Gå til innhold

Ingen enighet om veien videre.


Anbefalte innlegg

De siste to ukene i norsk offentlighet har vært de styggeste på svært lenge.

Hvordan ble det sånn? Jeg er ikke blant dem som mener at vi har fått flere hatefulle ytringer etter at terroren traff Norge. Det er mulig at det er hukommelsen som svikter de som mener motsatt. Men for de som husker florerte det med ekstreme ytringer i kommentarfeltene hos de ulike nettavisene for noen år siden. Nå er mesteparten av disse stengt og debatten er blitt flyttet over i kommentarfeltene på Facebook som trass i sitt rykte er bedre enn det vi hadde tidligere.

Hva er problemet? Det uvanlige nå er at etter at Listhaug den 9. mars la ut det famøse og mye omtalte bildet om Arbeiderpartiet og terroristenes rettigheter på sin Facebook-side så har selv relativt sindige, ikke-agiterende stemmer i det offentlige ordskiftet hardnet. Det er mulig at spissformuleringer og opphetet debatt (eller «engasjement» som noen antagelig ville ha sagt) bare er en naturlig del av et friskt og moderne demokrati. Et sunnhetstegn. Men ikke når det går på tilliten løs mellom hverandre. Ikke når det fører til polarisering og splittelse. De siste to ukene har vært de styggeste to ukene på svært mange år.

Ingen enighet om veien videre. Den 24. mars hadde Hadia Tajik (Arbeiderpartiets eneste gjenværende nestleder etter at Trond Giske forsvant ut av rikspolitikken) et innlegg på Aftenposten sine nettsider hvor hun skriver at en anstendig politisk debatt er noe hun ønsker å «advare» mot. De som så Debatten på NRK1 den 22. mars vil antagelig kunne erindre at hun sa noe av det samme der, også. På VG sine nettsider den 26. mars skriver varaordføreren i Oslo (som for øvrig også kommer fra Arbeiderpartiet) at «hat må møtes med raushet og tålmodighet». Hun vil at vi skal prate sammen. Og på Twitter (where else, am I right?) tordner Eivind Trædal fra Fjasepartiet de Ubegripelige at han ikke ønsker forsonlighet overfor hatet. Han ønsker ingen «trivelig tone» eller «anstendig samtale». Nei, han vil agitere videre. Og han er ikke alene.

Det er ingen enighet om veien videre. Særlig på sosiale medier. Og så lenge det finnes røster i den norske, offentlige samtalen som ønsker agitasjon og splittelse, så er det nettopp polarisering og steilte fronter vi kommer til å få. Jeg tror ikke det anstendige Norge er sterke nok til å stå i mot. Det holder ikke å peke på slike som Listhaug og si at de er kilden til problemet. Alle må bidra.

Er det noe vi kan gjøre? Slik jeg ser det så er det først og fremst to ting man kan gjøre dersom man ønsker å bidra til å redde debatten ut av det føre det er i nå. Det ene er imøtegåelse av hatefulle ytringer på en respektfull måte. Sånn sett så er varaordføreren i Oslo inne på noe. Man må behandle hverandre som mennesker og prate sammen. Ingen lar seg overtale eller overbevise av noen som spytter på dem. Det forsterker bare hatet og er en kilde til problemet. Og det andre er forebygging. At vi ser på hvorfor folk danner hatefulle holdninger i det hele tatt og gjør noe med det. Sure liv skaper sure holdninger.

Hvis det finnes vilje nok til å gjøre noe her, samtidig som man er flink til å avstå fra å ilegge andre meninger de ikke har og være konfronterende overfor dem, så kan det kanskje være noe. Enn så lenge er jeg skeptisk.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg tror en kan hente mye på å ikke tolke utsagn i verste mening, og ikke tillegge andre de verste intensjoner. Jeg tror også at når tåpelige utspill, som det Listhaug kom med, tas tak i, så er vi nødt til å utvise samme krav til ryddighet og oppførsel fra alle parter, for å unngå at det fremstår som en har forskjellige standarder. 

 

I forbindelse med kritikken mot Listhaug synes jeg det aller groveste som ble sagt, av noen part, var Støres anklage om at Listhaug både bevisst og kalkulert nører oppunder hatet som tok så mange liv 22. Juli. Samtidig har jeg vondt for å tro at det egentlig er dette Støre mener, eller at han virkelig tror Listhaug har så ondsinnede hensikter, og jeg misstenker at også han har latt seg fyre opp og drives til en slik oppførsel både av det tåpelige utspillet til Listhaug, men kanskje særlig av krisemaksimeringen og oppblåsingen jeg mener vi har sett i denne saken. 

 

Samme tillegging av onde hensikter ser vi når det gjelder Trædal, som erklærer seg selv som antirasist og motparten for rasist, og mener en dermed ikke bør kompromisse. For Trædals del tror jeg oppriktig at han har de beste intensjoner, at han virkelig føler at han deltar i en kamp mellom godt og ondt og at det er ønsket om sistnevnte som driver han til å oppføre seg slik han gjør, men også her tror jeg det vil være mye å hente på å i et minste prøve å se for seg at motparten ikke bare er drevet av onde intensjoner og hat. 

 

På samme måte som en del har det med å tillegge andre dårlige og onde intensjoner bør nok en del av oss også være bevisst på at vi ofte tillegger motparten manglende rasjonalitet. Jeg kjenner selv hvor lett det er å avfeie Trædal som fullstendig irrasjonell og følelsesdrevet når han oppfører seg som han gjør, men da risikerer en fort å havne i nettopp samme fella som de som avskriver motparten med diverse varianter av det som til syvende og sist er ondskap. Akkurat dette er nok noe mange av oss, meg selv inkludert, bør være flinkere til å ha i bakhodet.

Lenke til kommentar

Det virker som du snakker med to tunger. På den ene siden mener du at de siste to ukene har vært de verste i landet på lenge og samtidig sier du at man burde komme hatet i møte...

 

Jeg har sagt at man burde behandle hverandre med respekt og at ingenting godt kommer ut av å spytte, kjefte og trampe på hverandre. Tvert i mot så ser det bare ut til å hardne frontene ytterligere, noe mange (også blant rikspolitikerne) ser på med bekymring. Jeg kan ikke se hvordan linja som blant andre Trædal representerer løser noe som helst.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-Pqy3rC

Multimillon arenaer som sosiale media er neppe godt for folkehelsa i sum. Selv om det er få "tøffe bak tastaturet" får de utvidet plass, og den som roper høyest blir gjerne hørt best.

 

Mennesket er utviklet til å takle forholdsvis få sosiale relasjoner, flokkene har aldri vært spesielt store historisk sett. Når de plagsomme individene plutselig kan skrike til samtlige leder det fort til uro i rekkene. Det finnes alltid noen som føler seg støtt og vil ta igjen. Så har en brått idiotien gående, som et tog uten mål og mening, hvor temaet etterhvert blekner og ting blir i større og større grad blir tatt personlig.

 

Det vil nok ta noen generasjoner før milloner individer kan foreta fornuftig kollektiv samhandling. I mellomtiden så gi f..., logg ut og tenk sjæl.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...