Pappa drikker hele tiden, tar ikke hensyn til andre og har ikke kontakt med noen i familien.. Hjelp

[ANONYM1994]

Hei

 

Jeg bor hjemme hos min far, og jeg vet ikke hvor lenge jeg greier det... Han gir alt ansvar til meg, jeg må rydde huset, vaske, male, handle... ALT. Han er uføre og sitter bare hele dagen og drikker.. Han sover lite, så han pleier alltid og stå opp midt på natten og trampe rundt, begynne å la mat også sitter han seg i stolen og slår på tven på FULL lyd. Dette er ca hver natt, alt fra kl 02 til kl 04. Jeg står opp til jobb kl 06, og flere ganger har jeg forsovet meg til jobb fordi jeg ikke har greid å sove pga alt bråket han holder på med.. Han greier ikke å ta vare på seg selv, han drikker hele tiden, og når jeg kommer hjem fra 12 timers vakt, så er det eneste han sier " Du vet ikke hva det vil si å jobbe engang, du syter hele tiden, du gjør ingenting her hjemme" OSV. Jeg har mange venner, men jeg er en person som tenker mer på andre enn meg selv. Jeg sliter sterkt med psyken.. Jeg skal alltid ha et smil om munnen når jeg er med andre og når andre spør hvordan jeg har det så svarer jeg alltid bra.. Men når jeg er alene, så knekker jeg sammen fordi jeg vet ikke hva jeg skal gjøre mer... Han har skrevet huset over i mitt navn som forskudd på arv, og da mener han at jeg skal gjøre alt i huset.. Jeg kan ikke jobbe 12 timers vakter nesten hver dag, komme hjem, vaske,rydde,støvsuge, handle osv. Jeg greier ikke mer av dette nå... 
Jeg skriver her for første gang og jeg ville bare få det ut fordi jeg har holdt på det så lenge nå.. Jeg er utslitt og jeg stresser hele tiden, får ikke sove, stresser på jobb fordi jeg er så trøtt og ufokusert.. 
Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for å få det bedre.. hver gang jeg tar det opp med han så ender vi opp med å krangle fordi han mener at han ikke bråker. Han har bare kontakt med meg og min søster, ellers har han skubbet alle i familien vekk.. Så da gir han alt ansvar til oss.. Så jeg må jo ta mesteparten av ansvaret pga jeg ikke vil at min søster skal oppleve det jeg opplever siden hun har hus, jobb og har 2unger. Jeg nekter hun i å komme ned her fordi pappa griser så mye med mat og alt mulig at jeg mener at det er helseskadelig å være i samme etasje som han. ( Han har etasje oppe og jeg har nede). Så jeg holder meg nede hele tiden. Flere ganger så har han blitt innlagt fordi han har mange sykdommer som diabetes og mange andre som jeg ikke husker navnet på.. Han spiser ikke skikkelig mat og tar tablettene sine med alkohol. Når han er på sykehus så sier legen at han ikke får drikke mye fordi da funker ikke pillene som de skal.  Så med engang han kommer hjem så går han innom polet og kjøper masse drikke. Når jeg sier ifra til han så ler han bare og sier at alkohol gjør blodet tynnere, og jeg har for tykt blod. Så da er det bra å drikke. Så jeg har gitt opp, jeg greier ikke å ha styr på mitt og pappa sitt liv, jeg er 21 år og jeg har ikke kapasitet til å gjøre alle de oppgavene som jeg blir tildelt. 

Hva er sjansene for å få han tvangsinnlagt..? 
Noen som vet ? 
 

På forhånd takk 

[Belfaborac]

En tvangsinnleggelse er nok svært usannsynlig.  Da må det være snakk om alvorlig sinnslidelse med fare for seg selv eller andre, mens faren din ganske enkelt høres ut til å ha bestemt seg for å gi faen i alt og alle, inkludert seg selv.  Kjipe greier, men ikke grunnlag for at helsevesenet skal gripe inn mot hans vilje.

 

Om det var meg ville jeg helt enkelt ha funnet meg et annet sted å bo og flyttet ut.  Deretter ville jeg ha snakket med hjemmesykepleien, forklart dem problemet og bedt dem foreta regelmessige tilsyn fordi gubben ikke klarer å ta vare på seg selv og i tillegg går inn for å drikke seg ihjel.  Med kombinasjonen diabetes (og annet), dårlig kosthold og et høyt alkoholforbruk er jo sjansen stor for at han kommer til å trekke i furudressen om ikke så altfor lenge.

 

Alternativet kunne være å ganske enkelt la være å gjøre alle oppgavene han gir deg, men kun ta det du orker og føler for å gjøre.  Enkelt å foreslå, sikkert tøffere å gjøre i praksis, men det er jo faktisk ikke slik at man MÅ gjøre det en blir bedt om av sine foreldre etter fylte 18 år.

 

Mitt råd er uansett å komme deg vekk snarest mulig,  Far eller ikke far, du bør ikke forbli der og forsøke å ta alt ansvaret som han burde tatt selv.  Det ender bare med du møter veggen om ikke så lenge og at gubben dauer uansett, siden han åpenbart ikke er interessert i å ta til vettet.

[Treywe]

Først, litt av en situasjon du er i. Jeg unner deg ikke den dritten der. 

 

Du må lytte til dine egne behov. Du pleaser alt og alle, du gjør mer enn hva hodet ditt og kroppen din egentlig klarer. Jeg er 28 år nå, men hadde jeg vært deg, ville jeg flyttet på hybel, fortsatt med det jeg ville her i livet, og eventuelt frasagt meg arven hvis det kom til det. Før du blir skadet permanent av denne sitausjonen.

 

Eventuelt kan du kjøpe deg noen ytterst gode ørepropper, og bruke en vibrerende klokke for å våkne om morgenen. Og la det fortsette slik i uant fremtid.

[Krozmar]

Huff, det høres ikke ut som du har det noe særlig nei... Men for det første ville jeg sjekket om faren din grunnet sykdommene og alkoholismen burde ikke bare ha hjemmehjelp men også økonomisk verge.. Selv om han vil alltids finne noen muligheter for å kjøpe alkohol på..

 

Det er som er en større fare her, da du har fått boligen på forskudd er at han kan drive å låne penger på den.. Og da sitter du igjen med gjelden... Om han skulle forsvinne.. Så dette kan bli en gjeldskrise for deg om økonomien ikke er på stell...

 

Når det gjelder din far, huff du er vel glad i ham og gjør alt du kan.. Men det er så utrolig slitsomt, jeg klarer ikke å forestille meg det en gang.. Jeg ville ta kontakt med kommunen du bor i og søke Omsorgslønn..

 

 

Omsorgslønn

Kommunen kan gi lønn til personer med tyngende pleie- og omsorgsarbeid. Søknad må sendes til kommunen, som regel til pleie- og omsorgsetaten, hvor behovet blir vurdert og størrelsen på omsorgslønnen blir fastsatt. Omsorgslønnen er vanligvis så lav at den ikke kan erstatte vanlig arbeidsinntekt.

 

Personer som mottar omsorgslønn, blir innmeldt i folketrygden og vil ha krav på sykepenger, og rett på opptjening av pensjonspoeng. Det vil også bli trukket skatt av lønnen. Det er som oftest pårørende som får innvilget omsorgslønn, men også andre for eksempel venner og naboer kan etter vurdering være aktuelle.

 

Forstår helt klart at du er i en vanskelig stilling..

Endret 27. mars 2018 av Krozmar

[Taurean]

Du gjør det ut av godhet, men hva med godhet for -deg selv-? Du kommer aldri til å skape og opprettholde psykologisk overskudd til å bygge opp livet ditt, med en så kraftig negativ innflytelse så nært innpå deg, og av en figur du føler deg familiært bundet til og moralsk ansvarlig for. Problemet her er at du ikke blir lært opp til å være selvstendig, men du blir manipulert til å sette din fars behov foran dine. Det sier seg selv at det ikke er bærekraftig.

 

Siden du jobber, regner jeg med at du har en ok inntekt? I så fall bør du få deg en leilighet. Gjør alt du kan for å bli selvstendig, sånn at du blir kvitt den negative innflytelsen, og får overskudd til å opprettholde jobben.

 

Så må du skape nye forbindelser som gir positiv innflytelse. Finner du ingen, få deg psykologtimer via fastlege.

 

Deretter kan du gjøre det du kan for å hjelpe faren din, på -avstand-. Du må vise han at du ikke godtar oppførselen. Han må finne ut av tinga sine sjøl, han er tross alt 30-40 år eldre enn deg. Du skal bygge ditt liv på beina, med eller uten han. Ingenting annet er bærekraftig. Du kommer bare til å drepe sjela di sakte og sikkert. Det er naturlig å ville være behjelpelig, men det er også naturlig å bry seg om seg selv.

 

Hvis han truer med å gjøre deg arveløs, si at det dessverre er mer verdt for deg å leve uten den psykologiske lasten han påfører i bytte mot huset. Be han gi det til røde kors hvis han vil være godhjertet, eller selge det og flytte inn på hjem. Du kan tilby å ordne med hjemmepleie når du har kommet deg på avstand.

 

Anbefaler også å begynne å skrive ned tankene dine, oppretthold den prosessen, og reflektér over din egen tekst. Bli din egen psykolog.

Endret 28. mars 2018 av Taurean

[BuffyAnneSummers]

Får faren din hjemmehjelp? Hvor gammel er han? Høres ut som det er noe han kunne trengt, hvis han sliter med å holde det ryddig, og ja dere kan få hjemmehjelp selv om du bor der, du skal ikke måtte løpe rundt etter faren din og holde det rent. 

Det du kan gjøre - hvis du nekter å flytte ut for deg selv - er å prøve å lydisolere soverommet ditt så du får en god natts søvn. 

Tvangsinnleggelse skjer ikke. Har opplevd at to stk nær meg måtte tvangsinnlegges - ene måtte jeg ta beslutningen på selv, jeg var den næreste henne som kunne ta den avgjørelsen og den eneste grunn det ble vurdert i de tilfellene var fordi de viste tegn til at de kunne være en umiddelbar fare for seg selv og andre.

[toth]

 

Det er som er en større fare her, da du har fått boligen på forskudd er at han kan drive å låne penger på den.. 

Hvis boligen pr idag står i TS navn kan jo ikke faren pantsette den..

 

TS; Betaler du noe lån på boligen, eller er den gjeldfri? Om du har råd til å betale leie utenom ville jeg flyttet ut, dette høres ikke sunt ut for noen parter.

[Krozmar]

 

 

Det er som er en større fare her, da du har fått boligen på forskudd er at han kan drive å låne penger på den.. 

Hvis boligen pr idag står i TS navn kan jo ikke faren pantsette den..

 

TS; Betaler du noe lån på boligen, eller er den gjeldfri? Om du har råd til å betale leie utenom ville jeg flyttet ut, dette høres ikke sunt ut for noen parter.

Jeg har jo ikke snakket om pansette noe, det jeg sier at far kan ta opp ekstra lån på bolig.. Og uansett hvem sitt navn den står på, så har jo far uansett personnummer til begge partner.. Utallige måter å utnytte dette på.. Svindle sin eget datter for å få råd til alkohol..

 

Grunnen at jeg i det heletatt nevner dette er fordi jeg har ei bekjent som ble utnyttet av sin egen alkoholiserte mann på den måten...  Hun jobbet nattevakt, de var bare samboere, men han stjal alt hun eide og jobbet for.. Hun fant det ikke ut før han døde, da hun fikk all gjelden som de hadde felles ramlende på seg.. Noe han hadde heletiden fortalt var så si nedbetalt.. Måtte selge hus og eiendeler.

 

Det er jo det jeg tenker på den boligen, om man er litt naiv og får en bolig, så er det jo ikke instinktivt at man sjekker ut hvor mye gjeld og lån det er på den... Og selv om den er nå overtatt av datter er det jo ikke vanskelig for en far med all personinformasjon å litt ekstra lån på den på nett...

 

DERFOR er jeg litt skeptisk til dette å arve fra noen som kanskje ikke har økonomien helt på stell.. Iallefall om man bor der selv, og er litt avhengig av det husrommet..

 

Man trodde man arvet et hus, men man arvet istedet noe som kan bli en rettstrid og hundrevis av timer på å lese seg opp på ting og tang..

[toth]

 

 

 

Det er som er en større fare her, da du har fått boligen på forskudd er at han kan drive å låne penger på den..

Hvis boligen pr idag står i TS navn kan jo ikke faren pantsette den..

 

TS; Betaler du noe lån på boligen, eller er den gjeldfri? Om du har råd til å betale leie utenom ville jeg flyttet ut, dette høres ikke sunt ut for noen parter.

Jeg har jo ikke snakket om pansette noe, det jeg sier at far kan ta opp ekstra lån på bolig..

Å ta opp lån på noe er å sette pant i det - tar man lån på et hus stiller man huset som sikkerhet/pant.

Hvis TS er ene-eier får ikke faren gjort dette selv om han har personnummer, det må signeres av TS, og rutinene på det er ikke veldig enkle å svindle seg forbi. Man må gjerne møte i banken, signere flere lefser osv. Gjør faren dette er det dokumentfalsk og svindel, og TS vil ikke være ansvarlig for gjelden, og banken vil ha brutt rutinene sine.