Full rødgrønn splid om EUs energipakke

[-Birger-]

Synes absolutt ikke det er rart at folk protesterer. Jeg har sikkert glemt noen av fordelene med avtalen, men kan ikke forstå at de er verdt noen ting så lenge produksjonen ikke skal økes.

 

Hvor får du det fra at produksjonen ikke økes?

Et raskt søk:

https://energifaktanorge.no/norsk-energiforsyning/kraftforsyningen/

"Ved utgangen av 2016 var det omlag 7,5 TWh ny kraftproduksjon under bygging om man inkluderer hele prosjektporteføljen på Fosen."

https://www.aftenposten.no/okonomi/i/2aM0a/Solenergi-fra-norske-hjem-er-firedoblet-pa-ett-ar

[aanundo]

Til Sturle S

Sitat:

"Det verkar som du trur vi kan forsyne alle norske forbrukarar med all den krafta dei ynskjer med eitt nedbetalt kraftverk som sel straum for 6 øre/kWh. Eg trur dei fleste av TU sine lesarar forstår at det ikkje går. Det er for lite kraft."

 

Dersom vi kuttet kablene til landene rundt oss har vi store nok magasiner til å forsyne det norske markedet med strøm i et normalår.

Det var nettopp dette sjefen i samkjøringen, Wiedsvang, skrev om i forkant av at Stortinget lot markedet overta i 1992.

Kravet til "Forsyningssikkerhet", som var en del av regelverket før 1992, gjorde at vi hadde opparbeidet stor overkapasitet, og hvem skulle da bestemme prisen når vi stanset utbyggingene og lånene ble nedbetalt?

Selvsagt ville ikke de som har makten gi bort strømmen til 6 øre/kWh, og vi fikk markedet slik vi kjenner det i dag.

Problemet med ACER er at vi går et steg videre og overlater til EU å ta avgjørende beslutninger i strømmarkedet, og vi strømkunder i Norge har egentlig ingen å skylde på dersom prisene kommer opp mot kr 1,-/kWh.

Vi kan si opp EØS-avtalen, og kan hende er det det som kommer til å skje.

 

[likferd]

 

 

Om strømprisene i Norge når europeiske priser blir det katastrofalt. I de fleste andre land har man andre varmekilder som gass man kan ty til. I Norge har vi kun elektrisitet og det blir forbudt med vedfyring i større og større grad i tillegg til at man ønsker å fjerne olje/parafin-brennere.

Og ikke glem at man lenger sør i Europa har temperaturer på 20-30 grader store deler av året. Oppvarming er derfor ikke en nødvendighet (mange bruker faktisk mer energi på nedkjøling!). Men for norsk klima vil det bli katastrofalt.

Heller ikkje gløym at norske hushaldningar brukar enormt mykje meir straum enn til dømes Sverige og Finland. Trass i at det er varmare her enn i både Sverige og Finland om vinteren. Det totale straumforbruket til alle hushaldningar i Estland, som har ca 25% av innbyggjartalet i Noreg, tilsvarer 5% av det totale straumforbruket for alle norske hushaldningar. Estland er heller ikkje spesielt varmt, spesielt om vinteren. . Gjennomsittstemperaturen i Estland over året er 5,2°C. Gjennomsnittstemperaturen over året i Brønnøysund, som er ca midt i landet nord-sør, er 5,6°C.

 

Også springvannet holder ofte en temperatur på 15-20 grader mange steder i Europa, ihvertfall om sommeren. Å varme opp norsk kildevann som jevnt over holder 4-5 grader krever betydelig mer strøm!

Ikkje so mykje meir. Ca 15 Wh pr liter. Trur ikkje det forklarer at norske hushaldningar brukar mykje meir straum enn nabolanda våre.

 

I andre land er det uvanleg å bruke straum til oppvarming. Dersom du produserer straum av gassen, og deretter konverterer straumen attende til varme, har du tapt nesten 2/3 av energien. Då er det betre å bruke fjernvarme eller gass direkte.

Tror du glemmer ett lite punkt her. Ja, det er kaldere i Sverige enn i Norge gjennomsnittlig, men ikke der folk bor. Svensk innland i midt og nord er bikkjekaldt, men nesten den hele svenske befolkingen bor i byer i sørsverige langs kysten, godt sør for Oslo. Sør-sverige er betraktelig varmere enn de store norske befokingssentrene på østlandet f.eks. På grunn av den mye større befolkingstettheten i sør-sverige, har man også godt utbygde fjernvarmeanlegg.

[Sturle S]

Tror du glemmer ett lite punkt her. Ja, det er kaldere i Sverige enn i Norge gjennomsnittlig, men ikke der folk bor. Svensk innland i midt og nord er bikkjekaldt, men nesten den hele svenske befolkingen bor i byer i sørsverige langs kysten, godt sør for Oslo. Sør-sverige er betraktelig varmere enn de store norske befokingssentrene på østlandet f.eks. På grunn av den mye større befolkingstettheten i sør-sverige, har man også godt utbygde fjernvarmeanlegg.

 

Årsmiddeltemperaturen i Stockholm (Arlanda) er 5,5 °C. Årsmiddeltemperaturen i Oslo er 5,7 °C.

 

Det stemmer at Sverige, som dei fleste andre europeiske land, har godt utbygde fjernvarmeanlegg. Det har eg ikkje gløymt, men la det til som ein del av forklaringa på kva andre land brukar som alternativ til straum for oppvarming.

[Mr_Spock]

Heller ikkje gløym at norske hushaldningar brukar enormt mykje meir straum enn til dømes Sverige og Finland. Trass i at det er varmare her enn i både Sverige og Finland om vinteren. Det totale straumforbruket til alle hushaldningar i Estland, som har ca 25% av innbyggjartalet i Noreg, tilsvarer 5% av det totale straumforbruket for alle norske hushaldningar. Estland er heller ikkje spesielt varmt, spesielt om vinteren. . Gjennomsittstemperaturen i Estland over året er 5,2°C. Gjennomsnittstemperaturen over året i Brønnøysund, som er ca midt i landet nord-sør, er 5,6°C.

 

 

Å sammenligne strømforbruket vårt med svenskene, hvor en (veldig mye) større andel har fjernvarme, er vel ikke særlig konstruktivt?

 

Jeg leser en lang rekke slike påstander, du kommer med, av samme klasse her i tråden - men orker ikke å bemøte alle.

[Sturle S]

Til Sturle S

Sitat:

"Det verkar som du trur vi kan forsyne alle norske forbrukarar med all den krafta dei ynskjer med eitt nedbetalt kraftverk som sel straum for 6 øre/kWh. Eg trur dei fleste av TU sine lesarar forstår at det ikkje går. Det er for lite kraft."

Dersom vi kuttet kablene til landene rundt oss har vi store nok magasiner til å forsyne det norske markedet med strøm i et normalår.

Ikkje med kraft til 6 øre/kWh. Då inkluderer du mykje dyrare kraft, m.a. vindkraft. Dersom vi kutta kablane til landa rundt oss, hadde vi vore nøydd til å rasjonere forbruket i kalde og tørre år, og om vi berre skulle bruke den billigaste produksjonen måtte vi ha lagt ned mesteparten av industrien og rasjonert i alle år.

 

Det var nettopp dette sjefen i samkjøringen, Wiedsvang, skrev om i forkant av at Stortinget lot markedet overta i 1992.

Kravet til "Forsyningssikkerhet", som var en del av regelverket før 1992, gjorde at vi hadde opparbeidet stor overkapasitet, og hvem skulle da bestemme prisen når vi stanset utbyggingene og lånene ble nedbetalt?

Selvsagt ville ikke de som har makten gi bort strømmen til 6 øre/kWh, og vi fikk markedet slik vi kjenner det i dag.

Heldigvis, for i 1992 var årsproduksjonen berre 120 TWh. Dersom vi ikkje hadde bygd meir etter 1992, fordi vi berre skulle produsere vasskraft frå nedbetalte kraftverk, hadde vi hatt kronisk kraftunderskot sidan 1998.

 

I ein marknad der forbruket aukar, vil prisen justere seg mot produksjonskostnaden frå nye kraftverk. Det løner seg å byggje ut meir produksjon. I ein marknad der forbruket går ned, vil prisen justere seg mot produksjonsprisen frå gamle, nedbetalte kraftverk. Resultatet er at når forbruket aukar og det trengst meir produksjon, aukar produksjonen. Når forbruket går nedover vert straumen billigare til det kjem nye forbrukarar, eller kraftverk vert nedlagde fordi dei ikkje løner seg. I praksis har marknaden fungert svært godt som reguleringsmekanisme. Faren for kraftunderskot vert redusert, og faren for sløsing med ressursar på eit stort overskot vert òg redusert.

 

Problemet med ACER er at vi går et steg videre og overlater til EU å ta avgjørende beslutninger i strømmarkedet, og vi strømkunder i Norge har egentlig ingen å skylde på dersom prisene kommer opp mot kr 1,-/kWh.

Kven skuldar du på no når prisane er over 1 kr/kWh, og kvifor skulle ACER sende prisane over 1 kr/kWh? Endret 21. mars 2018 av Sturle S

[Sturle S]

 

Heller ikkje gløym at norske hushaldningar brukar enormt mykje meir straum enn til dømes Sverige og Finland. Trass i at det er varmare her enn i både Sverige og Finland om vinteren. Det totale straumforbruket til alle hushaldningar i Estland, som har ca 25% av innbyggjartalet i Noreg, tilsvarer 5% av det totale straumforbruket for alle norske hushaldningar. Estland er heller ikkje spesielt varmt, spesielt om vinteren. . Gjennomsittstemperaturen i Estland over året er 5,2°C. Gjennomsnittstemperaturen over året i Brønnøysund, som er ca midt i landet nord-sør, er 5,6°C.

 

Å sammenligne strømforbruket vårt med svenskene, hvor en (veldig mye) større andel har fjernvarme, er vel ikke særlig konstruktivt?

Kvifor ikkje? Det er ingenting som hindrar Noreg i å effektivisere energiforsyninga på same måte. Vi har masse gass som vi eksporterer til EU. EU brukar noko av gassen til å produsere straum. Om vi heller hadde brukt noko av gassen til å erstatte straum til oppvarming om vinteren, gjerne ved bruk av fjernvarme, kunne vi fått billigare varme og billigare straum (pga lågare forbruk) på ein gong.

[Mr_Spock]

 

 

Heller ikkje gløym at norske hushaldningar brukar enormt mykje meir straum enn til dømes Sverige og Finland. Trass i at det er varmare her enn i både Sverige og Finland om vinteren. Det totale straumforbruket til alle hushaldningar i Estland, som har ca 25% av innbyggjartalet i Noreg, tilsvarer 5% av det totale straumforbruket for alle norske hushaldningar. Estland er heller ikkje spesielt varmt, spesielt om vinteren. . Gjennomsittstemperaturen i Estland over året er 5,2°C. Gjennomsnittstemperaturen over året i Brønnøysund, som er ca midt i landet nord-sør, er 5,6°C.

Å sammenligne strømforbruket vårt med svenskene, hvor en (veldig mye) større andel har fjernvarme, er vel ikke særlig konstruktivt?

Kvifor ikkje? Det er ingenting som hindrar Noreg i å effektivisere energiforsyninga på same måte. Vi har masse gass som vi eksporterer til EU. EU brukar noko av gassen til å produsere straum. Om vi heller hadde brukt noko av gassen til å erstatte straum til oppvarming om vinteren, gjerne ved bruk av fjernvarme, kunne vi fått billigare varme og billigare straum (pga lågare forbruk) på ein gong.

 

 

Jeg nevnte innlegg i samme klasse?

 

Det er en årsak til at svenskene har en større andel fjernvarme enn vi har - veldig mange flere i Norge bor i enebolig. Tror ikke jeg trenger å utvikle det noe videre?

[aanundo]

 

Til Sturle S

Sitat:

"Det verkar som du trur vi kan forsyne alle norske forbrukarar med all den krafta dei ynskjer med eitt nedbetalt kraftverk som sel straum for 6 øre/kWh. Eg trur dei fleste av TU sine lesarar forstår at det ikkje går. Det er for lite kraft."

Dersom vi kuttet kablene til landene rundt oss har vi store nok magasiner til å forsyne det norske markedet med strøm i et normalår.

Ikkje med kraft til 6 øre/kWh. Då inkluderer du mykje dyrare kraft, m.a. vindkraft. Dersom vi kutta kablane til landa rundt oss, hadde vi vore nøydd til å rasjonere forbruket i kalde og tørre år, og om vi berre skulle bruke den billigaste produksjonen måtte vi ha lagt ned mesteparten av industrien og rasjonert i alle år.

 

Det var nettopp dette sjefen i samkjøringen, Wiedsvang, skrev om i forkant av at Stortinget lot markedet overta i 1992.

Kravet til "Forsyningssikkerhet", som var en del av regelverket før 1992, gjorde at vi hadde opparbeidet stor overkapasitet, og hvem skulle da bestemme prisen når vi stanset utbyggingene og lånene ble nedbetalt?

Selvsagt ville ikke de som har makten gi bort strømmen til 6 øre/kWh, og vi fikk markedet slik vi kjenner det i dag.

Heldigvis, for i 1992 var årsproduksjonen berre 120 TWh. Dersom vi ikkje hadde bygd meir etter 1992, fordi vi berre skulle produsere vasskraft frå nedbetalte kraftverk, hadde vi hatt kronisk kraftunderskot sidan 1998.

 

I ein marknad der forbruket aukar, vil prisen justere seg mot produksjonskostnaden frå nye kraftverk. Det løner seg å byggje ut meir produksjon. I ein marknad der forbruket går ned, vil prisen justere seg mot produksjonsprisen frå gamle, nedbetalte kraftverk. Resultatet er at når forbruket aukar og det trengst meir produksjon, aukar produksjonen. Når forbruket går nedover vert straumen billigare til det kjem nye forbrukarar, eller kraftverk vert nedlagde fordi dei ikkje løner seg. I praksis har marknaden fungert svært godt som reguleringsmekanisme. Faren for kraftunderskot vert redusert, og faren for sløsing med ressursar på eit stort overskot vert òg redusert.

 

Problemet med ACER er at vi går et steg videre og overlater til EU å ta avgjørende beslutninger i strømmarkedet, og vi strømkunder i Norge har egentlig ingen å skylde på dersom prisene kommer opp mot kr 1,-/kWh.

Kven skuldar du på no når prisane er over 1 kr/kWh, og kvifor skulle ACER sende prisane over 1 kr/kWh?

 

 

Dersom du går inn på Statnett sine sider og ser på produksjon og forbruk de siste 10 årene for å finne snittet(normalforbruket), så stemmer ikke det du tror.

Snittproduksjonen var 138 TWh og snittforbruket 127 TWh pr. år mellom januar 2008 og desember 2017.

Med andre ord kan Norge kutte kablene til utlandet og vi er selvforsynt med strøm med god margin i en normalsituasjon.

Det er selvsagt dumt å gi bort strømmen til 6 øre/kWh, men vi kunne gjort det om vi ville og Statkraft hadde gått i balanse dersom de ikke hadde investert i mange tapsprosjekt, som gasskraftverket i Tyskland.

I dag har vi kablene, og de kan nok være gode å ha i en krisesituasjon. Samtidig tjener Norge mye penger på eksport av strøm.

Over 90% av utbyggingene er fra før 1992, og nedbetalt i dag.

 

Jeg argumenterer ikke for en strømpris på 6 øre/kWh, men dersom ikke grådigheten tar overhånd kunne vi uten problem stabilisert strømprisen på ca 30 øre/kWh og alle hadde tjent penger, både Statkraft og staten som eier.

Med EU i førersetet vet vi svært lite om strømprisen om 10 år, og markedet kan være svært kynisk.

Eksempelet fra Midt Norge i 2009 skremmer, da strømprisen krøp over kr 10,-/kWh noen timer.

Den gang var det linjenettet som laget flaskehals.

EU vil nok prioritere Tyskland dersom vi kommer i en krisesituasjon, og tiden vil vise hvilke priser norske kunder må regne med. 

[missi]

Har nettleien økt siste årene? Ja. Har infrastrukturen blitt bedre? Nei. Ville vi hatt kraftmangel om vi kappet utenlandskablene? Nei.

 

Med andre ord, Norge, Norges befolkning og norsk industri har ingeting på å tjene på utenlandskabler, ACER og annet.

 

Nei til ACER, nei til EØS, nei til utenlandskabler.

[RJohannesen]

Har nettleien økt siste årene? Ja. Har infrastrukturen blitt bedre? Nei. Ville vi hatt kraftmangel om vi kappet utenlandskablene? Nei.

 

Med andre ord, Norge, Norges befolkning og norsk industri har ingeting på å tjene på utenlandskabler, ACER og annet.

 

Nei til ACER, nei til EØS, nei til utenlandskabler.

Det meste av nettleien er avgifter til staten, både mva og elavgift.

 

Har elavgiften økt de siste årene? Ja

 

Har den økt mye? Ja. I perioden 2007-2016 økte den med 60%!

https://www.energinorge.no/politiskesaker/skattelegging-av-klimavennlig-energibruk/

 

Etter dette har den fortsatt å øke og er nå 16,58 øre pr kWh + mva, dvs 20,73 øre pr kWt. Vi er vant til at staten legger avgifter på uønsket adferd, er det da riktig å legge høyere avgifter på ren fornybar elektrisk kraft enn på fossil og forurensende fyringsolje og avgiftsfri  diesel?

 

Når det gjelder å kappe utenlandsforbindelsene så har du rett i at vi har nok kapasitet i et normalår. Men vi ville mange år få overskudd av kraft, dette ville for de store kraftselskapene resultere i lavere forteneste og overskudd, og du ville måtte betale mer i skatt og andre avgifter for å dekke inn dette tapet for staten og kommunene som er eierne.  For småkraften er det annerledes, disse har en mye mer presset økonomi og mindre kapital, i tillegg vil prisene gå i kjelleren på høsten og våren når det er mest vann i elvene, og småkraften produserer stort sett uten magasin så mesteparten av produksjonen deres ville gått i underskudd, og når prisene er høyere som på vinteren ville de ikke ha noe særlig produksjon. Mange bønder og andre grunneiere vil da måtte gå fra gård og grunn for å dekke inn noe av tapet til kreditorer, men det er sikkert ikke farlig. 

 

Verre er det at all utbygging og mye vedlikehold vil stoppe opp fordi det ikke er lønnsomt lenger og den totale kapasiteten vil falle inntil det blir lønnsomt igjen for alle. Uten utveksling med utlandet vil det si at man ofte må dumpe en del vann på høsten og våren og ta den tapte fortjenesten inn igjen med høye strømpriser om vinteren.

 

I tillegg vil det gjøre det vanskeligere å kutte ut kull i Europa, og siden utslippene fra kullkraft ikke kjenner til landegrenser vil det si mer forurensing også her.

[Sturle S]

 

 

Til Sturle S

Sitat:

"Det verkar som du trur vi kan forsyne alle norske forbrukarar med all den krafta dei ynskjer med eitt nedbetalt kraftverk som sel straum for 6 øre/kWh. Eg trur dei fleste av TU sine lesarar forstår at det ikkje går. Det er for lite kraft."

Dersom vi kuttet kablene til landene rundt oss har vi store nok magasiner til å forsyne det norske markedet med strøm i et normalår.

Ikkje med kraft til 6 øre/kWh. Då inkluderer du mykje dyrare kraft, m.a. vindkraft. Dersom vi kutta kablane til landa rundt oss, hadde vi vore nøydd til å rasjonere forbruket i kalde og tørre år, og om vi berre skulle bruke den billigaste produksjonen måtte vi ha lagt ned mesteparten av industrien og rasjonert i alle år.

 

Det var nettopp dette sjefen i samkjøringen, Wiedsvang, skrev om i forkant av at Stortinget lot markedet overta i 1992.

Kravet til "Forsyningssikkerhet", som var en del av regelverket før 1992, gjorde at vi hadde opparbeidet stor overkapasitet, og hvem skulle da bestemme prisen når vi stanset utbyggingene og lånene ble nedbetalt?

Selvsagt ville ikke de som har makten gi bort strømmen til 6 øre/kWh, og vi fikk markedet slik vi kjenner det i dag.

Heldigvis, for i 1992 var årsproduksjonen berre 120 TWh. Dersom vi ikkje hadde bygd meir etter 1992, fordi vi berre skulle produsere vasskraft frå nedbetalte kraftverk, hadde vi hatt kronisk kraftunderskot sidan 1998.

 

Dersom du går inn på Statnett sine sider og ser på produksjon og forbruk de siste 10 årene for å finne snittet(normalforbruket), så stemmer ikke det du tror.

Snittproduksjonen var 138 TWh og snittforbruket 127 TWh pr. år mellom januar 2008 og desember 2017.

 

Nei, det er du som tek feil. Den norske kraftproduksjonen har auka sidan mykje sidan 1992. Du skriv sjølv at snittforbruket frå 2008 til 2018 har vore over 120 TWh. Det er prov på at eg har rett. I tillegg skriv du at snittproduksjonen i dei åra var 18 TWh over produksjonen i 1992. Nok eit prov på at eg har rett.

 

Sjå graf:

 

Med andre ord kan Norge kutte kablene til utlandet og vi er selvforsynt med strøm med god margin i en normalsituasjon.

Sjølvsagt, men det hadde ikkje vore mogeleg om vi hadde helde kraftprisen kunstig låg slik at det ikkje lønte seg å byggje ut ny produksjon. Det har du sjølv funne prov på.

 

Det er selvsagt dumt å gi bort strømmen til 6 øre/kWh, men vi kunne gjort det om vi ville og Statkraft hadde gått i balanse dersom de ikke hadde investert i mange tapsprosjekt, som gasskraftverket i Tyskland.

Gjennomsnittleg produksjonspris på 9,1 øre/kWh er for vasskraft. Eg veit ikkje korleis du får Statkraft til å gå i balanse ved å selje vasskraft til under 2/3 av produksjonskonstanden, men dine kunnskapar om økonomi og elementær rekning er mildt sagt mangelfulle. Det kan hende at noko av årsaka er at vasskraft bygd ut dei seinare åra har høgare kostnad. Kanskje vi berre skal kutte ut dei vasskraftverka, og produsere mindre straum?

 

I dag har vi kablene, og de kan nok være gode å ha i en krisesituasjon. Samtidig tjener Norge mye penger på eksport av strøm.

Over 90% av utbyggingene er fra før 1992, og nedbetalt i dag.

Jeg argumenterer ikke for en strømpris på 6 øre/kWh, men dersom ikke grådigheten tar overhånd kunne vi uten problem stabilisert strømprisen på ca 30 øre/kWh og alle hadde tjent penger, både Statkraft og staten som eier.

Nei, det ville høydelagt heile dynamikken og skada forsyningstryggleiken alvorleg.

 

Ta til dømes pumpekraftverk. Dei brukar billig kraft under snøsmeltinga til å pumpe vatn opp frå lågareliggjande magasin, til høge magasin med lite nedbørsfelt. Dei høge magasina ville teke fleire år å fylle med vanleg nedbør. Dersom straumprisen var fast, ville dette vere ei meiningslaus øving og eit reint tapsprosjekt. Ja, sjølv enkel regulering ville vere meiningslaust. Då var det berre å produsere i veg under heile snøsmeltinga, og vere garantert ein fast pris uansett kor lite ein fekk for den overskotskrafta vi var tvungne til å dumpe i utlandet. Ikkje var det noko som regulerte forbruket på vinteren heller, og det er problematisk når du ynskjer å gjere pumpekraftverk ulønsame.

 

Statkraft eig forresten berre 15% av den nordiske kraftproduksjonen.

 

Med EU i førersetet vet vi svært lite om strømprisen om 10 år, og markedet kan være svært kynisk.

For litt sidan påstod du at straumprisen ville vere høgare. Kva grunnlag har du eigentleg for å påstå noko som helst om straumprisen om 10 år, med eller utan ACER?

 

Eksempelet fra Midt Norge i 2009 skremmer, da strømprisen krøp over kr 10,-/kWh noen timer. Den gang var det linjenettet som laget flaskehals.

Nettopp. Noreg hadde stort underskot på kraft vinteren 2009/2010. Midt-Noreg, som har den dårlegaste overføringskapasiteten frå utlandet, fekk lide for det. Korleis trur du det hadde gått dersom du med din politikk hadde gjort pumpekraftverk ulønsame? Blåsjø kan lagre 7,8 TWh kraft, og kan tømmast på 7 månadar, men skal du fylle opp Blåsjø med berre nedbør tek det tre år. Fleire pumper i systemet og varierande straumpris gjer at kapasiteten kan utnyttast mykje betre enn om vi berre skulle fylle magasinet med nedbør.

 

EU vil nok prioritere Tyskland dersom vi kommer i en krisesituasjon, og tiden vil vise hvilke priser norske kunder må regne med.

No lyg du att. Fram til du har ei fantastisk grunngjeving for kvifor ACER skal bryte sitt eige føremål, er min påstand at du dessverre kan like lite om ACER som om grunnleggjande økonomi. Endret 21. mars 2018 av Sturle S

[Mr_Spock]

 

Har nettleien økt siste årene? Ja. Har infrastrukturen blitt bedre? Nei. Ville vi hatt kraftmangel om vi kappet utenlandskablene? Nei.

 

Med andre ord, Norge, Norges befolkning og norsk industri har ingeting på å tjene på utenlandskabler, ACER og annet.

 

Nei til ACER, nei til EØS, nei til utenlandskabler.

Det meste av nettleien er avgifter til staten, både mva og elavgift.

 

Har elavgiften økt de siste årene? Ja

 

Har den økt mye? Ja. I perioden 2007-2016 økte den med 60%!

https://www.energinorge.no/politiskesaker/skattelegging-av-klimavennlig-energibruk/

 

Etter dette har den fortsatt å øke og er nå 16,58 øre pr kWh + mva, dvs 20,73 øre pr kWt. Vi er vant til at staten legger avgifter på uønsket adferd, er det da riktig å legge høyere avgifter på ren fornybar elektrisk kraft enn på fossil og forurensende fyringsolje og avgiftsfri  diesel?

 

Når det gjelder å kappe utenlandsforbindelsene så har du rett i at vi har nok kapasitet i et normalår. Men vi ville mange år få overskudd av kraft, dette ville for de store kraftselskapene resultere i lavere forteneste og overskudd, og du ville måtte betale mer i skatt og andre avgifter for å dekke inn dette tapet for staten og kommunene som er eierne.  For småkraften er det annerledes, disse har en mye mer presset økonomi og mindre kapital, i tillegg vil prisene gå i kjelleren på høsten og våren når det er mest vann i elvene, og småkraften produserer stort sett uten magasin så mesteparten av produksjonen deres ville gått i underskudd, og når prisene er høyere som på vinteren ville de ikke ha noe særlig produksjon. Mange bønder og andre grunneiere vil da måtte gå fra gård og grunn for å dekke inn noe av tapet til kreditorer, men det er sikkert ikke farlig. 

 

Verre er det at all utbygging og mye vedlikehold vil stoppe opp fordi det ikke er lønnsomt lenger og den totale kapasiteten vil falle inntil det blir lønnsomt igjen for alle. Uten utveksling med utlandet vil det si at man ofte må dumpe en del vann på høsten og våren og ta den tapte fortjenesten inn igjen med høye strømpriser om vinteren.

 

I tillegg vil det gjøre det vanskeligere å kutte ut kull i Europa, og siden utslippene fra kullkraft ikke kjenner til landegrenser vil det si mer forurensing også her.

 

 

Det du egentlig sier er at vi forbrukere ville fått billigere strøm?

 

 

Et skremmende eksempel er jo nettleien, hvor mye av overskuddet fra nettselskapene går til utbytte og ikke utbygging av nettet. Hvor resultatet nå er en dyr AMS løsning som vi "må" ha fordi det er for dyrt å oppgradere nettet - fordi det visstnok ikke takler belastningen lenger. Selv om husstandene har senket sitt forbruk kraftig siden 90 tallet.

 

Kan ikke si at det føles særlig "bra" at nettselskapene nå satser et stort antall milliarder på disse kablene (og forsterkning av nettet som må til for dette) som vil gjøre strømmen /netteleien dyrere for deg og meg - i stedet for å være like ivrige om å oppgradere nettet innenlands for å takle dagens (påståtte) og fremtidens belastning.

 

Det er tross alt mine og dine penger de bruker til dette. Det er noe masochistisk over dette...

 

Skuffende at Ap stemmer for dette.

[aanundo]

Til Sturle S

Sitat:

aanundo, den 21 Mar 2018 - 14:33, sa:

Med andre ord kan Norge kutte kablene til utlandet og vi er selvforsynt med strøm med god margin i en normalsituasjon.

Sjølvsagt, men det hadde ikkje vore mogeleg om vi hadde helde kraftprisen kunstig låg slik at det ikkje lønte seg å byggje ut ny produksjon. Det har du sjølv funne prov på.

 

Svaret du kommer med her er egentlig bare tull!

Det er lenge siden 1992, og selvsagt stoppet det ikke helt opp da markedet tok over i 1992.

Magasinkapasiteten er en god indikasjon. Den var på 75,4 TWh i 1992 og er på 84,3 TWh i 2018.

11% stigning på 26 år, som egentlig er svært lite etter min mening.

Det er ikke mye feil å hevde at energiutbyggingen egentlig stoppet da markedet tok over i 1992.

EL-sertifikatene har ført til noe mer kapasitet, men den viktigste forklaringen på økningen i normalproduksjon kan også skylles mer nedbør den siste 10-års perioden.

 

El-sertifikatordningen skal opphøre i 2021, og vi kan oppleve at det blir full stopp i videre utbygging.

 

Selvsagt har ikke jeg som strømkunde noen interesse i at EU presser strømprisen opp til 50-60 øre/kWh, slik at energiselskapene finner ut at det lønner seg å bygge ut mer kapasitet.

Jeg er mer interessert i å betale 10 øre/kWh inn i en subsidieordning, slik at vi tar i bruk energien i vinden og bølgene langs kysten, og på den måten øker kapasiteten slik at strømprisen forblir i området 30 øre/kWh.

Politikerne har langt på vei makt til å velge strømpris dersom de ønsker det i dagens system, men med ACER ved roret har vi trolig gitt fra oss denne makten. 

[G]

Sosialister feiler aldri med sviket sitt 

[Kjetil Lura]

Dere glemmer hvem som tar ut mye av overskuddet, her er det stavanger, + flere.

[Kahuna]

Sosialister feiler aldri med sviket sitt 

Forsiktig nå, den måten der å ordlegge seg på er skummelt nær både hatretorikk og konspirasjonsteorier.

[G]

 

Sosialister feiler aldri med sviket sitt 

Forsiktig nå, den måten der å ordlegge seg på er skummelt nær både hatretorikk og konspirasjonsteorier.

 

 

Ihvertfall hat. Hat er som kjærlighet, bare følelser. Bedre å føle noe enn å være en kynisk kald sleip fisk 

Står for meningen om at sosialister er svikere. Har lite med konspirasjoner å gjøre dette. Det finnes sikkert et par lettlurte sosialister som ikke er svikere også. Men hele sosialistmaskinen er bygget rundt sviket, pampene på toppen som er vinneren, og ikke de sliterne på bunnen av pyramidehierarkiet. Finnes ingen likhet når det velges pyramideutforming i organisasjoner.

 

Sosialistpamper er eksperter på å tilkarre seg goder og å snylte på godene av "fellesskapet". Det er rett i fra levra-retorikk det du nå leser 

Endret 21. mars 2018 av G

[Kahuna]

 

 

Sosialister feiler aldri med sviket sitt 

Forsiktig nå, den måten der å ordlegge seg på er skummelt nær både hatretorikk og konspirasjonsteorier.

 

 

Ihvertfall hat. Hat er som kjærlighet, bare følelser. Bedre å føle noe enn å være en kynisk kald sleip fisk 

Står for meningen om at sosialister er svikere. Har lite med konspirasjoner å gjøre dette. Det finnes sikkert et par lettlurte sosialister som ikke er svikere også. Men hele sosialistmaskinen er bygget rundt sviket, pampene på toppen som er vinneren, og ikke de sliterne på bunnen av pyramidehierarkiet. Finnes ingen likhet når det velges pyramideutforming i organisasjoner.

 

Sosialistpamper er eksperter på å tilkarre seg goder og å snylte på godene av "fellesskapet". Det er rett i fra levra-retorikk det du nå leser 

 

Det å beskylde noen for 'svik' basert på at du er uenig med dem er farlig nær konspirasjonstenkning ja. Jeg lar meg ikke imponere over 'rett-fra-levra' argumentet. Du kunne like gjerne sagt 'manglende oppdragelse'.

[HF-]

Ja no spørs det om Ap klare å bli enige med seg sjøl. Høgresida vil godkjenne North Connect før dei to vedtekne kablane er ferdige og vi ser effekta av dei, noke som var et krav i avtalen Ap under tvil gjekk med på.

Eg meina det er galskap å vedta North Connect no, det fornuftige hadde vore å sikte seg inn mot kabel til den potensielt massive utbygginga av vindkraft som kan komme på Doggerbank