Dorosseru Skrevet 19. mars 2018 Del Skrevet 19. mars 2018 Hva i all verden skal man gjør når man har gått i behandling for psykiske lidelser i over 10 år, og man ikke har blitt det spor bedre? Angsten min er så sterk at den ødelegger for meg på absolutt alle plan, og jeg har bare lyst til å gi opp. Jeg har det siste året gjort det dårlig på alle prøver jeg har hatt på grunn av angsten, og imorgen er neste muntlige kjemiprøve. Jeg har lest og lest, gjort alle oppgavene i boka, men jeg vet av erfaring fra tidligere at det ikke hjelper, angsten slår inn og jeg klarer ikke å prestere. Jeg roter og blander de forskjellige ligningene og fremgangsmåtene, jeg glemmer ting jeg nettopp har lest og jeg blir så skamfull når jeg sitter ansikt til ansikt med læreren og driter meg ut fullstendig. All denne angsten har gjort at jeg har blitt avhengig av alkohol. For hvert nederlag jeg møter, drikker jeg meg vanvittig full. På lørdag drakk jeg 11 øl for å få slippe å ha angst i en dags tid. Jeg fikk også nylig diagnosen Borderline, og venter på å få plass i ett behandlingsopplegg som er 3 ganger i uken. I perioder har jeg lurt på om jeg bare skal droppe ut, men jeg føler at jeg er alt for gammel for det. Jeg er 26 år, og jeg er nødt til å få skaffet meg en utdanning. I perioder skulle jeg ønsket at jeg var død. Ikke fordi jeg ikke har lyst til å leve, for det har jeg, men fordi ett liv med så mye angst og redsel er ikke noe liv. Lenke til kommentar
LesterNoogie Skrevet 19. mars 2018 Del Skrevet 19. mars 2018 Tilpass livet ditt til måter som fungerer for deg og ikke hva folk eller samfunnet forventer eller vil ha. Gi litt faen. Lenke til kommentar
Pliscin Skrevet 19. mars 2018 Del Skrevet 19. mars 2018 (endret) Kutt ut alkohol. Spis havregryn og banan. Tren 2 timer daglig. Evt. prøv lavkarbo. Endret 19. mars 2018 av Pliscin Lenke til kommentar
Dorosseru Skrevet 19. mars 2018 Forfatter Del Skrevet 19. mars 2018 Problemet er at det er ingen andre enn meg selv som forventer at jeg skal klare det jeg driver på med. For å få den utdanningen jeg ønsker er jeg nødt til å fullføre realfagene jeg sliter med, men jo mer jeg tenker over det, jo mer begynner jeg å lure på om jeg i det hele tatt er i stand til å fullføre høyere utdanning. En gærning som meg har vel liten sjanse for å klare seg på ett universitet. Jeg har overbevist meg selv om at hvis jeg ikke får den utdanninga jeg ønsker, så er det ikke noe poeng i å leve.. Lenke til kommentar
:utakt Skrevet 19. mars 2018 Del Skrevet 19. mars 2018 Hvorfor så opphengt i å ta den utdanningen hvis det ikke ligger for deg? Jeg kunne aldri blitt sivilingeniør, uansett hvor mange timer jeg hadde sittet med de bøkene så hadde det blitt bare rot. Så da tok jeg en annen utdanning. Kanskje du bør tenke litt nytt? Eller kanskje du ikke trenger utdanning i det hele tatt? Du har ikke utdanning i dag, hvis jeg skjønner deg riktig. Er det noen dager der du har det bra? Kan du klare å ha flere av de dagene fremover? I stedet for å bruke tiden på noe som bare sliter deg ut? 2 Lenke til kommentar
raytrails Skrevet 19. mars 2018 Del Skrevet 19. mars 2018 Jeg har en 2-trinns løsning til deg: Kosthold og trening. Ja, det høres kanskje ut som en klisje, men vær så snill og ikke avfei det. Lenke til kommentar
Gavekort Skrevet 19. mars 2018 Del Skrevet 19. mars 2018 Moderatormelding Gjennom dialog med NSFF, Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, har vi fått råd om hvordan vi skal behandle innlegg fra forumbrukere som vurderer selvmord.Innlegg blir derfor fjernet og vi henviser den eller de som måtte ha reelle tanker om dette, til profesjonell hjelp. Forumbrukerne her inne har ikke nødvendigvis nok kunnskap og forutsetning til å takle en situasjon som dette.Hvis det er noen av dere her som har tunge tanker eller sitter i en vanskelig situasjon, så finnes det dyktige folk der ute som kan hjelpe deg med den slags tanker. Vi oppfordrer deg på det sterkeste til å ta kontakt med en av disse for en prat. Du kan også ta kontakt anonymt på nettet gjennom nettsidene til Kirkens SOS.Kriseinformasjon i nødstilfelleKrisetelefonen til Kirkens SOS i Norge: 22 40 00 40 (Teksttelefonen for døve tlf. 55 32 56 97)Kirkens SOS Chat (åpningstid mandag til søndag 18:30-22:30)Akutt selvmordsfare? Ring 113Legevakt: 116 117Om noen har spørsmål eller kommentarer så ta gjerne kontakt med meg, eller andre i moderatorlaget til diskusjon.no, over personlig melding. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg