Vedr. Vurdering av rettsak mot barnevernet grunnet uaktsomhet, og unnlatelse av omsorgsovertakelse

[AnonymDiskusjon]

Jeg vil forhøre meg litt om en sak som har preget og påvirket livet mitt i veldig lang tid, og som jeg har jobbet intenst med over flere år siden jeg bestemte meg for å ta tak i dette og stille de ansvarlige for retten.

 

Jeg har vokst opp i en familie hvor rus, overgrep og mye mer har vært prioritet nummer 1 foran alt annet som ellers ville vært forbundet med en " Normal " oppvekst.

 

Dette dreier seg om et ti-talls bekymringsmeldinger bare på meg, og vi er mange barn i denne familien, og det fremkommer flere i papirene til mine søsken.

Jeg har blitt tilkjent en advokat og vi har jobbet hardt med denne saken i lang tid nå, hvor kommunen da til slutt ikke erkjente at de har opptrådt uaktsomt, og at de har gjort det som kunne bli gjort.

 

Jeg har nå fått tilkjent fra fylkesmannen videre utredning hos en spesialist, siden denne saken er svært kompleks, og det er bare jeg som makter og ta dette saken hele veien til rettssystemet og ut av husets fire vegger, siden jeg mener at dette er noe som må tas tak i, og kan ikke la sånt ligge - mest fordi dette har påvirket min livskvalitet og liv generelt.

 

Mitt spørsmål her er hvor vanskelig er sånne saker i rettssystemet?

Jeg kjenner jeg er livredd for å åpne meg opp foran dommere, og hvis denne saken ikke blir holdt for lukkende dører, så blir jeg vel kastet ut i media på hver eneste avis i hele Norge - dette syntes jeg er skummelt, og jeg ønsker jo ikke at alle i Norge skal vite om hva jeg og mine søsken har opplevd gjennom hele livet så langt, med mindre jeg kan bli satt som anonym.

 

Noen som kjenner til prosessen av sånne type saker?

 

Her snakker vi en papirmengde som jeg har samlet opp fra BVR på langt over 600 sider..

 

Videre så har min mor samtykket til forhånds avtalte besøk, samt uanmeldte, samme gjelder urin testing, dette fremkommer tydelig i BV papirene. Min mor har også fra før jeg var født vært en kraftig heroinmisbruker, og dette har fremkommet i papirer helt siden jeg var liten, og før jeg var født.

 

Det jeg også reagerer på her er at hun ble ikke testet en eneste gang, til tross for samtlige anmeldelser til de, og politiet.

Det er så mye sykt i de papirene her at man skulle ikke tro sånt kunne engang skje, men det har det.

Videre så er det f.eks en bekymringsmelding som det står forklart følgende:

 

"En onkel dro ned buksen, og ville vise barna hvordan man skal leke med kjønnsorganene sine, og dro i den"

 

Hvor da BV mente det var for sent på kvelden, og at barna sansynligvis lå og sov, så de valgte og ikke rykke ut, men å heller sende et skriv at de ville komme på besøk innen en to ukers periode. Er det bare meg som mener dette er helt uhørt og sykt, eller overdriver jeg?!.

 

Kjenner jeg er livredd for at dette skal blotlegges for alle i Norge, men igjen ønsker jeg dette også ut slik at de som er ansvarlig for at noe sånt kunne skje for den reaksjonen de fortjener.

 

Noen som har noen kjennskap, eller kanskje litt oppmuntrende ord og gi?

 

Hilsen smålig bekymret mann som endelig tar tak i ting.

Anonymous poster hash: 31f67...bdd

Anonymous poster hash: 31f67...bdd

[Gjest Slettet-Pqy3rC]

Det er vel domstollovens § 125 retten benytter når en begjæring om lukkede dører behandles.

Synsing fra min side; Siden hensynet til privatlivets fred skal ivaretas burde vel sak som dette ha gode sjanser til å kunne bli (helt eller delvis) undratt offentlighet.