Hvor mye tror dere økonomi påvirker psykisk helse?

[AnonymDiskusjon]

Er man sutrende når man føler pengemangel er en katalysator for mentale plager? Nå tenker jeg ikke at man blir syk fordi man ikke har penger. Men at når man er syk blir blakk som konsekvens. 

Anonymous poster hash: ba880...b06

[BuffyAnneSummers]

Å være økonomisk anstrengt over lengre tid kan selvfølgelig føre til helseplager, største faren er nok stress, som tar livet av folk tidligere.

Endret 5. april 2018 av BuffyAnneSummers

[Taurean]

Jeg tenker at det er helt sentralt for omtrent alle mennesker i hele verden der penger er brukt som byttemiddel.

 

Alle som har en vanlig jobb, blir naturligvis påvirket av denne påkjennelsen, og de psykososiale båndene man tvinges til å forholde seg til. For noen kan det for det meste være positivt. Det er dét staten og NAV prøver å overbevise oss om. Men for veldig mange (i min mening), er det heller en kilde til plager og frustrasjoner. Statens plan er at vi skal gå på skole for å tvinge oss til å lære å samarbeide, sånn at vi skal jobbe og tjene penger for å betale skatt. Men det er ikke vanskelig å se at det ikke er nok å bare skyfle ungdom sammen og håpe at alt går bra. Det er flere og flere som sykemeldes på grunn av psykiske lidelser. Og dette bunner ut i økonomisk tvang, som er indoktrinert via ingenting annet enn normer: Hva som forventes av oss, men som ikke står i loven.

 

Samfunnet går jo stort sett rundt, og mange har det jo bra. Vi lever i ett av de frieste samfunnene som finnes. Likevel kunne det blitt gjort mye bedre.

 

Hadde man for eksempel innført borgerlønn, så kunne alle valgt å jobbe mer frittt med hva de hadde hatt lyst til. Folk hadde ikke blitt så redde for å prøve seg i yrker de hadde interesse for, fordi karriere ikke hadde vært så knyttet opp mot sosial stigmatiséring og anerkjennelse. Det hadde blitt mer et utløp for personlig utvikling, som jobb jo faktisk skal være. Jobb skal være noe man gjør av lidenskap, interesse, utvikling av ferdigheter, og selvsagt et ønske om å bedre verden og samfunnet. Og sikkert en hel rekke andre ting.

 

Men penger er i bunn og grunn bare et overlevelsesmiddel, skal bare tjene et formål. Siden vi ikke lærer i barne- og ungdomsskolen noe som helst om økonomi, så blir det bare en vag idé om at jobb gir penger, og vi skal liksom ikke tenke noe mer over det. Dét blir altså "normen", 95% lever etter. Så har man de rike, som lærer barna sine at penger er makt, og sånn er sirkuset gående. Resultatet blir at fundamentalt psykologisk, så er det overlevlesesinstinktet som driver oss. "Fritt marked" - modellen. Jeg mener det er uetisk.

Planøkonomi burde være det som var den fundamentale modellen, fordi det er bedre at folk i hvert fall har en forutsigbar fremtid, og kan styre sin egen skjebne i størst mulig grad, enn at man skal tvinges til å flytte landet rundt for jakte jobber som ikke har noen fremtid. Det er svært uetisk.

 

NAV har uttalt i mange avisartkler at folk i større grad må finne seg i å ta jobber der det finnes. Det psykososiale og alle båndene man har skal man bare kutte og rive opp med roten. Etikk og psykologi spiller altså ingen rolle, så lenge budsjettet går rundt og folk jobber. For meg er dét det samme som diktatur.

 

Folk som stemmer blått skjønner ingenting om etikk, psykologi og hvordan disse henger sammen med økonomi. De tenker -kun- på penger, og bryr seg ikke om andre. Som små barn som aldri har fått noen skikkelig visdom her i livet. Samfunnet er et samarbeid, ikke en kamp for livet. Det kan flyte så fint, så lenge alle løfter i flokk, og ikke slåss mot hverandre hele tiden!

 

Fritt marked/Kapitalisme kan være en fin kraft å bruke, men i små mengder. Ta for eksempel legemiddelindustrien, den nye medisinen Spinraza som har vært mye ute i media. Alt dør bare ut i en vag diskusjon om at medisinen -burde- vært gratis for de som trengte det. Men hva blir resultatet? Ingenting, den industrien styres av kapitalisme og kynisme, presse prisen opp så høyt som mulig.

 

Hvis landet hadde vært styrt av planøkonomi, så hadde -staten- fått teknologien, så den kunne blitt masseprodusert, og tilgjengelig for alle som trengte den. Mer effektivt blir det ikke. Grådighet og kynisme kan ikke være den drivende kraften, det må være det sosiale samholdet, og alle nyvinnende teknologier skal komme -alle-, hele befolkningen, til gode! -IKKE- bare de som har råd til det! Det blir resultatet av fritt marked/kapitalisme. De grådigste og mest kyniske er de som får mest, som med dyrene i naturen. Det absolutte motsatte av hva vi mennesker er kapable til. Jeg mener vi bør dyrke det vi er best på, nemlig etikk og sosialt samhold.

Psykologi og økonomi burde vært fag i barne- og ungdomsskolene, og borgerlønn burde vært innført fra tidlig alder, sånn at folk lærte å styre penger veldig tidlig, og kunne få prøve og feile litt så de lærte å bli trygge på å håndtére penger tidlig. Dét ville fjernet utrolig mye friksjoner som det er i dagens samfunn. Alltid hundrevis av søkere til én jobb. Hvor mange tråder er det ikke i forumet her om folk som sliter på jobben fordi de har en drittsekk av en sjef? Og hva gjør staten med det? Borgerlønn hadde fjernet utrolig mye sykemeldinger og trygdeutgifter. Pengene blir jo brukt på tjenester og varer, så de forsvinner ikke i et stort hull. Det blir en investéring.

 

Bare spør folk flest hva de ville gjort om de vant en skikkelig stor sum penger. De fleste ville tatt en laang ferie, kjøpt bil og hytte. Livsretningen generelt kommer ikke først. Det er et tegn på at vi ikke lærer det vi bør i skolen om å ha en reflektért livsstil. Hva betyr penger om man ikke vet hva man skal bruke dem til? Hva er poenget med å jobbe om man bare ønsker å komme seg vekk fra jobben?