[Løst] Komplisert arv

[Matzow]

Hei. min onkel døde dessverre for en stund siden og testamenterte bort alt til meg. Han har ikke barn og var seperaet i ca 1år. vi fikk melding fra tingretten på at jeg er enearving, men hans gamle kjæreste påstår nå at de var gift og har nå en advokat. grunnen til de påstår dette er fordi de har bodd sammen etter de skrev under på separasjonen, noe som er sant. Det som gjør dette litt virent er at de var ikke lykkelige sammen og var klare til å skilles. 

Jeg føler at eks-en skal plutselig være gift med min onkel fordi det gjelder store penge summer. Det er ingen tvil utifra testamentet hva min onkel ønsket hvor pengene skulle gå, men hvis eks-en kommer gjennom dette så har eks-en krav på store deler av arven. 

Det jeg lurer på er hvordan eks-en kan få til å "bevise" for at separasjonen er ugyldig og hvordan ligger jeg an i saken her? 

 

[Ståle Nordlie]

Du gir ikke nok informasjon om hvordan din onkel og kona "bodde sammen" etter å ha fått separasjonsbevilling. Ventet de svært lenge med å flytte fra hverandre eller flyttet de aldri fra hverandre? Eller flyttet de sammen igjen etter en tid for å "prøve på nytt"? Og i så fall, hvor lenge bodde de sammen da?

Endret 3. april 2018 av Ståle Nordlie

[Simen1]

Det som gjør dette litt virent er at de var ikke lykkelige sammen og var klare til å skilles.

Dette gjør det ikke vrient. Dette er irrelevant for saken. Det som har noe å si er om de var gift eller ikke. Separasjon er ikke det samme som skilsmisse. Man er gift så lenge man er i separasjon. Giftemålet opphører først når 1 år separasjon er godkjent. Hvis denne godkjenningen ikke var gjort før døden inntraff var de juridisk sett gift da an døde. Hvis dette stemmer så kan en mulig årsak til at separasjonen ikke var godkjent være at de ikke var separert i 1 år slik separasjon krever.

 

Med forbehold om at jeg ikke er noen ekspert/jurist på området og at jeg ikke kjenner detaljene i denne saken så har jeg inntrykk av at du har en dårlig sak. Du bør uansett søke juridisk hjelp og møte godt forberedt med så detaljerte opplysninger som mulig, da slipper du å betale i dyre dommer for at advokaten bruker tid på å finne ut av ting du burde ha funnet ut av på forhånd. Det er også lurt å kunne legge fram detaljene til en med taushetsplikt framfor å brette de ut på nett.

[Gjest Slettet-fsaSP0zV]

Arvelovens § 8: Rettane etter § 6 jfr. kap. III, kan ikkje gjerast gjeldande dersom ektemakane var separerte ved dom eller løyve på den tid arvelataren døydde.

 

Det er ikke stilt krav til at skilsmisse foreligger for at arveretten skal opphøre. Så lenge de var separerte (at løyve var gitt), tolker jeg denne til at den gjenlevende part ikke har arverett. Så kommer spørsmålet om separasjonen er å anse som gyldig. Har partene hatt forskjellig adresse i Folkeregisteret det meste av separasjonsperioden?

Endret 3. april 2018 av Slettet-fsaSP0zV

[Matzow]

De flyttet aldri fra hverandre. På folkeregisteret har de forskjellige adresser, men det var for å ikke skatte sin andre leilighet som de brukte til utleie. De var klare til å skilles, men det blir bare ord mot ord forstår jeg nå.

[Gjest Slettet-fsaSP0zV]

Så lenge de har hatt forskjellige adresser i separasjonsperioden, er det et godt grunnlag for at separasjonen er gyldig. Kontakt gjerne advokat, så får du korrekt bistand.

[Ståle Nordlie]

De flyttet aldri fra hverandre. På folkeregisteret har de forskjellige adresser, men det var for å ikke skatte sin andre leilighet som de brukte til utleie. De var klare til å skilles, men det blir bare ord mot ord forstår jeg nå.

 

Ok. Spørsmålet her er ikke om onkelen din var gift, men om ektefellene var separerte når han gikk bort. Se arveloven § 8 om at ektefellen ikke arver "dersom ektemakane var separerte ved dom eller løyve på den tid arvelataren døydde". Det spiller ingen rolle om de var "klare til å skilles".

 

Fra ekteskapsloven §§ 20 og 21:

 

§ 20. Separasjon.

 

En ektefelle som ikke finner å kunne fortsette samlivet, kan kreve separasjon.

 

En separasjon blir uten rettsvirkning dersom ektefellene fortsetter eller gjenopptar samlivet. Samliv i en overgangstid inntil samlivet blir brutt, eller kortvarige forsøk på å gjenoppta samlivet, har likevel ikke denne virkningen.

 

§ 21. Skilsmisse etter separasjon.

 

Hver av ektefellene kan kreve skilsmisse når de har vært separert i minst ett år. 

 

https://lovdata.no/NL/lov/1991-07-04-47/§20

 

Som du kan se i § 20 over, så blir separasjonen "uten rettsvirkning dersom ektefellene fortsetter ... samlivet". Det at de hadde folkeregistret adresse på forskjellige steder av andre grunner er etter all sannsynlighet uten betydning. Det viktige er at de har bodd sammen. 

 

Du kan jo se på lovens forarbeider, i NOU 1986:2 "Innstilling til ny ekteskapslov - del I" i punkt 7.7.3.

 

7.7.3 Praktiseringen av adskillelseskravet etter gjeldende lov

 

Før utvalget foretar en vurdering av betenkningstidsordningen i forhold til separasjonsordningen,

kan det være grunn til å redegjøre for praktiseringen av adskillelseskravet etter gjeldende lov.

 

Samlivet brytes normalt ved at den ene ektefelle før separasjonen eller i forbindelse med den fraflytter den felles bolig, og ektefellene deretter lever hver for seg uten det fellesskap som felles hushold m.v. innebærer. Men en viss kontakt kan - og må - ektefellene også ha i separasjonstiden, bl.a av hensyn til samvær med barna. Å trekke grensen for den kontakt som medfører at separasjonens virkninger ikke inntrer eller bortfaller, har vist seg ganske komplisert. Det har vært vanskelig å trekke grensen når ektefellene etter separasjonen har fortsatt noen tid å leve under samme tak. Og det har vært vanskelig for separerte ektefeller å forsøke en gjenopptagelse av samlivet uten at de virkninger av separasjonen som allerede er inntrådt, faller bort.

 

Om praktiseringen av gjeldende lovs krav til at ektefeller i separasjonstiden skal leve hver for seg, vises til Lutken og Platou «Ekteskapslovgivningen», tredje utgave ved Vera Holmøy, sidene 91 til 94, og Kirsti Bull: «Kravet til adskillelse ved separasjon. En analyse av praksis», i Tidsskrift for Rettsvitenskap 1974 side 175 flg. Den praksis Kirsti Bull redegjør for, har fortsatt de senere år i vesentlig samme spor.

 

Opprinnelig ble kravet til adskillelse stilt ganske strengt. Det skulle lite til før ektefellene ble ansett å ha fortsatt eller gjenopptatt samlivet, med den følge at separasjonens virkninger ikke inntrådte eller falt bort, og slik at ektefellene i tilfelle måtte begjære ny separasjon. Etterhvert er imidlertid skjedd en liberalisering i praksis. Dette har bl.a skjedd under trykket av den vanskelige boligsituasjon vi har hatt etter siste verdenskrig.

 

Man har for det første godkjent en viss avviklingsfrist før den ene part er flyttet ut. Det kan være vanskelig å skaffe ny bolig for den som skal flytte, og man har iallfall godtatt en avviklingsfrist på 3 til 4 uker. I departementets praksis de siste år synes etter omstendighetene å være godtatt en noe lengre avviklingsfrist.

 

I de tilfelle da det har vært tvist om retten til den felles bolig, eller den part som plikter å flytte, har motsatt seg dette, har det vært godtatt at partene relativt lenge er blitt boende under samme tak. Det er for det første tatt hensyn til at en ektefelle ikke kan forlange at den annen skal flytte før det ved rettskraftig dom er avgjort hvem som skal ha retten til å overta eller bruke den felles bolig. Videre er det tatt hensyn til at den ektefelle som er blitt tilkjent retten til boligen, forgjeves har forsøkt å få den annen til å flytte, og først etter noen tid er gått til å begjære utkastelse. Det er også akseptert at en ektefelle av hensyn til den annen ektefelles sykdom har latt denne fortsette å bo i den tidligere felles bolig noen tid.

 

Men forutsetningen har i disse tilfellene vært at det har dreiet seg om en forsinkelse av fraflytningen. Partene må ikke ha hatt den hensikt å fortsette samlivet. Man har videre i enkelte tilfelle av sterkt forsinket fraflytning regnet fristen for å kreve skilsmisse fra den faktiske fraflytning, ikke fra separasjonen.

 

Kravet om å leve adskilt har vært ansett oppfylt når ektefellene har innrettet seg hver for seg innenfor den tidligere felles bolig. Det har da vært krevd at ektefellene har bodd i hver sin del av boligen, uten fellesskap av betydning, og iallfall ikke felles husholdning. Grensetrekningen har naturlig nok vært meget vanskelig. Det vises til Kirsti Bulls utførlige eksempelsamling i den nevnte artikkel i Tidsskrift for Rettsvitenskap for 1974.

 

[...]

 

 

De snakker altså om regelen som gjaldt før dagens lov, men det over er fortsatt relevant, jf. merknaden til el. § 20 i Ot.prp.nr. 28 (1990-1991): 

 

[...] Departementet har ikke ment å gjøre kravet til atskillelse mer restriktivt enn i gjeldende rett. Rettspraksis og administrativ praksis på området vil derfor fortsatt være relevant. Departementet vil særlig understreke at ektefellene i en viss utstrekning må kunne bo sammen eller dra på ferie sammen uten at virkningene av separasjonen dermed faller bort, hvis dette er for at begge skal kunne ha samvær med barna. Det gjelder ikke minst hvor foreldrene ikke bor i samme by eller bygd.

 

 

Så hvis de har bodd sammen i 1 år etter separasjonsbevillingen er sannsynligvis separasjonen "uten rettsvirkning", jf. el. § 20. De mulige unntakene er at en svært spesiell situasjon førte til "forsinkelse av fraflytningen" i et helt år, og/eller at de har bodd adskilt i samme bolig "uten fellesskap av betydning, og iallfall ikke felles husholdning".

 

Kort sagt, her ligger du dårlig an.

[Matzow]

OK tusen takk for svar.

Det skal sies at min onkel tok sitt eget liv der han skrev som siste brev at han fikk valget fra eksen om å flytte ut eller skilles. Han ønsket å fortsette forholdet/forlenge separasjons tiden (eksen var klar og tydelig ville bort), men var ikke håp for det lengre. Derfor syns jeg at han nå krever arv blir uetisk og motivet hans er penger.

Av tidligere samtaler så vet jeg at han så på seg selv som separet, de bodde delvis adskilt i samme hus, feiret helligdager hver for seg + ofte helgene hver for seg og hadde vært sitt eget rom. jeg vet også at de begge har hatt forskjellige elskere gjennom tiden, men får ikke bevist dette.

Hvor lett er det for han andre å gå i sak mot dette når min onkel ikke får snakket for seg selv lengre spesielt i en sak der han tok sitt eget liv på grunn av kjærlighetssorg (ifølge brevet)? og kan tingretten godta at separasjonen ikke er gyldig etter dødsfall?

[toth]

De har altså bodd under samme tak ett år etter separasjon ble tatt ut?

Er grunnen til at de bodde sammen at den ene nektet å flytte ut, eller noe annet?

 

Forøvrig, om ektefelle vinner har de vel krav på maks 6G om jeg leser riktig. Dog kan vel ektefellen kreve uskiftet bo, som gjør det vanskeligere. søker han om dette?

 

https://www.domstol.no/no/Enkelt-domstol/oslo-byfogdembete/Arv-og-skifte/Om-arv-og-skifte/Orientering-til-gjenlevende-ektefelle/

 

Det store spørsmålet blir altså om de var lovlig separert eller ikke. Har huset to relativt separate områder, så de kunne bo der begge uten å omgås? Jeg vil forøvrig tro det at din onkel var den som helst IKKE ville separeres kan medføre vansker.

[Matzow]

De bodde sammen i 1 år etter separasjonen ble tatt ut. De flyttet aldri "fysisk" fra hverandre, men fiksa to forskjellige adresser på folkeregisteret for å gjøre separasjonen gyldig.

Min onkel ønsket å bli boende i huset, mens han andre hadde ikke økonomi til å flytte ut er grunnen som jeg har hørt. 

Testamentet ble skrivet november 2017 uten underskrift av "ektefelle" det vil si at testamentet ikke er like gyldig hvis det viser seg at separasjonen er ugyldig og han har da krav på 50% fra skilsmisse + 50% av arven. 3/4 totalt.

Huset er ikke laget for at to stykker kan bo der uten å omgås. De gangene begge to var hjemme så måtte de se hverandre ved å tenke på husets form. (1 kjøkken, 1 stue, 2 soverom)

Min onkel ønsket å forlenge separasjonstiden, mens eksen krevde skilsmisse rett før han døde.

[Dapp47]

Dette høres ut som en komplisert sak. Her ville jeg kontaktet en advokat. 

[Ståle Nordlie]

Testamentet ble skrivet november 2017 uten underskrift av "ektefelle" det vil si at testamentet ikke er like gyldig hvis det viser seg at separasjonen er ugyldig ...

 

(Etter arveloven § 7 er kravet at ektefellen må ha fått "kunnskap" om testamentet "før arvelatarens død". Så det er ikke noe krav om en underskrift.)  

[Matzow]

 

Testamentet ble skrivet november 2017 uten underskrift av "ektefelle" det vil si at testamentet ikke er like gyldig hvis det viser seg at separasjonen er ugyldig ...

 

(Etter arveloven § 7 er kravet at ektefellen må ha fått "kunnskap" om testamentet "før arvelatarens død". Så det er ikke noe krav om en underskrift.)  

 

Han sier at han ikke har fått kunnskap om testamentet...

[Matzow]

Dette høres ut som en komplisert sak. Her ville jeg kontaktet en advokat. 

hehe, har skjønt det selv og har skaffet meg en nå som har begynt å se på saken.

[depaderp]

Ble interessert i denne saken fordi samme situasjon kan oppstå i min familie. Kan lite om det selv, men om noen skriver testamente, er ikke dette nettopp fordi de vil at arv skal deles annerledes enn vanlig arveregler ville delt arven?  Eller teller ikke det i saker hvor ekteskap kommer inn i bildet? Ser ikke vitsen med testamente om vanlige arveloven overskrider det.

Endret 5. april 2018 av depaderp

[toth]

Ble interessert i denne saken fordi samme situasjon kan oppstå i min familie. Kan lite om det selv, men om noen skriver testamente, er ikke dette nettopp fordi de vil at arv skal deles annerledes enn vanlig arveregler ville delt arven?  Eller teller ikke det i saker hvor ekteskap kommer inn i bildet? Ser ikke vitsen med testamente om vanlige arveloven overskrider det.

Det er absolutt poeng i testamente utover arveloven om man har verdier som går utover de lovfestede andeler. Man kan da innskrenke ektefelles arv til minstearv.

https://www.domstol.no/no/Enkelt-domstol/oslo-byfogdembete/Arv-og-skifte/Om-arv-og-skifte/Orientering-til-gjenlevende-ektefelle/

[Herr Brun]

e

Ble interessert i denne saken fordi samme situasjon kan oppstå i min familie. Kan lite om det selv, men om noen skriver testamente, er ikke dette nettopp fordi de vil at arv skal deles annerledes enn vanlig arveregler ville delt arven?  Eller teller ikke det i saker hvor ekteskap kommer inn i bildet? Ser ikke vitsen med testamente om vanlige arveloven overskrider det.

Barn (og barnebarn) kan ikke gjøres arveløse. De har krav på 2/3 av arven, men bare 1 million per barn. Ektefelle kan gjøres nesten arveløs (har krav på ca. en halv million), men for at det skal ha virkning må ektefellen være gjort kjent med testamentet.

[toth]

e

Ble interessert i denne saken fordi samme situasjon kan oppstå i min familie. Kan lite om det selv, men om noen skriver testamente, er ikke dette nettopp fordi de vil at arv skal deles annerledes enn vanlig arveregler ville delt arven? Eller teller ikke det i saker hvor ekteskap kommer inn i bildet? Ser ikke vitsen med testamente om vanlige arveloven overskrider det.

Barn (og barnebarn) kan ikke gjøres arveløse. De har krav på 2/3 av arven, men bare 1 million per barn. Ektefelle kan gjøres nesten arveløs (har krav på ca. en halv million), men for at det skal ha virkning må ektefellen være gjort kjent med testamentet.

Kan man ved testamente hindre ektefelle å sitte i uskiftet bo? Hvis ikke får de vel i praksis ganske mye mer..?

 

Edit: iflg familierettsadvokater.no:

Dersom avdøde har opprettet testament med testamentsarvinger som ikke er livsarvinger, må lengstlevende ektefelles rett til å sitte i uskiftet bo vike for dette. Et testament som begrenser lengstlevende ektefelles rett til å sitte i uskiftet bo, er bare gyldig dersom lengstlevende ektefelle har fått kunnskap om testamentet før førsteavdøde ektefelle går bort.

Endret 8. april 2018 av toth