barnets mor gjør alt for å frata samvær. minste rettighet?

[dan992]

har en sønn på 2 år, og en mor som gjør alt for å unngå det. jeg er frisk og oppegående, og har aldri gjort noe truende/etc

avtalen fungerer ikke. jeg har rett på og se han 3 ganger i måneden (ikke reelt) har sett han 6-7 ganger på et halvår. 

hun bruker som argument at jeg ikke kjenner rutinene, og at han ikke kjenner meg, så jeg får ikke være med han alene. 

Hos familievernkontoret kommer det kun opp forslag til hvordan det kan gjøres, men ingen direkte avtale. moren nekter å la meg være med min sønn alene. rutinene/kjenner deg ikke, får plutselig ikke være inne hos henne som tidligere fordi hun ikke orker å være rundt meg, så de siste gangene må jeg være med han ute.

Jeg betaler barnebidrag, men da jeg dro dit sist gang sendte hun melding om jeg hadde med barnevogn, klær, mat og drikke og hva planen var. Jeg fikk kun da lov til å være utenfor huset hennes innen en viss rekkevidde hvor hun kan se meg. Jeg sa at barnebidraget skal dekke mesteparten av dette,  og om hun kunne la han gå i en kjeledress hadde jeg satt pris på dette. 

hun da at det var uaktuelt og vi måtte avlyse. først og fremst fordi jeg ikke hadde egen barnevogn, men så plutselig fordi det var minus 10 grader. 

vi har alltid vært hos henne, men nå er det plutselig ikke greit lenger. jeg får ikke ta han med på senteret, for å møte sin farfar, tanter og onkler.

Gangen før dette var jeg på vei som avtalt, men fikk vite at hun hadde reist utenbys i 2 uker. (jeg jobber 2 uker på og 2 uker av) og sønnen min var da hos sin mormor i 2 uker, og det var uaktuelt å la meg ha han/se han i det hele tatt, og da hadde jeg tatt bussen i 2 timer og allerede gitt beskjed (vi avtalte dagen før klokkeslett med mer. 

jeg fikk da ikke sett han på over 1 måned. jeg skal til samtale imorgen.

hun gjør alt for  å manipulere, alt for å sette meg i dårlig lys,  får ikke se han fordi jeg ikke aksepterer hennes prinsipper. feks at hans nye stefar?ukjent person skal overvåke meg og sitte og se på oss/skal være med oss samtidig. Hun sier ting er greit og vi skal følge forslagene, men det skjer ikke sekundet vi går ut døren. 

ukjente faktorer og argumenter, kulde, vær, plutselig sykdom som hun ikke sier fra om før jeg står på døren. skulle være med han på bursdagen hans. da jeg kom til avtalt klokkeslett var de i nabobyen og i familiebesøk. beklager rotete innlegg men klarer ikke tenke lenger. 

noen som har noen gull argumenter/lover? eneste hun bruker mot meg for at jeg ikke skal få se han alene er at han må ha trygghet med mor i nærheten. Ikke en liten halvtime engang kan jeg få uten at hun tror jeg skal sulte gutten. 

 

vurderer å gi opp alt. hva kan jeg gjøre? hilsen fortvilet far, Mann 24

Endret 2. april 2018 av dan992

[Dubious]

Slutt å betale barnebidrag så blir det en sak ut av det

Det enkleste, men kanskje ikke den beste løsningen

[Camlon]

Å ikke betale barnebidrag vil føre til et krav fra innkrevingsentralen. Du kan til og med havne i fengsel for dette, og hun vil definitivt ikke samarbeide om du nekter å betale barnebidrag.

Du sitter i en situasjon med ingen gode løsninger, og om du gjør henne forbannet kan hun fortelle barnet at du er slem og barnet vil nekte å se deg. Å tvinge deg til samvær er derfor en dårlig løsning.

 

Du må dessverre spille på hennes premisser. Kom når hun tillater deg og ikke klag om hun sier du må være et bestemt sted eller å bli passet på av en ukjent person. Bli en god venn med stefaren og han vil hjelpe deg. Husk på, de fleste foreldre vil ha litt alenetid og om du er en god far gir det ikke rasjonell mening å nekte deg samvær et par ganger i måneden.

Endret 5. april 2018 av Camlon

[grådiggrei]

har en sønn på 2 år, og en mor som gjør alt for å unngå det. jeg er frisk og oppegående, og har aldri gjort noe truende/etc

avtalen fungerer ikke. jeg har rett på og se han 3 ganger i måneden (ikke reelt) har sett han 6-7 ganger på et halvår. 

hun bruker som argument at jeg ikke kjenner rutinene, og at han ikke kjenner meg, så jeg får ikke være med han alene. 

Hos familievernkontoret kommer det kun opp forslag til hvordan det kan gjøres, men ingen direkte avtale. moren nekter å la meg være med min sønn alene. rutinene/kjenner deg ikke, får plutselig ikke være inne hos henne som tidligere fordi hun ikke orker å være rundt meg, så de siste gangene må jeg være med han ute.

Jeg betaler barnebidrag, men da jeg dro dit sist gang sendte hun melding om jeg hadde med barnevogn, klær, mat og drikke og hva planen var. Jeg fikk kun da lov til å være utenfor huset hennes innen en viss rekkevidde hvor hun kan se meg. Jeg sa at barnebidraget skal dekke mesteparten av dette,  og om hun kunne la han gå i en kjeledress hadde jeg satt pris på dette. 

hun da at det var uaktuelt og vi måtte avlyse. først og fremst fordi jeg ikke hadde egen barnevogn, men så plutselig fordi det var minus 10 grader. 

vi har alltid vært hos henne, men nå er det plutselig ikke greit lenger. jeg får ikke ta han med på senteret, for å møte sin farfar, tanter og onkler.

Gangen før dette var jeg på vei som avtalt, men fikk vite at hun hadde reist utenbys i 2 uker. (jeg jobber 2 uker på og 2 uker av) og sønnen min var da hos sin mormor i 2 uker, og det var uaktuelt å la meg ha han/se han i det hele tatt, og da hadde jeg tatt bussen i 2 timer og allerede gitt beskjed (vi avtalte dagen før klokkeslett med mer. 

jeg fikk da ikke sett han på over 1 måned. jeg skal til samtale imorgen.

hun gjør alt for  å manipulere, alt for å sette meg i dårlig lys,  får ikke se han fordi jeg ikke aksepterer hennes prinsipper. feks at hans nye stefar?ukjent person skal overvåke meg og sitte og se på oss/skal være med oss samtidig. Hun sier ting er greit og vi skal følge forslagene, men det skjer ikke sekundet vi går ut døren. 

ukjente faktorer og argumenter, kulde, vær, plutselig sykdom som hun ikke sier fra om før jeg står på døren. skulle være med han på bursdagen hans. da jeg kom til avtalt klokkeslett var de i nabobyen og i familiebesøk. beklager rotete innlegg men klarer ikke tenke lenger. 

noen som har noen gull argumenter/lover? eneste hun bruker mot meg for at jeg ikke skal få se han alene er at han må ha trygghet med mor i nærheten. Ikke en liten halvtime engang kan jeg få uten at hun tror jeg skal sulte gutten. 

 

vurderer å gi opp alt. hva kan jeg gjøre? hilsen fortvilet far, Mann 24

 

Jeg kjenner meg godt igjen. Har en datter på 3 jeg nå ser 1 gang pr mnd, etter 3 års kamp om samvær. (har 600km reisevei, derav så lite samvær)

 

Det hele startet når jeg gjorde det slutt (svært usunt forhold). Eksen var bitter som bare juling, og ville ikke la meg ha datteren min alene, og spesielt ikke uten at hun var i nærheten. Jeg måtte desverre true med rettsak før det ble mekling og ny samværsavtale.

 

Husk!  Det er barnet som har krav på samvær med deg! Ikke du som har krav på samvær med barnet. Om eksen din hindrer barnet i å ha samvær med deg, kan du fremme sak mot henne, hvorpå hun risikerer å miste foreldreretten for barnet. Det er heldigvis SVÆRT strenge regler knyttet til samvær, som gjør at ethvert brudd på barnets rett til samvær, kan medføre at hovedomsorgspersonen mister omsorgsretten.

 

Jeg anbefaler deg å ta forbindelse med en advokat snarest! Og starte en prosess hvor du fremmer krav om gjennomføring av samvær, hvor konsekvensen av misligholdt avtale vil være en rettsak.

 

"Dersom den som har foreldreansvaret eller som barnet bur hos hindrar at ein samværsrett kan gjennomførast, kan den som har samværsretten krevje ny avgjerd av kven som skal ha foreldreansvaret eller kven barnet skal bu saman med, jf. § 64."   Se link på paragrafen.

 

 

Ønsker deg lykke til! Og håper dette var til hjelp

[MrVilla]

Gå til advokat. Det var det eneste som hjalp meg og kjør det helt til du minimum har et rettsdokument på samværet. En samværsavtale er ikke verd papiret det er skrevet på.

 

Dersom mor ikke vil samarabeide så er det intet annet du kan gjøre.

 

Tro for all del ikke at å blande inn rettsvesenet vil medføre et dårligere samarbeid. Det var det som hindret meg i mange år. Bare tull. Kunne spart meg selv mye fortvilelse hadde jeg kjørt det gjennom rettsvesenet med en gang.

Tvertimot så føles det veldig godt å få hjelp fra noen som tar ditt parti OG kjenner loven!

 

Familievernkontoret har ingen myndighet. Dem kan kun megle og dersom mor ikke vil så er det helt bortkastet.

[Nyidag]

stakkars barn!