje faren din kan få han te å oppsøke hjelp. Håper ting blir lettere for dere. Beklager at jeg ikke e te stor hjelp..

[Isbilen]

Det er ikke så lett å komme inn på folk som ikke ønsker å dele. Men her kan kanskje kong alkohol være til nytte. Be ham ut på noen halvlitere, få ham godt brisen og lanser temaet, da skal du se han åpner seg. Det kan bli sipping, men det er ikke feil. Etterpå er liksom isen brutt på dette området, og han vil kanskje ha lettere for å snakke. Hvis han husker det, da - ikke drikk ham helt under bordet. Bare et forslag, det er du som kjenner ham.

 

Standard i slike sammenhenger er å bebreide seg selv, men det er det ingen grunn til. Utfordringen er å få det inn i skallen på den etterlatte, som er veldig flink til å finne ting han "burde" gjort annerledes. Med mindre han ble direkte tvunget, er det bare den som tar sitt eget liv som har ansvaret for selve handlingen.

 

Hvis han ikke er lett å få i snakk kan du jo skrive et brev til ham med det du ønsker å si.

[nomore]

IKKE bland inn alkohol. Det kan tvert i mot gjøre ting vondt værre.

 

Siden vi ikke kjenner denne personen er det vanskelig å gi noen konkrete råd. Men, så lenge broren din ikke sliter med noe fra før, har vanskeligheter generelt med seg, livet eller psyke, så holder det for de fleste at du viser at du er der og støtter han. Gjør ting som normalt men vis han mer enn før at du er der og at du er tilgjengelig dersom han trenger det.

[Isbilen]

Tenker trådstarter selv er i stand til å ta det valget, men å uforbeholdent avskrive forslaget med skrikebokstaver blir tøv, særlig når du ikke underbygger det. En sekspakning kan godt være en icebreaker. Jeg har flere ganger opplevd at venner åpner seg om slikt, ting de åpenbart har brent inne med, under påvirkning av alkohol, og hvis du mener det er negativt er det ditt forklaringsproblem. Klart det kan gjøre vondt verre i enkelte tilfeller, men som sagt - dette er bare et forslag, ikke en befaling. Det er trådstarter som kjenner broren sin.

Endret 10. april 2018 av Isbilen

[nomore]

https://avogtil.no/fakta/alkohol-og-psykisk-helse/

 

 

I løpet av livet er det helt vanlig å oppleve tøffe perioder. Det kan være alt fra samlivsbrudd, å ikke være i jobb, bli alvorlig syk eller at man mister noen man er glad i. Dette kalles gjerne livskriser. Samtidig kan mindre alvorlige hendelser som perioder med mye stress, dårlig søvn eller en følelse av å ikke takle hverdagen, være en trigger og utløse et risikofylt drikkemønster.

 

Eg har og opplevd at venner "åpner seg" mer når de har fått alkohol innabords, men eg har til dags dato enda aldri sett at det har løst noe. Når de er edru er de tilbake til det normale, innesluttede, seg igjen.

[Isbilen]

Det der handler om noe helt annet enn mitt forslag. Det er ikke snakk om å drikke for å døyve eller glemme, men for å få ham på gli. Klart at hvis trådstarters bror er typen som har det med å ty til flaska i vanskelige situasjoner er det ikke lurt å enable dette, men som vi begge er enige om - det er trådstarter som kjenner ham.

At folk fremstår som de samme gamle etter slike episoder er det ikke noe rart med. Men kanskje de har det litt bedre inni seg siden de har fått snakke om noe som har plaget dem lenge? Om det har løst noe kan du faktisk ikke avskrive, men skade har det neppe gjort.

Endret 10. april 2018 av Isbilen

[Taurean]

Folk er forskjellige, ordner problemer på forskjellige måter. Det er ikke alltid man får nådd inn til andre, eller hjulpet på den måten man selv ønsker. Den beste måten å hjelpe noen på er noen ganger bare å være i nærheten, vise at man er tilgjengelig. Det er mye støtte i dét også. Så lenge du gjør det du føler du har overskudd til, uten å være påtrengende, så er det alt du får gjort. Noen ganger kan det være smart å la folk få tid til å sortere ut hodet sitt selv. Hvis han er en innesluttet person, la han få den tiden han trenger.