Vanskelig arbeidssituasjon

[AnonymDiskusjon]

Jeg jobber som leder i et privat selskap som utfører tjenester på vegne av det offentlige. Jeg har sagt opp min stilling fordi mine arbeidsvilkår er helt forferdelige - jeg har blant annet ikke hatt en fridag på flere måneder (i 60% stilling...) og får ikke utbetalt det jeg har krav på av overtid etter tariffavtalen - og fordi driften ikke fremstår som hverken forsvarlig, lønnsom eller hensiktsmessig. Jeg har vært i kontakt med mitt fagforbund som har bistått med å varsle aktuelle aktører. I og med at jeg er den eneste som keeps the shit together her, er det bestemt at driften avvikles samtidig som min oppsigelsestid opphører. Kontrakten med oppdragsgiver (=det offentlige) er sagt opp. Begge deler har tre måneder oppsigelsestid.

 

Jeg har derfor to problemstillinger:

1) Jeg er totalt utslitt etter flere måneder i konstant beredskap. Jeg sover dårlig, spiser dårlig, føler meg generelt fylt av angst for hva dagen bringer. Tøft nok å stå i en varslingssak om man ikke skulle vært mentalt på jobb 07-22 i tillegg. Humøret er på bånn og jeg aner ikke hvordan dagene mine skal være. Jeg kan ikke reise lenger unna arbeidsplassen enn en time eller to i reisevei tilfelle det skulle skje noe. Det er helt uholdbart.

 

2) Jeg vet at bedriften skal avvikles, men det vet ikke arbeidstakerne. Jeg har fått munnkurv på dette, men det sliter på min allerede frynsete psyke å måtte lyve til "underordnede" som jeg, om enn hvor vrange mange av de er, ikke ønsker noe vondt videre. Alle har en måneds oppsigelsestid, og selskapet ønsker derfor ikke å varsle om avvikling før en måned før avviklingen, da de frykter at de ansatte da vil si opp umiddelbart og vi får bemanningskrise. De vil vel ha krav på dagpenger, men det er jo noe med at forutsigbarhet gir trivsel. Dette gjør at jeg sliter med å være på kontoret på dagtid, fordi det blir så mange spørsmål jeg må unnvike og direkte lyve, de ansatte vet jo at jeg har sagt opp. Så da drar jeg på kvelden og mister enda mer av det sosiale livet mitt. Jeg har tatt det opp med min leder igjen, men hun virker til å gi zero fucks om akkurat det. Det samme gjelder punkt en - zero fucks.

 

Hva er handlingsrommet mitt her? Jeg orker snart ikke mer.

 

 

 

Anonymous poster hash: dd8b8...ed2

[Poor Leno]

Er det ikke bare å snakke med fastlege og få en sykemelding?

[AnonymDiskusjon]

Er det ikke bare å snakke med fastlege og få en sykemelding?

Jeg vet ikke? Kvalifiserer en drittjobb til sykmelding?

 

Anonymous poster hash: dd8b8...ed2

[Patek]

Når det ender opp med med at du får problemstilling nr 1 vil jeg si det.

[Illuminatum]

 

Jeg jobber som leder i et privat selskap som utfører tjenester på vegne av det offentlige. Jeg har sagt opp min stilling fordi mine arbeidsvilkår er helt forferdelige - jeg har blant annet ikke hatt en fridag på flere måneder (i 60% stilling...) og får ikke utbetalt det jeg har krav på av overtid etter tariffavtalen - og fordi driften ikke fremstår som hverken forsvarlig, lønnsom eller hensiktsmessig. Jeg har vært i kontakt med mitt fagforbund som har bistått med å varsle aktuelle aktører. I og med at jeg er den eneste som keeps the shit together her, er det bestemt at driften avvikles samtidig som min oppsigelsestid opphører. Kontrakten med oppdragsgiver (=det offentlige) er sagt opp. Begge deler har tre måneder oppsigelsestid.

 

Jeg har derfor to problemstillinger:

1) Jeg er totalt utslitt etter flere måneder i konstant beredskap. Jeg sover dårlig, spiser dårlig, føler meg generelt fylt av angst for hva dagen bringer. Tøft nok å stå i en varslingssak om man ikke skulle vært mentalt på jobb 07-22 i tillegg. Humøret er på bånn og jeg aner ikke hvordan dagene mine skal være. Jeg kan ikke reise lenger unna arbeidsplassen enn en time eller to i reisevei tilfelle det skulle skje noe. Det er helt uholdbart.

 

2) Jeg vet at bedriften skal avvikles, men det vet ikke arbeidstakerne. Jeg har fått munnkurv på dette, men det sliter på min allerede frynsete psyke å måtte lyve til "underordnede" som jeg, om enn hvor vrange mange av de er, ikke ønsker noe vondt videre. Alle har en måneds oppsigelsestid, og selskapet ønsker derfor ikke å varsle om avvikling før en måned før avviklingen, da de frykter at de ansatte da vil si opp umiddelbart og vi får bemanningskrise. De vil vel ha krav på dagpenger, men det er jo noe med at forutsigbarhet gir trivsel. Dette gjør at jeg sliter med å være på kontoret på dagtid, fordi det blir så mange spørsmål jeg må unnvike og direkte lyve, de ansatte vet jo at jeg har sagt opp. Så da drar jeg på kvelden og mister enda mer av det sosiale livet mitt. Jeg har tatt det opp med min leder igjen, men hun virker til å gi zero fucks om akkurat det. Det samme gjelder punkt en - zero fucks.

 

Hva er handlingsrommet mitt her? Jeg orker snart ikke mer.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: dd8b8...ed2

 

 

Ville nå i alle fall jobbet 60% som du lønnes for og jeg regner med at du heller ikke er lønnet for å være i nærheten av arbeidsplassen.

[Carpe Dam]

Egentlig burde du vel sykemeldt deg eller sagt opp for lenge siden, greit nok at jobb ikke er avslapning men det er viktig å vurdere hva og hvem du bruker kreftene dine på, særlig når du ikke engang får lønna du er blitt lovt.

Og en ting til, når arbeidsgiveren din ikke bryr seg om din situasjon så har du ingen moralsk forpliktelse til å legge lokk på ting for dine kolleger. Sjefen din driter i deg, du driter i sjefen, kollegene dine får sjansen til å finne nye jobber før heller enn senere.
Du skylder ingen noenting, iallefall så lenge du kan si at du har jobbet det du er lønnet for. Dette er vanskelig å ta inn over seg når man har stått lenge i en slik situasjon, men du skylder ingen noenting.

Endret 20. mars 2018 av Carpe Dam

[AnonymDiskusjon]

Egentlig burde du vel sykemeldt deg eller sagt opp for lenge siden, greit nok at jobb ikke er avslapning men det er viktig å vurdere hva og hvem du bruker kreftene dine på, særlig når du ikke engang får lønna du er blitt lovt.

 

Og en ting til, når arbeidsgiveren din ikke bryr seg om din situasjon så har du ingen moralsk forpliktelse til å legge lokk på ting for dine kolleger. Sjefen din driter i deg, du driter i sjefen, kollegene dine får sjansen til å finne nye jobber før heller enn senere.

Du skylder ingen noenting, iallefall så lenge du kan si at du har jobbet det du er lønnet for. Dette er vanskelig å ta inn over seg når man har stått lenge i en slik situasjon, men du skylder ingen noenting.

 

Jeg startet i januar, men fordi jeg har jobbet i en lavere stilling i selskapet har jeg 3mnd oppsigelsestid og ikke 1mnd som i normal prøvetid. Ble også dumpa av typen rundt samme tid, så var litt vanskelig å si fra seg fastlønn sånn umiddelbart 

 

Ellers takk for gode råd!

 

Anonymous poster hash: dd8b8...ed2

[Taurean]

Psykisk lidelse/Utbrenthet er gyldig grunn til sykemelding. Sånn går det når ledelse ikke bryr seg. Trist lesning.