Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Ufattelig tomt liv


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Hva har den moralen med meg å gjøre?

 

Ja, skjønner at du syns jeg syns synd på meg selv og at det er negativt på alle måter.

 

Anonymous poster hash: 9ccad...b05

Ditt problem er deg selv.

Du vil heller ha trøst i andre sine råd enn å finne ut av hva som hjelper for deg.

Lenke til kommentar

Skjønner ikke en dritt av de analogiene dine...

 

Hva hjelper meg? Er det noe jeg ikke har forsøkt som er mulig å forsøke?

 

Anonymous poster hash: 9ccad...b05

Ja.

Tenke selv og ikke poste tilfeldig fordi du kjeder deg og får innspill fra folk som er så forskjellige ifra deg at de ikke har utgangspunkt til hverken å forstå deg eller gi deg råd som er relevante for deg.

 

Vet ikke om det ringer en bjelle, men du vet, jeg har vært noen år på diverse fora og jeg kjenner igjen de sosiale sutrekoppene som skal ha medynk og poster den samme tråden flere dusin ganger på forskjellige forum fordi de mangler viljen til å selv ta initiativ til noe som helst.

Lenke til kommentar

Les om psykologi og kartlegg livet ditt. Få oversikt over hva som gir deg glede, og forfølg de tingene. Forstørr positivene, og reflektér over negativene. Da er du på god vei mot å fylle tomrommet!

Jeg tenker kontinuerlig på hva som kunne gitt glede, men finner ikke ut noe. Da trengs ikke akkurat noen kartlegging. Noe annet er at det er 1 ting som egentlig gir glede, men gleden blir helt borte i hva andre mener om meg om jeg gjør det, man skal ikke ha det bra... eller bli flink... eller komme videre... prøver å drite i det, men det ødelegger all glede.

 

Anonymous poster hash: 9ccad...b05

Lenke til kommentar

Klarer ikke det... snakke om noe personlig. Har vært slik i terapi også, har jo fortalt om ting, men det har jeg måttet forberede meg på å si, jeg blir helt "fjern" når det er noe med følelser å gjøre. Og det er pga dette jeg ikke fungerer sosialt, fordi det er noe andre forventer at man gjør i alle fall i en viss grad. Men går vel an å utfordre seg litt mer antar jeg.

 

Anonymous poster hash: 9ccad...b05

Lenke til kommentar

Du klarer ikke å ringe eller snakke i telefonen? Er det pga fobi eller angst? Hvis noen vet litt om hva du sliter med så er det bare å si at du synes det er vanskelig å snakke, men at du vil prøve og ønsker å snakke med noen.Alt blir mye enklere om man bare forklarer kortfattig, ingen tar skade av det.

 

Anonymous poster hash: 781c8...79b

Lenke til kommentar

 

Les om psykologi og kartlegg livet ditt. Få oversikt over hva som gir deg glede, og forfølg de tingene. Forstørr positivene, og reflektér over negativene. Da er du på god vei mot å fylle tomrommet!

Jeg tenker kontinuerlig på hva som kunne gitt glede, men finner ikke ut noe. Da trengs ikke akkurat noen kartlegging. Noe annet er at det er 1 ting som egentlig gir glede, men gleden blir helt borte i hva andre mener om meg om jeg gjør det, man skal ikke ha det bra... eller bli flink... eller komme videre... prøver å drite i det, men det ødelegger all glede.

 

Anonymous poster hash: 9ccad...b05

 

Skjønner veldig godt hva du mener. Har hatt det sånn lenge selv, og jobber med det samme problemet selv. Det er derfor jeg tror jeg empatisérer.

 

Man -må- ta avstand fra disse menneskene som er som energi- og mentale vampyrer. Det er kanskje negativt ordbruk, men man kan ikke få det bedre selv ved å la andre mennesker på selvdestruksjonsmodus styre seg. Man er nødt til å skape distanse, og få pusterom selv. Når det er lite som gir glede, så er det et tegn på at man ikke har gitt seg selv nok tid. Det må ta den tiden det må ta.

 

Og de menneskene som aldri gir deg noe ros, støtte, positivitet, eller en klapp på skulderen når du gjør noe bra, må du bare holde på en svært lang armlengdes avstand, hvis det er sånn at du er familiært, moralsk eller autoritativt knyttet til dem. Bare gi dem den aller minste oppmerksomhet, kun det som er nødvendig. Folk må søke hjelp selv.

 

Manipulasjon kan være vanskelig å bryte seg ut av, men det er ikke umulig. Man må ikke gi dem kraft. Den éneste måten å ikke gi dem kraft på, er å ikke tenke på dem! Tenk på deg selv, bruk energien på deg selv, og la deg selv vokse. Lag deg næringsrik, sunn og god mat, bruk tid ute i frisk luft, se sola og mennesker, kjøp deg en brus, nyt dagen. Ta så noen sjanser ved å prøve å prate litt med noen folk. Kanskje melde deg inn på noen aktiviteter. Det er alltid risiko når man skal møte andre mennesker, men dét kommer man ikke utenom. Men man må se på hver negativ innflytelse som en mulighet for refleksjon. Når man klarer det, så har man kommet langt. Analysér dem og bruk psykologi: Det er alltid en grunn til at folk gir opp og blir manipulative. Dét betyr også at -du- kan være en positiv innflytelse for dem! Men man må også velge hvem man lar påvirke en.

Lenke til kommentar

Du klarer ikke å ringe eller snakke i telefonen? Er det pga fobi eller angst? Hvis noen vet litt om hva du sliter med så er det bare å si at du synes det er vanskelig å snakke, men at du vil prøve og ønsker å snakke med noen.Alt blir mye enklere om man bare forklarer kortfattig, ingen tar skade av det.

 

Anonymous poster hash: 781c8...79b

Har ingenting å snakke om. De bare syns det er kleint og kjedelig, og en belastning. Jeg har ikke noe å gi andre.

 

Anonymous poster hash: 9ccad...b05

Lenke til kommentar

 

 

Les om psykologi og kartlegg livet ditt. Få oversikt over hva som gir deg glede, og forfølg de tingene. Forstørr positivene, og reflektér over negativene. Da er du på god vei mot å fylle tomrommet!

Jeg tenker kontinuerlig på hva som kunne gitt glede, men finner ikke ut noe. Da trengs ikke akkurat noen kartlegging. Noe annet er at det er 1 ting som egentlig gir glede, men gleden blir helt borte i hva andre mener om meg om jeg gjør det, man skal ikke ha det bra... eller bli flink... eller komme videre... prøver å drite i det, men det ødelegger all glede.

 

Anonymous poster hash: 9ccad...b05

Skjønner veldig godt hva du mener. Har hatt det sånn lenge selv, og jobber med det samme problemet selv. Det er derfor jeg tror jeg empatisérer.

 

Man -må- ta avstand fra disse menneskene som er som energi- og mentale vampyrer. Det er kanskje negativt ordbruk, men man kan ikke få det bedre selv ved å la andre mennesker på selvdestruksjonsmodus styre seg. Man er nødt til å skape distanse, og få pusterom selv. Når det er lite som gir glede, så er det et tegn på at man ikke har gitt seg selv nok tid. Det må ta den tiden det må ta.

 

Og de menneskene som aldri gir deg noe ros, støtte, positivitet, eller en klapp på skulderen når du gjør noe bra, må du bare holde på en svært lang armlengdes avstand, hvis det er sånn at du er familiært, moralsk eller autoritativt knyttet til dem. Bare gi dem den aller minste oppmerksomhet, kun det som er nødvendig. Folk må søke hjelp selv.

 

Manipulasjon kan være vanskelig å bryte seg ut av, men det er ikke umulig. Man må ikke gi dem kraft. Den éneste måten å ikke gi dem kraft på, er å ikke tenke på dem! Tenk på deg selv, bruk energien på deg selv, og la deg selv vokse. Lag deg næringsrik, sunn og god mat, bruk tid ute i frisk luft, se sola og mennesker, kjøp deg en brus, nyt dagen. Ta så noen sjanser ved å prøve å prate litt med noen folk. Kanskje melde deg inn på noen aktiviteter. Det er alltid risiko når man skal møte andre mennesker, men dét kommer man ikke utenom. Men man må se på hver negativ innflytelse som en mulighet for refleksjon. Når man klarer det, så har man kommet langt. Analysér dem og bruk psykologi: Det er alltid en grunn til at folk gir opp og blir manipulative. Dét betyr også at -du- kan være en positiv innflytelse for dem! Men man må også velge hvem man lar påvirke en.

Ja holder andre på avstand. Men tenker mye over hva folk måtte tro. Det er ikke noe ålreit å ha alle imot en.

 

Anonymous poster hash: 9ccad...b05

Lenke til kommentar

 

Les om psykologi og kartlegg livet ditt. Få oversikt over hva som gir deg glede, og forfølg de tingene. Forstørr positivene, og reflektér over negativene. Da er du på god vei mot å fylle tomrommet!

Jeg tenker kontinuerlig på hva som kunne gitt glede, men finner ikke ut noe. Da trengs ikke akkurat noen kartlegging. Noe annet er at det er 1 ting som egentlig gir glede, men gleden blir helt borte i hva andre mener om meg om jeg gjør det, man skal ikke ha det bra... eller bli flink... eller komme videre... prøver å drite i det, men det ødelegger all glede.

 

Anonymous poster hash: 9ccad...b05

 

Ok.

 

Da skal jeg snekre en tråd i løpet av dagen, bare for deg. Gi meg kaffe-kopp tid og la meg dytte inn litt havregrøt, så er den oppe om noen timer.

Lenke til kommentar

 

 

 

Les om psykologi og kartlegg livet ditt. Få oversikt over hva som gir deg glede, og forfølg de tingene. Forstørr positivene, og reflektér over negativene. Da er du på god vei mot å fylle tomrommet!

Jeg tenker kontinuerlig på hva som kunne gitt glede, men finner ikke ut noe. Da trengs ikke akkurat noen kartlegging. Noe annet er at det er 1 ting som egentlig gir glede, men gleden blir helt borte i hva andre mener om meg om jeg gjør det, man skal ikke ha det bra... eller bli flink... eller komme videre... prøver å drite i det, men det ødelegger all glede.Anonymous poster hash: 9ccad...b05
Skjønner veldig godt hva du mener. Har hatt det sånn lenge selv, og jobber med det samme problemet selv. Det er derfor jeg tror jeg empatisérer.

Man -må- ta avstand fra disse menneskene som er som energi- og mentale vampyrer. Det er kanskje negativt ordbruk, men man kan ikke få det bedre selv ved å la andre mennesker på selvdestruksjonsmodus styre seg. Man er nødt til å skape distanse, og få pusterom selv. Når det er lite som gir glede, så er det et tegn på at man ikke har gitt seg selv nok tid. Det må ta den tiden det må ta.

Og de menneskene som aldri gir deg noe ros, støtte, positivitet, eller en klapp på skulderen når du gjør noe bra, må du bare holde på en svært lang armlengdes avstand, hvis det er sånn at du er familiært, moralsk eller autoritativt knyttet til dem. Bare gi dem den aller minste oppmerksomhet, kun det som er nødvendig. Folk må søke hjelp selv.

Manipulasjon kan være vanskelig å bryte seg ut av, men det er ikke umulig. Man må ikke gi dem kraft. Den éneste måten å ikke gi dem kraft på, er å ikke tenke på dem! Tenk på deg selv, bruk energien på deg selv, og la deg selv vokse. Lag deg næringsrik, sunn og god mat, bruk tid ute i frisk luft, se sola og mennesker, kjøp deg en brus, nyt dagen. Ta så noen sjanser ved å prøve å prate litt med noen folk. Kanskje melde deg inn på noen aktiviteter. Det er alltid risiko når man skal møte andre mennesker, men dét kommer man ikke utenom. Men man må se på hver negativ innflytelse som en mulighet for refleksjon. Når man klarer det, så har man kommet langt. Analysér dem og bruk psykologi: Det er alltid en grunn til at folk gir opp og blir manipulative. Dét betyr også at -du- kan være en positiv innflytelse for dem! Men man må også velge hvem man lar påvirke en.

Ja holder andre på avstand. Men tenker mye over hva folk måtte tro. Det er ikke noe ålreit å ha alle imot en.Anonymous poster hash: 9ccad...b05
Spør deg selv disse spørsmålene:

 

- Forsøker andre mennesker å komme i kontakt med deg?

- Kjenner du noen mennesker du virkelig bryr deg om?

- Ville du brydd deg dersom de ble borte, som i gått bort etc?

 

Svarene her er mest sannsynlig ja, det er jeg sikker på. Hvis du bryr deg om noen så kan du med sikkerhet stole på at du har noe å gi de vedkommende. Det høres ut som om du har angst for å ikke bli likt eller være bra nok, selv på telefonen, og det er irrasjonelt. Man får heller ikke folk imot seg selv om man sliter (heller det motsatte), men det kan jo skape enorm usikkerhet hos dine venner dersom du bare skyver dem bort. Derfor gjør det bare alt enda verre og det har aldri vært en løsning på noe som helst. Det blir litt som når en bælfeit tjukkas kjøper et lass sjokoladeplater og tror det er greit å hive innpå så lenge ingen ser at man spiser det. Mindre lurt.

 

Du skyver folk unna fordi du (irrasjonelt) tror at du ikke har noe å gi vedkommende, og det gjør bare alt verre. Det ødelegger selvfølelsen din, det ødelegger helt sikkert for vennene dine (kan de stole på andre etc?) og er veldig lite lurt.

 

Kontakt en venn, om det er vanskelig så gjør det via mail eller lignende. Lag en plan for hva du vil snakke om på telefonen, du trenger bare å snakke. Ukens tilbud, reiser, filmer, musikk, hobby - alt mulig. Du trenger bare å snakke med noen, og jeg er sikker på at noen er der for deg, med mindre de er så såret at de ikke klarer det. Verdt et forsøk :)

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 781c8...79b

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...