Listhaugsaken - Debatten vi aldri fikk

[Antibabbel]

Har skrevet litt om debatten vi aldri fikk her.

 

Hvorfor er det egentlig slik at vi ser lite saklige debatter om slike viktige tema via media? Er vi bare ikke interessert hvis det er saklig hele veien? Må det være konflikt, personangrept og hersketeknikker for å vekke interessen vår?

Tråden er IKKE ment å diskutere hvem som har rett og ikke av Listhaug og andre, men hvordan slike saker fort ender opp med å bli "drittkasting" mellom partene i media, fremfor en saklig debatt hvor man kan være rykende uenig.

[VRK18]

Hvorfor er det egentlig slik at vi ser lite saklige debatter om slike viktige tema via media? 

 

Fordi folk flest er idioter og mer opptatt av drama og sirkus enn av viktige ting. 

[Antibabbel]

 

Fordi folk flest er idioter og mer opptatt av drama og sirkus enn av viktige ting. 

 

Jeg har jo litt lyst til å tro at det ligger litt mer bak det. At det kanskje også henger sammen med hva vi blir servert...

[blinc]

 

 

Hvorfor er det egentlig slik at vi ser lite saklige debatter om slike viktige tema via media?

 Saklighet og dybde krever mer av hjernen. I clickbait samfunnet klikker vi mest på saker som er enkle å fordøye og ikke krever learning-curve. 

[Skatteflyktning]

Har skrevet litt om debatten vi aldri fikk her.

Utmerket beskrivelse, litt uenig i noen av merkelappene men ikke i det vesentlige.

 

Hvorfor er det egentlig slik at vi ser lite saklige debatter om slike viktige tema via media? Er vi bare ikke interessert hvis det er saklig hele veien? Må det være konflikt, personangrept og hersketeknikker for å vekke interessen vår?

Ta en titt på CVen til den gjennomsnittelige stortingsrepresentanten

[Løgn]

 

 

Fordi folk flest er idioter og mer opptatt av drama og sirkus enn av viktige ting. 

 

Jeg har jo litt lyst til å tro at det ligger litt mer bak det. At det kanskje også henger sammen med hva vi blir servert...

 

Reaksjonen på å bli servert sirkus og drama henger sammen med årsaken til at man serveres nettopp dette.

 

I tillegg til hva som tidligere er nevnt:

Moraliserende gnål gjør det enkelt for folk å føle seg bedre med seg selv. Følelser veier ofte tyngre enn saklighet.

 

Jeg synes ikke Listhaug fortjente hele skyllebøtta. Men jeg synes heller ikke manøveren hennes var særlig taktisk. Det finnes bedre måter å kommunisere kritikk på. Og hun, som enhver annen politiker - særlig i FRP - bør være godt kjent med spillereglene. Støre vant denne runda. Ikke på faktabasert grunnlag, men på utfallet av konflikten. Fordi han kjenner spillet, og hadde "moralen" på sin side.

 

Mediene kunne imidlertid enkelt ha skrotet Støre her. Mediene har meningsmonopol. Men Støre vet hvor han har dem:

Skjevt mot venstre, og alltid imot FRP.

[FrihetensRegn]

Kontroversielle Facebook-innlegg er mye mer gøy enn paragrafer, som saken egentlig skulle handle om.

[Antibabbel]

Kontroversielle Facebook-innlegg er mye mer gøy enn paragrafer, som saken egentlig skulle handle om.

Det er nok mye sannhet i det. Det er noe se-og-hør over det hele. En kunne ønske at politikerne hevet seg over det, men de vet vel at de er avhengige av å levere det massene vil ha. Er vel kanskje mye å forvente at de skal heve seg over det.

[Thoto79]

Kort sagt populisme.

[ikek]

Det handlet i grunn ikke om sak, men om person, denne gangen. Hovedpersonen benytter kraftige verbale og skriftlige virkemidler som en stor del av deltakerne i den politiske diskursen (parti, media m.m.) finner foraktelige og anser som å ha gått langt over streken. Når den strikken blir strukket nok så smeller det. Det var det som skjedde denne gangen og med det bestemte et Stortingsflertall seg for å ta igjen. Egentlig ganske unikt situasjon i norsk sammenheng.

 

Media har sine utfordringer. Ikke minst at de har utfordringer med finansieringsgrunnlaget sitt og dermed fort faller for enkle løsninger og clickbait. Det er også, vil jeg påstå, slik at det er for mye kommentarer/meninger i avisene og økningen i kommentariatet/meningshysteriet er fordi det skaper blest og er billig i "innkjøp". Jeg er også til tider møkk lei av at redaksjonen/mediehuset skal ha en mening som skal utbasuneres. At de har ansatte kommentatorer er en ting at mediehuset skal ha en mening er noe annet.

 

Videre tror jeg også at for mange journalister mangler utdanning innenfor det feltet de dekker og dermed har problemer med å skrive konstruktivt om kompliserte problemstillinger. Hvor mange har ikke lest avisen i "årevis" og tenkt at det ikke er så verst helt til avisen dekker et fagfelt de selv kan en del om og da ser hvor dårlig stilt det er. Journalister har heller ikke, tilsynelatende, mulighet til å skrive i en nødvendig dybde til å dekke problemstillinger. Hvor ofte leser man en artikkel fra norske medier som tar mer en 5 minutter å lese? Sjekk opp mot anerkjente nyhetsmedier i utlandet. Der er artikler ofte lenger og krever dermed mer av leseren, men lar også journalisten gå mer i dybden.

 

Det handler om kvantitet og ikke kvalitet. Dessverre tror noen at kvantitet har en kvalitet i seg selv. Det finnes nok noen unntak, men ofte synes jeg det er slett arbeid. 

 

En god start for forbedring hadde vært om mediene begynte å stille gode spørsmål og nektet å godta svada svar fra politikere i stedet for mye av det tullet de til tider driver med i dag. En like god start hadde vært om politikere gir gode svar og samtidig krever gode spørsmål fra journalister. Jeg har dog min tvil på at dette kommer i den nærmeste fremtid.

[Antibabbel]

Det handlet i grunn ikke om sak, men om person, denne gangen. Hovedpersonen benytter kraftige verbale og skriftlige virkemidler som en stor del av deltakerne i den politiske diskursen (parti, media m.m.) finner foraktelige og anser som å ha gått langt over streken. Når den strikken blir strukket nok så smeller det. Det var det som skjedde denne gangen og med det bestemte et Stortingsflertall seg for å ta igjen. Egentlig ganske unikt situasjon i norsk sammenheng.

 

Media har sine utfordringer. Ikke minst at de har utfordringer med finansieringsgrunnlaget sitt og dermed fort faller for enkle løsninger og clickbait. Det er også, vil jeg påstå, slik at det er for mye kommentarer/meninger i avisene og økningen i kommentariatet/meningshysteriet er fordi det skaper blest og er billig i "innkjøp". Jeg er også til tider møkk lei av at redaksjonen/mediehuset skal ha en mening som skal utbasuneres. At de har ansatte kommentatorer er en ting at mediehuset skal ha en mening er noe annet.

 

Videre tror jeg også at for mange journalister mangler utdanning innenfor det feltet de dekker og dermed har problemer med å skrive konstruktivt om kompliserte problemstillinger. Hvor mange har ikke lest avisen i "årevis" og tenkt at det ikke er så verst helt til avisen dekker et fagfelt de selv kan en del om og da ser hvor dårlig stilt det er. Journalister har heller ikke, tilsynelatende, mulighet til å skrive i en nødvendig dybde til å dekke problemstillinger. Hvor ofte leser man en artikkel fra norske medier som tar mer en 5 minutter å lese? Sjekk opp mot anerkjente nyhetsmedier i utlandet. Der er artikler ofte lenger og krever dermed mer av leseren, men lar også journalisten gå mer i dybden.

 

Det handler om kvantitet og ikke kvalitet. Dessverre tror noen at kvantitet har en kvalitet i seg selv. Det finnes nok noen unntak, men ofte synes jeg det er slett arbeid. 

 

En god start for forbedring hadde vært om mediene begynte å stille gode spørsmål og nektet å godta svada svar fra politikere i stedet for mye av det tullet de til tider driver med i dag. En like god start hadde vært om politikere gir gode svar og samtidig krever gode spørsmål fra journalister. Jeg har dog min tvil på at dette kommer i den nærmeste fremtid.

Jeg tror helt klart det med kvantitet over kvalitet stemmer, og det med fagfelt har jeg vel på en måte opplevd da vg gikk ut med en artikkel om mensamedlemmer under overskriften "Slik lever de supersmarte". Bare overskriften var nok til at jeg ble oppgitt. Når jeg så hvordan saken (VG+ sak) var vinklet, ble jeg bare mer oppgitt over å ha vært en del av saken. Det var en lett runde med "se hvor rare de er, og hvor fælt de har hatt det". Jeg har også opplevd at min mor var i en trafikkulykke som var veldig klar og lettfattelig (den andre sjåføren skulle krysse en vei, så ikke at moren min kom, krysset lik at moren min på motorsykkel ikke rakk å stoppe og smalt i siden av bilen). Det som burde være temmelig lett å skrive om, endte opp med å høres ut som moren min hadde skiftet fil og kjørt inni en bil i andre filen, og bilsjåføren hadde blitt fratatt lappen for det. Prøvde å få det rettet, uten hell. Når man kan gjøre så slett arbeid på en så enkel sak, kan man lure på hvordan det er på de større sakene.

Jeg tror nok kravet må komme fra leserne. Og da frykter jeg at VRK18 her har mye rett...

[VRK18]

 

 

Fordi folk flest er idioter og mer opptatt av drama og sirkus enn av viktige ting. 

 

Jeg har jo litt lyst til å tro at det ligger litt mer bak det. At det kanskje også henger sammen med hva vi blir servert...

 

 

Ja, media hjelper ikke akkurat til med å dra frem de viktige sakene. Men vi må huske på at media er drevet av profitt. De sender det folket vil se. De vet at folk er idioter og heller vil ha drama og sirkus enn viktige nyheter. Derfor sender de drama og sirkus. 

[cuadro]

De tror de vet – men de er utdøende gjenstander.

[VRK18]

De tror de vet – men de er utdøende gjenstander.

 

Hvis folk er opptatt av viktige nyheter, hvorfor fortsetter de å snakke om Listhaug i stedet for de viktige sakene?

[cuadro]

At VG og Dagbladet printer ut driten betyr ikke at dette er hva folk leser om i det større.