Semi-bulimiker

[AnonymDiskusjon]

Og jeg sier det fordi dette ikke er noe jeg gjør hver eneste dag og 40 ganger om dagen, som man hører om mange som gjør. Er gått noen år siden jeg startet nå, men gjør det når behovet melder seg. Enten føler jeg at jeg har spist for mye eller så blir det brukt som en flukt. Jeg er klar over det selv, men det har vært en del av meg selv så lenge nå at jeg ikke vet hvordan jeg skal slutte. Om jeg ønsker å slutte? Neppe. Hvordan skal jeg da klare å håndtere virkeligheten om jeg fjerner det siste igjen jeg har av verktøy? Hadde jeg vært lykkelig og virkelig elsket meg selv så hadde jeg ikke trengt å gjøre det. Men den forfølger meg og det er ganske plagsomt når jeg plutselig har gjort det igjen. Jeg trenger den, selv om jeg egentlig ikke vil ha den. Samme som at noen trenger nikotin, så trenger jeg den. Dersom jeg ikke tenker på den, så skjer det ting som gjør at jeg tyr til det likevel. Noen som forstår hva jeg prater om og kan hjelpe meg med fortvilelsen?

Anonymous poster hash: 26625...ded